Håndball er en flott TV-idrett. Fart, dramatikk, fantastiske atleter, og så skjer det noe hele tiden! De beste viser idrettskunst på øverste hylle, ikke vanskelig å få stå-pels av slike prestasjoner.
Et av mine største idrettsøyeblikk var da jeg fikk oppleve Michal Jordan sette scoringsrekord i NBA for en del år siden, i en kamp for Chicago Bulls i Madison Square Garden, New York. «Flying in the air», det var jo akkurat det han gjorde. Over 60 poeng puttet han mot New York Knicks. Knapt noen atlet har hatt evnen Jordan oppviste til å henge i lufta når han tok sats, kanskje bort sett fra Bob Beamon`s lengdehopp på 8.90 i Mexico-OL i 1968. Rett nok ble den rekorden forbedret med 5 små cm av Mike Powell Tokyo-VM 1991. Men, det var ikke det samme majestetiske hoppet som Beamon ga oss.
Og, så fikk jeg endelig se noe som lignet på Jordan og Beamon under årets håndball-EM. Frankrikes Luc Abalo, må ha fått utlevert de samme flyvergenene. For en spenst! Tro meg han hadde blitt verdensstjerne i både lengde, tresteg og høyde. Spenst paret med en motorikk man må til ballettensemblene for å finne maken til. Abalo`s klengenavn er full fortjent «Skywalker». Han nekter rett og slett å lande. Spilte ingen stor førsteomgang, men hans prestasjoner i starten av den andre avgjorde langt på vei finalen mot Kroatia. Nikola Karabatic er den samlende eneren hos Frankrike, men Abalo bekreftet av spesiell spisskompetanse kan være helt avgjørende, og av uvurderlig betydning.
Norge har ingen grunn til å skjemmes. Det er mange flott spillere og et bra kollektiv. Men, når det gjelder, viste igjen laget at det er noe forknytt mentalt. De som virkelig fikser det i pressede situasjoner har evnen til å beholde roen, si til seg selv: «Vi vil og vi kan». Det norske laget hever skuldrene, tar presset inn over seg, og utstråler det energidrepende: «Vi skal og vi må».
«Flying in the air» ga også andre opplevelser i helgen. Norske skihoppere på jakt etter godfølelsen fant den endelig i vakre Oberstdorf. Artig å se klippet der Mika Kojonkoski coachet Anders Jacobsen foran dagens renn. På godt Petter Solberg-engelsk sa han: «Do`nt overtry». Stol på deg selv, senk skuldrene, du både kan og vil, var det den kloke finnen formidlet.
Jeg møter ofte velmenende idrettstrenere, som ønsker det beste for sine elever. Altfor ofte blir ordene skal og må benyttet. Tenk gjennom selv, lukk øynene, å opplev hva «jeg vil og jeg kan» gjør med deg i motsetning til «jeg skal og jeg må». Forskjellig opplevelse? Jeg er helt sikker!
Ellers står vi foran spennende sykkeldager i Qatar, på flate åpne sletter, med mye sidevind i et fint igangkjøringsritt, som i fjor ga en flott kick-off for det nye Cervelo-laget. Der Gabriel Rasch gjorde mer enn manns jobb. Nå stiller de fleste av våre proffer på øverste hylle til start kommende søndag. Thor Hushovd velger et annet opplegg, med etapperittet Etoile Besseges i Provence. Unngår de stressende turene til Down Under i Australia og Qatar. Holder seg til teltene, sparer krefter og jobber med videreutvikling av sine ferdigheter. Jeg har min egen definisjon på topputøver. Det er ikke nødvendigvis en som er på landslag eller topplag, men en som til tross for gode resultater hele tiden er på jakt etter små ting som kan gjøre prestasjonen litt bedre. Det imponerer meg med Thor, han hadde sin beste sesong i fjor, og gjennom min hyppige kommunikasjon med Atle Kvålsvoll vet jeg at fokus er på videreutvikling av ferdigheter. Vi står foran en usedvanlig spennende sykkelsesong, Allerede fra Qatar vil vi motta positive resultater, da er vi i gang!