Gigantens veiskille

Å se og kommentere lag som Real Madrid og Barcelona nå om dagen kan være veldig forvirrende, og et endelig bevis på at den store Jimmy Greaves hadde rett da han sa at fotball virkelig er “a funny ol’ game”. 

Etter en kaotisk kamp mot Paris Saint Germain forrige uke, samlet verden seg for å se det mange trodde ville bli en av de siste krampetrekningene i Zinedine Zidanes dårlig timede retur til Santiago Bernabéu. 

Retterstedet kunne ha blitt Sevillas Estadio Ramón Sánchez-Pizjuán. Sjefsbøddelen kunne ha blitt ingen ringere enn Julen Lopetegui, den tidligere Real Madrid-trener som nå leder det høytflyvende laget fra Andalusia. 

Hvor ofte ser vi denne typen ironi i fotballens såpeopera?

Real Madrid hadde enten ikke lest plottet, eller bestemt seg for å skrive det om. 

Det vi plutselig så var personifiseringen av en hel rekke adjektiver som ikke har blitt brukt om Zidanes lag i det siste: disiplinert, defensivt, dedikert, grundig. En prestasjon som ga Real Madrid seier, og som gjorde at de erstattet Sevilla på tabelltoppen sammen med Athletic.  

Tre øyeblikk fra den kampen dukker umiddelbart opp i hodet. Hazard som løper over halve banen for å prøve å beskytte sitt eget mål. Benzema som jobber defensivt mot motstanderens midtstopper. Og Bale, ja Bale, som løper hjemover og ser ut som en venstreback, eller som en spiller som for øyeblikket hadde glemt at han spilte for Real Madrid og trodde han spilte for Wales. 

Gareth Bale jobbet hardt mot Sevilla (Foto: Scanpix)

Det var selvfølgelig andre faktorer som påvirket denne kampen. Lopetegui ville sette opp et Sevilla-lag som var vanskelige å slå. Et lag som ikke tok mye risiko, med håp om at noe etter hvert ville skje i den siste tredjedelen. Når sant skal sies er dette imidlertid et lag som er godt organisert, men ganske svake når det gjelder offensivt krutt. 

I tillegg hadde Barcelona allerede spilt, så Real Madrid visste hva de måtte gjøre for å straffe rivalene, selv om måten det skjedde på var utypisk. 

Men dette var ikke en opptreden fra et lag som etter en bekymringsfull periode endelig hadde bestemt seg for å ta ting til et nytt nivå. Det vi så VAR nivået. Hvis de skal strebe etter å vinne noe denne sesongen viste kampen mot Sevilla oss alle at akkurat nå må det handle like mye om svette som inspirasjon for dette Real Madrid-laget. 

Det må handle mer om håndverkere enn kunstnere fordi rent talent ikke kan føre dette Real Madrid-laget dit de ønsker denne sesongen. Det er hardt arbeid og innsats som trengs. De dagene Real Madrid kunne redde kamper takket være øyeblikk av individuell briljans er forbi med mindre Hazard bestemmer seg for å være den Eden Hazard vi så for et års tid siden. 

Hvis hele troppen kan ta dette innover seg fra og med nå, kan dette muligens bli en bedre sesong enn mange kanskje har trodd, selv om det vi sannsynligvis vil få er et Real Madrid som varierer voldsomt. Et lag som tidvis gir oss kamper som mot Sevilla, men også et lag som ofte vil blottstille seg.

Valverde sitter ikke trygt i Barcelona. (Foto: Scanpix)

Barcelona på sin side har et helt annet problem. De ser først og fremst ut som et lag som ikke helt stoler på manageren sin, og hvis historien har lært oss noe, er det at det er en oppskrift på trøbbel. 

Barcelona må finne nye løsninger på gamle problemer. Problemer som de man opplevde mot Roma og Liverpool, nemlig at hvis et lag spiller med høyt press og høy intensitet mot dem, er dette et Barcelona-laget som i høy grad er mulig å slå. 

Tidligere har løsningen vært å kontrollere kampen og styre tempoet, men Liverpool og Roma viste tydelig at dette er lettere sagt enn gjort. 

Det samme gjorde Granada. De spilte med høyt tempo, og ble hjulpet av et tidlig mål og et Barcelona-lag som nok en gang kom tregt i gang. 

Det jeg ikke ser for øyeblikket er nye løsninger i Barcelona, og jeg tror ikke det er fordi Ernesto Valverde ikke sitter på dem. Det er snarere fordi laget hans ikke implementerer dem.

Det vi ser er spillere som gjør ting for syns skyld, som gjør jobben sin, men ikke noe mer. Jeg ser ikke spillere som kommer på ut banen med en vilje til å gi absolutt alt. 

Det gir grunn til bekymring at dette skjer med de spillerne som kanskje har mest å bevise. Frenkie de Jong ble brukt i Busquets posisjon, og gjorde det han måtte gjøre, men heller ikke noe mer. Antoine Griezmann fikk beskjed om å holde seg på venstre flanke og skjære innover når anledningen bød seg, noe han gjorde uten noe særlig overbevisning eller dedikasjon. 

Det går ikke akkurat på skinner for Griezmann og Barcelona. (Foto: Scanpix)

Ikke på noe tidspunkt så Griezmann ut til å skulle legge ned den typen innsats som alltid var minstekravet da han spilte for Diego Simeone. 

Luis Suárez på sin side har blitt en spiss som helt tydelig har mistet mye fart, og vi ser nå en versjon av ham som ikke hjelper laget fordi han ikke jobber hardt denfensivt og for øyeblikket heller ikke produserer særlig mye offensivt. 

Når du ikke klarer å gi jernet når det virkelig trengs, inviterer du motstanderen til å angripe. Granada klarte raskt å utnytte denne typen middelmådighet og sløvhet. 

Ansu Fati har potensial til å bli en virkelig fantastisk spiller i Barcelona, men når en 16-åring sees på som en av de viktigste spillerne på A-laget forteller det alt man trenger å vite om prestasjonene til spillerne rundt ham. 

Problemet er hvem som skal erstatte Valverde. 

Svaret er enkelt: Noen som har energien til Antonio Conte, de organisatoriske ferdighetene til José Mourinho, Ten Haags respekt for spillestilen og kunnskapen og profesjonaliteten til Massimiliano Allegri. 

Dessverre er det ingen akkurat nå som fyller alle disse kriteriene. Det vi sannsynligvis vil få i mellomtiden, hvis klubben bestemmer seg for å erstatte Valverde, er en tidligere spiller eller noen som tidligere har vært assosiert med Barcelona.

Spennende tider

Vi har snakket om potensialet og ferdighetene til Martin Ødegaard så lenge nå at vi av og til er nødt til å minne oss selv om at den bråmodne, talentfulle unggutten fra Drammen fortsatt ikke har fylt 21 år. 

Han flyttet til Madrid kun én måned etter 16-årsdagen. Nå, rundt fire og et halvt år senere, har han endelig begynt å vise fotballverdenen det vi hele tiden har visst, nemlig at han er en veldig begavet ung spiller med en strålende fremtid foran seg. 

Og han har oppnådd det med Real, men ikke den versjonen han signerte for i Madrid. I stedet er det med Real Sociedad fra San Sebastián, som sikkert klyper seg i armen fordi de har klart å overtale unggutten til å spille for dem på lån i to sesonger. 

Etter bare fire kamper denne sesongen har Martin Ødegaard allerede blitt den viktigste spilleren i klubben som denne helgen feiret åpningen av renoverte Anoeta med en strålende seier over så langt ubeseirede Atlético Madrid. 

Han scoret tidenes første mål på nye Anoeta, men selv om målet var flott, var det bare prikken over i-en i det som var en helt dominerende forestilling fra en ung mann som så minst like bra ut som rutinerte motstandere som Saúl og Koke.

På grunn av arbeidet med nye Anoeta måtte Real Sociedad spille sine første tre kamper på bortebane. Allerede i den første kampen mot Valencia viste Ødegaard hvor viktig han kom til å bli denne sesongen. Han var den spilleren i hele La Liga som berørte ballen oftest på motstanderens halvdel. 

I neste kamp mot Mallorca scoret han sitt første seriemål etter å ha startet angrepet fra en dyp posisjon på midtbanen. Etter en prestasjon under pari fra hele laget mot Athletic, slo Ødegaard virkelig tilbake mot Atlético. 

Martin Ødegaard har allerede blitt en viktig spiller for Real Sociedad. (Foto: Scanpix)

Det som gjør at Ødegaard virkelig skiller seg ut, er evnen hans til å motta og bruke ballen i de vanskeligste områdene på banen, i tillegg til motet han viser med ballen i beina og måten han posisjonerer kroppen på, samt styrken hans. Han viser modenhet og rutine som skulle tilsi at han er langt eldre enn 20 år. 

Av alle steder han kunne dratt på lån, burde vi ikke være altfor overrasket over at Ødegaard valgte Real Sociedad. 

Dette er et lag stappfullt av kvalitetsspillere som Oyarzabal, Zubeldia, Willian José, Januzaj, Mikel Merino og med-skandinav Alexander Isak. Det var en selvfølge at så gode spillere ville bidra til å få fram det beste av nordmannens rå talent. Dette var insentivet som gjorde valget om å flytte til San Sebastian så enkelt. 

Det er de gode nyhetene for Real Sociedad og supporterne deres. 

De potensielle skyene i horisonten er at den toårige låneavtalen klubben har med Real Madrid kan bli avsluttet før tiden, særlig med tanke på de manglene man nå om dagen ser hos Los Blancos i akkurat den delen av banen. 

Hvis han fortsetter i samme stil vil Real Madrid nesten helt sikkert ønske å hente ham tilbake til Bernabéu tidligere enn de kanskje hadde planlagt. 

I mellomtiden vil jeg sannsynligvis, jo før jo heller, besøke Ødegaard for å finne ut mer om hvordan og hvorfor han har funnet seg så godt til rette i sitt nye hjem i Nord-Spania. 

Følg med.

I en alder av hele 20 år er Ødegaard praktisk talt en veteran sammenlignet med 16 år gamle Ansu Fati fra Guinea-Bissau, som for øyeblikket begeistrer Camp Nou i fraværet av… du vet hvem. 

Ansu Fati kom til Barcelona fra Sevilla, der han og familien hadde bosatt seg. Det var Ansu Fatis far som først flyttet fra Guinea-Bissau til Spania. Etter å ha levd i dyp fattigdom endte faren opp med å få jobb som sjåfør av ordføreren i Marinaleda utenfor Sevilla. Takket være ordførerens hjelp fikk han til slutt hele familien over til Spania da Ansu Fati var seks år gammel. 

Han begynte karrieren som en 9er, men Barcelona fant raskt ut at talentet hans kunne utnyttes enda hvis de brukte farten hans ute på flankene. 

En ny stjerne er født på Camp Nou. (Foto: Scanpix)

Selv om Miguel Cervantes hevdet at “comparisons are odious”, er det vanskelig å ikke se øyeblikksbilder av en ung Leo Messi i denne lynraske unggutten med både målteft og vilje til å utfordre en hvilken som helst motstander en mot en. 

Det har heller ikke gått upåaktet hen at Messi, før han fikk friheten til å spille akkurat der han hadde lyst og hvor hen han følte han kunne påføre motstanderen mest skade, også begynte sin karriere som en ekstremt rask og driblesterk ving. 

Fati har allerede to mål og en assist for Barcelonas A-lag. 31. august mot Osasuna ble han i en alder av 16 år og 304 dager den yngste målscoreren noensinne for Barcelonas A-lag, og den tredje yngste målscoreren i La Ligas historie. 

Forrige helg ble han den yngste spilleren i La Ligas historie som både scoret og hadde assist i samme kamp, da Barcelona knuste Valencia 5-2. 

Ikke verst for en ung mann du har følelsen av at bare kommer til å fortsette å skrive navnet sitt inn i fotballens rekordbøker. 

Vi har spennende tider i vente!

Antall visninger