Tour of Britain HAR FÅTT EN VIRKELIG HELT

13. juli for drøye to år siden satt Christian og jeg i Bourg-en-Bresse og kommenterte en Tour de France-etappen, som for øvrig ble vunnet at Tom Boonen. Noen timer før målgang fikk vi beskjed om at en ung Rabobank-rytter hadde skadet seg stygt. Den lovende rytteren – Kai Reus – veltet stygt i forbindelse med et treningsopphold i Alpene. I voldsom fart ned fra Col de l`Iseran stupte han over sykkelen da han skulle passere en bil. Han klarte å kravle seg opp, og ble sittende mot muren som beskyttet mot kløften under. Bevisstløs ble han fraktet til sykehuset i Grenoble. Skjer ikke dette med mange, vil du sikkert spørre. Det gjør jo dessverre det, men i dette dramatiske tilfellet var eggen mellom liv og død ekstra tynn. Det er jo denne vare livseggen Ingvar Ambjørnsen refererer til når han beskriver sin fasinasjon for sykkelsporten.

I går var Reus endelig tilbake i det gode selskap, og kom alene til mål på den andre etappen i Tour of Britain, og leder også etter dagens etappe – foran Edvald Boasson Hagen. Rett nok er ikke deltagelsen i rittet av de mest utfordrende, men seieren i går var en triumf for en rytter som har brukt snaue to år på å komme tilbake.

På sykehuset i Grenoble ble det konstatert blødninger i hodet, og flere brudd i ribbein og kravbein. Reus ble holdt i kunstig koma i 11 dager før han ble fløyet til sykehus i Nederland. Den første tiden sov han 18 timer i døgnet, og vekten raste fra 72kg til 55kg. Normal hvilepuls var 35/40, nå 100. Koordinasjonen på venstre side var elendig på grunn av hodeskadene. Han måtte blant annet lære å løpe på nytt. Hørselen og korttidsminnet er svekket. Han forkynte tappert at hans hensikt var å fortsette sykkelkarrieren, men få trodde ham. Som ledd i oppbygningen dro han et halvt år til New Zealand. Rett og slett for å få grep på livet igjen, og samle selvtillit, som var totalt forsvunnet. Han lånte seg en campingvogn og fartet rundt på måfå. Når han møtte andre backpackere presenterte han seg som økonomistudent for å slippe spørsmål om sykling. Kroppen ville etter hvert mosjonere, men hodet var langt fra klart. Det er gjerne slik med topputøvere som er skadet, at de får en tilnærmet abstinens når man er borte fra regelmessig bevegelse over tid.

Oppholdet «Down Under» ga avstand, og Kai vant gradvis tilbake kontrollen både mentalt og fysisk. Come-backet kom i vinter, drøyt halvannet år etter ulykken, i Tour Down Under, der han brøt den 3.etappen. Så fulgte Clasica Almeria hvor han ble nr. 40.

Som junior og ungdom var Kai Reus mer enn vanlig lovende. I 2003 ble han verdensmester for junior i Hamilton, Canada. Hvor han støtet fra det som var igjen av feltet på den siste runden, og kom alene til mål. World Cup sopte han også med seg samme året. I 2006 ble han nederlandsk mester for u/23 både i fellesstarten og på tempo, vant også Tour de Normandie (som i 2005).

Jeg ønsker Kai Reus velkommen tilbake, et imponerende stykke arbeid er nedlagt, mye motgang overvunnet. Også en honnør til Rabobank, som har holdt fast i gutten. Men, Tour of Britain vinner han ikke. Det gjør Edvald Boasson Hagen – vær trygg på det!

Det åpnes opp for flere av sykkeltalentene

Dagens pressekonferanse med Team Sky bekreftet det vi allerede i lang tid har visst – at Edvald Boasson Hagen får med seg Kurt Asle og Lars Petter Nordhaug til den britiske nysatsingen. En naturlig trapp å bestige i Lars Petters utvikling. Han har i mange år vært mer enn vanlig lovende. Det er mange år siden han ble tatt med i Olympiatoppens satsingsprogram for de beste av de unge uansett idrett, med tanke på olympiske leker noen år frem i tiden. Da som terrengsyklist. Tidligere i uken ble det også kjent at Kristoff går til det amerikanske laget BMC.

Da venter jeg bare på at den kanskje mest lovende av de lovende amatører – Fredrik Wilmann – tar steget over til proffene i en av de to øverste divisjonene. Fredrik, som har mye å slekte på – faren Jostein er av de beste norske syklister noensinne, og den som kan skilte med den beste Tour de France-plasseringen sammenlagt, som nr. 14 i 1980. Skadene han fikk etter et velt tidlig i rittet fratok nok Jostein en enda bedre plassering.

Det er neppe noen av de norske som har et bedre klatrepotensial enn Fredrik. En kvalitet vi savner blant våre aller beste. Det er en kjent sak i miljøet at den unge trønder nok hadde sett at hans nåværende lag – Joker Bianchi – hadde kjørt flere krevende etapperitt, slik at han hadde fått muligheten til å eksponere seg bedre. Men, en rekke gode plasseringer i høst har skapt oppmerksomhet. Ryktene sier at Skil-Shimano er det aktuelle laget. Et lag som debuterte i årets Tour de France.

Tour de France er sportens desidert største merkevare, et ritt alle unge syklister drømmer om å kjøre. Bredden blant våre beste øker, nye vil trenge på som en konsekvens av den økende interessen på alle sykkelsportens arenaer her nord. Det er lov, allerede nå, å «fantasere» over antall nordmenn i dette største årlige idrettsarrangement i verden. Thor og Edvald er sikre deltagere. Det vil også Kurt Asle være. Langt sikrere enn om han skulle fortsatt hos Bjarne Riis. Skys sportsdirektør, Scott Sunderland, har både syklet sammen med og ledet Kurt Asle. Han vet hvilken verdifull etapperytter han er. Den naturlige «road captain» hos britene. Men, det er neppe plass til mer enn to nordmenn på et britisk lag i Touren. Konkurransen blir hard, og det er også nyttig å speile lagets visjon i denne sammenheng. Sky er toppen av pyramiden «British Cycling», som har som primærmålsetting å sørge for at øya der vest utvikler enda flere syklister i verdensklassen. Også med tanke på OL i London 2012. Dermed kjøres neste års Tour med de beste utlendingene i laget, i tillegg til en god besetning briter.

BMC er et lag som har hentet mange nye, gode ryttere – noen på vei opp, andre på vei ned. Pr. i dag har de ingen sammenlagtrytter, eller rytter med ekstreme spissferdigheter. Laget må markere seg, som et nytt topplag, selv om de i år fikk slippe til i noen av de viktige rittene, med stort sett mangel på resultater. De er neste år i samme situasjon som Team Cervelo var i år. Bare med den store forskjellen at Cervelo hadde regjerende Tour de France-mester Carlos Sastre, og en av rittets store profiler i flere sesonger, vår egen Thor, i stallen. Dermed var de umulig å komme utenom. Og, det vil heller ikke Cervelo være neste år – etter det som er prestert i år. Vær trygg på at Sastre kommer sterkere tilbake da, uten å ha spilt mye energi i Giro`en. Duellen mellom Cavendish og Thor er det allerede lov å gru/glede seg til. Konklusjon? Jeg tror rett og slett ikke BMC blir gode nok til å slåss seg inn blant de 20 lagene som slipper gjennom nåløyet. Hvis arrangøren ikke av sentimentale grunner lar George Hincapie få delta enda en gang – den sekstende – slik at han han tangerer da Joop Zoetemelks rekord for antall starter i rittet. Men, resultatene avgjør langt på vei.

Det er da det kan bli spennende med Wilmann. Det er mange vurderinger som gjøres før de to-tre siste lagene klareres for start. Skil-Shimano har sterke asiatiske relasjoner. I år kjørte japaneren Beppu for Skil-Shimano i Touren. I tillegg til Arashiro hos BBox Bouygues Telecom. Hvilket førte til voldsom mediaoppmerksomhet i Japan. Asia er kanskje sykkelsportens største utviklingsområde. Bare tenk på Kina, er det ni millioner sykler Katie Melua synger om – bare i Bejing. Det er faktisk allerede kinesiske syklister i stallen til Skil-Shimano. ASO, arrangøren av Touren ser helt sikkert det oppmerksomhets- og inntekstpotensialet som ligger i Asia. Derfor tror jeg det er stor sannsynlighet for at laget igjen er med blant de store neste år. I år manglet laget totalt ryttere med klatregener. Hva er Fredrik Willmann god på? Det de andre på hans eventuelt nye lag er dårlige på. Et lite dristig tips fra min side. Fredrik Wilmann følger i sin fars sykkelsko, og blir den fjerde nordmannen i neste års Tour.

Antall visninger