Her er min vurdering av det nåværende styrkeforholdet mellom Europas beste fotballag.

15. SEVILLA
14. MILAN
13. JUVENTUS
12. NAPOLI
11. BORUSSIA DORTMUND

10. INTER
De italienske mesterne mistet sine to kanskje viktigste brikker før sesongen i trener Antonio Conte og Romelu Lukaku. De er likevel fortsatt et lag spekket med kvalitet. I hjemmekampen mot Real Madrid var de lenge det klart beste laget, men klarte ikke å sette ballen i mål. Midtforsvaret og midtbanen er veldig solide. På topp har Lukaku-erstatter Dzeko startet bra. I Serie A har de kommet godt i gang, men der kan Napoli bli en hard nøtt å knekke. 


9. ATLETICO MADRID
Alt er ikke som det skal være hos de røde og hvite fra Madrid. De vant ligaen fullt fortjent forrige sesong, men grunnlaget for triumfen ble lagt før nyttår. Det er fortsatt vrient å score mål på det mest defensivt anlagte storlaget i Europa. Fremover på banen har de nå såpass mye kvalitet at det ikke holder å gå målløs av banen i tre av de fire siste kampene – alle mot overkommelig motstand. Helgens tap mot svake Alaves var pinlig. Antoine Griezmann er hentet tilbake for å score de viktige målene i tette kamper, men har ikke vist seg fra sin beste side på lang tid. Diego Simeones mannskap har kommet seg gjennom svake perioder tidligere, og det er på tide å skjerpe seg når de denne uken møter Milan og Barcelona. 

8. BARCELONA
How the mighty have fallen. Det har vært sørgelig å følge Barcelona de siste ukene. Først fikk vi i kampen mot Bayern München se hvor langt unna Barca er toppen. Så ventet den absurde 1-1-hjemmekampen mot Granada, da det i full desperasjon ble pumpet innlegg og lange baller mot spissparet Luuk de Jong og Gerard Piqué. Deretter ble det uavgjort mot Cádiz, i det som må være blant topp fem kjedeligste Barcelona-kamper dette århundret. Det var i det minste veldig gledelig å se stjerneskuddet Ansu Fati score i comebacket da Levante ble slått komfortabelt sist helg. Mye av ansvaret for Barcelonas fremtid hviler nå på deres unge akademi-produkter. 

7. MANCHESTER UNITED
Etter en pangstart på sesongen har United gått på smeller i alle de tre turneringene de har spilt i. Mannskapet har ikke vært sterkere på mange år, og med den stallen er Solskjær og spillerne nødt til å finne ut av ting dersom de skal unngå flere pinlige tap. Både Cristiano Ronaldo og Raphael Varane har startet godt, mens Jadon Sancho ikke har bidratt stort foreløpig. Den neste drøye måneden venter et knalltøft kampprogram.

6. REAL MADRID
Flere av verdens største klubber er midt i generasjonsskifter. I Real Madrid har gamle mestere og fremtidens storheter funnet tonen godt i starten av sesongen. Spesielt gjelder dette for Karim Benzema og Vincius Jr. Benzemas 15 målpoeng (åtte mål og syv målgivende) på de første seks ligakampene var rekord i Spania. Franskmannen klarer i sitt 34. leveår kunststykket å ta nye steg og bli en enda bedre fotballspiller enn han noensinne har vært. Det må sies at Real Madrid har fått godt betalt i en del av kampene. De har sluppet alle sine motstander til store sjanser. Helgens 0-0-kamp hjemme mot Villarreal var en jevn batalje. 

5. PSG 
Et av tidenes stjernegallerier har ikke fått nok tid sammen enda til å felle en dom. Det lille Messi har vist i sin nye drakt har vært bra, men PSG var skuffende i første Champions League-kamp mot Club Brügge. Et viktig spørsmål er om Mauricio Pochettino får sine gutter til å presse like mye og jobbe like hardt som de andre storlagene i Europa gjør. Og blir samspillet og tonen mellom supertrioen på topp fint og harmonisk? På lørdag var Kylian Mbappé veldig grinete fordi Neymar valgte å skyte fra skrått hold da Mbappé sto klar foran åpent mål. Kveldens kamp mot Manchester City blir en test av kvalitet, samspill, taktikk og moral. 

4. LIVERPOOL
Etter et turbulent og vanskelig år er Liverpool tilbake blant de aller beste lagene i Europa. Med toppet lag har de i flesteparten av kampene dominert og fått resultatene med seg. Likevel har de et stykke opp til toppnivået fra sesongene da de endte opp med nærmere 100 poeng. I helgen slapp de fullt fortjent inn tre mål mot Brentford. Mohamed Salah har hatt en strålende sesongstart, med mål i seks av syv kamper. 

3. CHELSEA
Champions League-mesterne har fortsatt der de slapp forrige sesong. Dette kalenderåret har de vært det vanskeligste laget å score på. Kanskje ikke så merkelig når de har store Edouard Mendy i mål, tre solide midtstoppere og N’Golo Kanté foran der igjen. I fjor var de særdeles ineffektive foran motstanders mål. Med Romelu Lukaku inne kommer det scoringer på bestilling. Chelsea har også enorm bredde i stallen, og bør være med å kjempe om de store pokalene også denne sesongen. 

2. BAYERN MUNCHEN
Det var og er stor spenning knyttet til Bayerns nye unge manager Julian Nagelsmann. Hvordan vil nye Bayern se ut? Foreløpig er mye likt som før. Den tyske giganten har klassespillere i alle ledd, og de aller fleste er i god form. I den første Champions League-kampen vant et Bayern på tre kvart maskin 3-0 borte mot Barcelona. I Bundesliga scoret de også i snitt tre mål per kamp og har allerede fått et lite forsprang på konkurrentene. 

1. MANCHESTER CITY
Etter tap i premieren mot Tottenham og 0-0 hjemme mot Southampton var det nok mange som tvilte på hvor Manchester City står for øyeblikket. Prestasjonen mot det jeg før kampen så på som verdens for øyeblikket kanskje beste, og i hvert fall mest solide lag, var fabelaktig. Manchester City minnet oss på hvor gode de kan være når innsatsen, konsentrasjonen og kvaliteten er på topp. Selv om det bare ble 1-0 var dette en slags maktdemonstrasjon som hverken kan overses eller undervurderes i rangeringen av Europas beste lag for øyeblikket. 

Den nye sesongen er over oss. Med innrammingen og stemingen fra gårsdagens premiere i Brentford frisk i minne skal det bli nydelig å ta fatt på en normal Premier League-lørdag. Nå kommer også tre av tittelkandidatene i gang. Jeg har fått i oppgave å vurdere styrkeforholdet mellom lagene i ligaen. Altså ikke et tabelltips, men hvordan de 20 ser ut i skrivende stund. Rangeringen av de ti sterkeste lagene utdypes med tekst.

20. Norwich
19. Watford
18. Brentford
17. Southampton
16. Burnley
15. Brighton
14. Crystal Palace
13. Newcastle
12. Wolverhampton
11. Aston Villa

10. Leeds
Comebacket i den øverste divisjonen var svært imponerende. De spilte med like mye energi og modighet som de hadde gjort i divisjonen under. I tillegg holdt kvaliteten godt Premier League-nivå. Leeds har alle forutsetninger til å holde seg på samme nivå. De beholdt spillerstall og manager, og skulle de få fullklaff og havne i flytsonen er ikke europacup utenfor rekkevidden til Bielsa & co.

9. Everton
Etter en strålende start i fjor falt Everton ned til midten av tabellen. Der er det store sjanser for at vi finner dem også utover i denne sesongen. Eieren Farhad Moshiri sa i sommer at klubben har som mål å «hevde seg i toppen av tabellen og vinner trofeer.» Det var også motivasjonen bak å ansette Rafael Benitez som manager. Den tidligere Liverpool-sjefen erstatter populære Carlo Ancelotti. Uten sin bakgrunn hadde Benitez vært et godt valg, men han er avhengig av en ålreit start for å blidgjøre fansen. Laget har vist at de kan hamle opp med flere av de aller beste i ligaen, men jobben blir å stabilisere dem på deres øverste nivå og håpe på færre skader enn før.

8. Arsenal
Forrige høst var et mareritt, men fra 26. desember og inn var Arsenal tredje best i Premier League. Likevel er topp fire mer en drøm enn et mål. I sommer har de foreløpig brukt mest penger på å forsterke i bakre rekker. Ben White skal bli den nye forsvarssjefen og Nuno Tavares er cover på backplass. Albert Sambi Lokonga er et fint tilskudd på midtbanen. Det Arsenal må forbedre er likevel angrepsspillet. Dette var også tydelig i premieren mot Brentford, hvor de riktignok manglet Partey, Aubameyang og Lacazette. Med Saka, Smith-Rowe, Martinelli og kanskje Ødegaard bør Arteta gjøre mer ut av Arsenal enn han har klart til nå.

7. West Ham
Forrige sesongs store overraskelse ser ut til å beholde alle nøkkelspillerne som gjorde det mulig med spill i Europa. Deres viktigste spiller er Declan Rice, som etter en strålende sesong leverte et flott EM. Elleveren er sterk, men troppen blir fort tynn når det skal kjempes på flere fronter. De siste par årene har det blitt mer treff enn bom på overgangsmarkedet, og nå må de skaffe bedre dekning på et par posisjoner. Spesielt en ny spiss hadde vært kjærkomment.  

6. Tottenham
Det er lenge siden det har vært vanskeligere å vite hvor man har Tottenham. For det første har de ny manager, som helt sikkert trenger tid på å finne ut hvem som skal spille og hvilken formasjon som er den beste. Nuno Espirito Santo hadde suksess med 3-4-3/3-5-2 i Wolverhampton, men har i forsesongen brukt fire mann i forsvar. Det viktigste er uansett om Harry Kane blir i klubben. Med mannen med flest mål og flest målgivende i 2020/21 skal de helt klart kunne utfordre om en plass i topp fire. På andre posisjoner kommer Tottenham trolig styrket ut av sommeren med Cristian Romero på midtstopperplass og midtbanespilleren Oliver Skipp tilbake fra et særdeles vellykket låneopphold i Norwich.

5. Leicester
Mye takket være strålende klubbdrift er Leicester et skikkelig topplag i Premier League. Selv om de tidligere har solgt store profiler har utviklingen vært positiv og man har bitt seg fast i den absolutte eliten. To år på rad har de snublet på oppløpssiden i kampen om en Champions League-plass. Nå har de beholdt alle sine beste og spedd på med spennende signeringer i Patson Daka og Boubakary Soumaré. Kelechi Iheanacho har tatt store steg i det siste, og derfor er ikke Leiceser lenger like avhengige av målene til Jamie Vardy.

4. Manchester United
De siste par årene har pilen pekt i riktig retning for Manchester United. Kvalitetsspillere har blitt hentet til klubben, samtidig som flere andre har tatt steg. Det ble likevel aldri noen skikkelig tittelfight – til det var Manchester City for sterke. Nå er de forsterket med Raphaël Varane og Jadon Sancho. Førstnevnte har i en årrekke løftet pokaler for Real Madrid og Frankrike. Sancho har utvilsomt potensial til å sette fyr på Premier League. Dermed har de på papiret førsteellever og tropp til å utfordre om pokalen. Uheldigvis starter United sesongen uten Varane, Rashford og Cavani. Da blir det ekstra ansvar på Bruno Fernandes, Paul Pogba og Jadon Sancho.

3. Liverpool
Dersom brikkene faller på plass igjen og spillet sitter som det kan er Liverpool plutselig det beste laget i ligaen. Det er derimot mange spørsmål som skal besvares. Vil Van Dijk trenge mye tid på å komme tilbake til sitt beste? Kommer Thiago opp på sitt toppnivå? Hva med Sadio Mané? Holder kaptein Jordan Henderson seg skadefri? Liverpool tok i vårinnspurten 26 poeng av 30 mulige med stopperparet Rhys Williams/Nat Phillips i flesteparten av kampene. Selv uten offensive signeringer er Liverpool selvfølgelig et topplag i Premier League.

2. Chelsea
De regjerende Champions League-mesterne er åpenbare kandidater til å vinne ligaen. Thomas Tuchel har gjort en fremragende jobb på kort tid. De har et tett og godt forsvar, en knallsterk midtbane og flust av gode angrepsspillere. Selv uten Romelu Lukaku kunne de hatt en sjanse til å gå til topps. Belgieren har lagt bak seg sin beste sesong noensinne. Uttelling på sjansene har vært Chelseas store utfordring, og skaper de like mye som tidligere er Lukaku god for 25 ligamål.

1. Manchester City
De lyseblå har fortsatt det beste laget i England. Forrige sesong gikk de til topps suverent etter å ha scoret flest og sluppet inn færrest. Jack Grealish kommer inn og forsterker en allerede nesten perfekt stall. De har god dekning på de fleste posisjoner, med unntak av spissplassen … Selv om City tar fatt på en ny sesong i meget god forfatning er det verdt å merke seg at de mangler Kevin De Bruyne og Phil Foden borte mot Tottenham.

16. Ukraina
15. Tsjekkia
14. Østerrike
13. Wales
12. Sveits
11. Kroatia

10. Sverige
Dette er en seig gjeng som bestandig legger igjen alt de har på gresset. Mesterskap i fotball handler først om poeng og deretter avansement. Planen til Janne Andersson og gjennomføringen til spillerne hans har hittil vært spot on. Belønningen for innsatsen er gruppeseier og gunstig motstand i åttedelsfinalen. I VM ble det kvartfinale mot England. Ingen bør bli overrasket dersom historien gjentar seg neste helg.

9. Danmark
Kommenatoren på danske DR1 sa det vel best etter kampen mot Russland; «Danmark har sått opp fra de døde.» De ble det første laget som går videre i EM etter å ha tapt de første to kampene. Etter Eriksen-hendelsen har landet samlet seg rundt landslaget, og på banen har de levert opp mot maksimalt. Belgia, vel egentlig bare Kevin De Bruyne, ble til slutt et nummer for store. Russland ble derimot hakkemat. Etter 4-1-seieren må Danmark finne seg i å være klare favoritter mot Wales.

8. Spania
Det vi kaller ketchup-effekten blir i Spania omtalt som cava-effekten. Når det først kommer, så kommer det mye. Etter å ha stanget febrilsk i to kamper uten at noen av spanjolene så spesielt målfarlige ut, smakte 5-0 over Slovakia godt. Navnene er ikke like kjente, profilene og typene er det få av, men Spania har et veldig talentfullt lag, som med fullklaff kan gå langt.

7. Portugal
Gruppespillet var mediokert fra det sterkeste portugisiske landslaget i manns minne. Cristiano Ronaldo fortsetter å levere, spesielt fra elleve meter hittil i dette mesterskapet. Lagkameratene hans, både Bruno Fernandes, Bernardo Silva, Diogo Jota og forsvarsspillerne, har mye mer å gå på. Spesielt bekrymingsfullt er det at tidligere gjerrige Portugal vært mer sårbare defensivt enn forventet.

6. Nederland
EM har vært en fest hittil for Nederland. Der ble full pott og bare glede i Amsterdam. Forsvaret ser godt ut, og foran dem styrer Frenkie De Jong mye. På banens siste tredel gjør Georginio Wijnaldum, Denzel Dumfries og Memphis Depay forløpig sine jobber til punkt og prikke. Depay har ni mål og fire målgivende på sine siste ti landskamper. Nederland fikk først hjemmebane, så den enkleste gruppa og deretter den mest overkommelige veien til finalen.

5. Tyskland
Dette har vært tre kamper med berg-og dalbane for tyskerne. Underveis i kampen mot Portugal (seier 4-2) tenkte mange at det var de kommende europamesterne som presenterte seg. Ungarn-kampen var et stort steg i feil retning, selv om det ble avansement til slutt. På papiret er Die Mannschaft et klasselag som representerer den stauteste fotballnasjonen av alle. På banen har de hittil i mesterskapet vært både skuffende, gifitige, puslete, geniale og litt heldige.

4. England
Bortsett fra en trist kamp mot Skottland har dette vært solide saker fra England. Det ble til slutt en fortjent og kontrollert seier i gruppefinalen mot Tsjekkia. Dermed har de havnet på den enkleste siden av finaletreet, men må komme seg forbi Tyskland allerede nå. England har hatt god kontroll bakover, men offensivt har de absolutt ikke spilt ut hele registeret. Kaptein Harry Kane har ikke levert opp mot sitt beste eller fått god nok service av medspillerne.

3. Italia
Det eneste laget som ikke har vist svakhetstegn. Jo da, Wales skapte et par sjanser mot slutten av siste kamp, men da var hele førsteelleveren byttet ut og gruppeseieren i boks. 30 kamper uten tap har gitt Italia troen på at Roberto Mancini skaper noe skikkelig stort. I Roma har alt gått på skinner. Nå reiser italienerne nordover med masse selvtillit i bagasjen.

2. Belgia
Dette belgiske laget er utvilsomt ekte vare, også i mesterskap. De forsvant i kvarten i EM 2016 og i VM-semien to år senere. Fasit i dette mesterskapet er tre seiere, 7-1 i målforskjell – og fortsatt føles det som at de har mer å gå på. Det trengs antakelig når størrelsen på oppgavene øker. Belgia har berettiget tro på at Kevin De Bruyne og Romelu Lukaku kan skyte laget hele veien.

1. Frankrike
Det har ikke vært perfekt leveranse fra forhåndsfavoritten hittil. Likevel er det nok av grunner til at Frankrike fortsatt ser sterkest ut. Radarparet N’Golo Kanté og Paul Pogba nekter å tape kampene de starter sammen. Spesielt Pogba er i strålende form. Det samme må sies om Kylian Mbappé, selv om han har til gode å score i mesterskapet. Karim Benzema og Antoine Griezmann har åpnet kontoen. Sveits kan bli en hard nøtt å knekke, og da er det viktig at de offensive stjernene er i rute.

Dette er min rangering av de ti beste lagene i EM etter to fullførte runder:

10. Sverige

Til tross for dørgende kjedelig fotball ser det veldig lyst ut for Sverige. Mot Spania hadde de knapt ballen, burde ha tapt, men var veldig nære scoring ved et par anledninger. Slovakia-kampen var en sånn som trener Janne Andersson lever for; bunnsolid bakover og ett mål fremover. Svenskene vet godt hva de driver med. I mesterskap handler det ikke om hvordan det ser ut, så lenge det gir resultater. Bare spør grekere, islendinger og portugisere …

9. Tsjekkia

En hyggelig overraskelse. Det meste har handlet om Patrik Schick, som med sine tre mål, ett av dem på skudd fra 50 meter, har sikret tsjekkerne fire poeng og et bein i 1/8-finalen. Han er den første fra sitt land med tre scoringer i EM- og VM-sammenheng siden Milan Baros i 2004. Tsjekkia er et hardtarbeidende lag som henger godt sammen og har spillere som kan straffe hvem som helst i åpent spill og på dødball.

8. Spania

Luis Enrique har påtatt seg ansvaret med å skape en ny spansk landslagsgenerasjon. Ute er (nesten) alle som har vunnet noe før, inne er et ungt lag som har spilt veldig lite sammen. Det er en gåte hvordan det hverken er plass til Thiago eller Fabián Ruiz i startelleveren. Dominansen har vært stor, kanskje til og med total, mot både Sverige og Polen, men spanjolene klarer ikke å vippe kampene i sin favør. Før de får inn mer kreativitet og killer-instinkt er det vanskelig å se for seg EM-suksess.

7. Nederland

Det er liten tvil om at Nederland har fått en trivelig start på dette mesterskapet. I den enkleste gruppen har de tatt seks av seks mulige poeng hjemme i Amsterdam, og skal møte en gruppetreer i 1/8-finalen. Fem svake minutter med to baklengs mot Ukraina er den eneste ripen i lakken hittil. Vingbacken Denzel Dumfries er med sine mange målinvolveringer det store utropstegnet hittil. Ellers er Frenkie De Jong stor på midtbanen, mens De Vrij/De Ligt/Blind ser ut som en solid stoppertrio. Kvartfinale er godt innen rekkevidde.

6. Portugal

I motsetning til forrige gang har det foreløpig vært gøy å se Portugal i dette EM. Hvor moro det er for trener Santos er jeg derimot usikker på. Noen av kombinasjonene offensivt har vært en fryd for øyet, men bakover fikk de kjørt seg grundig av Tyskland. Å slite litt mot tyskere med såret er stolthet er tilgivelig. At de ikke gjorde endringer for å stoppe den konstante trusselen fra venstresiden var mystisk. Dermed ble de den første regjerende europamesteren til å slippe inn fire mål i en kamp. Denne gangen kan tydeligvis ikke Portugal kjede lag til døde, men må spille ut hele sitt store angrepsregister for å ha en mulighet til å forsvare tittelen.

5. England

Wembley har vært kledd til fest, men foreløpig er dette et avventende vorspiel for engelskmennene. I seieren over Kroatia, som var fullt fortjent, var Kalvin Phillips og Tyrone Mings overraskende valg. Begge leverte svært godt. De mer profilerte lagkameratene har vært helt på det jevne, spesielt mot Skottland. Selv om de cruiser mot avansement kreves det mer av de som inntil var oddsfavoritter sammen med Frankrike. Ropene om henholdsvis mer og noe spilletid for Jack Grealish og Jadon Sancho er på sin plass. England må antakelig opp et par hakk for å kunne vinne dette.

4. Tyskland

Selvfølgelig spiller ikke Tyskland to svake kamper på rad i starten av et mesterskap. Da jeg så lagoppstillingen før den første kampen gikk det opp for meg at de har et mannskap som med fullklaff kan gå hele veien. Derfor var Frankrike-kampen skuffende av alle unntatt stødige Joshua Kimmich. En opptur mot Portugal lå i kortene, men herjingene vi fikk se var over all forventning. De radet opp angrep på angrep – spesielt på siden til Robin Gosens, som har vært Europas mest målfarlige vingback de siste par årene. Hjemmekampen mot Ungarn bør være grei skuring.

3. Italia

For et nydelig lag! Hittil har Italia vært en virvelvind av energi, kvalitet og guts. Før mesterskapet hadde de 27 kamper uten tap, men de fleste av dem var mot svake lag. Hjemme i Roma har de den siste uken slått knockout på Tyrkia og Sveits, som har vist seg vanskelig å slo for mange av de store. Italia dominerer i banespillet, skaper sjanser og scorer foreløpig mål fra alle bauger og kanter. På sidelinjen oser Roberto Mancini av vilje og selvtillit.

2. Belgia

Den på papiret gufne åpningskampen i St. Petersburg ble enkelt vunnet 3-0 på halv maskin. Mot Danmark var omstendighetene både merkelige og krevende etter hendelsen med Christian Eriksen (Belgia har flere spillere som er eller har vært lagkamerat med Eriksen), og danskene kjørte kampen i store perioder. Etter pause kom Kevin De Bruyne innpå og satte skapet på plass, da han nærmest egenhendig snudde matchen. Belgierne har den store fordelen at de etter utallige kamper sammen kjenner hverandre ut og inn. Romelu Lukaku er on fire, De Bruyne og Axel Witsel er tilbake og Hazard-brødrene ser pigge ut. Belgia er i rute!

1. Frankrike

Favorittstempelet var udiskutabelt før mesterskapet startet. Nå er følelsen at flere andre lag har nesten like gode sjanser til å vinne som Frankrike. Det beste først, det som gjør at de fortsatt knepent er den sterkeste seierskandidaten; Kylian Mbappé ser igjen ustoppelig ut, N’Golo Kanté og Paul Pogba utfyller hverandre perfekt og Antoine Griezmann gjør jobben som måltyv. Franskmennene er mer bekymret for Karim Benzema, som plutselig sliter foran mål. I forsvar er heller ikke alt prikkfritt. Av de fem bak er Raphaël Varane den eneste skikkelig trygge. Likevel er det greit å huske på at de heller ikke startet perfekt i VM 2018, men hadde god progresjon og hevet seg i takt med oppgavene og anledningene.

Her er min rangering av de 24 lagene før EM starter fredag 11. juni:

24. Finland
23. Ungarn
22. Nord-Makedonia
21. Slovakia
20. Wales
19. Skottland
18. Tsjekkia
17. Østerrike
16. Russland
15. Sverige
14. Ukraina
13. Polen
12. Sveits
11. Tyrkia

10. Kroatia
Sølvmedaljørene fra VM i Russland er fortsatt spekket av kvalitet. Riktignok har fire spillere som startet VM-finalen, keeper Danijel Subasic, Ivan Strinic, Mario Mandzukic og Ivan Rakitic, gitt seg på landslaget. På midtbanen får vi garantert se Marzelo Brozovic og ikonet Luka Modric. Til tross for sin eminente teknikk og en flott sesong i Chelsea er ikke Mateo Kovacic garantert en startplass. Mye ansvar hviler naturligvis på Modric, som slo tilbake med en meget sterk sesong for Real Madrid. Spørsmålet er om ikke over 50 kamper for klubb- og landslag siden i fjor sommer har kostet i overkant mye for den tidligere gullball-vinneren som fyller 36 år til høsten. Kroatia har sine beste spillere fra midtbanen og fremover. Et litt aldrende forsvar er deres akilleshæl.

9. Danmark
Danskene har all grunn til å være optimister før dette mesterskapet. De har spillere med tilhold i Leicester, Chelsea, Milan, Atalanta, Dortmund, Tottenham, Inter, Leipzig og Barcelona. I tillegg går alle deres gruppespillkamper hjemme i Parken. I VM-kvalifiseringen har de startet med tre strake seiere – hvorav 4-0-seieren i Østerrike var spesielt imponerende. En giftig spiss av ypperste merke savnes, men i generalprøven mot Bosnia kom det dødballmål fra både Martin Braithwaite og Andreas Cornelius. Avansement fra gruppa bør gå bra, og derfra og inn har EM-historien vist oss at alt kan skje …   

8. Nederland
Etter noen særdeles skuffende år er de oransje tilbake. Til å begynne med var utsettelsen av EM en fordel for Nederland, som dermed fikk deres offensive stjerne Memphis Depay tilbake fra kneskade. Lettelsen varte til september, da kneet til Virgil van Dijk røk. Selv om de hadde god kontroll på avansement var langt fra alle kampene i EM-kvalifiseringen overbevisende. Den store triumfen var 4-2-seieren borte mot Tyskland. I mars fikk Nederland så hatten passet av Tyrkia i Norges VM-kvalikgruppe. Lagets styrke ligger i sentrallinjen med nøkkelspillerne De Vrij (Inter), De Ligt (Juventus), De Jong (Barcelona), Wijnaldum (Liverpool) og Depay (Lyon). Gruppen ser veldig overkommelig ut.

7. Italia
Endelig er håpet og troen tilbake i Italia. Roberto Mancini har fått på plass en hardtarbeidende og sulten gjeng, som med fullklaff kan få til det helt store i sommer. Under Mancinis ledelse har de vunnet 21 av 30 kamper, deriblant ti av ti i kvalifiseringen til det kommende mesterskapet. Siden oktober 2018 har italienerne spilt 27 kamper uten å tape, og er fem unna sin neste 100 år gamle rekord. Dette blir deres første mesterskap på en evighet uten Gianluigi Buffon. Arvtager og navnebror Donnarumma har hatt en strålende sesong i Milan. I forsvaret er det sjanser for en siste landslagsdans på stopperparet Leonardo Bonucci/Giorgio Chiellini. Midtbanen er den sterkeste lagdelen med lettbeinte Marco Verratti, pasningsmaskinen Jorginho og evighetsmaskinen Nicolo Barella. I angrepet kommer Federico Chiesa fra en god sesong med Juventus og Ciro Immobile er alltid målfarlig. Se opp for Italia!

6. Tyskland
Tyskerne har brukt de siste par årene på å slikke sår etter mageplasket i Russland. Landslaget har gjort det greit nok, men det beste som har skjedd i Tyskland siden sist var Bayern Münchens storeslem i sesongen 2019/20. På det laget var Joshua Kimmich, Leon Goretzka og Serge Gnabry svært viktige. Det har de også blitt for «Die Mannschaft». Før sitt syvende og siste mesterskap har Joachim Löw hentet tilbake verdensmesterne Mats Hummels og Thomas Müller. I generalprøven mot Latvia holdt Tyskland lekestue og vant 7-1. I EM får de den tøffeste starten av alle med Frankrike, før Portugal venter i kamp to.

5. Spania
Nok en gang blir opptakten til et stort mesterskap preget av uro i den spanske leiren. I Russland var det managerbytte i tolvte time – nå er det covid-19. I uttaket til Luis Enrique var det mest oppsiktsvekkende fraværet av spillere fra Real Madrid. Med Sergio Ramos ute er ingen igjen fra stallen som vant EM i 2008 (Raul Albiol er stand by i tilfelle smitteutbruddet gjør at flere må trekke seg). Spania mangler dermed store profiler, men har likevel nok klasse til å vinne EM. Unai Simón fra Athletic Club er førstekeeper. Forsvaret blir nykomponert, med gode sjanser for ferskingene Aymeric Laporte og Pau Torres. På midten skal Sergio Busquets, Thiago og Fabián Ruiz forsøke å styre kampene. Manchster City-spiller Ferran Torres har vært strålende for landslaget, blant annet da han scoret hat-trick i 6-0-seieren ove Tyskland. Den giftigste målscoreren er Gerard Moreno, som vant Europa League med Villarreal. Det er trolig gunstig for Spania å ikke være favoritter, samtidig som også de spillere gruppespillkampene hjemme i Sevilla.

4. Belgia
Det er nå eller aldri for Belgia. Kvartfinaletap i EM 2016 og ut i semifinalen i VM to år senere. Nå skal den gylne belgiske generasjon forsøke å ta seg til sin første finale. Kvalifiseringen ble en lek, med ti av ti seiere, 40 mål og tre baklengs. Med Roberto Martinez som manager spiller de 3-4-3, og de største profilen er fortsatt Kevin De Bruyne, Romelu Lukaku og Eden Hazard. Bortsett fra et par skader og finaletap i Champions League har de siste året vært en opptur for De Bruyne. Lukaku har herjet i Serie A for mesterne Inter. Eden Hazard har vært en skygge av seg selv i Real Madrid, men trives i likhet med mange av sine lagkompiser best på landslaget. Også hos Belgia er forsvaret en del svakere, med radarparet Jan Vertonghen og Toby Alderweireld som har sett sine beste dager på fotballbanen.

3. Portugal
Årets utgave er vesentlig sterkere enn den som vant EM for fem år siden. Siden den gang har de fått opp Rúben Dias (kåret til sesongens beste spiller i Premier League), Joao Cancelo, Bruno Fernandes, Bernardo Silva, Diogo Jota og Joao Felix. Cristiano Ronaldo har holdt dampen oppe i et skuffende Juventus-lag, og kan i løpet av mesterskapet matche Ali Daeis rekord på 109 landslagsmål (Ronaldo har 103 før generalprøven mot Israel onsdag). Gruppa er knalltøff og en annen ulempe for portugiserne er at to av tre kamper spilles mot lag med hjemmebanefordel. Før de til slutt vant i 2016 ble de nummer tre i sin gruppe etter tre uavgjorte kamper.

2. England
Det er alltid store forhåpninger til det engelske landslaget. De cruiser nesten bestandig gjennom kvaliken og satser på at Premier League-stjernene skal ta pokalen hjem. I år er troen på seier både sterkere og mer realistisk enn på veldig lenge. Fremover på banen har de så mye talent at manager Gareth Southgate garantert mister nattesøvn i forkant av åpningskampen mot Kroatia på Wembley. Det er nemlig ikke plass til Phil Foden, Marcus Rashford, Raheem Sterling, Mason Mount, Jadon Sancho og Harry Kane. I hvert fall ikke dersom Southgate går for tre midtstoppere fra start. Englands problemer er at Harry Maguire kjemper en kamp med klokka for å bli spilleklar, at Jordan Henderson er kamprusten og at de mangler en skikkelig klassekeeper. Seier i gruppa gir 1/8-finale i London mot toeren i dødens gruppe med Frankrike, Tyskland og Portugal.

1. Frankrike
Dette mesterskapet har mange vinnerkandidater, men én favoritt. De regjerende verdensmesterne har gode muligheter til å kopiere bragden til det franske landslaget som fulgte opp VM-triumf i 1998 med seier i EM 2000. Spesielt i angrep har de utallige strenger å spille på når trioen Antoine Griezmann, Kylian Mbappé og Karim Benzema får hjelp av Paul Pogba. I tillegg skal Olivier Giroud garantert ha et ord med i laget. Balansen på midten tar N’Golo Kanté seg av. De ser også ut til å ha den sterkeste bakre femmeren av alle.

Straks setter vi strek over det som trolig er en unik sesong i Premier League. Vi snakket om tomme tribuner, helsprø resultater, armhuleoffsider og Super League. Mesterne Liverpool klappet sammen, men våknet i tolvte time. Vi tok farvel med legendene Roy Hodgson og Sergio Agüero. Sam Allardyce rykket ned. Leicester gjorde at vi må skrinlegge den etter hvert etablerte betegnelsen «big six teams». Ole Gunnar Solskjær tok Manchester United ett steg nærmere målet, men har fortsatt et lite stykke opp til den absolutte toppen.

Manchester City er tilbake på tronen med sin tredje Premier League-tittel på fire år. Før siste serierunde har de scoret flest mål og sluppet inn færrest. De har slått 2.000 flere vellykkede pasninger enn noe annet lag. Mellom 19. desember og 14. mai vant de 20 bortekamper i alle turneringer, deriblant 12 i ligaen, noe som er rekord i den øverste divisjonen. Etter 2-0-tapet for Tottenham 21. november lå de aldri under i 19 strake Premier League-kamper.

Ellers er dette og disse det jeg husker best fra Premier League-sesongen 2020/21:

Spilleren 
Den som har gjort størst forskjell og vært den mest avgjørende spilleren i sesongen 2020/21 er Ruben Dias. I flere år har Manchester City vært fremragende i angrep og middels i forsvar. De kunne score fem mål på alle lag, men også slippe inn mot hvem som helst. I Dias fikk City en forsvarssjef som leverte fra første sekund. Portugiseren gjør mye ut av seg, er sterk i nærkampene, mer enn god nok med ballen og nyter å kaste seg med tennene først for å blokkere skudd. En hardbarket og høylytt midtstopper var akkurat det de behøvde. Da var det neppe tilfeldig at John Stobes plutselig våknet fra sin dvale, og vipps var City både strålende i angrep og tette i forsvar. 

Øyeblikket 
Etter 4-2-seieren på Old Trafford så det lyst ut for Liverpool med tanke på Champions League-spill til høsten. West Bromwich var den enkleste av de tre siste motstanderne. Men Liverpool er ikke Liverpool uten dramatikk. Godt inne i overtiden på The Hawthorns stirret de igjen fiaskoen i hvitøyet. 1-1, corner, opp med keeper. Resten er et lite stykke Premier League-historie. Til værs steg Alisson Becker og ble den første keeperen til å score for den 129 år gamle klubben. Dermed reddet han også sesongen til Liverpool. 

Nykommeren
Vi forventet mye av Leeds etter 16 år borte fra Premier League. De har overgått alt, både når det gjelder underholdning og resultater. I den herlige fryktløse gjengen til Marcelo Bielsa var det én som skilte seg ut. Brasilianske Raphinha har løpt ringer rundt mang en stakkars back og levert en fabelaktig sesong. I sommer må de låse ham inn på treningsfeltet slik at et fullsatt Elland Road og alle oss andre får nyte Raphinha for Leeds ett år til. 

Kampen
Manchester City-Leicester 2-5? Manchester United-Tottenham 1-6? Nei, sesongens kamp er Aston Villas 7-2-seier mot det som et halvt år tidligere var uslåelige Liverpool. 

Se alle målene fra den sinnssyke kampen ved å trykke her: Liverpool slapp inn sju (!) mål mot Aston Villa.

Stjerneskuddet
For en gutt som har vært i Manchester City-systemet siden han var ni år gammel er det skummelt å bære merkelappen «David Silvas arvtager». I løpet av det første året uten Silva har Phil Foden om noe gjort forventningene til seg selv enda større. Med totalt 15 mål (åtte i Premier League) og ti målgivende pasninger har han bidratt sterkt til å gjøre City til verdens beste lag denne sesongen. Med blandingen av blendende teknikk, innsats, et velutviklet fotballhode og sluttprodukt er Foden Englands mest lovende fotballspiller på mange, mange år.

Renessansen
Ferdig, avskrevet og latterliggjort. De aller færreste hadde tro på at David Moyes skulle utrette stort med West Ham. Jeg var en av de som tenkte at han kunne holde dem unna nedrykk, men ikke så mye mer. At han et par uker før sesongslutt, med Craig Dawson i midtforsvaret, Mark Noble som 10-er og bare én rendyrket spiss snuste på Champions League er koko. Holder West Ham koken i siste kamp blir det europacup-turer på deres hardt prøvede fans til høsten. Det skal Moyes og hans trenerteam ha veldig mye av æren for. 

Helten
I løpet av det siste året har Marcus Rashford gjort seg selv til frontfigur i kampen mot barnefattigdom i England. Parallelt med storspill for Manchester United har han fightet med myndighetene og gjort absolutt alt han har kunnet for å sikre mat på bordet for så mange barn som mulig. Noen hevder at man ikke skal blande fotball og politikk. I dette tilfelle bruker en fotballspiller navnet sitt til å utrette noe som ikke kan ses på som annet enn en heltedåd. Når stadionene åpnes for publikum vil Rashford få sin fortjente hyllest landet rundt. 

Avskjeden?
Var det virkelig farvel? I det som ble en elendig sesong for hans kjære Tottenham har Harry Kane spilt sitt livs beste fotball. Han som tidligere har blitt kalt «tap-in-striker» og «one season wonder» er nå en fullstendig komplett angrepsspiller. Før siste serierunde troner han øverst på lista over flest scoringer og flest målgivende. Bildene av Kane som tuslet alene og takket de som hadde blitt igjen på stadion etter siste hjemmekamp var sterk kost for fansen. 

Det er forståelig at han kan tenke seg å ha bedre medspillere og vinne store ting. Samtidig vil han med en overgang gi avkall på muligheten til å bli den største spilleren i Tottenhams historie. Noen må ha penger til å kjøpe ham og Kane må finne ut om han skal lytte til hodet eller hjertet. 

I et par år har jeg med jevne mellomrom rangert de beste fotballagene. Denne gangen handler det om enkeltspillere. Her er min liste over de ti beste spillerne per dags dato.

10. Mohamed Salah
I et Liverpool-lag som gjør en fryktelig svak sesong er Salah det eneste lyspunktet. 20 seriemål er ett bedre enn i fjorårssesongen da de vant ligaen. I motsetning til mange av sine lagkamerater oser Salah fortsatt energi, pågangsmot og klasse. Med egyptieren i toppform er det fortsatt et ørlite håp om spill i Champions League neste sesong.

9. Casemiro
Alle lag burde hatt en Casemiro. Uten ham henger ikke Real Madrid sammen. Med ham kan de slå hvem som helst når som helst. Ingen midtbanespillere hos topplagene i de europeiske ligaene takler oftere og bedre enn den brasilianske midtbaneterrieren. I dobbeloppgjøret mot Liverpool viste han igjen sin enorme betydning for de regjerende spanske mesterne. Denne sesongen gjør han med syv scoringer hittil karrierebeste når det gjelder mål.

8. Harry Kane
Kane har aldri vært bedre. Det siste året har han utviklet seg til å bli en komplett spiss. Tidligere har Kane stort sett vært sistemann i angrepskjeden, men nå er han vel så mye oppspillspunkt og tilrettelegger som notorisk målscorer. For øyeblikket ligger Tottenhams nummer ti an til å bli toppscorer (21 mål) og den med flest målgivende pasninger (13) i Premier League.

7. Kylian Mbappé
Ingen spillere i den franske ligaen har bidratt med en like stor andel mål for sitt lag enn den 22 år gamle verdensmesteren. Han har scoret 25 av lagets 79 mål. Tar vi med de syv målgivende pasningene er han direkte involvert i 40% av scoringene. I tillegg har han vært mye mer dødelig enn tidligere i Europa. Mbappé sto for fem av åtte mål da PSG tok seg forbi Barcelona og Bayern München. Han kan holde dette gående i 10-15 år, og er derfor den mest attraktive spilleren på transfermarkedet.

6. Karim Benzema
De siste to sesongene har Real Madrid-spissen vært lagets beste spiller. Først da Cristiano Ronaldo dro fra klubben fikk alle øynene opp for Benzemas storhet. Målene han scorer er mange, ofte vakre og enda oftere viktige. Madrid er veldig ofte solide, men kjører sjelden over sine motstandere. De holder nullen og kan stole på at Benzema bare trenger en sjanse eller to for å fikse poengene.

5. Kevin De Bruyne
Denne sesongen har De Bruyne befestet sin posisjon som verdens beste sentrale midtbanespiller. Han er også den beste spilleren på verdens beste lag. Pasningsføttene, blikket for spillet og fotballforståelsen går langt utenpå de aller fleste. Det veldig vanskelige ser enkelt ut når De Bruyne holder på. Nå gjenstår det å se om han kan gjøre noe han aldri har klart, nemlig å bære Manchester City til suksess i Champions League.

4. Cristiano Ronaldo
Juventus anno 2020/21 er det tydeligste énmannslaget i europeisk toppfotball. Cristiano Ronaldo har med sine 27 mål på 30 seriekamper tre ganger så mange scoringer som nestemann på laget. I forrige kamp lå de under mot middelhavsfarer med ti minutter igjen å spille; et resultat som ville satt dem utenfor Champions League-plassen fire runder før slutt. En klassisk Ronaldo dobbel, et straffespark og et hodestøt, gjorde at Juve vant og har alt i egne hender når det gjelder å havne blant de fire øverste. I 1/8-finalen av Champions League feilet både laget og Ronaldo da de røk for Porto. Med ett år igjen av sin svært lukrative kontrakt blir det spennende å se hva en av tidenes beste fotballspiller gjør til sommeren, spesielt dersom Juventus skulle havne utenfor topp fire i Serie A.

3. Neymar
Svært få, om noen, blander artisteri og kampavgjørende bidrag som Brasils soleklart beste fotballspiller. Med lovlige midler er han bortimot ustoppelig. Sammen med Kylian Mbappé utgjør Neymar den farligste duoen i Europa. Skader og det svingende humøret er fortsatt hans verste fiender. I den første kampen mot Manchester City var han enorm i 1. omgang, men etter pause var Neymar tydelig frustrert, fikk et unødvendig gult kort og klarte ikke å løfte PSG da laget slet.   

2. Robert Lewandowski
Superspissen til Bayern München har all grunn til å føle seg snytt for en Ballon d’Or, som av noe uklare årsaker ikke ble utdelt i 2020. Etter smått sensasjonelle 55 mål på 45 kamper forrige sesong har han fulgt opp med 41 fulltreffere på 31 kamper i inneværende sesong. Da Bayern bombarderte PSG i Champions League var savnet av Lewandowski åpenbart. Både mengden og kvaliteten på scoringene gjør ham til verdens beste rendyrkede spiss.  

1. Lionel Messi
Ingenting tyder på at Messi er over toppen. Verdens beste fotballspiller fortsetter å bære Barcelona på sine skuldre, og til tross for et dårlig utgangspunkt ved nyttår kan de ende som dobbelmester i Spania denne sesongen. I april passerte han Xavi som spilleren med flest kamper i klubbens historie. Samme måned scoret han et utrolig mål i cupfinalen mot Athletic Club, da han startet på egen halvdel, slo et par vegger, driblet et par mann og satte ballen trygt i mål. I 15 år har han gitt oss øyeblikk bare han kan gi oss. I helgens kamp mot Valencia scoret han sitt 56. frisparkmål i karrieren. Nå holder alle som er glade i Barcelona pusten og håper at Messi legger gamle feider til side og blir værende i klubben i hans hjerte.

En mykere start får man ikke
Det var deilig å komme ut av de små boblene rundt omkring – spesielt for Ståle Solbakken. Etter mange år med action på treningsfeltet hver eneste dag har han vært som en tiger i bur på Hamar i vinter. Denne uka har bydd på fine dager under solen i Marbella, gledelig gjensyn med gamle venner og mange nye bekjentskaper. Med enkel motstand og poeng i banken kan vi slå fast at dette var en veldig grei start på VM-kvaliken.    

Dette er en audition
Ny landslagssjef og ny kvalik gir mange blanke ark, spesielt for nettopp Norges landslag. Med unntak av Almenning Jarstein, Ødegaard og Braut Haaland er nemlig ingen selvskrevne i startoppstillingen. Én god kamp kan bli starten på en lang landslagskarriere og en svak forestilling kan sende folk bakover i køen. Mot Gibraltar fikk Kristian Thorstvedt vist sine ferdigheter, mens Fredrik Midtsjø og Mohammed Elyounoussi var langt unna toppnivået. I de neste kampene har Solbakken varslet ny formasjon og andre spillere. Vi kommer nemlig ikke til å slå 635 flere pasninger enn vår neste motstander, noe som krever ny kampplan og forandringer i elleveren.

Alexander Sørloth er vår nest beste spiss
Kanskje han hverken er eller blir en superspiss i de store ligaene, men Sørloth er veldig nyttig for landslaget. Han ruver i dueller med sin voldsomme fysikk, beveger seg godt i feltet og har smarte avslutninger. Tverrliggerskuddet midtveis i 1. omgang var det klasse over, og på målet var oppasseren hans sjanseløs. Fotballkamper avgjøres ofte i 16-meterne – der har Sørloth x-faktor i massevis. Han har også god kjemi med Erling Braut Haaland. Det er guttene som skal skyte oss til VM.

Kunstgressgenerasjonen feilet ikke
Med unntak av keeper Rune Almenning Jarstein (spilte han egentlig?) kan ingen i denne troppen ha spilt på grus i oppveksten. Etter hvert har det blitt mest naturgress under knottene på de fleste, men denne gjengen vokste opp med plastikkdekke og gummigranulat. Til tross for litt humpetitten det første kvarteret var det uvannede teppet på Victoria Stadium intet hinder for våre beste menn. Så får vi tilgi Haaland den merkelige svake lobben alene med keeper da ballen spratt litt i forkant. Alle som har spilt høstkamp på Bryne Stadion vet at det er så langt fra en knusktørr kunstgressbane man kan komme.

Mest søkte ord på Google: overtråkk
Det gikk kaldt nedover ryggen på hele vår sulteforede fotballnasjon da bildene av Martin Ødegaards høyre ankel rullet over skjermen. Det så heldigvis ut til at han fikk rettet opp foten kjapt og dermed hindret skadede leddbånd. Der skiller noen hundredels sekund mellom et avbrekk på to dager og to måneder. De med peiling på slike skader har betrygget meg med at det var fornuftig å gå av banen så fort som mulig for å legge på is og kompresjon. I intervjuet etter kamp hørtes det ut som kapteinen er klar for kamp på lørdag.  

90-tallsheltene er stolte fedre
Jeg kjenner ingen fotballforeldre som tar mindre av når avkommet leverer på banen enn Erik Thorstvedt. Og selv om mamma Siv var mest nervøs før sønnens første a-landskamp fra start var de helt sikkert like fornøyde da guttungen trygt plasserte ballen ned i hjørnet like før pause. Gøran Sørloth var forståelig nok stolt som en hane da han besøkte Premier League-studioet i forbindelse med Alexanders Premier League-debut for Crystal Palace. Kjenner jeg ham rett jubler han på samme måte i stua for et Alex-mål som da han selv scoret i glansdagene. Begge to de seniorene spilte forøvrig forrige gang vi var i gruppe med Nederland og Tyrkia (pluss England). Da vant vi gruppa og tok oss til VM for første gang på mange år …

Bodø/Glimt, superlag
Det er også lov å være kry hvis man er Bodø-væring. Glimt har blitt Norges stolthet de siste par årene. Marius Lode og Patrick Berg skulle egentlig debutere for landslaget i høst, men pådro seg covid-19 og gikk glipp av landskamp og kampen da seriegullet ble sikret. Mot Gibraltar var dagen endelig kommet for de to. Plusser vi på Jens Petter Hauge og legger godvilja til med Alexander Sørloths tid i gult og svart hadde plutselig nesten halvparten av utespillerne link til Bodø Glimt.

2. omgang var seig
For alle andre enn debutantene Tokmac Nguen, Patrick Berg og målscorer Jonas Svensson, som satte sitt første på landslaget, var de siste 45 minuttene forglemmelige saker. Hjemmelaget virket fornøyde med å bare tape med tre. Den mest spennende observasjonen i 2. omgang var at det bak den lille tribunen på Gibraltars eneste fotballstadion lå to bensinstasjoner med 30 meters mellomrom.

Nederland er ingenting å være redd for
I de siste to kvalikene har vi blitt trukket med Tyskland og Spania. Tyskerne var vi sjanseløse mot, mens Spania fikk kamp både i Valencia og på Ullevaal. Nederland er et jevnt over veldig godt besatt mannskap, men 4-2-tapet for Tyrkia var bekreftelsen på at de ikke er like fryktinngytende som kanonene vi nylig har kommet til kort mot. Tyrkia er et godt lag, men de har sluppet inn minst to mål i alle deres siste fem kamper.

Braut er skrubbsulten  
Når det gikk som det gikk; var det ikke egentlig bra at Erling Braut Haaland la bommene sine til bortekampen mot Gibraltar? Nå går målmonsteret og teller timer til det som allerede ser ut som en nøkkelkamp på lørdag. Det skjer aldri at han ikke kommer seg til en målsjanse eller tre. Haalands lengste måltørke i Bundesliga er riktignok på to kamper, men i Champions League har han aldri gått mer enn én kamp uten å score.

Her er min vurdering av Europas beste lag basert på kvalitet og form.

15. Leipzig  
14. Sevilla
13. Borussia Dortmund
12. Leicester
11. Juventus

10. Liverpool
De nådde trolig bunnen 7. mars, da Fulham var det sjette laget på rad som tok med seg tre poeng fra Anfield. Naturlig nok lå fokuset på returkampen mot Leipzig, og da Klopp sendte utpå sitt for tiden beste lag ble det et fullt fortjent avansement til kvartfinalen. Om noe burde Liverpool ha scoret enda flere mål mot serietoeren i Tyskland. Deretter ble det seier på en middels dag mot Wolverhampton, og dermed er det fortsatt mulig å bli topp fire. Den største forskjellen i disse to kampene utgjør Fabinho, som er en nøkkelspiller i sin foretrukne posisjon sentralt på midtbanen.

Plassering forrige gang: 9

9. Manchester United
Til tross for en knallsterk seier på Etihad har ikke United blitt tittelutfordrer. De har ikke tapt noen kamper siden januar, men i den perioden har det blitt flest uavgjorte. Tidligere har Bruno Fernandes og Marcus Rashford vært toneangivende, men i skrivende stund ser de ut til å plages av slitasje eller småskader. Med to baklengsmål på åtte kamper har kritikken mot forsvarsspillet forsvunnet.

Plassering forrige gang: 8

8. Chelsea
Starten har vært bortimot perfekt for Thomas Tuchel. Blir det avansement i Champions League kan vi sette to streker under svaret på at Chelsea gjorde rett i å erstatte Frank Lampard. De siste tre ukene har de holdt nullen mot Everton, Atletico Madrid, Manchester Untied, Liverpool og Leeds. Troppen er veldig fin, men de mangler en notorisk målscorer eller to.  

Plassering forrige gang: 14

7. Atletico Madrid
Da alt så rosenrødt ut kom det to smeller i midten av februar. Hjemmetapet mot Levante inviterte Barcelona og Real Madrid inn i tittelfighten. Nå har luken i toppen skrumpet fra ni til fire poeng, og dermed ligger det an til et heftig three horse race. Diego Simeone gjør sitt for å dysse ned forventningene, men etter vinterens herjinger vil alt annet enn seriemesterskap være en skuffelse.  

Plassering forrige gang: 3

6. Barcelona
Takket være et smertefullt hjemmetap mot PSG var den tidligste exiten i Champions League på 16 år uunngåelig. Bortsett fra den kampen har Barcelona gjort mye bra i det siste. Med 45 poeng av 51 mulige har de en brukbar sjanse til å vinne ligaen, og comebacket mot Sevilla gjør dem til favoritter i Copa del Rey. Messi viste med to mål mot Huesca at han er i rute. Til helgen gjør han sin 768. kamp og blir mestspillende i klubbens historie. Han står med 661 mål og 266 målgivende …

Plassering forrige gang: 4

5. PSG
Fjorårets Champions League-finalist er i kvartfinalen, mye takket være Kylian Mbappé og Keylor Navas. Med jevne mellomrom må de klare seg uten Neymar, og denne gangen gikk det veldig bra. I ligaen har PSG blitt satt under press av Lille og Lyon. De møter sistnevnte borte førstkommende søndag, kanskje med Neymar tilbake i aksjon. I forrige runde ble det et stygt hjemmetap mot bunnlaget Nantes, men den kampen ble forstyrret av at Angel Di María ble byttet ut fordi familien hans ble utsatt for ran.  

Plassering forrige gang: 6

4. Real Madrid
Den varslede forbedringen ser ut til å komme tidsnok for Madrid. Atalanta var en skummel motstander, men ble et enkelt bytte – noe takket være et tidlig rødt kort i den første kampen. Det er åpenbart viktig å ha Sergio Ramos tilbake i sving. Det mest gledelige er likevel formen til Luka Modric, som er tilbake der han var da det ble Ballon d’Or i 2018. I angrep har de mye å gå på, men Karim Benzema leverer fortsatt og har åtte mål på sine siste åtte kamper. Dermed er Madrid med i kampen om de gjeveste trofeene.  

Plassering forrige gang: 5

3. Inter
Storklubben fra Milano var lei av å leve i skyggen av Juventus. Dermed satset de hardt og hentet blant annet inn rivalens tidligere sportsdirektør Giuseppe Marotta, som i sin tur fikk inn Antonio Conte. Forrige sesong var de lenge med på leken, men klarte ikke å sta distansen ut. Med åtte strake seiere er luken i toppen på ni poeng, og ettersom de er ute av cupene kan ingen stoppe Inter i å ta sin første store tittel siden trippel-triumfen for elleve år siden.  

Plassering forrige gang: 7

2. Bayern München
Det blir et greit avansement i Champions League og de kommer til å ta sin niende strake ligatittel. Med det sagt har de ikke alltid full kontroll i enkeltkamper, og slipper for tiden inn mål mot alle lag. Når de i tillegg snitter fire scoringer riktig vei er det veldig artig å se Bayern.

Plassering forrige gang: 2

1. Manchester City
Da de veldig lenge hadde sett uslåelige ut kom det et derby-tap. De var heller ikke prikkfrie mot Southampton, men vant til slutt 5-2. Borussia Mönchengladbach gav ingen særlig motstand . Manchester City har aldri vært et mer komplett lag og er favoritter til å vinne samtlige alle turneringene de er med i.

Plassering forrige gang: 1

”Ingen vil bli back når de er barn. Ingen vil vokse opp og bli en Gary Neville”. Det hadde selvfølgelig Jamie Carragher helt rett i. Back er posisjonen ingen egentlig vil ha, men noen etter hvert må ta. Både Neville og Carragher (ble midtstopper) var høyrebacker av den gamle skolen. Det som ble forventet og levert var 100% innsats, grundig forsvarsspill, få feil og gjerne noen et godt innlegg i ny og ne.

Mye har skjedd siden Neville la skoene på hylla for ti år siden. Det nytter ikke lenger å være en helt grei fotballspiller for å være back i Premier League, og spesielt ikke på det engelske landslaget. Før sommerens EM, som blant annet avholdes i England, har flommen av gode engelske høyrebacker gitt landslagssjef Gareth Southgates et hyggelig dilemma.

Her er min rangering av de ti beste, basert på hva de har fått til i inneværende sesong.

10. Kyle Walker-Peters (Southampton)
For tre og et halvt år siden solgte Tottenham Kyle Walker i sommervinduet og stilte opp med den ukjente 20-åringen Kyle Walker-Peters i første serierunde. Både navnet og prestasjonen fikk folk til å heve øyenbrynene. Selv om han ble kåret til banens beste gikk det lang tid mellom sjansene fra start. Et drøyt år senere var han første gang i startelleveren i Champions League. Etter seks minutter ga han bort ballen til Ousmane Dembélé, som løp fra backen og scoret. Spurs fikk til slutt poenget de trengte for å avansere, men Walker-Peters’ vei til fast plass ble for lang. Han havnet etter hvert i Southampton, hvor han har etablert seg på laget og denne sesongen levert gode prestasjoner. For noen år siden hadde en sånn spiller kanskje vært aktuell for landslaget, men sommerens EM må han følge fra sofaen.

9. Ainsley Maitland-Niles (West Bromwich, på lån fra Arsenal)
Arsenal-produktet er opprinnelig midtbanespiller, men har blitt kastet rundt på banen. Ifølge Transfermarkt har han siden debuten i 2014 vært høyreback, venstreback, høyrekant, venstrekant, defensiv midtbane midtbane, offensive midtbane og midtstopper. Maitland-Niles har egentlig hele pakken; fart, styrke, teknikk og gode føtter. Problemet er at man aldri vet hva man får.

8. Matty Cash (Aston Villa)
En av mange årsaker til Aston Villas gode sesong er en 23-åring som ble kjøpt fra Nottingham Forrest. På denne listen er Cash mest «old school» av alle. Frem til han ble skadet i midten av februar hadde hardhausen startet alle kamper unntatt én, som han sto over på grunn av fem gule kort. Selv om han ikke har spilt de siste tre kampene er han stadig den Villa-spilleren med flest gjenvinninger og vellykkete taklinger. Vi legger til to målgivende pasninger i debutsesongen i Premier League for å understreke at dette er en god gammeldags back som skal takle og holde på i den øverste divisjonen i mange år fremover.

7. Tariq Lamptey (Brighton)
Også Lamptey hadde en oppsiktsvekkende debut da han i desember 2019 fikk en halvtime for Chelsea, som hentet opp 0-1 til 2-1-seier over Arsenal. Nåløyet i klubbens han vokste opp i ble for trangt, og da Brighton i sommer la fire millioner pund på bordet gjorde de et knallkjøp. Høstsesongen var meget god. Han scoret sitt første Premier League-mål, hadde et par målgivende pasninger og i september fikk han sin debut på U21-landslaget og noterte sesongens høyeste toppfart (36,6 km/t) i ligaen.

6. Kieran Trippier (Atletico Madrid)
Nå i ettertid ser det pussig ut at Tottenham ikke gjorde mer for å beholde Kieran Tripper. Det skal samtidig sies at få protesterte da han ble solgt til Atletico Madrid for 20 millioner pund i juli 2019. I England leverte han bedre offensivt enn defensivt. Selv om han fortsatt ikke er feilfri i forsvar har den fortsatt energiske 30-åringen tatt store steg i den delen av spillet under ledelse av Diego Simeone. I det siste har han vært utestengt etter å ha blitt dømt for å bryte det engelske forbundets betting-regler i forbindelse med overgangen for halvannet år siden.

5. Aaron Wan Bissaka (Manchester United)
United-backen er som mange andre omskolert. Den tidligere kantspilleren måtte vikariere som back på Crystal Palace-trening, og da Wilfried Zaha aldri kom seg forbi ham ble vikarjobben permanent. Wan Bissaka er blant de verste å passere i hele bransjen. Han har flest taklinger i Premier League hvert av de siste tre årene og går under kallenavnet Spider Man. Problemet er at han strever mye med ballen i beina, og skaper for lite i angrep. Dersom han ikke blir tatt ut i mars-samlingen til England kan det bli spill for Kongo på Wan Bissaka.

4. Trent Alexander-Arnold (Liverpool)
Klart best i Premier League og topp tre i verden. Det var den generelle oppfatningen rundt Liverpool-backen før denne sesongen. Silkefoten hadde assistert 25 mål på to år, og et viktig element i lagets suksesshistorie var backspillet. Siden sommeren har 22-åringen med unntak av en håndfull gode kamper vært en skygge av seg selv. Det defensive har alltid vært en akilleshæl, men når han heller ikke leverer fremover på banen blir sluttsummen liten. Må nok skjerpe seg kraftig de neste månedene for å bli Southgates foretrukne i EM.

3. Reece James
Chelsea-spilleren scorer høyt på det aller meste. Man skulle tro at han var skapt i et laboratorium som hadde fått i oppgave å lage den perfekte moderne høyrebacken. Han er god én mot én defensivt, teknisk mer enn brukbar, kan slå noen fabelaktige innlegg og scoret i høst på et helt vanvittig langskudd. Han er fortsatt bare 21 år, og den største utfordringen er å levere enda mer stabilt enn denne sesongen.

2. Kyle Walker
De siste par månedene har sykdom, skade og Guardiolas rullering på laget ført til mindre spilletid for Walker. Eldstemann på listen er likevel i ferd med å gjøre en av sine beste sesonger i karrieren. Selv om Joao Cancelo har vært Manchester Citys beste back denne sesongen er Walker også veldig viktig. Den ekstreme farten kommer godt med for å stoppe kontringer. Det virker også som han har luket bort de hårreisende feilene som tidligere kom med jevne mellomrom.

Se også: Mer rett enn feil i «Stjernenes Helgequiz» – gratis på TV 2 Sumo

1. James Justin
En av sesongens store positive overraskelser fikk seg nettopp en gedigen nedtur. James Justin spilte noen kamper for forrige sesong, men det var i høst han fikk sitt virkelige gjennombrudd. Leicester-backen spilte samtlige minutter av de første 23 seriekampene og satte knapt en fot feil. I godt selskap var han i mange kamper den spilleren man la best merke til med og uten ball. Så kom dessverre den stygge kneskaden som koster Justin resten av sesongen og med all sannsynlighet gjør ham uaktuell til EM.