Den nye, spanske borgerkrigen

Det er ikke mye dialog for øyeblikket mellom Barcelona-president Joan Laporta (i midten) og Real Madrid-president Florentino Perez (t.h). Foto: AFP

En britisk statsminister, Benjamin Disraeli, sa en gang at «det er tre ting i livet: løgn, fordømte løgner og statistikk». Fotballens verden er overfylt med statistikker og data, hvorav mye kan brukes til å si omtrent alt du vil ha den til.

Et eksempel: Hvis du er en Barcelona-fan vil statistikken fortelle deg at under Diego Simeone har Atlético Madrid aldri vunnet en seriekamp på Spotify Camp Nou.

Atlético-fans vil ikke overraskende slå tilbake og si at til tross for at de ikke har vunnet én kamp der, så var uavgjortkampen i den siste runden på Camp Nou nok til å ta ligatittelen – i en kamp Barcelona hadde alt å vinne.

Simeones menn er ubeseiret siden 8. januar da de tapte hjemme for Barcelona, og har 33 poeng av 39 mulige på de siste 13 kampene. Med seks seire på rad, vil de statistisk sett gå inn til Barcelona-kampen som formlaget i LaLiga.

Så hvorfor blir denne sesongen sett på som en fiasko for Atlético og hvorfor buldrer det av misnøye angående Simeones fortsatte tilstedeværelse i klubben?

Til tross for den drastiske forbedringen etter VM, er fortsatt realiteten at de i desember 2022 allerede var ute av alle de tre store konkurransene, og det er uakseptabelt for Atlético.

Etter Qatar-VM tok Simeone en bevisst beslutning om å endre måten Atlético Madrid skulle spille på.

Han har alltid forsvart lagenes rett til spille på forskjellige måter. Tapet i september mot Real Madrid betød at han kunne gå tilbake til den gamle Simeone-måten.

Resultatene var isolert sett veldig gode med fire seire og en uavgjort i de neste fem ligakampene, men så ble det bare ett poeng på de siste tre kampene før VM startet.

Smilene sitter løst hos Diego Simeone og Antoine Griezmann. Foto: Reuters

Han hadde samtaler med noen av de mest bemerkelsesverdige spillerne sine, noe som fikk ham til å innse at selv om han hadde mistet kvalitet i troppen sin, så hadde han ikke spillere med tilstrekkelig mental tøffhet som han hadde da de vant ligaen i 2013/14.

Derfor gikk han tilbake til en stil som minnet mer om laget som vant LaLiga for to år siden.

Mer kontroll over ballen, mye fart fremover, intensitet uten ball, og et lag mer opptatt av å score flere enn å være besatt over å ikke slippe inn færre mål.

Det var dette fansen krevde, som begynte å vise misnøye over spillestilen, både på sosiale medier og fra tribunen.

Det er mange i klubben som tror Simeone-æraen har gått sin gang, selv om det er en helt annen sak hvem som har guts til å fortelle ham det. Slik situasjonen er nå han han fortsatt ett år igjen av kontrakten, og det vil være opp til ham når han drar.

Samtidig som mange håper han ville kalle det en dag og Luis Enrique kunne overtatt, så har endringen med mer offensiv fotball fungert for ham akkurat i tide, og ser ut til å være en god plattform for klubben neste sesong.

Det er tre spillere som i hovedsak skal ha æren for den positive endringen av sesongen.

Midtstopper Mario Hermoso er rask, kan spille ut bakfra, og selv om han ikke er like sterk som det Diego Godin var, gir han mer flyt i angrep.

Koke har blitt plassert høyere opp på banen i motsetning til tidligere da han spilte rett foran ankeret. Dette gir mer flyt og sørger for at han spiller bra når laget spiller bra.

Og Antoine Griezmann ser for øyeblikket ut som den beste spilleren i LaLiga for et lag som fungerer rundt ham. Han har tosifret antall mål (12) og målgivende (11) som en offensiv midtbanespiller lenger unna mål. Dette antallet gjør at han har gjenvunnet respekten fra fansen, som i utgangspunktet ikke var særlig imponert over valget om å dra til Barcelona den gangen.

Hvis ikke dette fortsetter i samme spor neste sesong, vil man trygt kunne si at neste sesong vil bli Simeones siste i klubben.

Det burde gjøre det, fordi Atlético har en topp tropp, kanskje den beste i LaLiga.

De har to gode grunner til å vinne i Barcelona. De ønsker å sabotere seiersparaden til Barcelona, samt å kunne havne over Real Madrid på tabellen.

Samtidig i Barcelona handler det meste om det som skjer utenfor banen, mer enn det som skjer på den.

De ser ut til å mistet litt av dampen fremover, spesielt uten Dembélé sammen med Lewandowski. Uten ham i lagoppstillingen har den polske spissen slitt med å score mål, og det gjenstår og se om franskmannens comeback vil gjøre ting bedre.

Pedri har også blitt savnet, og det vil være positive nyheter å få tilbake duoen for Barcelona.

Og det er slike nyheter Barcelona trenger nå som Negreira-skandalen fortsetter å dominere både for- og baksidene av de spanske avisene.

Først to måneder etter at anklagene først nådde overflaten, kom Barcelona-president Joan Laporta ut og forsvarte klubbens handlinger i saken. Han benekter på det sterkeste at Barcelona har gjort noe galt.

Barcelona betalte rundt 7.3 millioner euro til et firma eid av Enríquez Negreira, som også var visepresidenten i dommernes tekniske komité.

Laporta hevder at rapportene som er levert til klubben av Negreiras sønn over en fireårsperiode fra 2014 av forklarer hvor pengene ble av og at klubben ikke har gjort noe galt.

Det er kanskje verdt å nevne at Girona, som fikk lignende rapporter, betalte 500 euro for hver. Barcelona betalte 400.000 euro årlig.

Han vil imidlertid slite med å rettferdiggjøre betalinger til noen på innsiden (selv også via et selskap eller to), selv om realiteten er at Barcelona ville prøve å få en slags balanse mot Real Madrid. Dette vil Laporta aldri innrømme selv.

Det blir nå selvfølgelig – som det alltid skulle bli – stadig styggere med Laporta som kommer ut med den gamle historien at Real Madrid har vært regimets lag de siste 70 årene, og at de er de siste menneskene som burde få lov til å påpeke feil hos andre.

«At denne klubben føler seg som offer i den beste perioden i Barcelonas historie virker for meg å være en enestående øvelse i kynisme. Jeg håper at de kan avsløres under rettssaken …,» sa han.

Spanias leder fra 1939 til 1975, Francisco Franco , har blitt en sentral del i krangelen mellom Barcelona og Real Madrid. Foto: AFP.

Real Madrid reagerer vanligvis ikke på påstander, og bruker i stor grad en «aldri klage, aldri forklar»-tilnærming som passer til deres kongelige tittel (Real).

Ved denne anledningen derimot, laget de en video fylt til random av falske nyheter, bilder uten kontekst, myter, og direkte løgner som hevdet at det var Barcelona som hadde dratt nytte av Francos tid og ikke dem.

Det var mye ting og tull og en video som tydelig viser en falsk historie som et symbol på tiden vi lever i.

Realiteten er at hver eneste klubb på Francos tid trengte å stå på streken eller på annen måte forsvinne, noe som betydde at Francos folk stod veldig nær beslutningstakere i hver klubb. Også på Camp Nou kunne man finne uttrykk for misnøye og gester av frihetskamp.

Sannheten er at Real Madrid alltid har vært og fortsatt er og vil alltid være nære makten, og selv om deres innflytelse på dommerne er litt overspilt av Barcelona, så er det absolutt sant.

Til tross for de sterke ordene, beskyldningene og påstandene, så har vi de to mest lidenskapelige klubbene som er forpliktet til den europeiske superligaen.

Kan vi anta at spenningen mellom dem nå vil føre til at samarbeidet mellom dem på dette kan bryte sammen?

Ikke i denne verden, i alle fall ikke når begge klubber ser på dette som den perfekte måten å kontrollere fotballagendaen på.

Real Madrid er nødt til å vinne

BLIR DET FYR? Vinicius og Gavi gikk i tottene på hverandre under Copa del Rey-oppgjøret tidligere i mars. Foto: Alberto Gardin / Pa Photos

Det ville ikke vært et ordentlig oppgjør mellom Barcelona og Real Madrid i El Clasico hvis det ikke var intriger, drama og kontroverser utenfor banen, som stjeler mer av oppmerksomheten enn det sportslige.

Negreira-saken som foregår nå handler om Barcelona som betalte en herremann kalt Jose Maria Enriquez Negreira mer enn 7 millioner euro over 20 år, inkludert 1.4 millioner mellom 2016 og 2018, for å fortelle spillerne hvordan de skal oppføre seg overfor hver enkelt dommer for å få best mulig behandling.

Men faktum er at Negreira på den tiden også var visepresident i det spanske fotballforbundets dommerkomite, og det er det som lager bråk.

Bare se her: Denne saken kan vare en stund, men til syvende og sist vil nok dette ende opp med en voldsom bot og et omdømmetap og svekket rykte for den katalanske klubben.

Med spøkelset fra Negreira-saken hengende over seg før helgens kamp, kommer det neppe som noen overraskelse at Real Madrid, nå rundt El Clasico, har satt inn støtet før kampen ved å si at de vil ta del i prosessen mot Barcelona videre.

I en pressemelding sa klubben følgende: «Real Madrid uttrykker sin dype bekymring over alvoret som er kommet frem, og gjentar sin fulle tillit til prosessen fremover og har gått med på at vi vil bidra i prosedyren, så snart dommerne åpner det, for de skadelidende partene.»

Mens problemer utenfor banen legger et bisart bakteppe og ytterligere bråk til oppgjøret, er det på banen sannsynligvis en av de minst etterlengtede El Clasico i nyere tid.

Det er utvilsomt en av de største kampene på planeten, men samtidig er vi i en tid der ikke bare begge klubbene, men også LaLiga generelt, er gjennom en overgangsperiode.

Vi husker alle – ikke alltid av de riktige grunnene – disse sammenstøtene mellom Pep og Jose, og da var det en ubestridelig realitet at LaLiga var den desidert sterkeste ligaen i verden. I dag er det absolutt ikke det, verken fra et sportslig eller økonomisk perspektiv.

Det er ligaen med færrest skudd på mål og laveste antallet mål per kamp, men er i toppen når det kommer til røde kort (103). For å sette det i et perspektiv så er det ingenting verdt sammenlignet med 23 i Premier League.

Men her er motsetningen. I oktober 2022, da Ballon d’Or sist ble delt ut, mottok Karim Benzema hovedprisen, Gavi ble beste unge spiller, Lewandowski ble toppscoreren, og den beste keeperen var ter Stegen. Men samtidig er dette en liga som skuffer i mange av kampene, inkludert El Clasico til tider, selv om søndagens kamp nesten utvilsomt vil bli en definerende kamp for sesongen.

Tap for Real Madrid vil drepe alt håpet de fortsatt måtte ha for å ta tittelen. Allerede ni poeng bak Barcelona tyder dette på et Real Madrid som ikke fyrer på alle sylindere – i alle fall ikke i ligaen.

LEVERER SOM OFTEST: Men ikke alle Real Madrid-spillerne gjør det. Foto: AP.

Deres Champions League-form har vist at de passer mye bedre til kortere turneringer som Champions League, klubb-VM og Copa del Rey enn lengre maraton-etapper som ligaen er.

Real Madrid har bestemt seg for at dette er et overgangsår hvor spillere som Tchouameni, Valverde og Camavinga tar steget og etablerer seg som fremtiden for klubben.

Uheldigvis er det et litt for stort gap mellom Benzema, Vinicius og Rodrygo og resten, og i spesielt i ligaen har dette kostet.

Selv med de etablerte stjernene har de kommet til kort.

Benzemas sesong har vært preget av skader. Han har mistet ti kamper, og etter VM har han i ligaen scoret flere på straffer enn i åpent spill.

Hans erstatter Rodrygo har fylt skoene hans når det kommer til kreativitet, men har ikke scoret nok mål. Nå når Vinicius ser ut til å bli en av de virkelig store, er det lite verdt at han ikke har scoret et bortemål i ligaen siden august.

Valverde har sluttet å score mål som han gjorde, Marco Asensio vurderer fremtiden, og har ikke tatt på seg den rollen han burde i Real Madrid, Hazard og Mariano ser ut til å ha fullstendig forsvunnet fra scenen, og til og med Courtois har ikke vært på sitt beste.

Mye av håpet ligger nå på utviklingen til Álvaro Rodriguez, som har tiltrukket seg mye oppmerksomhet etter hans sprudlende start på førstelaget. Det er likevel en lang vei å gå før han kan bli sett på som løsningen til klubbens problemer.

Håpet kommer likevel alltid på Santiago Bernabeu, spesielt når de fortsetter å avansere i Champions League. Denne uken var «business as usual» med en godt gjennomført kamp mot et Liverpool-lag som aldri så ut til å være i nærheten av å hente inn tremålsledelsen. Til slutt sikret en enkel Benzema-avslutning etter en Vinicius-assist en rutinemessig seier. Ignorer ligaformen. – ingen vil like å møte «Los Blancos» i kvartfinalen.

Nå går de inn til Clasico og håper en seier i Barcelona kan motivere dem til å snu et 0-1-resultat i returmøtet i Copa del Rey-semifinalen mot katalanerne, samt snu dynamikken og få en ny giv i tittelkampen. Realistisk sett er alle øyne rettet mot å prøve å vinne den sjette Champions League-tittelen på de siste ti årene.

Statistikken for Barcelona – spesielt i LaLiga – har vært like fantastisk som forvirrende. Denne sesongen har de holdt nullen 19 ganger, og har vunnet ni av kampene bare med ett mål.

De har en styrke ved at det alltid er én person som stepper opp og leverer, som igjen har ført til en slik statistikk.

På et tidspunkt var det et ubalansert lag som var avhengig av målene til Lewandowski, og deretter evnene til Pedri og ferdighetene til Dembele som utgjorde forskjellen, mens nylig har det vært formen til Raphinha.

TOPPSCORER: Robert Lewandowski har vært svært viktig for Barcelona. Foto: Rudi Jakobsen / TV 2

Samtidig som de har den beste defensive statistikken i Europa, føler man at Xavi bringer med seg et snev av skuffelse etter kampene, uansett hva utfallet ble.

Det er fordi historisk sett i Barcelona, spesielt under Guardiola-tiden, har det ikke bare handlet om resultatet, men også gode prestasjoner, og denne sesongen har ofte det uteblitt.

Når det er sagt, så er det mange ting han kunne sagt for å rose laget.

Dette er et lag som også har en klasseback i 19 år gamle Alejandro Balde. Gavi er blitt oftere god, mens Pedri forhåpentligvis snart kommer tilbake fra skade – for han er savnet for øyeblikket.

De forsvarer seg godt i boksen, og det minner meg om en italiensk-preget måte å forsvare seg på. I ter Stegen har de en av de beste keeperne i verden, og det er en av grunnene til at de er så langt foran på toppen av tabellen.

Xavi er imidlertid ikke tilfreds med angrepsspillet hvor de ikke har vært spesielt imponerende, og som i forrige uke mot Athletic var de heldige i forsvar. Inaki Williams så ut til å redde et poeng, men en Iker Muniain-hands satte en stopper for det.

De er allerede store favoritter til å vinne tittelen, og en seier på søndag vil gi dem et forsprang på tolv poeng til Real Madrid. Kun en katalansk nedsmelting av katastrofale proporsjoner i løpet av de siste tolv kampene kan koste dem.

Hodestups ute av Champions League – hva nå, Messi?

Foto: AP

Lionel Messis drøm om å vinne en ny Champions League-tittel ble knust nok en gang, selv om alle spekulasjoner om at han er i ferd med å miste ambisjonene sine og gi seg på elitenivå er langt bak mål.

35-årigen har scoret 29 mål på 64 kamper for PSG siden han forlot Camp Nou for snart to år siden, og vil ingenting mer enn å vinne hans femte store, europeiske tittel. Hans beste håp for å oppnå det er fortsatt med PSG.

Kontrakten går ut i sommer, og nå er det opp til klubben å bevise at de er interessert i å beholde argentineren, ettersom han er den viktigste faktoren til at de er så konkurransedyktige som de kan bli helt på toppen i Europa.

PSG så alltid nest best ut da de røk hodestups ut av turneringen mot Bayern München på onsdag, og Leo vil trenge lovnader fra sin nåværende arbeidsgiver før han signerer under på noen papirer.

Leo fikk slike løfter fra hans tidligere klubb Barcelona, spesielt etter 2-8-ydmykelsen for Bayern München i kvartfinalen i august 2020. Men det skjedde ikke – Barcelona hadde aldri midlene som gjorde at de kunne holde løftene hans. Det som skjedde var at det kom en rekke av påstander, motanklager og bitterhet som kulminerte i den mest rotete skilsmissen og hans avgang til det franske klubben.

Han vil være desperat etter å forsikre seg om at noe slikt ikke vil skje igjen, men det er fortsatt langt at han er klar for å returnere til Argentina for å spille for hans barndomsklubb Newell’s Old Boys, som noen har antydet.

Det kommer ikke til å skje, og samtaler er allerede i gang for å være sikker på at han blir i Frankrike i ytterligere ett år. Sannsynligvis vil det skje, selv om det er et stykke unna «done deal» akkurat nå.

Fotballrådgiver i klubben, Luis Campos, og Jorge Messi, Lionels far og agent, har en avtale klar, og den portugisiske PSG-direktøren har ikke lagt skjul på at han ønsker at Leo skal bli.

«Vi er for øyeblikket i samtaler. Jeg vil ha han med videre i vårt prosjekt, det er ingen hemmelighet. Jeg ville blitt glad om han fortsatte. Vi er i samtaler for å nå målet og fortsatt ha ham med oss, sier han.

Men det er andre faktorer som spiller inn. Ikke minst at PSGs budsjett kan bli begrenset neste sesong for å overholde Financial Fair Play-reglene. Det sier seg selv at dette potensielt vil skade kvaliteten på troppen som er tilgjengelig for dem.

YDMYKELSEN: 2-8-tapet for Bayern München ble et slags vendepunkt for Lionel Messi. Foto: AFP.

Selv om Leo kanskje blir tilgitt for å tro at han har vært her før, er Campos fortsatt trygg på at alle utfordringene som dukker opp kan møtes.

Ha sa nylig til Le Parisien: «Vi prøver å være kreative med de økonomiske begrensingene. Vi må være respektfulle overfor Uefa og Fifa. Men vi er klare.»

«Vi har laget en god plan, som involverer å redusere antallet profesjonelle spillere i troppen for å gi plass til unggutter i klubben som innehar et bra nivå, og ikke miste dem til andre store klubber i Europa.»

Forhold som lønn, kontraktslengde etc. må bli bekreftet skriftlig. Han vil fortsette hvis betingelsene er riktige, men det viktigste for PSG er at konkurranseevnen er på det høyeste nivået.

Det er andre faktorer som kan påvirke situasjonen, nemlig klubbens mulighet til å fortsatt beholde Kylian Mbappé, engasjementet og entusiasmen til Qatar-eierne, beholde spillere til tross for Financial Fair Play-reguleringer, og stille med midlene som kreves for å fortsatt ha Messi.

Som ting står seg nå vil VM-triumfen med Argentina bety at han er storfavoritten til å vinne en enestående åttende gullball i oktober. Det betyr i så fall at han vil ha tre flere gullballer enn noen andre spillere, og det vil utvilsomt spille en rolle i hans endelige avgjørelse.

Så langt denne sesongen har han scoret 18 mål på 30 kamper for PSG denne sesongen. I 36 kamper for klubb og landslag har Messi scoret 30 mål og assistert 20.

Med åtte poengs luke til andreplassen Marseille er han i rute til å vinne hans andre Ligue 1-tittel.

BLIR HAN? Her fra dagen Lionel Messi ble klar for PSG. Foto: AFP

Praten rundt at han skal til USA og Inter Miami fortsetter å komme fra den amerikanske klubben, som insisterer at de har lagt alle kortene på bordet for Messi for å slutte seg til dem, og de avventer hans avgjørelse. Team Messi hevder på sin side at det ikke foreligger noe tilbud.

Det er heller ikke noe fra Barcelona hvor han scoret rekordstore 672 mål på 778 kamper for klubben han kom til som 13-åring og hvor han vant 35 trofeer.

Barcelonas president Joan Laporta møtte Jorge Messi nylig, selv om det bare var for å diskutere muligheten for en mulig hyllest til spilleren en gang i fremtiden.

Det er ikke midler nok til å få ham til Camp Nou , ikke minst fordi det ville kreve at klubben selger enda mer av sine eiendeler for å ha råd, noe som ville blitt kraftig motarbeidet av LaLiga.

Så foreløpig er det et tilfelle av «vent og se», selv om jeg fullt ut forventer å se Messi stille opp i PSG-drakt neste sesong for en ny runde i Champions League.

Diego Simeone – gir han seg?

Foto: Reuters

 Se Real Madrid – Atlético Madrid lørdag fra klokken 18.10 på TV 2 Play!

Selv om et tap i derbyet mot Atlético Madrid denne helgen vil være langt fra et nådestøt for Los Blancos, vil det utvilsomt sette en strek for alle håp de måtte ha om å forsvare LaLiga-tittelen.

Alle som så Real Madrids 5-2-nedsabling av Liverpool i deres egen bakgård kan bli tilgitt for å ha klødd seg i hodet når de ser LaLiga-tabellen og finner ut at dette Carlo Ancelotti-laget er åtte poeng bak Barcelona.

La oss ta det ferske først. Real Madrids prestasjon mot Liverpool viste verden at når laget spiller så bra, så er de fullstendig ustoppelige. Og med Vinicius, så har de sammen med Mbappé den beste spilleren i verden for øyeblikket.

Når han har rom å jobbe med så er han «unplayable». At Liverpool syns det var greit å gi ham så mye rom til å streife rundt på Anfield er an de merkelige tingene vi av og til finner i europeisk fotball når et lag virker totalt uvitende om trusselen som en viss motstander kan produsere.

Hvis du gir Vinicius rom så er han den verst tenkelige rivalen du kan møte. Kombinert med at Benzema linker opp så bra, Rodrygo trekker tilbake og Modric løper og jobber som om han var 17 år i stedet for 37 så blir det hele litt klarere.

I forrige sesongs Champions League så Real Madrid ut som det nest beste laget i hver eneste kamp i utslagsrundene, og vant fortsatt turneringen. De så tilsynelatende ikke ut som nest beste mot Liverpool. Med en risiko om at dette kan være sesongens underdrivelse, så er dette et lag som løfter nivået sitt når det kommer til Champions League.

Real Madrids mentalitet, noe Jürgen Klopp selv påpekte, er unik i fotballverden. Det er et lag som ikke ser ut til å la seg påvirke av noe som helst som kan skje i en kamp.

Et lag som ikke bryr seg om hva stillingen er i det 12. minuttet, eller hva som måtte ha skjedd i kampen (Courtois sin blunder eller Alaba sin skade), hvor – eller hvem – de spiller mot, av den grunn at de har lært gjennom årene at på et tidspunkt vil deres øyeblikk komme. Og det skjedde.

Men hvorfor har de ikke klart å gjøre det samme i LaLiga denne sesongen?

Først og fremst kjenner lagene i Spania Real Madrid veldig godt, og Atlético, sammen med alle andre klubber i LaLiga, vet om den potensielle kraften til Vinicius.

Han kommer ikke til å få en like komfortabel reise denne gangen i helgens Bernabeu-derby.

Han kommer alltid til å ha en spiller i nærheten når han mottar ballen, og de vil ikke la ham snu fordi han er veldig vanskelig å stoppe. Til og med da har han en innvirkning som få i verden har.

I tillegg til noen av de sinnsyke, naturlige ferdighetene han har i skapet, som dribling og tempo, har han finjustert hastigheten på skuddene og avslutningene.

Det er også rettferdig å si at Real Madrid også har hatt sin del av skadeproblemer denne sesongen med Modric, Benzema og Kroos ute ved forskjellige anledninger.

Benzemas start/stopp-sesong betyr at han ikke har klart å leve opp til forrige sesong, noe som har vært bekymringsverdig for klubben, og kan tvinge dem til å gå ut i overgangsmarkedet i søket på en ny spiss.

Vær oppmerksom på at de kanskje ikke trenger å tenke på den enormt imponerende førstelagsdebuten til 18 år gamle Alvaro Rodriguez, som fikk fem minutter mot Osasuna. Han scoret to mål – ett i det 90. minutt som ble dømt offside, og deretter nummer to som talte et par minutter senere.

Født i Palamos i Katalonia med uruguayansk far og spansk mor, har han valgt å representere Uruguay. Han er høy, god til å heade, sterk, gode ballferdigheter, og liker å drive fremover. Han kan enten spille med Benzema, eller kanskje erstatte ham, noe som kan spare klubben for masse penger i overgangsvinduet.

Han ville absolutt være en mer enn god nok mellomløsning mens de venter på at Haaland skal bestemme seg om han vil komme til Madrid på et tidspunkt i fremtiden.

Det Real ikke kan gjøre er å miste flere poeng hvis de har et håp om å beholde tittelen i år, og det vil inkludere turen deres til Barcelona om tre uker.

I ligaen har det vært vanskelig å holde nullen denne sesongen. De har bare klart det åtte ganger hjemme og borte, og faktisk har fem av disse vært oppnådd de siste seks kampene.

Foto: Reuters

Men seier er også like viktig for Atlético som kun har et realistisk håp om å havne på topp fire som vil gi Champions League-spill neste sesong.

Det er egentlig et minstekrav for klubben, slik at de kan holde i gang prosjektet og få inn midler som kreves for å betale lønnsutgiftene.

Etter en lite lykkebringende første halvdel av sesongen er de nå ubeseiret på de siste seks hvor nøkkelen til det kommer fra et forsvar som har strammet seg opp.

De har kun sluppet inn et mål på de siste fem kampene, og det var en Enes Ünal-straffe i uavgjortkampen hjemme for Getafe – det eneste poengtapet denne måneden.

Før det ble det bare fem smultringer på de første 17 kampene.

Men ikke alt er ordentlig av banen, hvor «elefanten i rommet» fortsetter å være tvil om fremtiden til Diego Simeone i klubben.

Han har en kontrakt til 2024, så du ville forventet at han ville fortsette, men klubben holder alt åpent.

Det er noen elementer innad i klubben som tilsier at æraen hans er over, til tross for at det er vanskelig å underbygge dette, spesielt hvis han forlater dem på tredjeplass på tabellen. I tillegg vil det være ekstremt tøft å finne noen som har motet til å stikke hodet frem og erkjenne at dette er tilfellet.

Offentlig fortsetter de å si at avgjørelsen om å fortsette tar Simeone selv og ikke klubben, selv om det er noen som mener at med den troppen bør de kjempe for tittelen enn bare en Champions League-plass.

Verken Barcelona eller Real Madrid har vært ekstremt overbevisende denne sesongen, men fortsatt er Atlético milevis unna fra å kjempe om tittelen – ti poeng bak Real og voldsomme 18 poeng opp til Barcelona.

Vi får se om kontrakten fornyes eller om han velger å dra, men min følelse er at hvis vi har lært noe av Simeone i hans karriere, så er det at han er like kompromissløs, ikke-omsettelig, rettferdig og formidabel som en kjempende trener akkurat som han var som spiller, og ikke en som har «gi opp» i vokabularet sitt.

Jeg føler at hvis han skal forlate Atlético, så vil han gjøre det på topp. Derfor blir jeg overrasket om det ikke kommer mer fra Simeone.

På banen er det godt nytt at Antoine Griezmann scoret mot Athletic, hans første siden oktober. Men viktigst var hans bidrag i nesten alle statistiske aspekt av spillet (mest driblinger, nest flest pasninger, vant flest én mot én-dueller, nest best i å vinne tilbake ballen, og den beste i LaLiga til å skape sjanser)

Som midtbanespiller har han blitt uerstattelig og helt fundamental til Atlético-prosjektet.

Seier for Atlético vil være dobbelt så nydelig for Simeone og hans menn, fordi de kan slå to fluer i en smekk ved at deres sesong vil være på rett spor, mens Real Madrids tittelhåp knuses.

Kan de klare å slå ut Manchester United?

FØRSTE KAMP: Det intense møtet på Camp Nou endte 2-2 Nå er alt åpent før returkampen på Old Trafford. Foto: AFP

Barcelona har endelig begynt å matche prestasjonene med deres eksepsjonelle resultater i LaLiga. Men vil det være nok til å ta seg av et like gjenoppstått Manchester United på Old Trafford?

I den første kampen på Camp Nou møtte de på en utfordring som e ikke har kjent på en stund. Det er 2-2 før den avgjørende kampen i England.

For inntil en måned siden smigret resultatene deres såpass at de nesten kunne lure. Nå er de fortsatt ikke helt ferdige, men de er tydelig på vei i riktig retning.

I deres siste ligakamp mot Villarreal, som ikke var en anstrengelse for noen, viste Barcelona at progresjonen under Xavi fortsetter.

Barcelona-treneren har vært veldig fornøyd med måten de har forsvart seg i boksen, samtidig som de opprettholder høyt press og viser masse intensitet når de ikke har ballen.

Defensivt kunne ikke Xavi håpet på noe bedre fra laget. Hver og en har vært overbevist om at de må sette inn et ekstra gir i den mindre glamorøse, om ikke den viktigste, enden av banen.

Og når du har spillere som Lewandowski og de Jong gjør det, så er det ingen overraskelse at alle andre gjør det.

Mest imponerende er det hvordan Xavis Barcelona sporer tilbake, ikke bare med tempo, men også i antall, og det er grunnen til at de bare har sluppet syv mål i ligaen, som er det lavaste av noen lag i noen liga i Europa.

Det er et gammelt ordtak som sier at mens angrep vinner kamper, er det forsvar som titler, og ved syv anledninger – en tredjedel av alle kampene spilt i ligaen denne sesongen, har ett mål og en «clean sheet» vært nok for Barcelona å vinne.

I bunn og grunn er det et lag som har klart å endelig bli til den ideen Xavi hadde. Et lag som er besatt av å spille mer direkte fotball, bortsett fra at mangelen på synkronisering mellom manageren sa og det vi faktisk så fra hans lag tidligere gjorde oss litt forvirret.

Ganske tydelig har han nå innsett at for å slå lag som forsvarer seg dypt, må man reagere veldig raskt når man har ballen og unngå lange baller selv om sporadiske langpasninger bakfra lar seg gjøre av og til.

De har ikke lenger en Gerard Pique-spiller som er komfortabel med ballen, men med Christensen, Kounde og Araujo leverer de ballen så raskt de kan til midtbanen.

Når de angriper, så gjør de det i et 3-4-3-system som gjør at Kounde blir med som stopper, mens Balde eller Alba på venstrebacken nyter frihet på siden.

På midtbanen er Gavi, de Jong og Pedri de klare førstevalgene nå, og med Busquets ute i den første kampen har Franck Kessié blitt en brukbar erstatter i den viktige midtbaneposisjonen.

Kessié legger til litt dynamikk og fysikk i det området av banen, noe jeg fremdeles mener Barcelona mangler litt på. Manchester United kan være laget som avslører de manglene fordi intensiteten til ten Hags lag er kanskje ett hakk eller to over Barcelona.

Gavi er utrettelig i sin innsats og hjelper til hvor han kan på banen og kjemper hardt for å få tilbake ballen når laget mister den.

Hvis Barcelona har et problem, så er det kanskje fremover der det er overavhengige av to spillere.

Pedri har funnet frem scoringsskoene med åtte mål så langt denne sesong, og Barcelona ser endelig ut til å funnet den målscorende midtbanespilleren de ønsket seg, selv om han dessverre er den eneste som gjør det.

Lewandowski vil alltid score, men han er den eneste i Barcelona som garanterer det. Han kan erstattes av Ansu Fati eller Ferran Torres som nummer ni, men det gir åpenbart ikke samme effekt. Pedri på den andre siden har vist seg å være uerstattelig.

Foran skaper de egentlig ikke nok, og til å være ett topplag så er de litt tannløse. Med Dembele skadet er det Raphinha sitt ansvar å tre frem og vise jevnlig hvor god han kan være.

Han er Barcelonas eneste ving av den grunnen at Xavi ikke er noen stor fan av å ha to rendyrkede vinger, fordi han innser at det blir vanskelig for dem fordi de må vente så lenge på å få ballen.

De fleste lag har også nå mestret teknikken med å forsvare seg mot to vinger.

Men nå ser vi i det minste et Barcelona-lag som når de leder kan dominere kampene mye bedre enn det de pleide å gjøre. De er rett og slett lykkelige med ballbesittelse og blir bedre uke for uke.

Har de forbedret seg nok til å klare å stå i utfordringen som venter i Manchester United på bortebane? Jeg tror ikke det, i alle fall ikke over to kamper, men vi vil snart finne det ut.

Nå lukter det svidd av Barcelona

SNUSER PÅ GULL: Barcelona har en luke på åtte poeng i LaLiga. Foto: AP

Over lang tid har Barcelona-trener Xavi sagt at dette Barcelona-laget er et lag under konstruksjon, et prosjekt under utvikling. Mot Sevilla i forrige uke, spesielt i andre omgang, viste han at laget nærmer seg der de ønsker å være.

De har endelig begynt å gå fra å være et hovedsakelig defensivt lag til et som viser mer kontinuitet i angrep. Det er nøkkelen til suksessen de har nå.

Men frem til nå har har laget sendt ut blandende signaler.

Som at de er det beste forsvaret i ligaen – milevis foran de andre. De har bare sluppet inn sju mål, og de nest beste, Real Madrid, Atlético og Villarreal står med 17 baklengs. Dette er et lag som slapp inn tolv mål i seks Champions League-kamper da de røk ut av turneringen og gikk inn i Europa League.

Ter Stegen har vært en viktig del av grunnmuren Barcelona har bygget med ikke mindre enn 15 «clean sheets» på 20 ligakamper – svimlende 75 prosent.

Akkurat like viktig som at mentaliteten har endret seg og at alle jobber hardt for hverandres beste. Mot Betis i det 74. minuttet mistet Barcelona ballen etter en corner, og da ble det kontret hurtig. Men da Betis hadde kommet seg til motsatt side av banen ble det overmannet av Barcelona-spillerne som hadde løpt hjem for å rette opp feilene.

Det var en form for innsats som fikk Xavi til å si «dette gjorde at jeg fikk gåsehud».

En positiv holdning er ikke alt du trenger men det er tydeligvis noe av de viktigste, akkurat som energien til ungdommen som har gjort at mer erfarne spillere som Alba, Christensen og Araujo viser hvor gode de faktisk er.

Det utrettelige arbeidet til spillere som Gavi og Pedri gjorde at de klarte å håndtere tapet av kaptein Sergio Busquets som måtte tidlig ut med skade, og da gikk Frenkie de Jong inn til hans posisjon. Franck Kessié kom innpå, og spilte hans klart beste kamp for klubben.

Defensivt ser alle ut til å vite hva jobben deres er selv om oppbygningen av angrep har gått veldig tregt og de har stolt for mye på at ballen etter hvert skulle ende hos de fantastiske føttene – eller hodet – til målmaskinen Robert Lewandowski.

Men mot Sevilla viste de at de har enda mer i verktøykassa da nesten alt falt på plass.

Det første målet var et slags déjà vu til gode, gamle dager. Raphinha fant Kessié som ventet til det perfekte øyeblikket før han slapp en herlig og følsom ball til Jordi Alba som sendte Barca i ledelsen. Et mål som var typisk for klubbens storhetstid og beviser at Barcelona blir bedre kamp for kamp.

HALTET: Franck Kessié har ikke ikke overbevist i Barcelona enda. Foto: AFP.

Det er tre spillere som fortjener en ekstra oppmerksomhet.

Frem til nå har Kessié sett litt treg ut, det har vært tungvint og han har manglet selvtillit. Man har følt helt til nå at at verken han eller lagkameratene har sett på han som en som hører hjemme i lagoppstillingen. Hans prestasjon har vist alle, og ikke minst seg selv, at han har mye å tilby dette laget.

Jordi Albas situasjon er veldig interessant. Mange, inkludert tidligere Barcelona-back Albert Ferrer som jeg jobbet sammen med, mener at Alba fortsatt er klubbens beste venstreback.

Alba tilbyr så mye i form av å ta seg av presset samtidig som han kan bli avslørt når han skal returnere bakover. Innleggene ser mer ut som presise pasninger enn å være de mest spektakulære, og for å muntre han enda mer opp har han lagt til nok et mål i samlingen sin.

Hans erfaring for et Barcelona-lag som presser så høyt henter ballen igjen så kjapt gjør at han kan være til en enorm hjelp ved å bruke hele flanken for seg selv, og la Gavi komme inn og spille mellom linjene.

Akkurat nå er han andremann i køen på den plassen bak Balde, som mistet kampen på grunn av sykdom, en situasjon skapt like mye av banen som på.

Hele problemet handler om penger, og den høye lønningen som Alba innkrever er i direkte kontrast til Balde som er blant de med lavest lønn for førstelaget.

Barcelona ønsker at han skal gå – selv om det er en lang vei for Xavi gjør det – selv om den harde realiteten de befinner seg i har gjort at mange av Xavis sportslige valg har vært påvirket av den økonomiske situasjonen til klubben.

Sagt på spissen er det mer økonomisk fornuftig for Xavi å gjøre Balde til sitt førstevalg som venstreback.

Ingen vet dette bedre enn Alba selv, og nå skjønner han at i motsetning til tidligere så er det ikke lenger nok for ham å la fotballen gjøre jobben. Nylig har han for første gang i karrieren hyret et PR-byrå for å bygge ham opp som en karakter, fordi han vet at han på et tidspunkt vet at han må prestere for klubben.

FØRSTE- ELLER ANDREVALG? Jordi Alba har fått solid konkurranse på venstrebacken. Foto: AFP

Det neste åpenbaringen var Raphinha. Det var hans pasning til Kessié som satt opp Albas mål, og så fikk han en assist og til slutt scoret selv.

Han har nå scoret seks mål og hatt åtte assister i alle turneringer denne sesongen som mer eller mindre ligger på standarden han alltid har hatt. Samtidig forteller ikke det historien om denne sesongen som handler om mangel på selvtillit som har gjort han slite.

Han kostet rundt 58 millioner pund pluss sju millioner i ulike klausuler og tillegg og frem til forrige helg hadde han ikke vist seg fra sin beste side.

Xavi visste dette og han har prøvd å bygge opp selvtilliten ved å se gamle videoer av ham i Leeds, og så forteller at han kan og bør gjøre det bedre.

Problemet han har er at han i Leeds ville mottatt ballen med plass foran ham, mens i Barcelona som en ving må han vente bredt på ballen, og når han endelig får den må han utmanøvrere tre eller fire forsvarsspillere.

Det er vanskelig for kantspillere, og bare Neymar, Vinicius og delvis Dembele har jevnlig suksess med akkurat dette.

Raphinha trenger å lære at han må bytte på å motta ballen i beina med å ta løp i bakrom, noe han ikke gjorde i 1. omgang men etter pausen gjorde han det med gode resultater.

Det hjalp at Acuna var skadet og måtte bli byttet ut, men alt i alt var det hans beste prestasjon på et vis.

Han vet at når ballen kommer fra venstresiden må han være i boksen nær bakre stolpe eller rundt straffemerket hvor han var da han scoret målet sitt.

Foruten Busquets sin skade var det en perfekt dag for Barcelona mot et superkonservativt Sevilla, og Rakitic var den første til å innrømme at på slutten av kampen måtte de være modigere.

De har utvilsomt spillerne til å være tøffere, men Sampaoli viste nok en gang hvor varsom han er når han kommer opp mot storlag.

En 5-4-1-formasjon med Rakitic som den mest offensive ville aldri skape en voldsom trussel til dette Barcelona-laget.

I tillegg til det er de forvirrende meldingene som er sendt ut med stakkarslige Joan Jordán som klødde seg i hodet da han fikk instruksjoner på en lapp og brukte flere minutter på å prøve å tyde hva som sto da kampen allerede var tapt.

Til og med den eneste dårlige nyheten for Barcelona kan være en åpenbaring. Fraværet av Busquets kan være den perfekte muligheten til å teste ut hvordan de skal forme startelleveren neste sesong når spilleren har dratt til Inter Miami. Til tross for at Xavi ville likt at Busquets skulle bli, har han allerede bestemt seg for å spille i MLS.

Barcelona har fortsatt tid på seg til å planlegge en fremtid uten en av de beste defensive midtbanespillerne som noen sine har spilt på laget.

Det skulle bli stille og rolig, men nå er Barcelona på desperat spillerjakt

HEKTISK? Det så lenge ut til å bli svært rolig for Xavi og Barcelona, men en skade har endret alt. Foto: AP.

Med strenge Financial Fair Play-regler som skal hjelpe spanske fotballklubber fra å gå på økonomiske kriser, ser det ut som et svært stille januarvindu i LaLiga. Ikke en gang Barcelona eller Real Madrid hadde noen intensjon om å kjøpe nye spillere.

Reglene som er på plass skal hjelpe klubbene til å redusere gjelden, og gjør samtidig at klubbene tenker seg om to ganger før de kjøper spillere de kanskje ikke har råd til å beholde.

Real Madrid går for øyeblikket gjennom en overgangsperiode som skal gi flere minutter til yngre spillere med mindre erfaring (selv om noen er Champions League-mestre allerede), og litt etter litt gi dem større plass i laget. Rodrygo, Ceballos og Camavinga er beviser på det, hvor Carlo Ancelottis eksperiment med den unge franskmannen på venstrebacken mot Atlético og Real Sociedad ser ut til å ha betalt seg.

Det er normalt sett ikke et vindu de bruker uansett, og når klubben kommer til å se på Erling Haaland på slutten av neste sesong, er planen til Real Madrid nå å finne en nummer ni på kort sikt, og ser på å hente inn Jude Bellingham etter hvert.

En nummer ni som skal gjøre jobben som kreves for et år, eller hvis de føler Benzema kan være på topp i en sesong til. Rodrygo, med måten han kobles opp i en sentral posisjon, driver med ballen og skyver fremover blir mer som Benzema for hver kamp.

Ser svært ubalansert ut

I Barcelona trodde Xavi at han ville ha muligheten til å kjøpe spillere, men alle har tenkt at det skipet har seilt av gårde for lengst.

Men: Ousmane Dembele ble skadet i helgen, og er ute i rundt en måned. Jeg har fått vite at Barcelona mandag kveld bestemte seg for å se etter en ny ving som kan komme på lån ut sesongen. Samtidig har de nesten ikke handlingsrom til å hente noen, men de skal gi det et forsøk det siste døgnet av overgangsvinduet.

Som ting står seg nå har han tilgjengelig to keepere, ni forsvarere, fem midtbanespillere og fire spisser. Mens Laporta (Barcelona-presidenten) beskriver den økonomiske situasjonen som «sunn», påvirker den manglende muligheten til å hente inn spillere det som skjer på banen.

Xavi ville ikke miste noen da Pique la opp, Memphis har blitt solgt for 3 millioner euro + 1 million euro til Atlético, Hector Bellerin kan være på vei ut, og Xavi tenker at ikke ungguttene, så gode som de utvilsomt er – som Pablo Torre, Angel Alarco eller Chadi Riad er klare for det neste steget.

For å komplisere det hele ytterligere, så betyr den finansielle situasjonen at spillere som Gavi og Balde fortsatt er under kontrakt med B-laget, og klubben kan bare bruke fire reservelagsspillere samtidig.

Pablo Torre på bare 19 år er en veldig spennende spiller som Barcelona kjøpte fra Racing Santander. En typisk Barcelona-midtbanespiller som Pedri, som trenger minutter hvis han skal få ut hele potensialet.

Barcelona vil prøve å få låne ham ut til en klubb som Villarreal, Valencia, Almeria eller Celta. Han ender nok opp i en klubb som er forberedt på å gi han mest spilletid.

Utad ser dette Barcelona-laget ut som et svært ubalansert lag. De har ingen naturlige reserver for Busquets eller Lewandowski. Koundé blir brukt på høyrebacken som betyr at det bare er tre stoppere tilgjengelige som betyr at Marcos Alonso, som er en venstreback, må noen ganger vå vikariere på stopperplass.

Med Dembele som er skadet er det bare fire angrepsspillere for tre posisjoner og han har bare fem midtbanespillere, noe som blir et lite antall når Xavi liker å bruke fire av dem.

Potensielt sett er laget ungt og veldig lovende, men det hjelper ikke på planene som er lagt på klubbkontorene, for klubben trenger en haug med avgjørende spillere, som ikke er tilgjengelig i markedet.

TIL SPANIA? Bryan Gil kan bli hentet til Sevilla før vinduet stenger. Foto: Pa Photos

Kan bli hektisk for Sevilla og Atlético

Sevilla håper å få på plass Bryan Gil, og har allerede fått inn den senegalesiske midtbanespilleren Papa Gueye fra Marseille.

Jorge Sampaoli håper 24-åringen, som han jobbet tett med som Marseille-trener, skal gi mer styrke og duellkraft. Gueye kjenner Sampaoli veldig godt, og han var en nøkkel for å få ham til å komme til Sevilla. Han har hatt en slags lederrolle, men han trengte likevel flere minutter med spilletid. Det er ingen bedre destinasjon for ham enn å møte treneren som fikk ut det beste av ham.

Avtalen inkluderer en kjøpsopsjon for rett under ti millioner euro.

Villarreal håpet på å selge Senegal-spiss Nicolas Jackson til Bournemouth for rundt 250 millioner kroner, men det blir det ingenting av etter en skade som var verre enn ventet.

Kun 21 år gammel er Jackson en spiller med et voldsomt potensial. Kraftfull, en som beveger seg smart, men som trenger å bli litt roligere for å ta ham til det neste nivået.

Skaden gjør at Bournemouth har trukket seg fra avtalen, som igjen betyr at planene for å signere Ayoze Perez, også har falt igjennom. Spissen vil dermed kanskje heller dra til Real Betis, som igjen kan føre Loren til Las Palmas.

En god nyhet for klubben er at den engelsk-fødte chileneren Brad Brererton-Diaz kommer i sommer fra Blackburn, hvor han har scoret for gøy.

Brereton har signert en før-kontrakt med klubben tross interesse fra flere Premier League-klubber som West Ham, Everton og Leeds.

Tilbake til det som kanskje var den største avtalen i vinduet: Memphis fra Barcelona til Atlético.

Både Diego Simeone og Antoine Greizmann har sagt det er mange likhetstrekk mellom Depay og tidligere Atlético-stjerne Diego Costa.

Faktisk var Griezmann veldig giret på å få nederlenderen til klubben, som hadde en kort periode sammen i Barcelona.

Akkurat som Costa før ham er han en spiller som er god til å holde ballen oppe, bevege seg til venstre og og linke sammen med midtbanen. Nå skal han prøve å få frem den fysiske skarpheten, og klarer han det kan han bli en veldig bra mann for Atlético.

Hans ankomst faller sammen med det Simeone har prøvd å gjøre helt siden VM, som er å ha flere midtbanespillere, mer kontroll og å skape et lag som angriper sammen. Slik vil ham ta laget fremover.

Mens vi alle spekulerer om hans fremtid, prøver han å skape en spillestil som kan bli forsvart av de høye herrer i klubben, selv om det kanskje ikke er måten Simeone egentlig vil spille på.

Realiteten er at han dessverre ikke har slike spillere som han hadde i 2014.

Saul Niguez kan forsvinne til Valencia for eksempel, hvor lønnsforhandlingene drar ut, som er enklere sagt enn gjort, fordi Saul har en stor lønning for øyeblikket.

Det er ikke lenge siden han så ut som han kunne bli en av de beste midtbanespillerne i Europa, men allsidigheten har vist seg å være hans verste fiende, fordi han ikke klarer å skinne i noen posisjoner.

Det som er mest interessant hos Atlético er at spillerne de får er angripere når det de trenger er høyreback som kan konkurrere mot Nahuel Molina som har spilt mer enn 2500 minutter for klubben og Argentina denne sesongen.

L’Equipe hevder å vite at klubben nærmer seg Jonathan Clauss hos Marseille som blir ansett som en av de beste backene i Ligue 1.

Avisen skriver at Atlético har kommet opp med en plan om å ta forsvarsspilleren på lån med en kjøpsopsjon på 9 millioner euro som skal oppgradere høyresiden, noe som gjør at Marcos Llorente kan spille høyere i banen.

Om Marseille vil kvitte seg med en spiller de hentet så sent som forrige sommer er en annen sak.

For en vår det blir!

I en av de mest unormale LaLiga-sesongene ser det ut som det etter allerede 14 kamper handler om en tittelkamp mellom Barcelona og Real Madrid.

Nå er VM over, og den normale hverdagen er tilbake igjen.

Real Madrid er på toppen av tabellen, ett poeng foran Barcelona og ti poeng foran Alético Madrid. Barcelona har én kamp mindre spilt.

Det er trygt å si at ryktene om Barcelonas død blitt overdrevet, og selv om de flyr høyt i ligaen, så viser Blaugranas prestasjoner i Champions League at Xavis lag og hans plan fortsatt er tydelig et prosjekt under arbeid.

Men det er ingen tilfeldighet at disse to lagene er der de skal være fordi de normalt sett skal være foran resten, fordi de har utvilsomt mest talent til rådighet. Både individuelt og kollektivt.

I Barcelona har det blitt brukt en rekke måter til å hente spillere på, ved å tigge, låne, overtale, eller lokke på gunstige vilkår. Det har også vært spillere som har dratt og dermed frigjort midler, eller gitt dem redusert lønn.

For ikke å glemme avgjørelsen om å selge unna deler av klubben for å få inn penger og restrukturere lån.

Det har gjort at Barcelona har kunne hentet inn mye talent som har gjort at de kan trekke fremover, selv om laget ikke viste seg å ha kvaliteten som Xavi ønsket.

I stedet for den svært rolige og forsiktige måten å bygge opp som sikkert ville vært mest fornuftig, har vi nå sett et Barcelona-lag med vinnere av bra kvalitet som kan bli stolt på til å gjøre det som trengs når det trengs.

I ligaen har ikke minst Barcelona imponert i begge ender av banen og vi har glimtvis sett hva Xavi ønsker å få frem med klubben.

Spørsmålet er om han kan lage en ny æra med spillere som ligner på laget Guardiola bygget, men svaret er etter all sannsynlighet NEI!

Xavi er en mann som foretrekker en fotball som kommer fra et sted med kontroll, men for å gjøre det trenger han spillere som han selv og Iniesta på sitt beste, og slike spillere er ikke tilgjengelige. Hvis de var det, ville de vært umulige å hente.

For nå må ha gjøre et kompromiss med spillere som de Jong, Kounde, Gavi, Raphinha og Dembélé som ønsker og foretrekker en kjappere, mer direkte fotball.

Simeones tid er kommet mot slutten

Real Madrid på sin side fortsetter å være suksessfull på grunn av deres individuelle talent og viktigst det faktum at de har mye av det. Denne sesongen har Karim Benzema mistet ni kamper fra 7. september til VM med ulike muskelskader.

Det utgjorde ikke så så mye forskjell, for da Benzema midlertidig forsvant, var det alltid slike som Rodrygo og Vinicius Junior til stede for å gjøre en jobb. Når VM nærmet seg, så det ut til at de også begynte å få symptomer av det media beskrev som ‘Mundialitis’ (‘VM-feber’).

Atletico Madrid har vært de eneste festbremsene på den lange listen over seriemesterskap som enten Real Madrid eller Barcelona har hatt siden 2004, og vant i sesongene 2013-14 og 2020-21.

Det kommer ikke til å skje denne sesongen fordi det vi er vitne til i Atletico Madrid er slutten på en epoke. Klubbpresident Miguel Angel Gil fortsetter å gi Diego Simeones lovprisninger. Nylig uttalte han hvor mye de støtter treneren sin.

Realiteten er at styret, mange av spillerne og fansen nå tror at Simeones tid har kommet mot slutten. Samtidig virker som man er forberedt på å la ham bli i jobben til det rett og slett ikke går lengre.

Hvordan alt utvikler seg gjenstår å se, men styret trenger ikke å en påminnelse om at det vil koste dem rundt 25 millioner euro.

Før han ble avskjediget i Sevilla, hadde Julen Lopetegui kunngjort at dette var på siste etappe, og det ble som kjent bevist da han ble sparket i høst.

Som alltid er det en kombinasjon av faktorer som har ført til klubbens formuenedgang. Mange alvorlige skader kombinert med historier fra Sevilla om at klubbens medisinske team er i alvorlig behov for forbedring har ikke hjulpet.

De trenger mer tempo og slag på forhånd, og denne sesongen har de ikke vunnet en eneste hjemmekamp ennå.

Men kanskje mest talende ser det ut til at Monchi for en gangs skyld ikke har fått det til på det åpne markedet. Han solgte Koundé og Diego Carlos i midtforsvaret og erstattet dem ikke tilstrekkelig, selv om Marçal, som har vært uheldig med skader, vil bli den viktigste midtstopperen for dem. Fotballdirektøren klarte ikke å styrke seg foran eller få inn en annen spiller i form av Fernando i den vitale defensive midtbaneposisjonen.

Enhver snakk om at dette er et lag fra Sevilla som fortsatt har europeiske ambisjoner i de resterende 24 ligakampene av sesongen er fantasi. Dette er en side som har dekomprimert og for dem når de kommer tilbake vil kampen være å ikke rykke ned.

Mikel Arteta er en av flere trenere som er oppfostret i Gipuzkoa. Foto: AFP.

Ellers i spansk fotball

Det er virkelig forfriskende å se tre baskiske lag på topp syv (Real Sociedad 4., Athletic 5., Osasuna 8.) La oss gi en hyllest til Gipuzkoa, den minste provinsen i Spania som i tillegg til å ha produsert Imanol Alguacil i Sociedad og Jagoba Arrasate i Osauna, også har bidratt med Mikel Arteta fra Arsenal, Lopetegui nå hos Wolves og Unai Emery i Aston Villa.

Forrige sesong skapte Gipuzkoa, en provins med en befolkning på størrelse med Leeds, rundt 500 nye trenere. Når du ser en så sterk blanding av dedikasjon, lojalitet og besettelse kombinert med en sult etter å konkurrere, lære og forbedre, er det mindre overraskende at et så lite område av landet skulle produsere så mange toppfotballfolk.

For tiden har Premier League i Arteta, Lopetegui og Emery tre trenere fra Gipuzkoa. Hele England har bare fire, Eddie Howe (Newcastle), Frank Lampard (Everton), Graham Potter (Chelsea), Gary O’Neil (Bournemouth).

Andre steder vil ikke Espanyol-trener Diego Martinez være fornøyd før oppstarten. Han er uten tvil den rette treneren med de rette planene, men for øyeblikket uten de riktige spillerne til disposisjon, og jeg håper klubben har troen på ham.

Celta Vigos Eduardo Coudet var den siste manageren som ble sparket før slutten av første del av sesongen, etter Elches Francisco og Jorge Almirón, og Sevillas Julen Lopetegui. Det vil være interessant å se om Coudets erstatter, Carlos Carvalhal, kan gjenta suksessene han nøt med Braga i den galisiske klubben.

I mellomtiden hadde Manuel Pellegrini vurdert å forlate Real Betis i fjor sommer da han trodde det ikke kom til å bli noen investering. Men til tross for at sesongen hans er noe av en berg-og-dal-bane, har han fortsatt klart å få noe ut av de spillerne som er tilgjengelige for ham til tross for deres inkonsekvenser.

Formen til spillere som Borja Iglesias, Canales, eller midtforsvarer Edgar vil ha kommet som en velkomstbonus til den chilenske treneren.

Det som er sikkert er at tredje- og fjerdeplassen i ligaen er åpen for nærmest alle denne sesongen.

Real Madrid er så gode som det er mulig å være

OVERLEGNE: Alt går bra i Real Madrid om dagen. Foto: AFP

Som forventet ble søndagens El Clásico fulgt til punkt og prikke i det forhåndsskrevne manuset, og ble perfekt utført av Carlo Ancelottis Real Madrid.

Det ble en bekreftelse for alle millionene som så kampen at Real Madrid er like langt foran i LaLiga som Xavis Barcelona er bak. En vanlig dag på jobben for effektive «Los Blancos», og bekymringsverdige tider i vente for Xavi som veldig snart kan se seg selv over skulderen om laget fortsetter å komme til kort mot store lag.

Ancelotti og hans menn visste at én av Barcelonas største svakheter er deres mangel på å stoppe kjappe kontringer. De har ikke midtbanespillere – eller forsvarere – heller ikke noen på backplass – til å håndtere farten hos noen lags kontringsfotball, spesielt Real Madrid, som er så god det går an å være på det området.

Duellen mellom Sergio Roberto og Vinicius ville aldri være en rettferdig kamp fordi Sergi Roberto har mange styrker, men fart er ikke en av dem, mens akkurat det er den store ferdigheten i Vinicius’ spill.

Balde har blitt prøvd ut på høyrebacken og var et mye mer naturlig valg for å håndtere Vinicius av den enkle grunn at han muligens er like rask.

I stedet ble han plassert på venstresiden i forsvaret, som var en klar beskjed om at Jordi Alba ikke er en del av Xavis langtidsplan med mindre det ikke er andre alternativer.

En stor feil som Real Madrid bare brukte elleve minutter på å avsløre, var da Vincius ble spilt igjennom og hans forsøk ble reddet av ter Stegen. Der var Benzema på vei inn i boksen som bare kunne hamre inn returen.

Noen ville spurt hvor Busquets var på dette tidspunktet, for tidligere ville han vært mye nærmere Real Madrid-spissen.

Men i denne sammenhengen, og senere i omgangen da Valverdes lekre avslutning sendte laget lengre foran, spilte ankeret på midtbanen enda dypere rundt hans forsvar og ga begge målscorere for mye tid til å gjøre hva de kan best.

En tydelig indikasjon på at de beste dagene – i likhet med hans lagkamerat i en årrekke Gerard Pique – er bak ham, spesielt når det går fort i kampene.

Piques elendige form viser at Xavis valg om å vrake ham var rett, selv om en av hovedgrunnene til det kan ha en sammenheng med hva midtstopperen har uttrykt rundt å ta et lønnskutt, men valget om å sette Alba på benken var feil.

OVER TOPPEN: Sergio Busquets og Gerard Pique har vært enorme Barcelona-spillere lenge, men nå begynner alderen å tynge dem. Foto: AFP

Da hjemmelaget hadde tatt ledelsen, så de ut til å ville holde kontrollen med ballen med eksepsjonelle Kroos og Modric, samtidig som de så etter hurtige overganger.

Og til å hjelpe med det, var Fede Valverde, som var over alt og alle, og som ble beskrevet av lagkamerat Toni Kroos som en av de tre beste spillerne i verden, noe det er vanskelig å argumentere mot.

Når det gjelder å holde på ballen og sette i gang kjappe kontringer, er han enorm. Hans fysikk og intelligens betyr at han kan dekke over vingplassen både som midtbane- og kantspiller.

Han har en enorm forståelse med Carvajal, og han kan enkelt gjøre jobben for to spillere, som betyr at Modric kan komme på innsiden og skape sitt eget i stedet for å bruke vingen.

Valverde var utrolig og Ancelottis påstand om at hvis han ikke klarte å score minst ti mål i sesongen så ville han rive av seg klubblogoen og legge opp, blir klarere for hver kamp.

Han har allerede scoret fem mål denne sesongen, hvorav fire har vært i ligaen.

Ancelotti vil også være fornøyd med forsvarets innsats, spesielt midtstopperne.

Å gi over initiativet til Barcelona tidlig var ganske lurt, men det hadde ikke vært det om Barcelona fikk skapt mange sjanser.

I den sammenheng var Militao og Alaba enorme, og i store deler av kampen var minst en av dem nær den store trusselen, Lewandowski. De leste og forsto alle potensielle farer, og deres dominans i luftrommet var så enestående at den polske spissen aldri ble komfortabel der, eller i en mot en-dueller med noen av stopperne.

Etter kampen sa Alaba at de følte seg komfortable og nøt å forsvare seg som et lag, blokkere skudd, og gjenvinne ballen, noe som gjorde at Lunin hadde veldig lite å gjøre.

Barcelona hadde perioder på 10-15 minutter i begge omganger der de spilte godt, men Real Madrid håndterte det godt og kom ut av kampen som fortjente vinnere.

De trengte ikke den beste versjonen av hverken Vinicius eller Benzema. Kross var utrolig, som droppet dypt i banen for å bygge angrep bakfra nesten som en tredje midtstopper. Med VM fremme i horisonten, så han ut som en spiller som vet at han kan være dedikert til klubblaget etter hans avgjørelse om å avslutte den internasjonale karrieren.

TYNGRE TIDER: Franck Kessié (t.v) og Robert Lewandowski har hatt noen svake uker bak seg. Foto: AP

For Barcelona er det bekymringsverdige tider.

Igjen gjorde Xavi tabber med hans startoppstilling. Ikke bare ved at han vraket Alba, men også Gavi. Da den unge midtbanespilleren endelig kom inn, så vi et mye sterkere lag med en aggressivitet som var svært savnet frem til da.

Dette er et «soft» lag for øyeblikket, med en utydelig visjon om hva de skal gjøre, til tider en for direkte tankegang når tålmodighet er det som kreves.

Xavi ønsker å reprodusere Barcelona anno 2010 som forsvarer og angriper som et lag, selv om fotball har utviklet seg siden da. I dag er kontringer en veldig viktig del, og man får en følelse av at Barcelona ikke har jobbet hardt nok med det verken i forsvar eller angrep.

Offensivt har man spillere som Raphinia, Dembele, Lewandowski, Gavi og Frenkie de Jong som foretrekker å angripe raskt, noe som går utover resten av laget – spesielt Busquets som må dekke over alt for store områder enn det han klarer.

Til og med i sine beste dager var han ikke spesielt rask, men nå som han blir eldre blir han i større grad avslørt, noe som gjør at han vurderer å skifte beite neste sesong og dra til Inter Miami i MLS.

Xavis insisteringer på hans to vinger Raphinha og Dembele bærer ikke frukter, å bruke Frenkie de Jong som en offensiv midtbanespiller nærme angriperne fungerer ikke, og han var mye bedre da Busquets ble byttet ut og han ble dypere. Med Gavi og Pedri foran ham så vi et mye bedre Barcelona.

Resultatet av alt dette er at det begynner å komme misnøye fra toppen og spørsmålene kommer om det er Xavi eller ikke som er den rette mannen til å ta dette Barcelona-laget fremover.

Vi må huske på at Xavi ikke var Laportas førstevalg fra start av, da det var Victor Font og ikke Laporta som Xavi støttet i presidentvalget.

Laporta ble nærmest pålagt å velge Xavi på grunn av folkets mening, men også på grunn av den finansielle situasjonen til klubben, som betød at det i realiteten ikke var noen aktuelle som ønsket jobben.

Dypt inni seg er ikke Laporta imponert, selv om han hadde vært glad om alt som har skjedd etter at Xavi ble ansatt hadde falt på plass. Dessverre er sannheten at dette er et Barcelona-lag som ikke er bra når de store gutta trapper opp.

Så langt har de tapt for Bayern, tapt og spilt uavgjort mot Inter og nå tapt for Real Madrid.

Og dette på baksiden av enorme forventninger rundt en overdreven atmosfære av malplassert entusiasme og optimisme som møtte denne siste Barcelona-renessansen.

Nå kan alle se begrensningene til alt og alle i klubben. Det er derfor Xavi prøver å insistere på at Bernardo Silva skal komme, og hvorfor han er hovedmotoren i kampanjen for å bringe Messi tilbake til klubben, selv om det i realiteten ikke har vært noen kontakt mellom Laporta og Messi-leiren.

Barcelona burde ha nok kvalitet til å holde seg nær toppen av ligaen, men likevel er det tvil som sniker seg inn over alt i Barcelona. Xavi er en legende i Barcelona, men det vil ikke telle noe hvis prosjektet hans begynner å avvikles.

Barcelona i krisestemning

TEMPERATUR: Det kommer til å bli et hett oppgjør mellom Real Madrid og Barcelona. Foto: Reuters.

Ved første øyekast er det for vanskelig å peke ut favoritt ved denne helgens El Clásico med begge lagene på topp etter å ha bare mistet to poeng av 24 mulige.

Men prestasjoner og statistikker kan være villedende og vi trenger bare å ta en titt på begge lags prestasjoner i Champions League denne uken for å skjønne at dette blir kanskje blir en kamp for det ene laget enn det tabellen vil vise.

Real Madrid dro til Warszawa for å møte Shaktar Donetsk med ni poeng allerede i banken og muligens en grad av selvtilfredshet. Dette Real Madrid-laget har vist at de kan bli tatt med buksene nede når de er avslappende i tilnærmingen.

Det ukrainske laget ledet frem til de siste sekundene av kampen da stopper Rüdigers heading i siste minutt sikret ett poeng for gjestene sammen med et hode som trengte 20 sting som holder ham ute av søndagens kamp.

I mellomtiden samlet Xavi styrkene for deres enormt viktige «cupfinale» – hans ord- mot Inter på et utsolgt Camp Nou.

Og i 45 minutter gikk alt etter planen.

Barcelona prøvde å presse høyt, de skøyt fra utsiden av boksen, og kontrollerte kampen hvor spillere fant hverandre som kulminerte i et fint mål etter kombinasjon av Raphinha og Sergio Roberto som Ousmane Dembele satt i mål.

Pause. 1-0, og halve jobben var gjort.

Så falt hjulene av.

Fra det øyeblikket fem minutter ute i 2. omgang da Piqué så ut til å glemme at han var en forsvarer og tillot Nicola Barella inn i blindsonen og utligne, ble en ordentlig prestasjon forvandlet til en uorganisert og kaotisk kamp som gikk fra boks til boks.

MÅ SLÅ TILBAKE: Xavi og Barcelona har en formidabel oppgave foran seg. Foto: AFP

Barcelona, som var nede i knestående i forsvar, hadde aldri mannskapet til å ha fart og styrken som kreves i en slik kamp som Araujo og Kounde ville bidratt med.

De ville nesten garantert vunnet med de på laget. I stedet så vi det gå fra en nøyaktig førsteomgang til en komplett dårlig andreomgang som så ut som et «fotball-selvmord».

Takket være at ter Stegen var på ball, som han har vært store deler av sesongen, gjorde to solide redninger som sørget for at exiten ikke ble formalisert der og da.

3-3 må ha føltes som et nederlag, samtidig som det bare for en utsettelse av det uunngåelige.

Inter trenger bare å slå Viktoria Plzen som så langt har sluppet inn 16 mål på fire kamper på San Siro for å forsikre seg at Barcelona ikke kvalifiserer seg til utslagsrundene for det andre året på rad.

Statistikken viser at Barcelona bare har sluppet inn ett mål og har holdt nullen de siste seks kampene. En annen side av saken er at dette har skjedd mot lag som Elche, Mallorca, Cadiz og Valladolid, som ikke akkurat er målmaskiner.

Turneringer som Champions League viser hva som kan skje når de store gutta prøve å krasje festen. Det har blitt syv baklengs på Barcelona i turneringen. Nå venter Real Madrid – en større test får de ikke.

Det som bekymrer mest er inntrykket alle har av Xavis nye plan for gjenfødte Barcelona. Det er knapt på steg 1, halvveis ved grunnkurset, og ventende er et Real Madrid-lag som fant seg selv flere år siden, og vet hvordan de skal heve nivået når det virkelig gjelder.

Det vi har nå er et Barcelona som bare gjør det Xavi ønsker i 45 minutter. Et lag som ser bra ut helt til ting blir vanskelig, og laget får det ikke til å stemme.

Champions League har vist oss at dette Barcelona-laget ikke tilpasser seg tilstrekkelig motangrep fra motstanderne. De kan forsvare seg når de kontrollerer kampen, men ikke når det blir et boks-til-boks-spill.

Og når det kommer til hurtig kontringsfotball, er det få bedre lag enn Real Madrid.

Det er ingen grunn til å anta annet enn at Real Madrid vil stå høyt og vente til Barcelona mister ballen og så kontre på den måten bare de kan.

Med Benzema, Vinicius, og muligens Rodrygo på topp, sammen med en midtbanekonstellasjon med Kroos, Modric og Valverde som kan sette sammen kontringer, vil gjøre det fryktinngytende for det skadeherjete Barcelona.

Samtidig har Real Madrid Eder Militao, som mistet tirsdagens Champions League-kamp og er utvilsomt en av de beste forsvarerne i verden for øyeblikket.

Han er sterk, fysisk, rask, farlig å dødballer, og resolutt i forsvar. Mens Barcelonas forsvarsmangle rhar kostet dem dyrt, så har Real Madrid enten Alaba eller Nacho å hente inn og dermed minske savnet etter Rüdiger.

For Barcelona, søndagens kamp kan være den neste lærekurven nå som de sliter med å finne en identitet. Det kan bli en humpete reise.

Hvis alt går galt vil fans og media begynne å bli rastløse. De første til å bli kritisert er spillerne, sannsynligvis den eldre garde som Gerard Piqué og Sergio Busquets som har opplevd så mye i fortiden men som nå blir ansett av mange til å ikke være gode nok lengre.

Ikke langt bak dem vil Xavi selv, som er katalaner og Barcelona-skatt, vil nok bli rippet opp i, men bare frem til et punkt der folk spør hvorfor han ikke får det beste ut av den nye stallen som har kostet 145 millioner euro.

Til sist men ikke minst, Joan Laportas salg av mange deler av klubben for å finansiere gjenfødselen til nye Barcelona vil også bli diskutert hvis Barcelona ikke er på vei mot rett retning.

Antall visninger