Kurt eller ikke i VM

Først av alt en skikkelig honnør til Aleksander Kristoff, han har taklet sitt første proffår på en flott måte. Innsatsen i Hamburg for 1 ½ uke var strålende!!!!!!!!!!!!!!!

Og, viser at han blir en mann å regne med blant de aller beste spurterne i verden.

Så var det VM, og Kurt Asle eller ikke på laget. Det er sikkert gode argumenter for begge deler. Men, avgjørende for å lykkes i VM er å ha et lag som er bygget opp slik at sannsynligheten øker for at den aller beste i en avslutningsfase lykkes maksimalt. Det krever at laget har i seg flere spissferdigheter, ikke minst kjørestyrke er avgjørende for at avslutterne skal spilles gode i finalen. Norge har, de siste årene, manglet denne ferdigheten i et VM – lag. I de siste OL/VM- rittene, de siste 6-7 utgavene, er det kun Kurt Asle som har kjørt så sterkt at han har vært med i finalen. I Bejing, hvor landslagledelsen hadde en dårlig planlegging av døgn- og klimatilpasningen, maket Kurt å være med ut på siste runden, og også i fjor i VM, som rekonvalesent. De andre var i dusjen eller blåst av før de store lettet på rumpa de få siste milene. Begge ganger, som også tidligere år.

Kurt Asle har vært med lenge, han er smart, gjør jobben sin, og er, slik jeg kjenner ham etter mange, mange år, en mester i å komme i form når han er motivert for det. Sier han at han vil være i form til VM, så er han det. Og, da har ingen i Norge samme kjørestyrke i topp internasjonalt selskap når det går så det uler på slutten. Jeg vet det er unge på gang, at Lars Petter og Fredrik har gjort mange gode ritt, men de er fremdeles et steg fram til de sterkeste. Det er plass til tre fra Norge i år, da er det avgjørende å være god på analysen, et lag må da ha i seg flest mulig at de egenskapene/ferdighetene som er nødvendig for å øke «skåringsmulighetene». Med referanse til fotballspråket, spissene skårer ytterst sjelden hvis ikke en midtbanespiller legger lissepasningen. Nå blir rytterne på det norske laget veldig lite. Hvem skal ned i bukken å kjøre inn bruddene? Siden Kristoff er sistemann på laget, antar jeg at Thor og Edvald er tiltenkt avslutterrollen. Da er det midtbanerollen Aleksander skal fylle, nemlig sliterens. Eller regner Kjærgård med at alle de norske skal «slepe seg» taktisk med tilslutt. Det er jo en mulighet, og ganske så feigt.

Jeg regner med at Kjærgaard har spurt Kurt Asle om han tror han vil være i godt nok slag til å fylle hjelperytterollen, en rolle han kan bedre enn noen, og har utført til toppkarakter for flere av verdens beste syklister. Jeg er også opptatt av at norsk sykkel nå dyrker spissferdighetene til Aleksander Kristoff, de er ikke hjelperytterens. Han kan bli av de ypperste i verden i spurtrollen. Det er vel ikke uten grunn av Drillo tar ut Christian Grindheim på midtbanen og Huseklepp som spiss? Selvfølgelig ikke, det kreves forkjellige ferdigheter og egenskaper i hver av de to rollene.

Kurt Asle kommer igjen, så det griner, vær klar over det!

Ndure – get a grip on yourself

Norges beste sprinter satte i går kveld årsbeste på 200m under storstevnet i Zurich. Bra! Er det noe sted man bør løpe fort på de kortere distansene er det Zurich. Flott bane, intet stevne i verden har tilsvarende atmosfære, topp deltagelse og Zurich og banen ligger 500 meter over havet. Hvilket er optimalt for gode resultater, i hvert fall på de kortere distansene.

«Get a grip on yourself». En Daily Telegraph-kunstjournalist brukte uttrykket om Edvard Munch, i forbindelse med en utstilling av flere av malerens verker i London for noen år siden. Journalisten syntes rett og slett at Munchs motiver var i overkant triste. Derav utsagnet. Nå kan det jo hende at journalistens eget humør påvirket kritikken av en stor norsk malerhelt. Men over en helside i den store London-avisen sto det nå der – get a grip on yourself, Edvard.

Jeg har lyst til å si det samme om Ndure. Det er stort sett alltid noe galt, enten at svingen er for krapp i forhold til Jays sine lange bein, eller beina er for lange for svingen. Jeg er ikke helt sikker på hva som er hva, det varierer, men noe er det i hvert fall. Eller det er for kaldt, eller for tidlig eller sent. Det er stort sett alltid noe utenfor Ndure selv som gjør at det ikke gikk som forventet.

Ndure er et uomtvistelig talent. Men han er rå til å se problemer i stedet for muligheter. Det blir det ikke medaljer av. Neste utfordring er VM, da kan vel forklaringen til manglende medalje være at det var for få europeere i feltet. Men det er lov å slå de utenfor Europa også, for de vil dominere i et VM, enten de er fra USA, Jamaica eller andre sprintland. Vær klar over det!

Mitt råd er enkelt som bare det. Se muligheter i enhver situasjon, gå ut med følgende innstilling: det er bra det er meg som fikk denne banen, for jeg er godt nok trent, både i kropp og sinn, til å takle det. Det hadde vært verre med de andre. Jeg har sagt det før – de lykkes oftest som trener på utfordringene. Hva om Ndure får bane 2 i VM neste år? Banetildelingen skjer med bakgrunn i resultater. Slik nå tilstanden er, vil Ndure ikke være kandidat til de «beste» banene i kommende VM, men det kan jo endre seg. Men uansett er det lurt å trene på, og lurt å lære seg å mestre utfordringer. Det hjelper altså lite med de beste beina, og teknikken, hvis hodet er igjen i garderoben. I Zurich så Ndure ut som tusen sorger der han satt på startboksen og ventet på å krype ned i blokkene. Minnet om naboens kuer på vei inn på lasterampa til Fellesslakteriets bil, til den siste reis. Det er altså sannsynlig at Jays kan få en «ugunstig» bane senere i karrieren, faktisk veldig stor. Da er det lurt å trene på å mestre det. Alternativet er å bruke energien på noe annet.

Lykke til med bane to og en god helg!

Riis fikk sagt takk for sist

Kanskje var det heller et «nå kan dere ha det så godt». Enhver gründer som har bygget opp et godt produkt har stolthet i det som er skapt. Så også med Bjarne Riis og hans sykkellag. Som har vært av verdens aller beste, med uttallige suksesser, enten det er Tour de France, de store klassikerne eller i mesterskap som OL og VM.

Det måtte skape følelser da det, like før starten på årets Tour de France, ble kjent at brødrene Schleck ville skifte beite, skape et nytt Luxemburg-basert lag ledet av Kim Andersen. Det er jo slikt som skjer, at de beste utøverne finner et annet lag. Det skjer jo med Moa og Enga også dessverre. Digresjon vil du sikkert si, og helt riktig. Bak ligger sikkert en kombinasjon av nye utfordringer og enda bedre økonomisk avkastning. Men for Bjarne-gutten må det ha stinket. Hans nestkommanderende stakk, og tok med seg de beste sammenlagtrytterne. Like før Tour de France. Jeg var tilstede på den siste pressekonferansen i Rotterdam, og fulgte nøye med atferden til Riis. Han var kontrollert, nærmest ham på podiet satt Schleck-brødrene. Kim Andersen var selvfølgelig ikke tilstede, tuppet ut av laget som han var med oppsigelse på dagen og pulten ryddet.

Riis og Saxo Bank hadde fokus på rittet som startet den påfølgende dag, men det var noe innbitt i blikket til hærføreren. Fränk Schleck hadde neppe vært proff hvis ikke Bjarne hadde hørt på farens innstendige oppfordringer om å ta med gutten på laget, da alle andre proffdører var lukket. Kjempesuksess ble jo det. Andy plukket Bjarne allerede da han som tenåring herjet i Fleche du Sud. Talentet var uomtvistelig, men guttens profesjonelle sykkelkarriere har utviklet seg under ledelsen til Bjarne Riis, selv om Kim Andersen har vært nærmest treningsfaglig. Det var ikke vanskelig å se at det kokte bak den blanke issen til Riis.

Så hoppet Andys kjede da han støtet på Contador på vei opp Port de Bales. Fumlende sto han og fiklet med kjedet da Contador med følge blåste forbi. Diskusjonene var mange og høylydte etter etappen. Fra piping og fordømmelse av spanjolen, til de som forsto. Det ble påstått at Contador ikke så hva som skjedde. Godt mulig, jeg forsnakket meg (eller gjorde jeg ikke?) på lufta, da jeg sa at det må Contador ha sett, kjedet hang jo ned som en slapp pupp mellom fingrene til Andy. Men så kom det som for meg ble merkelig, nemlig reaksjonen til Bjarne Riis. Jeg tenkte på meg selv som trener, i utfordrende store internasjonale løpskonkurranser. Hvis noe skjedde med «mine» utøvere, som jeg opplevde som urettferdig, som kunne være situasjoner forårsaket av konkurrenter eller reaksjoner fra funksjonærer. Jeg var jo sterkt engasjert på vegne av mine, for å si det mildt. Du har sikkert sett det med fotballtrenere også, når de oppfatter avgjørelser som ikke går deres vei. Riktig eller galt, engasjementet er og må være der.

Hos Riis var det knapt følelser. Som han sa, kanskje var det Andys egen skyld og Contador gjorde det han syntes han måtte gjøre. Han skulle jo vinne verdens desidert viktigste sykkelritt. Utrolig rolig fyr tenkte jeg. Imponerende, stoisk ro vil noen kalle det. I idrett, som engasjerer så mye, enda mer utrolig. Dansken var jammen en kald fisk. Så grublet jeg mer, jeg oppfattet at Specialized, som er sykkelmerket til Contador, inderlig ønsket å ha spanjolen på deres merke de neste sesongene, merket som er det samme som Saxo Banks. Her kunne det bli koblinger? Jeg visste også at Astana, eller deres finansielle muskler, ikke hadde all verdens kapital til å dekke Contadors ønsker om en fyrstelig lønn. Noe jeg også dog trodde Bjarne Riis, og hans fremtidige sponsorer ville ha vanskeligheter med å matche. Et spansk lag var uaktuelt for Contador. Caisse d`Epargne skulle legges ned, der forsvant den relasjonen. Og for Contador å sykle for det baskiske «landslaget» Euskaltel-Euskadi, var uaktuelt. Han visste også at han måtte til et bedre lag neste år for å motstå angrepene fra to Schlecks.

Jeg luftet mine teorier for danskenes kommentator, Dennis Ritter. Han hadde tenkt det samme. For Riis var det avgjørende under pressekonferansene i Bagneres de Luchon ikke å sverte Contador. Du gjør jo ikke det når tillit skal bygges i forhold til den fremtidige kapteinen på laget. Han som skal ta rotta på de som stakk fra egne rekker. Jeg ble overbevist om at koblingen hadde relevans, og sa det også på sendingen.

Nå smiler Bjarne Riis, grunnlaget er lagt for et enda mer spennende Tour de France neste år. Ferdigheter, følelser og prestisje i en eneste stor smørje vil styre forberedelsene. Den mentale kampen har allerede begynt.

I fjor ble «Det er et yndig land» spilt, ved en feiltagelse, for Contador da han sto øverst på pallen på Champs Elysees. Et forsvarsel om det som kommer? Spansk triumfator på et dansk lag registrert i Lyngby utenfor København? God helg til dere alle!

Antall visninger