Tour de France blir en thriller

Carlos Sastre gjorde en av karrierens største prestasjoner ved å vinne dagens knallharde etappe i Giroen. Hans fjerde seier totalt på 12 år som proff. Alene til mål kom han, som da han avgjorde fjorårets Tour opp til Le Alpe d`Huez. Dagens prestasjon bringer ganske sikkert Sastre på pallen når rittet avsluttes i Roma kommende søndag. For 6.gang i en av de tre store Tourene. Carlos kjører mer offensivt i årets Giro enn i fjor. Hvor han opplagt brukte rittet i Italia, sammen med Dauphine Libere, til å kjøre seg i toppslag til Tour de France. I år blir det intet ritt i de franske alper som en siste oppkjøring, Team Cervelo er faktisk ikke invitert. Sastre har dermed råd til å svi av mer krutt i Italia, siden dette blir den siste virkelig harde oppkjøringen for starten i Monaco 4. juli.

Jeg har vært usikker på mannskapet rundt Sastre i årets Tour. I fjor sto en samling av verdensstjerner i Team CSC for hjelpen. Kvaliteten på mannskapet i Team Cervelo er ikke av samme kaliber i fjellene. Men, faktisk godt nok. Jose Gomez Marcante fullførte Catalonia rundt med en flott 5.plass totalt. Et par av etappene i området rundt Andorra, hadde klatringer av Tour de France-format. Gomez Marchante kan klatre. Også allrounder Xavier Florencio klatrer bra for tiden. Han er meget kjøresterk. Vant i 2006 Classica San Sebastian, et av de mest prestisjefylte en-dagsrittene på terminlista.

Belgisk sykkelsport regner Serge Pauwels som en av landets beste klatrere. Han var nær etappeseier i Giroen for to dager siden. En taktisk brøler av lagets sportsdirektør fratok ham vel muligheten. Da han fikk beskjed om å roe ned, noe som utrolig ga Leonardo Bertagnolli sjansen til å gå alene. Sastre, som Cervelos kaptein, satt trygt med blant favorittene lenger bak. Han hadde så men ikke behov for hjelp søndag ettermiddag. Men Pauwels er ganske sikkert påtenkt som en hjelper i Tour-fjellene. Selv har jeg stor sans for Philip Deignan. Gutten fra Irland har et stort klatrepotensiale. Det viste han i sine fire sesonger i AG2R. Og, ikke minst da han i sin siste amatørsesong vant det knallharde World Cup-rittet for u/23 – Ronde de l`Isard.

Interessant blir det å se hvordan laget makter å kombinere den realistiske jakten på pallplass for Sastre sammenlagt med Thor Hushovds ambisjoner om grønn trøye. Og ved Thor`s skulder lurer Heinrich Haussler, som var vårens kanskje største overraskelse. Med spurtkvaliteter på høyde med Thors.

Uansett hvem av de som skal spurte om seier, så er Brett Lancaster som en dyktig siste opptrekker. Roger Hammond har også signalisert at han i år ønsker å kjøre sin første Tour de France. Simon Gerrans vil også gjøre sin jobb den siste mila, men han vil ha en fri jokerrolle med sin evne til å vinne etapper. Hjelp skal det bli, vær sikker på det Thor! Og Thors etappeseire i Catalonia viser at han er i rute. Jeg mener også at Sveits rundt er en gunstigere oppkjøring for Thor til Touren enn Dauphine Libere, som ofte har kostet for mye krefter. For Credit Agricole, som en av hovedsponsorene for rittet på hjemmebane, var det avgjørende at laget markerte seg der. Og for Credit Agricole betød det primært at Thor bidro sterkt.

Det har vært mye fokus på Lance, og hans innsats i Italia. Med referanse til at det er tre sesonger siden han deltok i seriøse sykkelritt, og med hans ferske kravbeinsbrudd i minne, er jeg mektig imponert over kjørestyrken. Godt over min forventning. Han kom i dag inn sammen med lagkamerat Leipheimer. Kvaliteten på hjelperytterne til Alberto Contador i Alpene og Pyreneene vil ikke ligge tilbake for det Schleck-brødrene ga Sastre i fjor. Med det nivået som er i toppen av profesjonell sykling, har Lance fra Texas levert en formidabel prestasjon. For en vilje…….

Edvald-gutten sliter noe nå, hvilket er helt naturlig. Han har gjort et ritt langt over forventning. NRK presterte å kalle innsatsen skuffende da han trillet inn, for noen dager siden, 16 minutter bak teten på en hard etappe. Selvfølgelig gjorde han det. Hans rolle på en slik etappe er å hjelpe kapteinene så lenge det går – med mat og drikke osv. Så får han selvfølgelig beskjed om å roe ned for å ha krefter til den samme jobben på senere etapper. Og spare så mye som mulig av krutt for å kunne gå i et brudd på en av de siste etappene, hvis sjansen byr seg og kjøre knallsterkt på den siste tempoetappen. Med en nye fremskutt etappeplassering som mål. I ethvert lag blir man målt på utførelsen av oppgavene i den enkelte rollen, samt at spisskompetansen som finnes utnyttes når sjansen byr seg. Edvald har gjort en meget lojal og solid jobb for laget. Spisskompetansen er fremvist så det holder. Edvald er ikke med i Giroen for å kjøre seg i senk på hver etappe – husk det.

Lykke til, Edvald på de siste etappene!!!!

Dette var kanskje enda mer imponerende, Edvald

For en etappe igjen. Seieren fredag bekreftet det Edvald har vist så mange ganger, at han allerede er en av verdens beste til å avgjøre når mindre grupper kommer mot mål. Han har stor spurtkraft, men bruker den ikke, som jeg har sagt, fornuftig nok i massespurter for ikke å risikere farlige velt med skader som resultat.

Lørdagens etappe viste at Edvald har en stor sammenlagtrytter i magen. Jeg har lurt på om han klatrer godt nok, om han i det hele tatt vil opparbeide seg den egenskapen. Det kan både du og jeg ta med ro, i dag viste han at han kan bli en rytter også for sammenlagtlistene i de store Tourene. Kan lagkameratene Michael Rogers og Kim Kirchen kjøre inn til topp-10 plasseringer i Tour de France, kan Edvald også. Det er jeg nå helt sikker på. Hvilke Tourer det ligger an til de kommende årene? Det kommer til å bli TV-underholdning nummer én i norsk idrett. Vi skal jo også ha glede av Thor og Kurt noen år til. Edvald har, i tillegg, et potensial til å bli en av de store temporytterne i bransjen. Det er vel knapt en rytter som harmonerer et så høyt maksimalt oksygenopptak med evne til å produsere en meget høy watt på maksimal belastning. En slik kombinasjon gir et tempodyr, minst på nivå med Fabian Cancellara. Ryttere med ekstremt høyt maksimalt oksygenopptak er gjerne lette fjellgeiter. Som, mangler kraften. Nå har vi en nordmann som er i ferd med å bli en ener i internasjonal sykkelsport. Bedre enn noen syklist vi har hatt før…

Team Columbia-laget dominerte igjen. Hyggelig at det store talentet, og tidligere U23-verdensmester, Kanstantsin Siutsou holdt unna til mål. I gruppen satt laget med Rogers, Edvald og Lövkvist.

Jeg ser at det spekuleres i at Edvald bør utnytte sin markedsverdi nå som kontrakten hans løper ut, men det lureste han kan gjøre, etter min mening, er å være iskald og innse at han er på verdens beste sykkellag, som utvikler sine ryttere etter topp moderne prinsipper. Hvor det er et meget godt lagspill og tilsvarende relevant matching med mange likeverdige ryttere. Jeg ville spurt meg selv, hvor er det størst mulighet til å utvikle det idrettslige potensialet? En optimalisering av talentet gir alltid mest avkastning på lang sikt. Kortsiktig gevinst biter ofte de grådige i halen. Med stagnasjon som resultat. Men det er mange som skal mene noe, ikke minst agenter. Jeg har et langt liv i internasjonal toppidrett, og har sett altfor mange ganger at økonomisk grådighet ikke samsvarer med den beste idrettslige utviklingen.

Men la oss gledes over det som har skjedd. Jeg påstår at det Edvald har gjort siden starten av Giroen forrige lørdag er helt på linje med det beste som er prestert i norsk idrett så langt i år. Det ligger ikke noe bak det Bjørndalen og Northug har gjort. Sykkel er en stor idrett, det er over 3000 profesjonelle syklister i verden. Det Edvald gjorde lørdag var en åpenbaring om hva som vil komme. Vi kan jo fantasere litt over hva som hadde skjedd i dagens avslutning hvis det ikke var lagkameraten som satt foran til slutt? Da ville Team Columbia hatt fire mann til å kjøre inn bruddet, og i en spurt med få er Edvald den beste. Du husker vel fredag, og spurten om 2.plassen lørdag. Men, nå var det ikke slik. Som min bestefar sa: «Hadde bestemor gått på hjul så hadde hun vært en omnibuss».

Og, så vant Enga – det er flust med grunner til å feire nasjonaldagen omgående. Jeg er i gang, vær klar over det…

Jeg hyller Edvald, Løvkvist og antidopingbevegelsen

Unge Edvald har gjort en formidabel start på jubileums-Giroen. Ikke bare dagens andreplass, men oksesterk lagtempo, strålende opptrekk for Cavendish og klatreegenskaper. Og så avslutningen i dag, hvor han slo flere av verdens beste spurtere i kamp om andreplassen. Ikke mas med massespurter, Edvald. Det er nok av andre muligheter.

Og, til sykkelledelsen: Med guttens kjørestyrke har vi en medaljekandidat i London-lekene 2012. I dag var bare gammeldoperen Scarponi (utestengt etter Fuentes-skandalen) foran.

Jeg har sagt det før, men det er fire unggutter i norsk toppidrett som har noe spesielt – Edvald, Northug, skiskytter-Emil og Bøkko. Vi får mange kosestunder fremover med slike kanontyper!

Gotland har fått en sykkelhelt i Thomas Løvkvist. Som snuser få sekunder bak en Di Luca med en rufsete forhistorie. Løvkvist som har vært en sammenlagtkandidat siden han valgte å prioritere landeveissykling fremfor terrenget, der han var av verdens mest lovende. Men som har hatt problemer med å holde en treukers tur. Klarer han det nå?

Han er en bedre temporytter enn Basso og Di Luca. Det umenneskelige nivået grunnet kjemisk hjelp er sterkt redusert. Det går roligere i bakkene enn før. Det vil være enda en spiker i dopingkampen hvis den meget sympatiske gutten fra Visby tar kaka.

Som den andre svensken i Giro-historien. Gøsta «Fåglum» Pettersson klarte også det mesterstykket. Legandarisk eldstebror blant fire, som alle var i verdenseliten. Og, som sammen ble verdensmestre på 100 kilometer lagtempo.

La oss heie på Thomas! Å slå tidligere juksere er nå mulig. Nå tør de ikke mer. Samarbeidet mellom legemiddelindustrien og antipoingbevegelsen har blant annet ført til merking av flere av de prestasjonsfremmende midlene, slik at jukset lett kan oppdages.

Svenskens hardeste konkurrent? Levi Leipheimer, tror jeg.

Lance sliter, ikke så rart etter kragebeinsbruddet. Han kan umulig være i form. Men, kan kjøre seg i langt bedre slag gjennom rittet med stor gevinst i oppbygbingen mot Touren. Da har Contador og Leipheimer en solid hjelperytter. Men, at Lance kommer i gammel form er for meg utenkelig.

Edvald kommer til å vinne mye, blant de beste. Han er ydmyk, har en allsidig idrettsbakgrunn. Bor han ikke i Sogn Haveby når han er hjemme? De lykkes som fokuserer på idrettslig utvikling, og ikke på pengene som surrer rundt der ute. De kommer automatisk når prestasjonene er gode nok.

Og, han og Gotlandsgutten bør takke visjonære Bob Stapleton, som skapte et dynamisk og moderne sykkellag på ruinene av T-Mobile. For egne penger, stort sett. Fremdeles bidrar hans bankkonto til driften. I påvente av en delsponsor. Laget drives med basis i det mest moderne som gjelder utvikling innen utholdenhetsidrett. Der er mye av suksessen. Moderne utvikling med perspektiv på lagbygging og helhet.

Da gleder jeg meg til fortsettelsen!

EN GANG DOPER – ALLTID DOPER

Så kommer meldingen om at Christian Pfannberger er suspendert fra Team Katusha fordi han har avlagt en positiv dopingprøve. Rytteren nekter, selvfølgelig på at han har jukset. Men laget har sikkert ikke suspendert ham på tomt grunnlag……….

Er Pfannberger en rytter å henge seg opp i? Han er faktisk det. Jeg brukte en del tid på ham da vi kommenterte Ardennerklassikerne for kort tid siden. Fordi han kjørte meget bra, noe han også gjorde i fjor. En imponerende merittliste, men 5., 6. og 8.plass i Liege-Baston-Liege, Amstel Gold Race og Fleche Wallone. I år ble han nr. 9 i Amstel, men var sterkt medvirkende til at lagkameraten, den russiske veteranen Sergej Ivanov vant rittet. Christian Pfannberger

I fjor ble han også nr. 8 i VM etter å ha vært en av de mest aktive rytterne i finalen. Som han var det i OL i Bejing, hvor han var alene 40km fra mål. Han kjørte inn på sisterunden 20sek foran feltet, men ble innkjørt. Det hjalp heller ikke at han mistet vannflaska like før den siste bakken mot mål. Østerriksk mester ble han også, som i 2007. I fjor kjørte han for Barloworld, men var ikke på laget i Tour de France, der lagkameraten Moises Duenas reiste hjem i skam som en av rytterne testende positivt på EPO.

Jeg ble interessert i mannens bakgrunn. Her kommer han stormende inn verdenseliten i fjor, med et stort etappepotensiale. Klatre kan han også, har bl.a. vunnet kongeetappen i Østerrike Rundt opp til Kitzbuhler Horn. Meget god amatør, også med gode resultater i ritt som Rheinland Pfaltz (nr. 2) og Sachsen Tour (nr. 4) da han kjørte for mindre profesjonelle lag. Og, så testet han positivt på testosteron, og var utestengt i 2004 og 2005. Der kom det!

Jeg er overbevist om at ryttere som en gang har opplevd den gode følelsen dopingen øyensynlig gir, har vanskelig for å konkurrere uten. Østerrike har en sort dopingshistorie, med beviselig systematisk doping i de fleste utholdenhetsidrettene. Flere av de beste syklistene er tatt for doping, den siste var jo Bernard Kohl, fra Tour de France i fjor.

Hvis også Pfannberger sitter i klisteret har to tidligere dopere blitt tatt igjen på kort tid. Tyler Hamilton klarte heller ikke å kjøre uten dop i sitt comeback. Skal ondet bli tatt ved roten, bør livstidsstraff gjelde. Jeg får ikke ståpels av at Ivan Basso er en av favorittene i Giro’en som begynner om få dager. Hans tilstedeværelse er i grunnen hån mot de rene rytterne. Godt at Tour de France ikke vil vite av ham.

Jeg har ikke nevnt min skuffelse over at Davide Rebellin testet positivt i.f.m. sitt sølvmedaljeritt i Bejing. «Mr. Clean», som han kalles – den meget troende katolikken, som i år igjen vant Fleche Wallone. Som før hver sesong besøker sin skytshelgen, San Antonio, i katedralen i Padova, der han ber om hell og lykke. Nå ble det slutt på hellet. Dopingtestene klarte endelig å spore jukset. Jeg forundres over at det tok så lang tid å få resultatene fra Beijing. Gerhard Heiberg, den norske IOC-høvdingen, skrøt av IOCs arbeid med å få frem testmetodene. Men det var jo arrangøren av Tour de France som virkelig gjorde jobben. IOCs initiativ var jo bare en nødvendig konsekvens av resultatene fra Tour de France, der den ene etter den andre røyk ut på CERA, som man tidligere ikke kunne spore. Jeg er ganske overbevist om at CERA-doperne hadde kommet ut av leken i Beijing med sine medaljer var det ikke for den strålende jobben som ble gjort i.f.m. Tour de France. Send en takk dit Heiberg!Davide Rebellin

Rebellin er utdannet TV- og radioreparatør. Kanskje han bør starte opp i den bransjen? Men han trenger ikke det. Han er jo søkkrik etter alle sine triumfer. Jeg skal ikke nevne økonomisk kriminalitet, men gjør det likevel.

Et siste sukk. Hva med en avvenningsklinikk for gamle dopere i idretten?

Antall visninger