Tag Archives: Messi

Det koker i Barcelona

I flere år enn det som er sunt har Leo Messis briljans og magi maskert problemene i Barcelona. 

Nå som praktisk talt hele verden er i lockdown på grunn av koronakrisen og live fotball er et fjernt minne, kan ikke lenger Messis talent kamuflere de harde økonomiske og sportslige realitetene klubben står overfor. 

Med anklager om korrupsjon og seks nylig avgåtte styremedlemmer, inkludert visepresident Emili Rousaud som tiltrådte for en måned siden og ble ansett som Bartomeus ideelle etterfølger (av Bartomeu selv!) ved neste års presidentvalg, er dette et Barcelona viklet inn i skandale og i dyp krise. 

Selv om mange ser på Pep Guardiolas Barcelona som det beste klubblaget i fotballens historie bør vi aldri glemme at dette er en klubb som ikke vant sitt første Mesterligatrofé før 1992 og som gikk fra 1960 til 1974 uten å vinne en eneste ligatittel. 

Men selv i klubbens mørkeste periode var det aldri noen som tvilte på klubbens sosiale, økonomiske og sportslige makt. Men denne gangen, med koronaviruset hengende over oss alle, ser ting annerledes ut. Den ubehagelige situasjonen klubben nå befinner seg i er så sjokkerende at det for første gang noensinne snakkes om mulig konkurs. 

Så hvordan endte vi opp her?

Det begynner å bli en stund siden Neymar herjet sammen med Messi og Suárez. (Foto: Scanpix)

Klubbens uheldige håndtering av Neymars overgang til Paris Saint Germain for snaut tre år siden, raskt etterfulgt av å sløse bort rundt 220 millioner euro på spillere som skulle erstatte ham (Coutinho og Dembélé) virker som et greit sted å begynne. 

Kanskje enda verre enn å bare sløse bort pengene var det faktum at de nye signeringene effektivt knuste lønnsstrukturen i klubben. 

Men som alltid i Barcelona kan den tøffe virkeligheten alltid gjemmes bort, i hvert fall midlertidig, ved hjelp av triumfenes glede. Dessverre er det motsatte også sant.

I januar, etter noen uinspirerte opptredener fra Barcelona, fikk Ernesto Valverde sparken på tross av at de ledet La Liga. Sportsdirektør Eric Abidals kommentarer om at oppsigelsen skyltes spillerne og deres manglende innsats og arbeidsvilje snarere enn styret og deres føljetong av inkompetanse på overgangsmarkedet var ikke populære. En av dem som reagerte sterkest var Leo Messi, juvelen i Barcelonas nå vaklende krone. 

Det tilspisset seg da Messi – som ikke er i komfortsonen når han må inn på de politiske sidene av fotballen – minnet Abidal om at han kanskje burde konsentrere seg om å gjøre sin egen jobb ordentlig i stedet for å fokusere på andres innsats.  

Skadeproblemer hos spillere som Luis Suárez og den stadig skadede Dembélé strødde salt i sårene og førte til panikkjøpet av Martin Braithwaite fra Leganes for en mye høyere sum enn det man kunne kjøpt ham for på alle andre tidspunkt. 

Mangelen på en helhetlig plan førte til dårlige prestasjoner på banen og problemer utenfor banen. 

Stakkars Quique Setién oppnådde sitt livs drøm da han takket ja til jobben som ny trener, etter at Xavi (mer om ham senere), Ronald Koeman og Mauricio Pochettino hadde sagt nei. Setiéns drømmejobb kan fort vise seg å bli et mareritt. 

Quique Setién har arvet en rekke utfordringer. (Foto: Scanpix)

Konspirasjoner og listige knep er aldri langt unna i Camp Nous svikefulle marmorhaller, særlig når det nærmer seg valg og de høye herrer kjemper om posisjoner. I slike tider ønsker de som sitter med makten og desperat prøver å beholde den enhver fordel som kan oppnås velkommen, uansett hvilke virkemidler som tas i bruk for å oppnå dem.

Dermed var det duket for 13 Ventures, et selskap som ble engasjert av Barcelona FC for å “overvåke” aktivitet på sosiale medier, noe de ble betalt hele 900 000 euro for. 

En så stor utbetaling ville normalt ha ledet til en automatisk internrevisjon. Dette skjedde ikke fordi honoraret ble delt opp i flere utbetalinger som veldig beleilig falt akkurat under den grensen på 200 000 euro som må overstiges for at en slik undersøkelse skal iverksettes. 

Noen ante ugler i mosen, og en revisjon utført av PricewaterhouseCoopers har bekreftet at klubben betalte et beløp langt over markedspris for tjenestene selskapet tilbød. Undersøkelsene deres vil avsluttes snart og da får vi vite mer om det.

Men hvorfor?

Anklagene går ut på at 13 Ventures i tillegg til å utføre de originale orienteringene også koordinerte en kampanje på sosiale medier mot de elementene – Messi inkludert – som ble ansett å være i opposisjon til klubben og  den sittende presidenten. 

Da Rousaud gikk av og hevdet at noen i klubben “hadde fingrene nede i pengesekken”, var katten virkelig ute av sekken. En indignert Bartomeu, og klubben, truet med å gå rettens vei. Sannheten er selvfølgelig at det siste Barcelona og Bartomeu trenger nå er en etterforskning av hva som har foregått i klubben.

Både Bartoumeu og Abidal har vært i hardt vær. (Foto: Scanpix)

Men det som virkelig endret alt var det ekstremt smittsomme koronaviruset som for tiden holder verden som gissel. 

Barcelonas enorme lønnsutgifter kombinert med tapte TV-inntekter, billettinntekter og den kontinuerlige flommen av turisme de vanligvis nyter godt av betyr at de kommer til å rammes hardere enn mange andre. 

Men selv da klarte styrets inkompetente håndteringen av situasjonen å gjøre ting enda verre enn de allerede var. 

I stedet for å forhandle med spillerne ville klubben ensidig pålegge alle spillerne et lønnskutt på 70 % så lenge Spania var under alarmberedskap, på det tidspunktet over en måned. Spillerne ble ikke imponert. Ikke fordi de fikk lønnen sin redusert, men snarere fordi ingen hadde forsøkt å fortelle dem hva de pengene de skulle gi avkall på skulle brukes til. I tillegg følte de seg presset til å gå med på det da enkelte i ledelsen spredte opplysninger mot spillerne off the record.

Til slutt aksepterte spillerne lønnskuttet, og tok i tillegg et ytterligere kutt på 2% for å bidra til å betale lønna til ansatte som nå egentlig sto uten jobb. Ved et trylleslag hadde spillerne fått det moralske overtaket, og underveis hadde de avslørt styret som ufølsomme, lite empatiske og generelt kaotisk. 

Uten fotballen til å midlertidig skjule den harde virkeligheten videreførtes misnøyen raskt. Bartomeu hadde bedt om at fire styremedlemmer skulle gå av, og trodde det ville vise offentligheten styrken hans. Til slutt trakk seks seg – inkludert Roussaud – i det som ble oppfattet som et veldig offentlig uttrykk for misnøyen med Bartomeus lederskap. 

Av de styremedlemmene han utnevnte i 2015 er bare halvparten igjen. Roussaud ble den sjuende visepresidenten som har forlatt sin stilling under den sittende presidenten. 

Og nå samler gribbene seg, og forretningsmannen Victor Font er den mannen mange mener er den nye kosten som trengs for å rydde opp i alt rotet som for tiden forsøpler Camp Nou. 

Xavi er nå en del av det politiske spillet rundt Barcelona (Foto: Scanpix)

Font er CEO og en av grunnleggerne av telekonsulentfirmaet Delta Partner, grunnleggeren av avisen Ara og den tidligere partneren til Ferran Soriano og Marc Ingla i Cluster Consulting. 

Han er også en hengiven “Cruyffista”, og legger ikke skjul på at han ser for seg at Xavi Hernandez skal gå i bresjen for hans nye prosjekt. Xavi har allerede vist kortene sine ved å uttrykke støtte til Fonte (eller var det kanskje opprinnelige omvendt?) i det kommende valget. I et åpent brev har Font advart om at “det som står på spill er Barça; i fare for økonomisk og moralsk konkurs”. 

Hans radikale plan vil innebære utsettelse av det ekstremt dyre Espai Barça-prosjektet (ombygging av stadion og omgivelsene rundt), og hans “Yes to the Future”-plattform har bedt styret forklare på en “transparent måte den økonomiske situasjonen og den totale gjelden klubben har, og i hvilken grad det begrenser handlingsplanen på kort sikt”. 

I kunngjøringen understrekes det at “Man må starte på bunn, styringsmodellen fungerer ikke lenger”. 

Det er umulig å fullt ut forstå hva som kommer til å skje ikke bare med fotballen, men med verden generelt mens dette viruset fortsetter å herje planeten. Den ene tingen vi vet med sikkerhet er at denne krisen har brakt spenningene som bobler rundt i Barcelona til kokepunktet. Når verden vender tilbake til en slags normalitet vil Bartomeu bruke de siste tolv månedene av sin regjeringstid (han kan ikke selv stille som kandidat etter to perioder) på å prøve å komme seg trygt i havn. 

Det store spørsmålet er om Barcelona FC gjør det. 

Ti fantastiske år – Hva nå Messi?

Nok en uke, nok en Leo Messi-rekord. 

En fantastisk – dog nesten uunngåelig – scoring mot Alavés da Barcelona vant 4-1 forrige helg betyr at han for niende gang på de siste ti årene har scoret minst 50 mål for klubb og landslag i et kalenderår. 

Det ble totalt 579 mål dette tiåret for den lille magikeren fra Rosario de Santa Fe som har brukt de siste ti sesongene på å få det umulige til å se dagligdags ut, det vanvittige til å virke normalt. 

Messi er ikke en “freak”, og heller ikke som mange sier fra en annen galakse. Han er bare en mann som har så mye talent og dedikasjon, og som er så besatt av fotball at han har hevet forventningene helt opp i stratosfæren blant dem som ser på og knapt kan tro sine egne øyne. 

Han avslutter tiåret som han begynte det, nemlig som den beste spilleren i verden. Han har nettopp mottatt sin sjette Ballon d’Or, som den første noensinne. 

I 2010 var Messi den regjerende Ballon d’Or-vinneren etter at han vant den i 2009 foran Cristiano Ronaldo og lagkamerat Xavi. 

Store deler av Spania var likevel rasende da Messi vant sin andre Ballon d’Or foran lagkameratene Andrés Iniesta og Xavi. Vi må ikke glemme at dette var året da Spania vant hjertene og hodene til fotballverdenen da de vant VM og Iniesta scoret vinnermålet i ekstraomgangene i finalen mot Nederland. 

Messi poserer med gullballen i 2010, flankert av Xavi og Iniesta (Foto: Scanpix)

I ettertid virker det urimelig at det til tross for å ha scoret 60 mål det året var en nesten flau, unnskyldende Leo Messi som mottok Ballon d’Or 2010 foran sine lagkamerater. Fra den dagen og fremover ble både Iniesta og Xavi etterhvert lei av å hele tiden bli husket ikke for sine fantastiske bidrag for klubben og landslaget, men heller som de to beste spilleren i historien som ALDRI har vunnet Ballon d’Or. 

Sludder og vås, men når man skal prøve å analysere Messi og det han har oppnådd opp gjennom karrieren, er det egentlig ingenting som gir mening; logisk analyse strekker ikke til. 

Xavi og Iniesta kan godt ha blitt skuffet den gangen over at de ikke vant, men på neste treningsøkt etter at de kom tilbake var de ikke i tvil om hvorfor Messi hadde vunnet prisen. 

De som var der snakker fortsatt om det den dagen i dag. Det var etter alt å dømme en av de mest oppsiktsvekkende, fantastiske oppvisningene man noensinne har sett på et treningsfelt, med mål og assister fra alle mulige vinkler, og det kulminerte i at omtrent alle til slutt sa “Den er grei”. Vi tar poenget.

Dette var en Messi på sitt aller beste, en spiller som hadde utviklet seg siden han startet som en elleve år gammel spiss i Barcelona, og som nå hovedsakelig spilte på vingen og skar innover med diagonale løp. 

Det var bare et spørsmål om tid før han ble plassert i begivenhetenes sentrum, enkelt og greit fordi talentet hans var så åpenbart at det å la alt gå gjennom ham som et knutepunkt var det eneste logiske valget. 

Men i virkeligheten var Pep Guardiolas avgjørelse om å flytte ham inn i midten mer et defensivt grep enn et offensivt, fordi Leos motvilje mot å gjøre den defensive jobben på vingen gjorde at backen Dani Alves altfor ofte ble blottstilt på høyre flanke. En smart Pep var dog opptatt av å fremstille det som en sjanse for Leo til å være mer involvert snarere enn å fremheve hans defensive mangler. 

Pep Guardiola og Lionel Messi. (Foto: Scanpix)

I 2010 var dette et lag som la opp spillet rundt Leo Messi og siden den gang har han scoret nærmest non stop, med god hjelp av fantastiske servitører som Iniesta, Xavi, Dani Alves og Jordi Alba. Samtidig har han perfeksjonert en frisparkteknikk som gir en scoringsuttelling den delen av spillet aldri har sett før. 

VM i Brasil i 2014 var et sentralt punkt i karrieren hans. Fysikken hans begynte å lide, og det ble påfallende åpenbart at hvis han lå for dypt hadde han ikke kondisjonen eller løpskraften til å kunne ramme motstanderen hardest mulig. 

Det han lærte av det mesterskapet var nødvendigheten av at laget klarte å angripe sammen som en enhet, men i stedet for å bare spille spiss la han seg omtrent tjue meter fra mål hvor han hadde overblikket og kunne se hva som foregikk. 

Overgangen begynte da først Xavi og senere Iniesta dro, og mens målene fortsatte å renne inn kom nå også assistene på løpende bånd. I tillegg til de tjue målene han har scoret så langt denne sesongen har han også bidratt med ti assists. 

Så hva med fremtiden hans? Hva blir det neste for Messi?

Leo er 32 år gammel og viser ingen tegn til å ville gi seg eller roe ned tempoet. Barcelona håper at han vil signere en ny kontrakt som holder ham i klubben resten av karrieren, selv om han har en klausul i kontrakten som gjør at han kan forlate klubben etter denne sesongen om han ønsker det. 

Ikke at han kommer til å bruke den klausulen, men det er ikke desto mindre en god måte å sørge for at alle i klubben på tå hev og sikre at ingen tar ham for gitt. Det viktigste for Messi er, og har alltid vært, at laget må fortsette å være konkurransedyktige. 

For øyeblikket, i hvert fall i europeisk målestokk, er dette et Barcelona-lag som mister konkurransedyktigheten først og fremst på grunn av manglende energi på midtbanen og at man har forlatt det tradisjonelle posisjonsspillet. Som et resultat av det vokser fenomenet “Messidependencia” i stedet for å avta. 

Det at Frenkie de Jong og Antoine Griezmann har ankommet vil forhåpentligvis bidra til å skape et sterkere og mer konkurransedyktig lag som kan spille på Messis styrker, selv om det vil kreve en endring i taktikken som helt opplagt ikke kommer til å skje med dagens trener, Ernesto Valverde. 

Messi har fått nye lekekamerater. (Foto: Scanpix)

Valverde har måttet balansere posisjonsspillet Barcelona spiller med mangelen på energi hos enkelte av spillerne han har tilgjengelig, særlig de som har blitt en del av det faste inventaret i klubben, som Gerard Piqué og spesielt Sergio Busquets. 

Man kan trygt anta at Valverde ikke kommer til å være ved roret i Barcelona neste sesong. 

En ny manager kommer til å bli hentet inn og sammen med ham, forhåpentligvis, nye spillere og fornyet energi som fort kan fyre opp igjen den flammen som selv i de tyngste periodene alltid har brent så sterkt i Leo Messi. 

Når det skjer, er det sannsynlig at Messi fornyer kontrakten. 

Det har alltid vært – vil alltid være – en kø av beilere som tålmodig venter utenfor Messis dør. Kina eller MLS ville ha elsket å ha ham til å kaste glans over ligaene deres, selv om han aldri, på tross av påstandene, har fått noe tilbud fra David Beckham om å spille for hans nye Inter Miami. 

Mange har lagt mye vekt på at han tidligere har uttrykt et ønske om å avslutte sin strålende karriere med å vende tilbake til Newell Old Boys der alt startet, men nå, med kone og tre barn som har slått seg til ro i Barcelona, blir logistikken rundt dette stadig mer problematisk. 

Jeg kan bare se for meg Leo Messi i Barcelona, frem til den dagen kommer da han ikke lenger kan konkurrere på sitt beste. Ryktene sier at han da kanskje vil trene unge spillere, heller enn å sikte seg inn på å bli manager på heltid for et seniorlag. 

Frem til da har han fortsatt mye ugjort; flere rekorder å slå. I løpet av karrieren har Messi totalt scoret 618 mål for Barcelona, noe som kun er 35 færre enn de 643 målene Pelé scoret på sine 18 sesonger i Santos. 

Hvis han unngår skader eller andre uforutsette omstendigheter, bør 2020 bli det året statistikken endelig viser det vi egentlig har visst hele tiden. Nemlig at Lionel Andrés Messi Cuccittini ganske enkelt er tidenes beste spiller. 

Magiske Messi

Jeg skriver dette mens den dårligst bevarte hemmeligheten i fotballen er i ferd med å bli “avslørt”. I kveld, i Theatre du Chatelet i Paris, har Leo Messi fått Ballon d’Or for sjette gang, en bragd ingen har klart før ham. 

Hvis Messi faktisk er fra en annen galakse, er han en stjerne som ikke viser noen tegn til å falme. Som oppladning til å motta fotballens mest ettertraktede glitterball viste den geniale maestroen fra Rosario de Santa Fe oss i helgen nok en gang hvorfor han enkelt og greit er den beste spilleren som noensinne har snørt på seg et par fotballsko. 

Så ofte har vi sett ham score slike mål som den avslutningen som ble avgjørende i Barcelonas 1-0-seier over Atlético Madrid på Wanda Metropolitano på søndag at vi nesten har sluttet å bli overrasket over dem. 

Han er ikke lenger bare unntaket som bekrefter regelen, men snarere den unike som fortsetter å skrive om rekordbøkene nærmest ukentlig, månedlig, årlig.

Utdelingen av fotballens mest prestisjetunge individuelle pris har blitt en viktig dato i fotballkalenderen. En individuell pris i et kollektivt spill. 

Messi mot van Dijk i Champions League. (Foto: Scanpix)

I år har det likevel blitt fremmet sterke argumenter for at Messi burde ha blitt forbigått av Liverpools fantastiske midtstopper Virgil van Dijk i kåringen, selv om jeg ikke helt forstår hvordan man kan sammenligne de totalt ulike bidragene disse to strålende spillerne har gitt lagene sine. 

En ting de har til felles er den enorme innflytelsen begge spillerne har i lagene sine. Selv om det kanskje er sant at i fotballen som i livet ellers er ingen uerstattelige, er Messi og van Dijk det nærmeste du kommer å motbevise den tesen. 

Noen av tallene som viser van Dijks defensive kvaliteter er svimlende. Før han kom til Anfield slapp Liverpool jevnlig inn mellom 40 og 50 mål per sesong. Forrige sesong slapp de inn 22. For å finne den siste gangen Liverpool tapte en ligakamp må vi helt tilbake til  3. januar. 

I 2019 har van Dijk vunnet 76.2 % av de 286 én-mot-én-situasjonene han har vært involvert i, noe som er høyere enn alle andre forsvarsspillere i de fem store ligaene. Han gikk et helt år uten at noen motstander klarte å drible seg forbi ham, og han har ifølge Opta en suksessrate på 86.2 % i hodedueller. 

Når det gjelder forsvarsspill er han for tiden langt foran alle andre forsvarsspillere i verden, men han bidrar også i den andre enden av banen. Han har vært involvert i elleve mål i år, og har selv scoret åtte av dem. 

Både van Dijk og Messi er svært stabile, begge er spillere for de store anledningene og presterer best når det gjelder som mest. 

For meg må det likevel bli Messis skalpell som fortjent vinner foran sleggen van Dijk. I sin enkleste forstand må det alltid være enklere å ødelegge enn å skape, og av den grunnen alene ville min stemme alltid måttet gå til Messi. 

Man vet hva man får av Messi. Han er en åpenbar trussel, en nesten uunngåelig gamechanger, selv om han fortsetter å vise på jevnlig basis at det er et hav av forskjell på det å identifisere trusselen  og det å faktisk klare å håndtere den effektivt. 

Bare spør Atlético, som absolutt var klar over trusselen han representerte, men som takket være hans sene scoring spolerte sjansen de hadde til å ta igjen Barcelona på tabellen i det som var en fantastisk underholdende kamp. 

Han er så godt som umulig å stoppe. (Foto: Scanpix)

Det var en kamp som kunne ha bikket begge veier, men som til slutt ble avgjort av en kontring fra gjestene. 

Innbytter Lemar mistet ballen inne på Barcelonas banehalvdel og fordi kampen bølget voldsomt frem og tilbake var det nok rom til at de Jong kunne avansere fremover og finne Messi. 

Suárez hadde muligheten til å gå på løp for å skape rom for Messi, men skjønte klokt nok at det beste han kunne gjøre var å heller stå i veien. Som så ofte før spilte han rollen som vegg for Messis korte pasning.

Den lille touchen som sendte ballen rett tilbake til argentineren var like briljant som den var enkel, og det påfølgende nådestøtet var like presist som det var nærmest uunngåelig. 

Men individuell briljans er ikke alltid forbeholdt målscorerne. Scoringen ville vært forgjeves hadde det ikke vært for de fantastiske prestasjonene i den andre delen av banen fra ter Stegen. Barcelonas keeper kronet en strålende kamp med to eksepsjonelle redninger. 

Alt i alt var det en veldig jevn kamp som levde opp til forventningene, med to lag som begge er langt unna å være perfekte.  

Atlético Madrid scorer ikke nok mål, og bare seks lag har scoret færre enn de 16 målene de har klart så langt denne sesongen. Barcelona på sin side er produktive foran mål, men trenger likevel kontringer og dødballer for å avgjøre kampen nå om dagen. Dette er et Barcelona-lag som ikke klarer å skape like mye som de pleide når de kontrollerer spillet i den siste tredjedelen. 

Til slutt var forskjellen mellom de to lagene å finne i hver sin ende av banen, med et forbehold. Fantastiske keepere som Ter Stegen vil hjelpe deg med å unngå tap, men det er spillere som Messi som kan lede laget ditt til seier. 

Og det er derfor, i et glitrende øyeblikk midt i kraftig regnvær en søndag kveld i Madrid, Leo Messi nok en gang viste oss hvorfor han fullt og helt fortjener enda en Ballon d’Or.