Tour of Britain HAR FÅTT EN VIRKELIG HELT

13. juli for drøye to år siden satt Christian og jeg i Bourg-en-Bresse og kommenterte en Tour de France-etappen, som for øvrig ble vunnet at Tom Boonen. Noen timer før målgang fikk vi beskjed om at en ung Rabobank-rytter hadde skadet seg stygt. Den lovende rytteren – Kai Reus – veltet stygt i forbindelse med et treningsopphold i Alpene. I voldsom fart ned fra Col de l`Iseran stupte han over sykkelen da han skulle passere en bil. Han klarte å kravle seg opp, og ble sittende mot muren som beskyttet mot kløften under. Bevisstløs ble han fraktet til sykehuset i Grenoble. Skjer ikke dette med mange, vil du sikkert spørre. Det gjør jo dessverre det, men i dette dramatiske tilfellet var eggen mellom liv og død ekstra tynn. Det er jo denne vare livseggen Ingvar Ambjørnsen refererer til når han beskriver sin fasinasjon for sykkelsporten.

I går var Reus endelig tilbake i det gode selskap, og kom alene til mål på den andre etappen i Tour of Britain, og leder også etter dagens etappe – foran Edvald Boasson Hagen. Rett nok er ikke deltagelsen i rittet av de mest utfordrende, men seieren i går var en triumf for en rytter som har brukt snaue to år på å komme tilbake.

På sykehuset i Grenoble ble det konstatert blødninger i hodet, og flere brudd i ribbein og kravbein. Reus ble holdt i kunstig koma i 11 dager før han ble fløyet til sykehus i Nederland. Den første tiden sov han 18 timer i døgnet, og vekten raste fra 72kg til 55kg. Normal hvilepuls var 35/40, nå 100. Koordinasjonen på venstre side var elendig på grunn av hodeskadene. Han måtte blant annet lære å løpe på nytt. Hørselen og korttidsminnet er svekket. Han forkynte tappert at hans hensikt var å fortsette sykkelkarrieren, men få trodde ham. Som ledd i oppbygningen dro han et halvt år til New Zealand. Rett og slett for å få grep på livet igjen, og samle selvtillit, som var totalt forsvunnet. Han lånte seg en campingvogn og fartet rundt på måfå. Når han møtte andre backpackere presenterte han seg som økonomistudent for å slippe spørsmål om sykling. Kroppen ville etter hvert mosjonere, men hodet var langt fra klart. Det er gjerne slik med topputøvere som er skadet, at de får en tilnærmet abstinens når man er borte fra regelmessig bevegelse over tid.

Oppholdet “Down Under” ga avstand, og Kai vant gradvis tilbake kontrollen både mentalt og fysisk. Come-backet kom i vinter, drøyt halvannet år etter ulykken, i Tour Down Under, der han brøt den 3.etappen. Så fulgte Clasica Almeria hvor han ble nr. 40.

Som junior og ungdom var Kai Reus mer enn vanlig lovende. I 2003 ble han verdensmester for junior i Hamilton, Canada. Hvor han støtet fra det som var igjen av feltet på den siste runden, og kom alene til mål. World Cup sopte han også med seg samme året. I 2006 ble han nederlandsk mester for u/23 både i fellesstarten og på tempo, vant også Tour de Normandie (som i 2005).

Jeg ønsker Kai Reus velkommen tilbake, et imponerende stykke arbeid er nedlagt, mye motgang overvunnet. Også en honnør til Rabobank, som har holdt fast i gutten. Men, Tour of Britain vinner han ikke. Det gjør Edvald Boasson Hagen – vær trygg på det!