Riis fikk sagt takk for sist

Kanskje var det heller et «nå kan dere ha det så godt». Enhver gründer som har bygget opp et godt produkt har stolthet i det som er skapt. Så også med Bjarne Riis og hans sykkellag. Som har vært av verdens aller beste, med uttallige suksesser, enten det er Tour de France, de store klassikerne eller i mesterskap som OL og VM.

Det måtte skape følelser da det, like før starten på årets Tour de France, ble kjent at brødrene Schleck ville skifte beite, skape et nytt Luxemburg-basert lag ledet av Kim Andersen. Det er jo slikt som skjer, at de beste utøverne finner et annet lag. Det skjer jo med Moa og Enga også dessverre. Digresjon vil du sikkert si, og helt riktig. Bak ligger sikkert en kombinasjon av nye utfordringer og enda bedre økonomisk avkastning. Men for Bjarne-gutten må det ha stinket. Hans nestkommanderende stakk, og tok med seg de beste sammenlagtrytterne. Like før Tour de France. Jeg var tilstede på den siste pressekonferansen i Rotterdam, og fulgte nøye med atferden til Riis. Han var kontrollert, nærmest ham på podiet satt Schleck-brødrene. Kim Andersen var selvfølgelig ikke tilstede, tuppet ut av laget som han var med oppsigelse på dagen og pulten ryddet.

Riis og Saxo Bank hadde fokus på rittet som startet den påfølgende dag, men det var noe innbitt i blikket til hærføreren. Fränk Schleck hadde neppe vært proff hvis ikke Bjarne hadde hørt på farens innstendige oppfordringer om å ta med gutten på laget, da alle andre proffdører var lukket. Kjempesuksess ble jo det. Andy plukket Bjarne allerede da han som tenåring herjet i Fleche du Sud. Talentet var uomtvistelig, men guttens profesjonelle sykkelkarriere har utviklet seg under ledelsen til Bjarne Riis, selv om Kim Andersen har vært nærmest treningsfaglig. Det var ikke vanskelig å se at det kokte bak den blanke issen til Riis.

Så hoppet Andys kjede da han støtet på Contador på vei opp Port de Bales. Fumlende sto han og fiklet med kjedet da Contador med følge blåste forbi. Diskusjonene var mange og høylydte etter etappen. Fra piping og fordømmelse av spanjolen, til de som forsto. Det ble påstått at Contador ikke så hva som skjedde. Godt mulig, jeg forsnakket meg (eller gjorde jeg ikke?) på lufta, da jeg sa at det må Contador ha sett, kjedet hang jo ned som en slapp pupp mellom fingrene til Andy. Men så kom det som for meg ble merkelig, nemlig reaksjonen til Bjarne Riis. Jeg tenkte på meg selv som trener, i utfordrende store internasjonale løpskonkurranser. Hvis noe skjedde med «mine» utøvere, som jeg opplevde som urettferdig, som kunne være situasjoner forårsaket av konkurrenter eller reaksjoner fra funksjonærer. Jeg var jo sterkt engasjert på vegne av mine, for å si det mildt. Du har sikkert sett det med fotballtrenere også, når de oppfatter avgjørelser som ikke går deres vei. Riktig eller galt, engasjementet er og må være der.

Hos Riis var det knapt følelser. Som han sa, kanskje var det Andys egen skyld og Contador gjorde det han syntes han måtte gjøre. Han skulle jo vinne verdens desidert viktigste sykkelritt. Utrolig rolig fyr tenkte jeg. Imponerende, stoisk ro vil noen kalle det. I idrett, som engasjerer så mye, enda mer utrolig. Dansken var jammen en kald fisk. Så grublet jeg mer, jeg oppfattet at Specialized, som er sykkelmerket til Contador, inderlig ønsket å ha spanjolen på deres merke de neste sesongene, merket som er det samme som Saxo Banks. Her kunne det bli koblinger? Jeg visste også at Astana, eller deres finansielle muskler, ikke hadde all verdens kapital til å dekke Contadors ønsker om en fyrstelig lønn. Noe jeg også dog trodde Bjarne Riis, og hans fremtidige sponsorer ville ha vanskeligheter med å matche. Et spansk lag var uaktuelt for Contador. Caisse d`Epargne skulle legges ned, der forsvant den relasjonen. Og for Contador å sykle for det baskiske «landslaget» Euskaltel-Euskadi, var uaktuelt. Han visste også at han måtte til et bedre lag neste år for å motstå angrepene fra to Schlecks.

Jeg luftet mine teorier for danskenes kommentator, Dennis Ritter. Han hadde tenkt det samme. For Riis var det avgjørende under pressekonferansene i Bagneres de Luchon ikke å sverte Contador. Du gjør jo ikke det når tillit skal bygges i forhold til den fremtidige kapteinen på laget. Han som skal ta rotta på de som stakk fra egne rekker. Jeg ble overbevist om at koblingen hadde relevans, og sa det også på sendingen.

Nå smiler Bjarne Riis, grunnlaget er lagt for et enda mer spennende Tour de France neste år. Ferdigheter, følelser og prestisje i en eneste stor smørje vil styre forberedelsene. Den mentale kampen har allerede begynt.

I fjor ble «Det er et yndig land» spilt, ved en feiltagelse, for Contador da han sto øverst på pallen på Champs Elysees. Et forsvarsel om det som kommer? Spansk triumfator på et dansk lag registrert i Lyngby utenfor København? God helg til dere alle!