Tanken på å skulle møte Diego Simeones Atlético Madrid og en tilsynelatende permanent rasende Diego Costa pleide å være et mareritt både for motstandernes trenere og forsvarsspillere, spesielt i Costas første periode i klubben fra 2012 til 2014.
Motstanderne så på Costa med like deler avsky og misunnelse. Han var en spiss som kunne spille samtlige minutter i alle kamper helt i grenseland, og med raseriet og kroppsspråket til en mann som nettopp har oppdaget at bilen hans har blitt tauet vekk.
Men det var den gangen. I dag ser vi en helt annen, mildere og mer moden versjon av den ekstremt irritable spissen fra bakgatene i Lagarto i Brasil. Det er dårlige nyheter for dette Atlético-laget.
De lite imponerende tallene siden han vendte tilbake til Atlético forteller en tydelig historie.
Sett bort ifra de fire målene han scoret mot Real Madrid i sesongoppkjøringen – en kamp der han for øvrig også klare å bli utvist – har han i tellende kamper siden han kom tilbake fra Chelsea kun scoret 13 mål på de 52 kampene han har spilt for Atlético Madrid de tre siste sesongene.
Det som er mest bekymringsfullt er imidlertid at den versjonen av Costa vi ser for øyeblikket ikke er aggressiv, verken med eller uten ball. Han skyter ikke og er ikke på sitt beste rent fysisk. Jeg er ikke sikker på om den gamle ilden og raseriet som brant i ham fortsatt kan hentes frem.
Det kom et tilbud fra Kina i sommer, og han vurderte det før han til slutt bestemte seg for å bli værende i Spania. Det han ikke kommer til å gjøre i den nærmeste fremtiden er å spille for det landet han har valgt å representere. Han var ikke inkludert i Roberto Morenos tropp for Spanias kamper i EM-kvalifiseringen nå nettopp.
Mot Valladolid forrige runde valgte Simone for første gang i serien denne sesongen å starte med Costa, Morata og storsigneringen João Félix. Det fungerte ikke, men i rettferdighetens navn var det ikke bare Costas feil.
Etter å ha brukt vanvittige 127,5 millioner euro på det portugisiske supertalentet ville man forvente at Simeone kom til å bruke Félix. Det gjør han til gangs, faktisk mer enn han brukte Antoine Griezmann da han først kom til Atlético, selv om Griezmann var eldre og en mer etablert La Liga-spiller.
Dessverre ser vi fortsatt en spiller som, rett før 20-årsdagen, fortsatt ikke har tatt innover seg det han trenger å vite om å spille i et Simeone-lag. Han har briljante øyeblikk, og disse øyeblikkene begeistrer alle, men han har enda ikke vist den kontinuiteten og stabiliteten man forventer av en superstjerne.
Når du bruker disse tre sammen betyr det at Félix må spille i mellomrommet, noe som også fører med seg mye defensivt ansvar, og så må laget sørge for at ballen ender opp hos ham. Først da kan bakromsløpene til Morata og Costa få maksimal effekt.
I bunn og grunn er João Félix en spiller som trenger å få ballen, fordi hvis han ikke får ballen har han en tendens til å falle ut av kampen.
Forrige sesong startet han 21 seriekamper for Benfica, og han lærer fortsatt. Han er fortsatt under utvikling.
Mot Valladolid møtte han et lag som forsvarte seg tett med to firemannslinjer, noe som betydde at det knapt var noe mellomrom der han eller Koke kunne utrette noe. Hvis de ikke får ballen i gode posisjoner, kan de heller ikke levere videre til gutta på topp.
I tillegg: Uansett hvor formidabel duoen Morata og Costa ser ut på papiret, er jeg ikke overbevist om at det kommer til å fungere på lang sikt. Det de kommer til å trenger er timesvis med spilletid sammen, samt at Simone har total tillit til dem. Jeg er ikke sikker på om treneren er klar for å gi dem det.
En annen bekymring er at mentaliteten i dette laget, spesielt når Simeone krever mer offensivt, fortsatt bygger mer på forsiktighet enn å gå for det fra første spilleminutt, noe de definitivt burde ha gjort mot Valladolid.
Hvis du ikke klarer å storme ut av startblokkene mot lag som Valladolid, vil de spille på seg selvtillit og raskt innse at måten å stoppe dette Altético-laget på er å ikke få panikk, opptre resolutt og være ekstremt godt organisert.
Så det vi så var en langsom oppbygging fra Atlético, der Koke og Saul trakk innover i banen slik at backene måtte gi den nødvendige bredden ved å i praksis brukes som vinger.
Dessverre var dette en taktikk som lett kunne håndteres fordi den ble brukt med et element av forutsigbarhet i stedet for å overraske.
Bortsett fra Real Mallorca har ingen klubber i La Liga et lavere budsjett enn Valladolid, og med unntak av Barcelona og Real Madrid har ingen et høyere budsjett enn Atlético.
Mens Valladolid kunne være svært fornøyde med resultatet, som betyr at de har spilt uavgjort i sine tre første hjemmekamper, var Simeone skuffet fordi han vet at dette er den typen kamper han burde vinne hvis han vil at klubben skal sees på som tittelkandidater.
Se Atlético Madrid – Valencia lørdag kl 15.55 på TV 2 Sport 2 og TV 2 Sumo