Ny barriere brutt for Edvald

Edvald Boasson Hagen viste mandag at han behersker enda en arena. For første gang triumferte han i en virkelig massespurt i kamp med flere av bransjens beste gladiatorer. Rett nok manglet det noen, men å slå Tyler Farrar, Graeme Brown, Matthew Goss, Mark Renshaw m.fl. viser at Edvald også behersker de uryddige massespurtene. Farrar har vunnet mye i år, i tillegg til at han seg som den nest beste i massespurtene i årets Tour de France, sammen med Thor Hushovd.

Vi visste at Edvald har kraft nok i tråkket, kombinert med den nødvendige eksplosivitet, til å avgjøre slike dueller, med referanse til de spurtene han har vunnet tidligere i år. Men, det har vært spurter i små grupper. Der har han knapt sin like i bransjen. Men, for meg har det virket som han ikke har villet frigjøre disse egenskapene i massespurtene – rett og slett fordi risikoen for velt med tilhørende skader er stor. Edvald har jo likevel så mange spissferdigheter å spille på. Usedvanlig taktisk klok som han er, leser rittene godt, som kombinert med kjørestyrken og evnen til å akselerere på riktig tidspunkt ofte gjør at han sitter med i de avgjørende bruddene. Hvor han er vanskelig å slå. Han er i ferd med å bli en av verdens beste temporyttere, og tåler godt krevende kuperte løyper. Dermed er han vanskelig å slå i etapperitt over 3-10 dager.

Eneco Tour er ikke av de viktigste etapperittene, men det er et Pro Tour-ritt med meget god deltagelse. Og, dermed et ritt proffene tar seriøst. Også i fjor var han nær en topp-plassering i rittet, men satt da på en etappe i sterk vind på galt sted da feltet sprakk, og fikk mange minutter i sekken. Og, dermed forsvant mulighetene til pallplass sammenlagt. Tirsdag avsluttes rittet med 13,1km tempo. Det gir ikke svært høye odds om Edvald vinner totalt. Det motsatte vil være en liten bombe.

I dag kom nyheten om at Team Sky Sport blir gudbrandsdølens nye lag, som vi i TV2 lenge har forutsagt. Et klokt valg, når han først forlater verdens mestvinnende sykkellag. Økonomien er bunnsolid. Enda er mer interessant er det organisatoriske fundamentet laget bygges på. Storbritannia har tradisjonelt vært av syklingens utposter, selv om det regelmessig har dukket opp store ryttere, som Tom Simpson, Robert Millar (nr. 4 i Tour de France), Barry Hoban Sean Yates og Chris Boardman. Men, disse representerte unntakene, det var ingen klar strategi bak utviklingen av elitesyklingen på øya. Inntil Peter Keen, mannen som trente Chris Boardman til gull på velodromen i Barcelona-OL i 1992, startet det hele. Han ble ansatt som «Performance Director» i forbundet. Det fantes knapp penger i kassa. Keen ble den første heltidsansatte i forbundet, stol og pult ble innkjøpt på nærmeste loppemarked. I stedet for å dekke alle hull, startet Keen med å utarbeide en strategiplan, som har vært styringsverktøyet. I 1998 ble dagens «Performance Director» , Dave Brailsford, ansatt. Opprinnelig med hovedansvar for økonomi og finans. Naturlig nok siden waliseren formelt har en Master fra Sheffield Business School. I tillegg har han dog hovedfag i idrettsvitenskap og -psykologi. Etter hvert overtok Brailsford ansvaret for utviklingen, mens Keen ble leder for UK Sports, han er britenes svar på Jarle Aambø i Olympiatoppen.

Rammebetingelsene falt etter hvert på plass. Fra 1997 har det nasjonale tippeselskapet bidratt med betydelige midler til britisk idrett (Team GB), hvorav syklingen det første året mottok fire millioner. En sum som siden er økt vesentlig. Min erfaring er at penger spiller liten rolle, hvis man ikke har noen gærninger som er villige til å jobbe vettet av seg for å nå resultater. «Kreativitet og galskap» er basisforutsetningene. Har man den kompetansen, kan gode rammebetingelser hjelpe til å skyte fart.

Det er bygget en organisasjon rundt den britiske sykkelsatsingen, som det knapt finnes maken til i noen idrett i verden. Chris Boardman er hentet inn som «Director of coaching». Han blir målt på hvordan leder og trenere utvikles innen coachingfaget, i tillegg til at han har ansvar for forskning og utstyrsutvikling. 15 personer jobber med utvikling av rammer, styre, sete, hjul, hjelmer, bekledning m.m. Flere av disse kommer fra Formel-1 miljøet.

Den kjente idrettspsykologen Steve Peters har ansvar for sitt område, primært med fokus på å bedre rytternes evne til å fokusere og takle press/stress. Et dyktig medisinsk team er en forutsetning. Eksperter på styrketrening, bevegelighet, fysiologi etc. er også en selvfølgelig del av organisasjonen.

Satsingen er sentralisert til velodromen i Manchester, og bygget rundt satsingen på bane. Men, etter mønster fra den australske modellen, har utviklingen av bane- og landveisryttere gått hånd i hånd. Blant annet har u-23 rytterne base i Toscana.

Annen ekstern ekspertise er hentet inn fra BAE Systems, som er spesialister på utvikling av forsvars- og romfartsteknologi. Via UK Sports har de avtale om å levere ekspertise innen mekanikk, aerodynamikk, materialkunnskap, matematiske modeller og simulering. Ikke bare til sykkel, men også til seiling, roing, padling og bob/aking.

Resultatene? I OL-08 i Bejing vant de britiske rytterne 14 medaljer på bane og landvei. Nye sultne ryttere dukker opp på rekke og rad. Mark Cavendish er den mest kjent som har kommet gjennom systemet. Men, også Bradley Wiggins, med 6 olympiske medaljer, er en av frontfigurene. Min helt, og den virkelig store sensasjonen i årets Tour de France. Det manglet ikke mange sekundene fra den tidligere hurragutten opp til «kong» Lance på tredjeplass til slutt. Et tett samspill mellom ledelsen i Garmin og spesialistene i UK Sports la opp et program som medførte at Wiggins reduserte sin vekt med 5-6 kg på 8 måneder, uten å miste noe av kraften i tråkket, som i utgangspunktet er formidabel. Regjerende olympisk mester i forfølgelsesritt som han er. Jeg er spent på om Wiggins blir den store sammenlagtkanonen til Team Sky Sport? Brailsford har uttalt at kapteinen på laget skal være britisk.

Brailsford har stadig utviklet nye mål, blant annet har det i flere år vært uttalt at England skulle ha sitt eget profflag, som toppen av utviklingspyramiden. Laget skulle på beina til 2010, med deltagelse i Tour de France neste år som et naturlig mål. Lagets første ritt blir Tour Down Under. I 2012 skal laget ha en mann på pallen i Tour`en, og ha etablert seg i toppen, parallelt med at Storbritannia skal vinne flest sykkelmedaljer under OL på hjemmebane. Erfarne Scott Sunderland er laget Sportsdirektør.

Edvald vil være i trygge hender, som en del av den mest spennende videreutvikling i internasjonal toppidrett uansett idrett. Lykke til!!!!!!!!!!!!!

Ettertanker etter Tour de France

Årets Tour de France fikk en verdig vinner. Alberto Contador viste for alle og enhver at han er verdens beste etapperytter. 26 år gammel har han en imponerende CV, med to seirer i Tour de France – supplert med triumfene i fjorårets Giro og Vuelta. Mer komplett har han også blitt, tempoferdighetene er vesentlig forbedret relatert til i fjor, og ikke minst sammenlignet med for to år siden. Nå er han på nivå med selveste «Spartacus» – Fabian Cancellara – i den ensomme kampen mot klokka. Han sitter vakkert aerodynamisk på temposykkelen, ingen unødige bevegelser sideveis. All kraft går gjennom pedalene til underlaget. Vakkert. Og dermed blir han svært vanskelig å slå. Han fikk den hjelp han trengte fra et Astana-lag, preget av mye uro internt.

Etter hvert var det tydelig at Contador sto alene mot resten av laget. Kun Sergio Paulinho flagget sin lojalitet til spanjolen. Paulinho, som etter min mening var den beste hjelperytteren i Tour`en. I tillegg hadde Alberto med en bror og pressetalsmann som sine støtter. Det er sterkt når ens egen sportsdirektør ikke stiller sammen med lagets ener på pressekonferansene. Alle de store og små stikk fra flere av de andre på laget – ikke minst fra «the boss» Armstrong og Leipheimer – må ha ført til nervøsitet og energilekkasje. Contador sto støyten og fremsto som en suveren ener.

Neste år blir mer uforutsigbart. Lance presterte et usedvanlig comeback. Langt bedre enn jeg hadde trodd. Dog må han forbedre seg på vesentlige områder. Tempoferdighetene er ikke der de var, Lance skal være glad for at den totalte lengden på temporittene var vesentlig kortere enn tidligere. Han kjører sin tempo mer «hakkete» enn før. Flyten han hadde mangler. Et viktig forbedringsområde. Han imponerte med sin kjørestyrke i fjellene. Men likevel må han forbedre sin evne til å henge med når ungdommene akselererer, og han må øke sin gjennomsnittsfart i bakkene. Nivået på en anaerobe terskelen er dårligere enn hos både Contador og Andy Schleck. Han går i oksygengjeld på lavere hastigheter enn for de to nevnte. Men med nok et år til med topp trening, vil det være rart om Lance ikke stiller enda bedre rustet neste år. Og for et ritt vi får – da kommer Contador og hans lag til å hamre løs på RadioShack og Lance. Da slipper vi scenariet der for mange av de gode ryttere har samme drakt.

Thor Hushovd har blitt en bedre syklist i år, kjører mer rasjonelt på høyere tråkkfrekvens, som gir bedre kjørestyrke i kupert terreng. En enda sterkere kandidat til å vinne Flandern rundt og Paris-Roubaix. Da vi snakket sammen i Frankrike, lovet han meg å vinne sistnevnte!!!

Kurt Asle kom i form til riktig tid, gjorde jobben sin alldeles utmerket inntil kragebeinet brakk. Han hadde en tyngre vårsesong enn før, ikke så rart etter det kollosale kjøret han hadde i fjor. Han kommer ikke til å gå inn i vintertreningen så nedkjørt som etter sesongen i fjor. Dermed en enda friskere Kurt neste år.

Rittdirektør Prudhomme har kommet med mange positive forbedringer de to årene han har ledet rittet. Blant annet med kortere tempoetapper, vekk med bonussekundene, en spektakulær lagtempo, avslutning for sammenlagtrytterne opp Mont Ventoux. I stedet for den vanlige, vesentlig kjedeligere tempoetappen. Men Pyreneene skilte for lite – det ble for langt fra siste fjelltoppen til mål. Neste år ønsker jeg meg flere målganger på toppen av fjell.

Også Massif Central-området, som var en suksess i fjor, bør inngå igjen – på veien til Pyreneene. Neste år starter det hele i Rotterdam. Det antydes at Normandiet skal besøkes. Da skal vel rytterne også gjennom Belgia på vei til Nord-Frankrike. I stedet for å brodere seg langs Atlanterhavskysten ned til Pyreneene, vil det bli en spektkulær rute ved å besøke det vakre, kuperte høyplatåområdet i Massif-Central. Hva med siste avgjørende etappe opp Le Alpe d`Huez? Før hele sirkuset tranposteres til utkanten av Paris for spurternes julaften.

Honnør også til verdens suvernt beste spurter Mark Cavendish og hans meget godt organiserte Columbia-lag. De var suverene. Med Mark Renshaw som bransjens beste siste opptrekker. Et lag styrt av veteranen George Hincapie på en suveren måte.

Det er mye å glede seg til! Ungdommen trenger på – tre av de ni beste totalt er under 25 år. Edvald Boasson-Hagen er også Tour-klar neste år.

Og midt oppe i Touren fikk dopinggjgerne endelig tatt en av de største kvisene på sykkelsportens rumpe – Danilo Di Luca. Bra jobbet!!

Konklusjon: årets Tour ga sykkelsporten et skikkelig omdømmeløft.

Antall visninger