Power-ranking Europa II

Dette er min rangering av Europas beste lag akkurat nå.

15. Borussia Dortmund
14. Chelsea
13. Leipzig
12. Leicester
11. Sevilla

Dortmund har vært svake, med Erling Braut Haaland er klar for sluttspill i Champions League. (Alle foto: NTB Scanpix)

10.Juventus
Det spørs om Juventus klarer å ta sin tiende strake Serie A-tittel. Dette ble en sesong med mye nytt. Klubben tok sjansen på uerfarne Andrea Pirlo, og under hans ledelse varierer laget mye i prestasjonene. Siden nyttår har de tapt for Napoli og Inter i ligaen, men slo Inter i semifinalen i cupen. Cristiano Ronaldo fylte nylig 36 år, og scorer fortsatt i snitt ett mål per kamp. Hvis laget hever seg et par hakk, er alt fortsatt mulig for Juventus.

Plassering forrige gang: 10

9. Liverpool
Det meste har gått galt for de regjerende Premier League-mesterne. Med store skadeproblemer i forsvar, vikarer som flyttes vekk fra sine beste posisjoner og ujevne prestasjoner fra øvrige nøkkelspillere, har de 30 poeng mindre enn ved samme stadium forrige sesong. Etter flotte bortekamper mot Tottenham og West Ham så det lyst ut, men med tre påfølgende tap er de parkert av Manchester City. Nå må det mobiliseres for å hamle opp med et Leipzig-lag de tross alt skal være bedre enn.

Plassering forrige gang: 2

8. Manchester United
I kjølvannet av en veldig skuffende exit i Champions League var Manchester United sterke i desember og mesteparten av januar. Kjempesmellen hjemme mot Sheffield United kom på et dårlig tidspunkt. Deres eneste seier på de fem siste kampene var 9-0 over Southampton. De har mange matchvinnere, og er i god posisjon til å klare topp fire.

Plassering forrige gang: 15

Bruno Fernandes

7. Inter
Etter tap i oktober-derbyet mot Milan har mye gått Inters vei i Serie A. Med åtte strake seirer på litt over en måned la de grunnlaget for å være med i tittelkampen. Helgens triumf mot Lazio tok dem opp på tabelltopp. Nå ser det ut som Antonio Conte og Inter skal stoppe Juventus’ lange hegemoni. Romelu Lukaku har funnet målformen, og nå har også Christian Eriksen våknet fra sin lange dvale. Om få dager venter Milan i en tidlig seriefinale.

Plassering forrige gang: NY

6. PSG
Skadene på Neymar og Angel Di María var et slag i trynet på den nye PSG-manageren Mauricio Pochettino før møtet med Barcelona. Fjorårets tapende finalist er fortsatt godt besatt, og må håpe at Mbappé skinner som aldri før i fravær av de andre stjernene. Åtte av de siste ni er vunnet i Ligue 1, men nå venter helt annen motstand.

Plassering forrige gang: 6

5. Real Madrid
Det er vanligvis tradisjon at Madrid topper formen når det blir alvor. Denne sesongen gjorde de, etter to smeller mot Shakhtar, så vidt nok til å gå videre i Champions League. I ligaen vinner de som regel, men glippene mot lag som Cádiz, Alavés og Levante gjør avtanden opp til Atlético Madrid stor. I cupen ble det pinlig exit mot Alcoyano fra tredje nivå. Nå er det på tide at de våkner før alle togene går.

Plassering forrige gang: 4

4. Barcelona
Etter en begredelig høstsesong har Barcelona brukt de siste to månedene på å finne en slags flyt, godt hjulpet av et hyggelig kampprogram. Fortsatt har manager Ronald Koeman og laget mye å bevise. Spesielt i de store kampene er det lenge siden vi har sett Barcelona i nærheten av deres gamle nivå. Gledelig er det likevel at flere unggutter har slått igjennom. Håpet er at Ansu Fati (skadet for øyebliket), Riqui Puig og Pedri skal bli bærebjelker i tiden som kommer. De neste månedene hviler mye på skuldrene til Lionel Messi, i det som kan bli hans siste vårsesong for klubben.

Plassering forrige gang: 5

Messi og Pedri; mesteren og læregutten.

3. Atlético Madrid
Mye skal gå galt dersom Diego Simeones gjeng ikke vinner La Liga denne sesongen. Etter et par år med generasjonsskifte og noe motgang, har argentineren igjen gjort sitt lag til et seiermaskineri. Med sin nye 3-5-2-formasjon og en av verdens beste keepere, slipper ingen i Europa inn færre mål enn Atlético. Kanskje Barcelona angrer på at de lot Luis Suárez forsvinne til en direkte konkurrent. Han er nemlig ligaens toppscorer i skrivende stund.

Plassering forrige gang: 7

2. Bayern München
Fjorårets trippelmestere er stort sett gode, og har opparbeidet seg et fint forsprang i Bundesliga. I starten av februar tok de hjem tittelen i klubb-VM. Etter fem trepoengere på rappen i ligaen ble 3-3 hjemme mot Bielefeld en nedtur. De neste tre ukene får vi se om Bayern er i rute når de møter formlaget Eintracht Frankfürt borte, Lazio i Champions League og Borussia Dortmund.

Plassering forrige gang: 1

1. Manchester City
Nå er de endelig et komplett lag. Tidligere kunne de spille ut de fleste, men slapp til store sjanser i hver eneste kamp. Denne sesongen har de ligaens tetteste forsvar. På to måneder har de sluppet inn to mål – 600 minutter er spilt siden forrige bortemål på Etihad. Siden nyttår har det begynt å svinge av angrepsspillet, til og med uten Kevin De Bruyne. Premier Leagues formspiller nummer én, Ilkay Gündogan, har ni mål på de siste ni kampene. Før sluttspillet i Europa er Manchester City kontinentets beste lag.

Plassering forrige gang: 3

Gündogan og City ser uslåelige ut for øyeblikket.

Nytt år, ny klubb, nye muligheter

Martin Ødegaard var seg selv lik på sin første dag som Arsenal-spiller. Den lille snutten klubben la ut på deres Youtube-kanal viser en ung mann som nok en gang er i ferd med å gjøre et godt førsteinntrykk. «What a first touch that is», sier en begeistret Kieran Tierney. Ballen er et leketøy, smilene sitter løst og stemningen er god.

Det er ingen spøk å komme inn i en fotballgarderobe og ut på et treningsfelt fullt av ukjente fjes, men for Ødegaard er det blitt en vane. Fem ganger på like mange år har han hatt første dag på jobben. Med hans personlighet og erfaring er den biten uproblematisk. Bak roen og smilene lurer det seg likevel et alvor. Nå er han lei av å være tålmodig.

For et snaut år siden var Ødegaard klokkeklar på at målet stadig var det samme som da han forlot Drammen fem år tidligere; spille fast for Real Madrid. Hvorfor ikke med nummer 10 ryggen. Så kom korona, telefonen fra Zidane og plutselig var målet rett foran ham. Det ble noe spilletid i høst, uten at nordmannen fikk satt sitt preg på kampene. Da han kom tilbake fra en liten skade i vinter ble han sittende på banken. Etter stusselige fem minutter med fotball på halvannen måned sto han i fare for å råtne på rot.

Mye har skjedd siden Ødegaard tok La Liga med storm i Real Sociedad. Likevel gjorde den perioden at han denne vinteren var svært attraktiv for flere klubber like under øverste hylle i Europa. Sevilla og Arsenal ble nevnt sammen med Real Sociedad, hvor døren naturligvis var vidåpen. I Baskerland hadde han allerede gjort det stort. En retur dit ville på mange måter vært trygt, men samtidig ført med seg fallhøyde.

14. september 2019. Martin Ødegaard scorer i seieren over Atletico Madrid. (Foto: Scanpix)

Valget falt til slutt på en mann, og ikke et lag, fra San Sebastian. Mikel Arteta fulgte Martin Ødegaards fremganger i Spania med stor interesse og glede. Da manageren selv tok kontakt og la frem sine ideer var mye gjort. I oppveksten har Ødegaard fulgt mye med på engelsk fotball og samtidig hatt en forkjærligheten for den mer sydlandske. Da frister det å spille for en tidligere Premier League-midtbanespiller med bakgrunn fra Barcelonas akademi og tre sesonger i trenerteamet til Pep Guardiola.

Det er også selveste Arsenal vi snakker om her. Det har ikke gått på skinner de siste årene, men bare en håndfull klubber har en større fanskare worldwide enn de røde fra Nord-London. Selv om Real Madrid er et hakk opp på fotballens næringskjede er det hundre ganger bedre å spille fast i Arsenal enn å få noen minutter her og der i Madrid. Etter Arsenals sterke forbedring i det siste er det riktignok ikke bare å spasere inn i startelleveren.

Mange lurer på hvorfor Arsenal henter Ødegaard på lån . I motsetning til tidligere i sesongen har de plutselig, anført av egenproduserte Bukayo Saka (19) og Emile Smith Rowe (20), spilt flott fotball. Siden julaften er fem av seks ligakamper vunnet. Manager Arteta tenker nok at man ikke kan legge for mye ansvar på de yngstes skuldre at avlastning og konkurranse om plassene kan utgjøre forskjellen på suksess og mageplask i en veldig hektisk sesong. Det blir nok av spilletid for mange.

Ødegaard blir også nyttig med tanke på taktisk fleksibilitet. I Real Sociedad spilte han indreløper i 4-3-3 og hadde tier-rollen i 4-2-3-1 to formasjoner Arteta har benyttet med Arsenal. Det Ødegaard viste i La Liga forrige sesong går foreløpig utenpå hva de fleste av Arsenals unggutter har gjort. Plassen i laget er Ødegaards dersom han viser seg fra sin beste side de kommende ukene.

«Ødegaard er en spiller vi er glade i og som helt sikkert kommer til å ha suksess her», sa Real Madrid-manager for to uker siden. Den 22 år gamle nordmannen er mer glad i fotballer enn i spåkuler. Nå tar han på seg Arsenal-drakt og fortsetter på sin humpete vei mot verdenstoppen.

Foto: Arsenal F.C.

Disse klubbene trenger nye spillere nå!

ARSENAL
En begredelig høstsesong er tilbakelagt – etter jul våknet endelig Arsenal. Likevel er det ingen grunn for klubbledelsen til å lene seg tilbake og være fornøyd. For å ta opp kampen med de aller beste lagene må det forsterkes. Det viktigste som har skjedd på overgangsfronten er at Mesut Özil er frigitt. Det betyr at spilleren med høyest lønn (rundt fire millioner kroner i uka) forsvinner, men Arsenal må gi ham en sluttpakke. Det samme gjelder for midtstopper Sokratis.

Klubben har i januar tatt opp et gunstig lån på nærmere halvannen milliard kroner hos Bank of England. Disse pengene skal dekke tapte inntekter som følge av pandemien, og vil antakelig ikke bli brukt på spillerkjøp. Det mest logiske for Arsenal har derfor vært å hente spillere på lån med eller uten opsjon på kjøp til sommeren. Leiesoldat Martin Ødegaard (som kommer uten kjøpsopsjon) skal løse lagets åpenbare problemer med å skape målsjanser. I løpet av de få minuttene han fikk i Madrid maktet han ikke å gjøre noen særlig forskjell. I Arsenal forventes det at Ødegaard kommer inn og fikser ting umiddelbart.  

En annen spiller som ofte nevnes i forbindelse med Arsenal er Brightons Yves Bissouma. Han er i likhet med Thomas Partey en veldig god allround midtbanespiller, og vil være en flott signering, men noen overgang blir det antakelig ikke i vinter.

367 minutter med fotball ble det på Ødegaard i Real Madrid-drakta. (Alle foto: NTB Scanpix)

WEST HAM
Det viser seg at West Hams jakt på en ny spiss kan bli den mest interessante å følge med norske øyne. Klubben har lenge hatt Joshua King på blokka. Med salget av Sebastian Haller er behovet for en spiss prekært i Øst-London. Per dags dato har de kun Michail Antonio som reelt spissalternativ. For et år siden gikk Kingsdrømmeovergangen til Manchester United i vasken. Her kan det åpne seg en ypperlig mulighet til å spille for et godt Premier League-lag som virkelig trenger ham.

Foreløpig skal West Ham ha gjort et fremstøt for å hente Sevilla-spissen Youssey En-Nesyri. 23-åringen har med sine ni scoringer på 18 kamper gjort det bra siden sommeren, men dette er første gang han er i rute til å score tosifret antall mål i én sesong.

Det har også vært snakket om Olivier Giroud, som nå er blitt såpass viktig for Chelsea at det han trolig blir værende på Stamford Bridge.

WEST BROMWICH
Det har ikke vært stor bedring etter at Sam Allardyce tok over. Én ting er de fire strake hjemmetapene på The Hawthorns – det utrolige er at målforskjellen i disse kampene er 1-17. Med det ferske Allardyce-sitatet ”jeg håper vi er ekstremt aktive på markedet” har han åpenbart blitt lovet nye spillere. Nøkkelen bak flere av hans tidligere redningsaksjoner har vært signeringer i januar-vinduet. Nå må det hentes inn spillere som forsterker laget fra dag én. Foreløpig er arbeidsomme Robert Snodgrass med den gode dødballfoten hentet fra West Ham. I tillegg ønsker Big Sam seg en midtstopper, en sentral midtbanespiller og en spiss. Spissen kan være Joshua King, som både har kvaliteten og prislappen West Bromwich ser etter. I tillegg sikler Allardyce på Christian Benteke, som i høst og vinter har stått opp fra de døde. En slik signering er i utgangspunktet ulogisk, men belgieren har under et halvt år igjen av sin kontrakt og Crystal Palace kan bli lokket av et stort nok bud.

Det kan også være mulig å hente Jesse Lingard på lån fra Manchester United. Dette er en spiller som til tross for lite tid på banen i det siste vil heve West Bromwich.

Ingen på Bournemouth scoret flere Premier League-mål enn Joshua King.

LIVERPOOL
Selv om det meste tyder på at det ikke hentes en ny midtstopper er det umulig å si om porten er låst. Liverpool har i mange år jobbet systematisk og langsiktig når det gjelder spillerkjøp, men dagens situasjon er såpass prekær at de muligens går på akkord med seg selv denne gangen. Nå ser de like shaky ut bakover som de gjorde før Virgil van Dijk ble hentet for to år siden. Fabinho har vært en god vikar, men ved å bruke ham i forsvar mister Klopp brasilianerens strålende egenskaper på midtbanen. Joel Matip virker å kunne spille annenhver kamp, og selv om klubben forsøker å berolige fansen ved å legge ut videoer av Joe Gomez på treningsstudio er det åpenbart at hverken han eller van Dijk er tilbake med det første.

Det beste for Liverpool er å få inn en kortsiktig løsning, på lån eller gratis. Nå har det åpnet seg en mulighet for å plukke Sokratis, grekeren som nylig ga seg i Arsenal,på fri transfer. Han har langt mer erfaring enn de unge Liverpool-midtstopperne som har fått sjansen i det siste, er stødig med ballen og har høy toppfart – noe som kommer godt med når forsvaret står så høyt i banen som de vanligvis gjør. Drømmesigneringen til Liverpool i skrivende stund er David Alaba, som kan bekle de fleste posisjoner på en fotballbane. Østerrikeren står uten kontrakt til sommeren, men er såpass ettertraktet at spansk presse melder om at en avtale allerede er gjort med Real Madrid.

SHEFFIELD UNITED
Ett år er gått siden fansen jublet over kjøpet av Sander Berge, og sang om spill i Europa neste sesong. Nå ser de Championship i hvitøyet. Med sine fem poeng halvveis er de i rute til å få dårlig fangst gjennom tidende i den engelske toppdivisjonen (i sesonger med tre poeng for seier). Med Berge og et par andre viktige brikker på skadelisten er behovet for noe nytt sårt. Det er likevel ikke ventet at klubben med lavest lønnsbudsjett i ligaen kommer til å gjøre før vinduet stenger neste uke. I likhet med et konkurrenter i bunnsjiktet har Sheffield United vist interesse for Jesse Lingard, og det oppsummerer situasjonen til nedrykkstruede klubber i sesongen hvor man for alvor merker effekten av pandemien.

Lingard scoret i siste kamp forrige sesong, men har siden ikke spilt ett minutt i ligaen.

De beste i sitt slag

I Manchester er det bare to menn som hver kamp de spiller bærer merkelappen verdensklasse.

Kevin De Bruyne er en komplett midtbanespiller. Det er vanskelig å finne noen med bedre overblikk, pasningsteknikk, tilslag og fotballforståelse. Det er umulig å finne noen som scorer like høyt på alle disse. Han spiller for laget som har ballen mest, og hver gang han får den i nærheten av motstanderens 16-meter er det fare på ferde. Ingen i hans posisjon skaper flere sjanser for de rundt seg, og ettersom de også er ålreite fotballspillere har belgieren flest målgivende pasninger i tre av de siste fire Premier League-sesongene. Det var på sin plass at han ble kåret til forrige sesongs beste spiller, og selv om laget hans de siste årene har hatt en dalende kurve er det ingen tegn til at De Bruynes beste dager er omme.

Siden Fergusons regjeringstid har ingen hatt så stor positiv innvirkning på Manchester United som Bruno Fernandes. I et lag med to vidt forskjellige ansikter er han den eneste faste leverandøren av gode prestasjoner. Siden dag én har han skilt seg ut med sin lekne og rolige stil, toppet med målinvolveringer i nesten hver kamp. Ti måneder etter at han ankom er det skremmende å tenke på hvor United hadde stått i dag uten ham.

I Premier League har bare Mohamed Salah scoret flere mål siden Fernandes’ debut i februar. Statistikken over målgivende pasninger i samme periode deles av Fernandes og De Bruyne. Fra portugiseren leveres det i snitt målpoeng hvert 75. minutt. Han scorer selv og spiller fri andre. I forrige helgs kamp mot West Ham la han opp til åtte avslutninger for medspillere; flere enn noen annen har klart i løpet av én kamp i høst. Det til tross for at han kun spilte 2. omgang.

Playmakerne til United og City har til felles at de trengte noen år på seniornivå før de slo til for fullt. De Bruyne lyktes ikke på første forsøk i Chelsea, dro til Tyskland for å få karrieren på rett vei, før han returnerte som 24-åring og tok Premier League med storm. Etter noen år som en midt-på-treet-spiller i italiensk Serie A dro Bruno Fernandes hjem til Portugal for å finne seg selv. Da han ble 25, var tiden komme for å erobre en større liga.

Noe annet som ligner er humøret og kroppsspråket. De stiller høye krav til seg selv og medspillere, noe som kommer til syne på godt og vondt. Ofte kommer det fakter eller mishagsytringer. Likevel er de ikke av typen «humørspillere» som ofte henger med hodet, virker likegyldige og forsvinner ut av kamper. Deres temperament kommer til syne på grunn av vinnervilje.

Når sant skal sies, er det flere likheter enn forskjeller i så vel historie og humør som spillestil og styrker hos disse to. De Bruyne er hakket mer sjanseskapende, men har fordel av å ha spilt lenge med mange av sine lagkamerater. Tar man vekk straffespark, er målproduksjonen nokså lik. Det skal man naturligvis ikke gjøre, for straffer er en egen kunst, både teknisk og mentalt. En straffebom fra De Bruyne mot Everton i 2016 skal ha gått såpass inn på ham at han helst aldri ville prøve seg igjen. Det gikk tre og et halvt år før han tok straffe igjen. I 2020 har han scoret på seks av syv. Bruno Fernandes spiller for et lag som har fått mange straffespark, og bare i år har han 13 mål fra krittmerket. Han ser ut til å kose seg når han får sjansen.

Nå venter en mulig sesongdefinerende kamp på Old Trafford. Skal man være med i toppen må man henge på. I disse kampene er det ofte lite som skiller lagene. Kampen om hvem som er best i byen kan denne lørdagen avgjøres av hvem som er best av Bruno Fernandes og Kevin De Bruyne.

Power-ranking Europa II

15. Sevilla
14. Real Sociedad
13. Milan
12. PSG
11. Manchester United


10. Borussia Dortmund
Fabrikken i Dortmund fortsetter å gjøre unge talenter til verdensklassespillere. Erling Braut Haaland og Jadon Sancho er der oppe allerede, mens Giovanni Reyna(18) og Jude Bellingham(17) kommer etter hvert. I tillegg har de rutinerte kvalitetsspillere som Mats Hummels, Raphael Guerreiro, Axel Witsel, Julian Brandt og Marco Reus. Etter at de røk hjemme mot Køln har det oppstått en lei luke opp til Bayern i Bundesliga, mens det ser trygt ut med tanke på avansement i Champions League.

Plassering forrige gang: 9


9. Juventus  
Det halter for Andrea Pirlo og Juventus, som er ubeseirede i ligaen, men på grunn av fem uavgjorte på ni kamper ligger et stykke bak Milan på topp. 1-1 mot Crotone, Verona og Benevento kan koste dyrt når det telles opp til slutt. Foreløpig har ikke Pirlo funnet sin beste ellever eller satt sitt tydelig preg på laget. Det hjalp heller ikke at Cristiano Ronaldo måtte stå over fire kamper på grunn av covid 19-sykdom. I hans fravær har Álvaro Morata kommet i gang, men det bekymringsfulle er at midtbanen og forsvaret ikke holder Juventus-nivå for øyeblikket.

Plassering forrige gang: 7

De gamle Real Madrid-vennene Morata og Ronaldo er gjenforent. (Foto: NTB Scanpix)


8. Real Madrid
Vi har blitt vant til at Madrid dummer seg ut en gang i blant, men denne høsten har de pinlige resultatene kommet titt og ofte. Tap hjemme mot Cádiz, Shakhtar og Alaves holder ikke mål. Kanskje spiller det en rolle at de spiller sine hjemmekamper på treningsbanen. Spesielt når minst to av Sergio Ramos, Casemiro og Karim Benzema er borte blir det trøbbel. Deres unge lovende svinger voldsomt i prestasjonene. Flere av dem var veldig gode da Inter ble slått i Milano, men langt under pari i neste kamp.

Plassering forrige gang: 4

7. Tottenham
Endelig har José Mourinho fått på plass et hardtarbeidende lag. Tottenham har funnet sin plass i hierarkiet; som skummel underdog med gode nok spillere og manager til å kunne slå hvem som helst. Det holdes for tiden tett bakover, mens firma Kane-Son stort sett ordner poengene med sine offensive bidrag. De knappe seierene over Burnley og West Bromwich hadde et Mourinho-stempel, men det kan samtidig hende Tottenham må være mer dominante mot de svakere lagene dersom de ikke skal ryke på noen poengtap i den typen kamper.

Plassering forrige gang: 11

6. Chelsea
Dette har vært en gledelig overraskelse. Med sommerens kjøpefest medfølger både forventninger og skepsis. Det forventes at signeringene hever lager, men nye kjøp trenger ofte litt tid for å «sette» seg i en ny liga og det finnes en risiko ved å hente for mange samtidig. Foreløpig ser både Timo Werner, Hakim Ziyech, Ben Chilwell, Thiago Silva og Edouard Mendy ut som strålende tilskudd. Så får det heller være at det kan ta en stund før den dyreste, Kai Havertz, slår ut i full blomst. Spesielt imponerende er forvandlingen defensivt. Etter 3-3-kampen mot Southampton var Frank Lampard den Chelsea-manageren de siste 30 årene med flest baklengsmål (1,5) per kamp. Siden har det blitt to i mot på ni kamper.

Plassering forrige gang: 12

Mye jubel for Chelsea denne høsten. (Foto: NTB Scanpix)


5. Barcelona
Med Messi som ville vekk, ny trener, dårlig økonomi og stor generell uro i klubben var dette dømt til å bli en vanskelig sesong for Barcelona. Etter en formidabel start gjorde tap i tøffe kamper mot Getafe, Real- og Atletico Madrid at misnøyen atter en gang meldte seg. Messi har stort sett scoret på straffespark hittil, men målet mot Osasuna sist kan være et tegn på at han endelig for alvor starter sin sesong. Han må ha hodet på rett plass og laget på være bedre enn de har vært til nå for at Barcelona skal kjempe om de store tingene til våren.

Plassering forrige gang: 5

4. Manchester City
Vi vet hva som bor i dette laget, men de har kommet bakpå denne høsten. Helgens 5-0-seier over Burnley var det god gammel Guardiolas City-klasse over, men før denne sto de med tre seiere etter åtte runder. De pleier å blåse alle lagene i ligaen av banen når det gjelder målproduksjon, men denne høsten har halvparten av lagene scoret mer enn City, som riktig nok har én kamp mindre spilt enn syv av disse. Det er på langt nær kjørt for dem, de cruiser i Champions League og dette er en gjeng som har veldig mye å gå på.

Plassering forrige gang: 3


3. Atletico Madrid
Diego Simeone og hans menn har en gyllen mulighet til å ta sitt første seriemesterskap siden 2014. De er det eneste ubeseirede laget i La Liga og har fått solid luke til Real Madrid og Barcelona. Kanskje verdens best betalte manager endelig har lykkes i å gjennomføre det krevende generasjonsskifte og fått på plass sin andre versjon av Atletico. Med to baklengsmål etter ni serierunder er de Europas gjerrigste lag. Tar vi med Champions League-kampen mot Lokomotiv Moskva har de ikke sluppet inn mål på de siste 430 minuttene. Det er ikke alltid like morsomt å se på, men det kan gi trofeer.

Plassering forrige gang: 7

Yannick Carrasco ble eneste målscorer i Atletico Madrids seier over Barcelona. (Foto: NTB Scanpix)

2. Liverpool
Etter et par år med solid medvind står Liverpool overfor solide utfordringer denne sesongen. Med langtidskader på van Dijk og Gomez er deres bakre rekker tynnslitte. I seieren over Leicester så de uforskammet solide ut, men i de to neste var det mer baluba bakover. Foreløpig har ikke fraværene kostet dem dyrt, men det er altså mye kvalitet som skal vikarieres for i mange kamper. De ligger à poeng med Tottenham på toppen av Premier League-tabellen og er knappe favoritter til å vinne ligaen også denne gangen.

Plassering forrige gang: 2

1. Bayern München
Med unntak av 4-1-smellen mot Hoffenheim i slutten av september har dette vært en storartet høst for den regjerende trippelmesteren. Elleve seiere og én uavgjort er fasit i oktober og november. Målsnittet ligger godt over tre per kamp. Dette er årets siste rangering, og da passer det med en oppsummering av Robert Lewandowskis 2020. Polakken vant alt han kunne vinne og står i skrivende stund med 40 mål på 36 klubbkamper. Ingen er mer frustrert over at det merkelig nok ikke deles ut Ballon d’Or for 2020.

Plassering forrige gang: 1

Bayern slo Haaland og Dortmund. Dermed har de en like på sin argeste konkurrent i Bundesliga. (Foto: NTB Scanpix)

En livsfarlig cocktail

Seieren over Manchester City var José Mourinhos viktigste hittil med Tottenham. 6-1 borte mot United er i og for seg mer oppsiktsvekkende, men forrige helgs triumf var av enda større symbolsk betydning. Det var nemlig en sånn som fikk motstanderes spillere og fans til å krepere av frustrasjon og egne supportere til å innse at den gamle mesteren fortsatt kan.

Til tross for 19 City-avslutninger virket Tottenham hverken stresset eller truet. De gangene muligheten bød seg angrep de med vilje og kraft. Å si at 2-0 var fullt fortjent er kanskje å dra det langt, men selv uten mye ball eller mange sjanser var den kontrollert. Mot et av verdens beste lag. Den første Mourinho Masterclass med Tottenham.

Jubel for scoringen til Giovani Lo Celso. (Foto: NTB Scanpix)

Jo da, de slo City 2-0 forrige sesong også. Forskjellen på de to prestasjonene var markante. I februar-kampen bød Tottenham på stygge balltap på egen halvdel, store rom og straffespark, men hadde griseflaks og holdt nullen. Da overtok de 5. plassen og hadde 36 poeng opp til Liverpool – nå går de inn i runde 10 som serieleder. For første gang på 35 år topper Tottenham tabellen så langt ut i en sesong. Dermed har pipen rundt Mourinho fått en annen lyd.

Sesongen 2019/20 var på mange måter opprivende for Tottenham. Den svakeste tabellplasseringen på seks år og exit mot Leipzig i Champions League skyltdtes underpresterende spillere og enorme skadeproblemer. I tillegg måtte man venne seg til et liv uten populære Pochettino og med den tidligere fienden Mourinho. Overgangen i lederstil og spillestil var stor.

I fjor hadde de fleste gått lei av portugiseren, etter mye surmuling i hans to siste jobber. Den stilige og frittalende friskusen som kom til England i 2004 var blitt en gretten gammel gubbe.

Han startet Tottenham-tiden med en sjarmoffensiv. Da resultatene i stor grad uteble kom klassiske Mourinho-metoder og -retorikk til overflaten. Spillere som ikke leverte fikk høre det.

Mourinhos Tottenham mot de såkalte «6 store» i Premier League. (Statistikk fra Sky Sports)

Det krever både tid og kløkt å endre tankesettet til et helt lag. Tottenham-spillerne måtte legge vekk det dristige og ambisiøse for det kyniske. Det blir ikke mer Mourinho enn sitatet han leverte på et spillermøte forrige sesong. «Jeg føler at dere er en gjeng med snille gutter. Men i 90 minutter kan man ikke være snille. I 90 minutter må man være drittsekker. Smarte drittsekker, ikke dumme drittsekker». (fra Amazon-serien All or nothing)

Mourinho takker Pierre-Emile Højbjerg for innsatsen mot Manchester City. (Foto: Scanpix)

Man må overbevise de som allerede er der og få på plass noen egne kjøp. I sommer hjalp klubbledelsen Mourinho med å tette hullene som fantes i troppen. Av sommerens signeringer har ingen gjort mer for Mourinho enn Pierre-Emile Højbjerg. Hittil har han slått flest vellykkede pasninger, hatt flest gjenvinninger, taklet mest og best og vunnet flest dueller for sitt lag. Dansken har den perfekte miksen for å lykkes under sin nåværende manager; han er først og fremst en arbeidsmaur, men den tidligere Guardiola-eleven har også gode ferdigheter med ballen. Med ham på midten har Spurs bedre balanse i laget enn på mange år.

I angrep har de ligaens mest dødelige duo. Harry Kane og Heung-Min Son har vært involvert i henholdsvis 16 og 11 mål på ni kamper. Målmaskinen Kane ble til da Pochettino var sjef, og under Mourinhos vinger har han blitt en komplett spiss. Etter en kvart sesong unnagjort har han allerede flere målgivende pasninger enn i noen annen. I tillegg scorer han like ofte som før. Med sitt tempo og sin effektivitet er Son skreddersydd for Tottenham under Mourinho. Han gjør ofte en forskjell mot svakere motstand og er perfekt når de kan ligge og kontre.

Oppskriften: Assist Kane, mål Son. Her fra kampen mot Burnley. (Foto: NTB Scanpix)

Årets Tottenham-utgave ser dermed mer og mer ut som et klassisk Mourinho-lag. Dette er en gjeng strålende fotballspillere som godtar å være underdogs og graver dypt for oppnå resultater. Den cocktailen har gjort underverker tidligere.

Ettersom Manchester City og Liverpool halter er det åpning for flere lag i tittelracet denne sesongen. Nå møtes de to mest aktuelle kandidatene. José Mourinho, tidenes mest suksessrike Chelsea-manager, har aldri triumfert på Stamford Bridge med et annet engelsk lag. Lykkes han i dag kan han oppjustere målsetning for 2021 fra topp fire til seriegull.

Vinnere og tapere i Premier League høsten 2020

VINNERE

Aston Villa
Dette er sesongens deiligste overraskelse. I vår var de ett poeng unna nedrykk – nå spiller de den ene kanonen etter den andre av banen. De færreste av Villas supportere var i live forrige sesong klubben vant sine fire første ligakamper. Når én av disse triumfene i tillegg var 7-2 over Liverpool glemmer man år med smerte og frustrasjon. Smeller mot Leeds og Southampton var ikke nok til å knekke selvtilliten. Det er knapt mulig å levere en mer imponerende bortekamp enn Jack Grealish og co. gjorde mot Arsenal. Underdoger skal ikke være frekke, så rolige og gode. Grealish er utvilsomt blant ligaens fem beste spillere hittil, men Aston Villa er ikke lenger et ”one man team”.  

José Mourinho
Ett år etter comebacket er han nå tilbake på ordentlig. Det var ikke enkelt for en Chelsea-legende å vinne Spurs-fansens gunst, men i dag er flere og flere enige i at Mourinho passer laget og klubben som hånd i hanske. Både som menneske og manager skal han slå nedenfra og bølle med de aller største. Siden tapet for Everton i seriepremieren har Tottenham krypt opp til 2. plass på tabellen. Gjennom TV-serien som tar oss bak kulissene i klubben har Mourinho også vunnet tilbake mange som trodde de var lei av ham. Da vi trodde han hadde blitt sur gammel gubbe har han også et herlig Instagram-game gående for tiden. Med Manchester City, Chelsea, Arsenal og Liverpool i løpet av de neste fem rundene kan vi få svar på om Mourinho og Tottenham mener fullt alvor denne sesongen.

Leicester
De fryktløse revene har utrolig nok bitt seg fast som topplag i Premier League. Lag som Leicester, som har vært et Premier League-lag i kun seks av de siste 16 sesongene, er blant årsakene til at flere av Europas giganter ønsker å trekke seg ut av de nasjonale ligaene for å være garantert kamper mot hverandre og midler som følger med. For oss som frykter enda mer forutsigbarhet i fotballen er Leicester fortsatt en gave. Fasit etter åtte seriekamper er seks seiere, deriblant borte mot Man City og Arsenal, tabelltopp og Jamie Vardy som delt toppscorer.

Marcus Rashford
Utenfor banen har United-stjernen kjempet en utrettelig kamp mot landets sterkeste krefter. Siden pandemien brøt ut har han brukt sitt navn og status til å sette fokus på vanskeligstilte barns behov for gratis skolemat i tiden fremover. Han samlet inn en halv million underskrifter og ga seg ikke selv om politikerne i første omgang valgte å stemme ned ordningen. I helgen ringte statsministeren til Rashford for å fortelle at fire milliarder kroner er øremerket saken fotballspilleren har kjempet for. På banen har Rashford blant annet senket Paris St. Germain for andre gang og scoret hat-trick mot Leipzig.   

Frank Lampard
For under en måned siden økte presset betraktelig på Chelsea manager. Tre baklengsmål mot både West Bromwich og Southampton holder nemlig ikke mål hvis man skal være med helt der oppe. På daværende tidspunkt hadde ingen annen Chelsea-managere sett laget slippet inn flere mål per kamp(1,5)  i Premier League enn Lampard. Siden har ett mål imot på seks kamper i cup og serie gitt arbeidsro for treneren og super stemning i laget. Klubbledelsen slo på stortromma og ser ut til å treffe blink med alle kjøpene. Den siste til å ta engelsk fotball med storm er Hakim Ziyech, som har en magisk venstrefot. Det eneste hodebryet for Lampard er at han har for mange gode spillere, spesielt i angrep. Dette blir nok gull verdt i en rekordhektisk sesong.

Patrick Bamford
7 mål på 8 kamper – alle i åpent spill. Leeds-spissen hadde for lengst fått stempelet ”Championship-spiller, men ikke mer”. Sannheten er at han aldri har vært førstevalg i den øverste ligaen. Uten scoringene til Bamford kunne Leeds ha vært ille ute allerede.    

TAPERE

Manchester City
Det er langt fra kjørt for de lyseblå. Legger vi til seier i hengekampen er de to poeng unna Liverpool og tre unna toppen. Likevel har det siste året lært oss at det ikke lenger er en selvfølge at Manchester City vinner fotballkamper. 12 poeng av 21 mulige er Pep Guardiolas dårligste sesongåpning som manager. De har spilt godt i Champions League, men i hjemlig liga har den vidunderlige rytmen i pasningsspillet vært fullstendig fraværende. Selv en mester som Guardiola savner nok figurer som Vincent Kompany og David Silva, i tillegg til Agüero og Fernandinho som er mye skadet. Den gode nyheten er at manageren har skrevet ny kontrakt og ønsker å fullføre det pågående generasjonsskiftet.

Sheffield United
Den vanskelige andresesongen i Premier League har truffet fjorårets sensasjon rett i fleisen. Sander Berge har vært god, men laget scorer knapt mål og har sluppet inn dobbelt så mange mål som ved åtte runder i fjor. Storsigneringen Rhian Brewster har løsnet én avslutning på sine tre kamper. Den eneste gode nyheten er at lag som Fulham, Burnley og West Bromwich ser like svake ut.

Liverpools såre ben
Rovdrift på spillere og uflaks koster mer og mer for de regjerende mesterne. Alvorlige kneskader setter ligaens beste midtstopperpar ut av spill i månedsvis. Muskulaturen til Liverpools backpar, Jordan Henderson og Fabinho har også bedt om hvile de siste ukene.

Arsenals angrep
Burnley, Wolverhampton, Sheffield United, Fulham og West Bromwich. Dette er de eneste lagene som har scoret færre mål enn Arsenal hittil. Etter åpningskampen på Craven Cottage var det lett å tro at Arteta hadde funnet en fronttrio til å matche de aller fleste. Mål av Lacazette og Aubameyang, tre målgivende av Willian. Nå har det stoppet fullstendig opp. De to førstnevnte har ingen mål i åpent spill (Aubameyang scoret på straffe mot Manchester United) siden 28. september og Willian står uten målgivende siden premieren. Mangelen på kreativitet, oppfinnsomhet og selvtillit ble tydelig i kampen mot Aston Villa. Ingen tog er gått, men får de ikke sving på det offensive snart blir Arsenal stående på perrongen denne sesongen også.

Paul Pogba
Hvem hadde trodd at Pogba skulle bli så lite relevant som han er for tiden? På halvannet år har verdensmesteren spilt 24 ligakamper, scoret ett mål og slått tre målgivende pasninger. Kanskje han ønsker seg vekk, men når storklubber sivblør som følge av pandemien er det vanskelig å se for seg en utvei til Juventus, Real Madrid eller PSG. Akkurat nå er han mer super-sub enn superstjerne.

Sofadommerne
Først var alt hands, så var ingenting hands. Nå er de tilbake et sted midt i mellom. Først var det feil å oppsøke kontakt for å få straffe, så var det veldig smart. Nå vet vi ikke hva som gjelder. Og det er bare å droppe de VAR-tegnestrekene i forbindelse med offside når de ofte forvirrer oss.


Her er noen tall og fakta fra Opta:
* Harry Kane har flere målinvolveringer (15: 7 mål+8 assists) enn 13 av lagene i Premier League.
* Det er allerede gjort seks hat-tricks i Premier League 2020/21. Dermed er man i rute til å slå PL-rekorden på 19 fra 2011/12-sesongen.
* Manchester Citys ti mål på syv runder er 17 mål færre enn de hadde ved samme stadie forrige sesong.
* Brighton på 16. plass er laget som har fått færrest avslutninger mot seg.
* West Ham har flest treff i tverrligger eller stolpe (7). Newcastle er eneste lag som ikke har skutt i metallet og ut.
* Hverken Liverpool, Manchester United eller Arsenal har scoret fra utsiden av 16-meteren.
* Leicester har fått åtte straffespark på åtte serierunder. Det er mer enn 17 av 20 lag fikk i løpet av hele forrige sesong.

I verdenstoppen

Jeg har tatt på meg oppgaven å rangere verdens beste spisser akkurat nå. Men hva er en spiss? Spissen er spilleren som egentlig skal ha draktnummer ni, som tar i mot ballen med midtstopperen i rygg, som ligger og hugger på offsidelinja og som det skal siktes på når man nærmer seg motstanders mål. I mine øyne er en fullblods spiss den som alltid starter i midten framme. Dermed utelukkes spillere som Lionel Messi, Cristiano Ronaldo, Kylian Mbappé, Mohamed Salah, Sadio Mané, Marcus Rashford, Heung-Min Son og Raheem Sterling. Til og med Liverpools Roberto Firmino, da han har blitt en såpass falsk nier at Jürgen Klopp la ham bak spydspissen forleden.

En subjektiv utvelgelse av de ti beste er foretatt. Rangeringen kommer lenger ned, og her er listen i tilfeldig rekkefølge: Harry Kane, Sergio Agüero, Robert Lewandowski, Karim Benzema, Romelu Lukaku, Erling Braut Haaland, Jamie Vardy, Luis Suárez, Ciro Immobile og Zlatan Ibrahimovic.

Det er ingen vits å late som at denne prosessen ikke begynte med utgangspunkt i vår mann. Før år 2020 har nemlig Norge aldri hatt en av verdens aller beste spisser. Erling Braut Haaland er hovedpersonen i denne teksten. Hvor står han mot andre verdensklassespisser, hvorfor skiller han seg ut og hva kan han forbedre?

La oss starte med scoringer. For å få oversikt over produksjonen til en spiss bør man ha et stort utvalg kamper, gjerne rundt 50. Da fjerner man i stor grad flytsone og uflaks.

Braut Haaland har altså 52 klubblagsmål siden i fjor sommer. 20 av disse er scoret på 16 kamper i østerriksk fotball, men han har lignende målsnitt i tysk Bundesliga og Champions League. Hans lengste måltørke siden i fjor sommer er tre kamper uten scoring i månedsskiftet februar-mars. Zlatan, som er nordmannens store idol, har lignende målsnitt som Haaland og spilte også en del av kampene i en svakere liga. Det er kun Robert Lewandowski som ligger på mer enn ett mål per kamp.

Den mest overraskende spilleren på lista er Lazios Immobile, som tok den europeiske gullstøvelen for 2019/20 etter at Messi hadde fått utmerkelsen tre år på rad. Det må nevnes at 16 av hans 43 scoringer har kommet på straffespark. Lewandowski (9), Lukaku (8), Kane (8) og Braut Haaland (5) har scoret på alle straffesparkene for sine klubblag det siste drøye året.

Lukker man øynene og prøver å se for seg det mest typiske Haaland-målet er det kanskje noe sånt som: 1) medspiller får ballen rettvendt mellom motstanders midtbane og forsvar 2) Haaland buer løpet sitt for å holde seg unna offside 3) timing i pasning og løp er perfekt 4) alene med keeper setter han ballen i mål med innsiden av venstrefoten.

Erling Braut Haaland scorer alene med Freiburg-keeper Müller. (Foto: NTB Scanpix)

45 av Braut Haalands 52 mål er scoret med innsiden av foten, 40 av dem med den venstre. Omtrent 1/3 av gangene har det vært snakk om én-mot-én-situasjoner med keeper. Nordmannen havner forbausende mange ganger alene med keeper. «Han går aldri i offside», sa Martin Ødegaard om sin lagkompis etter kampen mot Romania i oktober. Det har Ødegaard nesten rett i. Han er den av superspissene som klart sjeldnest blir avvinket. Mens en annen bakromsspiss, Jamie Vardy, snitter litt under én offside per kamp går det fem kamper per gang flagget kommer opp mot Haaland. Undertegnede spesialiserte seg tilbake i tiden, på et lavt nivå, må sies, også til å bli en spiss som ofte havnet alene med keeper. For å lære dette måtte jeg gjøre hjemmeleksene mine og studere de beste grundig. Jeg har aldri sett noen med en så perfekt miks av bevegelsesmønster, timing, kraft og killerinnstinkt som Erling Braut Haaland.

Han er også verdens mest effektive målmaskin. Den beste metoden å finne treffsikkerheten til spillere er expected goals (xG), som sier hvor mange mål man forventes å score ut fra størrelse på målsjansene man får. Her tar man selvsagt ikke hensyn til hvem som skyter, så de beste avslutterne «overskårer» normalt litt. Siden juli i fjor har Haaland hatt sjanser som tilsier 36 mål. Altså har han 16 mål mer enn forventet, noe som vitner om forbløffende stor uttelling. Til sammenligning har Manchester Citys Agüero scoret ett mål mer enn forventet og Real Madrids Benzema er den eneste som «underskårer» med ett mål. Kanskje ikke så rart at Madrid- og City-fansen sikler etter Haaland.

Alderen er en annen interessant faktor her. Han er den klart yngste i dette selskapet og har kommet svært langt på kort tid. Det er en viktig årsak til at mange av de største klubbene i verden ønsker seg nordmannen.

Ett element han har til gode å mestre er hodespillet. Inni hodet virker alt å være i topp stand til å bli en superstjerne, men han er ikke spesielt god til å bruke pannen. Bare to av de 52 målene hans er satt inn med skallen. Etter gårsdagen har 16 av Lewandowskis 67 mål vært hodestøt. Dette er noe som ofte kommer senere i karrieren, og legger Haaland til heade-kvalitetene til 12 år eldre Lewandowski begynner han å bli komplett.

Her er de jeg mener er verdens ti beste spisser akkurat nå, i en slags power-ranking basert på toppnivå og form:

10. Ciro Immobile (Lazio)
9. Sergio Agüero (Manchester City)
8. Jamie Vardy (Leicester)
7. Luis Suárez (Atletico Madrid)
6. Romelu Lukaku (Inter)
5. Karim Benzema (Real Madrid)
4. Harry Kane (Tottenham)
3. Erling Braut Haaland (Borussia Dortmund)
2. Zlatan Ibrahimovic (AC Milan)
1. Robert Lewandowski (Bayern München)

Robert Lewandowski – verdens beste spiss. (Foto: NTB Scanpix)

(Tall fra Opta og Instat Scout)

Power-ranking Europa

15. Manchester United
14. Everton
13. Napoli
12. Chelsea
11.Tottenham

10. Juventus
I sommer fortsatte de å bygge på den rekordlange rekken seriemesterskap. Går ting som de skal tar Italias største klubb deres tiende strake scudetto til våren. Det ser riktignok ut til å bli tøffere enn tidligere. Valget av helt ferske Andrea Pirlo som manager er dristig, og mye nytt skal falle på plass dersom de skal vinne ligaen og ha suksess i Champions League. Viktigheten av Cristiano Ronaldo er udiskutabel. I superstjernens corona-fravær har det blitt poengtap mot Crotone og Verona. Det lukter en fight mellom Juventus, Napoli og kanskje Milano-lagene om tittelen.

9. Borussia Dortmund
Det har ikke gått helt knirkefritt for Dortmund. Ripene i den gule lakken er tap mot Augsburg og for tiden formsvake Lazio. Utenom det har de vunnet fire kamper mot overkommelig motstand. En nordmann er den viktigste spilleren til et av verdens ti beste fotballag. Erling Braut Haaland scorer fortsatt like mange mål som han spiller kamper, og han viser stadig nye sider av seg selv. Chippen med høyrefoten i kampen mot Schalke var særdeles lekker. Gutten er ustoppelig.

Haaland og Jadon Sancho feirer mål mot Schalke. (Alle foto: NTB Scanpix)

8. RB Leipzig
Julian Nagelsmann & co skal tydeligvis gjøre en ny flott sesong. I fjor ble vi godt kjent med dem, og de er kommet for å bli. Leipzig har foreløpig vært beste i alle kampene de har spilt og topper Bundesliga. Det skal sies at Bayer Leverkusen er det beste laget de har møtt, og et skikkelig svar på om dette er en outsider i Champions League får vi i bortekampen mot Manchester United. Alexander Sørloth har startet to kamper og venter fortsatt på sin første scoring i Tyskland.

7. Atletico Madrid
Alle de store lagene har gått på smeller denne høsten. Atletico Madrids kom borte mot Bayern München – noe som tross alt er tilgivelig. Hjemme i Spania er de ubeseiret og har posisjonert seg godt. Med problemer i Barcelona og Real Madrid er det langt fra umulig at Diego Simeones lag vinner La Liga. Luis Suárez har vært en umiddelbar hit og kler Simeone-fotball godt. De ville nok helst beholdt Thomas Partey, men heldigvis fantes det nok av sentrale midtbanespillere som kan steppe inn. Atletico har et hyggelig program fram til landslagsoppholdet.

Fire mål på fem kamper i La Liga for Luis Suárez.

6. PSG
Sykdom og skader har gjort sitt for at Frankrikes suverent sterkeste lag har hatt en variende start på denne sesongen. Mange av de beste var borte i tapene mot Lens og Marseille. Scenene mot slutten av kampen mot Marseille var ferske bevis på at Tuchels gutter fortsatt har noe å gå på når det gjelder disiplin. Mot Manchester United var savnet av Marquinhos og Verratti tydelig. Kylian Mbappé fortsetter å levere mye bedre i ligaen enn i Europa, mens Neymar veklser fra det gudommelige til det triste.


5. Barcelona
Etter en svært turbulent sommer var det godt å komme i gang med fotball igjen. 4-0 over Villarreal hjemme og 3-0 borte mot Celta var en perfekt start for Ronald Koeman. Etter hvert har de samme gamle problemene dukket opp. Krumtappene Gerard Pique og Sergio Busquets er over toppen, storkjøpene Antoine Griezmann og Ousmane Dembélé leverer ikke og Lionel Messi har kun to scoringer hittil, begge på straffespark. Den eneste seieren på de fire siste kampene kom mot Ferencvaros. Tapet i El Clasico var smertefullt og nå venter Juventus borte i Champions League. Det mest gledelige er at Ansu Fati ser ut som en framtidig verdensstjerne.

Mesteren og læregutten.

4. Real Madrid
Fra strålende til elendige. Fra morsomme til kjedelige. Fra solide til skjøre. Real Madrid er det vanskeligste laget å bli klok på i Europa. Selv uten forsterkninger rår Zinedine Zidane over en råsterk tropp. Det store problemet er at de varierer voldsomt i prestasjonene. Sentrallinja med Courtois, Ramos, Casemiro, Kroos og Benzema leverer jevnt og trutt, men for resten er det høye topper og dype daler. Forrige uke ble det tap hjemme mot Cádiz og Shakhtar. Sjelden eller aldri ser man to så skrekkelige hjemmekamper fra et laget spekket med kvalitet. Da var det viktig å reise hjem fra Barcelona med tre poeng. Martin Ødegaard er dessverre skadet til etter landskampene i november.  

3. Manchester City
Alt er ikke som det skal være i den lyseblå delen av Manchester. Hverken deres egne eller konkurrentenes resultater gir grunn til stor bekymring, men det er en stund siden man har sett City på sitt beste. Det har vært veldig synlig de gangene men har vært uten spissene Sergio Agüero og Gabriel Jesus. I helgens 1-1-kamp mot West Ham, som de vanligvis feier gulvet med, måtte Agüero av til pause. Lyspunkter: Rúben Dias er en klar forsterkning og Phil Foden er i rute til å ende opp som en verdensklassespiller. Det store spørsmålet er om Pep Guardiola kan få laget sitt tilbake på det samme uovervinnelige nivået som de holdt mellom høsten 2017 og våren 2019.

Bare to seiere av fem mulige i Premier League for Guardiola og City.

2. Liverpool
De regjerende Premier League-mesterne har hatt en dramatisk høst. Aston Villa-Liverpool 7-2 var ett av historiens mest sjokkerende resultater i engelsk toppdivisjon. Uka etter ble Virgil van Dijk langtidskadet. Bortsett fra den grusomme kampen på Villa Park har Klopps menn levert bra. Seirene mot Chelsea og Arsenal var overbevisende, og de var best mot Leeds, Everton og Sheffield United. Nysigneringene Diogo Jota og Thiago ser veldig fine ut, mens Sadio Mané (som manglet mot Aston Villa) må trekkes frem for viktige bidrag i det siste. Nå venter to greie hjemmekamper før viktige oppgjør borte mot Atalanta og Manchester City.

1. Bayern München
Forrige sesongs trippelmestere fortsetter å levere. Etter en schizofren serieåpning med 8-0 over Schalke og tap 4-1 mot Hoffenheim har ting normalisert seg i München. Bayern sto for det mest imponerende resultatet i den første runden av Champions League da Atletico Madrid ble sendt hjem med 0-4. I den kampen viste Joshua Kimmich hvorfor laget utrolig nok ikke vil savne Thiago nevneverdig. Robert Lewandowksi scoret ikke i den kampen, men har ti mål på fem seriekamper. Tyskerne ser fortsatt ut som verdens sterkeste lag og har super dekning på de fleste posisjoner.

Lewandowski med et dagligdags hat-trick mot Frankfürt i helgen.

  

Premier Leagues vinnere og tapere på overgangsmarkedet

VINNERNE

Everton
Lenge virket det som de ikke skulle gjøre mye på markedet. Så kom en uke i september som kan ha forandret veldig mye for denne sultefôrede klubben som lenge har slitt med å leve opp til fansens høye forventninger. Inn kom i tur og orden Allan, James Rodriguez og Abdoulaye Doucouré. Dette er tre signeringer som hver for seg kunne gjort noe, men ikke enorm forskjell. Sammen er de en pakke som har fikset midtbanen til Everton i overskuelig framtid. Doucourés erfaring fra Premier League har hjulpet ham å gli sømløst inn i laget. Allan er med sin blanding av knallhard jobbing, muskler i nærkampen og gode ferdigheter med ball skreddersydd for engelsk fotball. Prislappen på litt over 20 millioner pund gjør brasilianeren til et kupp. Han hadde forsterket hvilket som helst lag i Premier League. Den mest gledelige overraskelsen er hvor god James Rodriguez er – også i denne ligaen. Etter å ha gått i glemmeboka til mange er han plutselig tilbake og dominerer på den store scenen. Allan og James Rodriguez er gode eksempler på hvordan en stor manager tiltrekker seg spillere. De er begge tidligere elever av Carlo Ancelotti, og uten italieneren ved roret hadde de ikke endt opp i Everton.

I tillegg har de kjøpt midtstopperen Ben Godfrey fra Norwich. Også denne avtalen på ca. 20 millioner pund ser ut som god butikk. Fortsetter Godfrey utviklingen sin er han verdt mye mer om et par år. Jordan Pickford har også fått noe som ligner på konkurranse i den svenske landslagskeeperen Robin Olsen.

Etter å ha famlet i blinde flere år har Everton nå funnet sin plass og sine metoder for å nærme seg sine mål. De snapper opp spillere som ikke har fått ut sitt fulle potensial og derfor har sunket i etterspørsel og pris. Andre eksempler på dette er Lucas Digne, Yerry Mina og André Gomes.

Aston Villa
Forrige sesong så det lenge mørkt ut for den største klubben i Englands nest største by. Før jul lå de under streken da nøkkelspiller John McGinn pådro seg en langtidsskade, som skulle vise seg å holde ham borte fra 15 kamper. Laget lekte som en sil, hadde ingen målfarlige spisser og dermed ble det opp til Jack Grealish å bære laget i sikkerhet på sine skuldre. De skjerpet seg, mobiliserte, Grealish fikk hjelp av de andre og plassen ble sikret på sesongens siste dag. Da var de fleste sikre på at det dessverre ikke var mulig å beholde lagets bestemann. Jack Grealish var såpass mye bedre enn sine lagkompiser at en exit virket uunngåelig.

Tiden gikk og ingen nyheter var gode nyheter for Villa-fansen, som i likhet med Everton var svært aktive i september. To av Championships beste spillere Matty Cash og Ollie Watkins ble hentet for nærmere en halv milliard til sammen. Dette måtte være brorparten av pengene de ventet å få inn for Grealish? Nei da. 15. september kom nyheten om at gullgutten hadde skrevet under på en ny femårskontrakt.

Som om ikke det var nok ble de siste ukene med åpent overgangsvindu brukt til å kjøpe angrepsspiller Bertrand Traoré fra Lyon og Arsenals solide keeper Emiliano Martínez. Etter sesongstarten å dømme kan Aston Villa utfordre om en plass på øvre halvdel av tabellen.  

José Mourinho
6. plass i ligaen, pinlig exit i Champions League, gigantisk gjeld for deres nye stadion, underpresterende storkjøp, pandemi og så videre. Etter å ha sett den nye tv-serien om Tottenham vil jeg tippe tankesettet til Mourinho var noe i retning av ”we are f****d”.

Eller kanskje han allerede visste at klubben skulle benytte seg av denne tidens gode rentevilkår og ta opp et solid lån for å styrke spillerstallen.

Tottenham behøvde høyreback, venstreback, midtstopper, en sentral midtbanespiller og gjerne bedre dekning i angrep. Inn kom på løpende bånd fullblods Premier League-spillere i Matt Doherty og Pierre Emile-Højbjerg, Real Madrid-duoen Sergio Reguilón og Gareth Bale(lån), samt målfarlige Carlos Vinicius(lån) fra Benfica. Før overgangsvinduet stengte for godt sikret de seg også den lovende walisiske midtstopperen Joe Rodon fra Swansea.

TAPERNE

Manchester United
Denne sommeren og høsten skulle være Uniteds mulighet til å kappe innpå sine argeste konkurrenter ved hjelp av sin store pengesekk. De skulle i hvert fall kjøpe kometen Jadon Sancho og en midtstopper i verdensklasse. Idet vinduet stenges har Ole Gunnar Solskjær fått en litt bredere stall, men ingen klare forsterkninger av startelleveren. Dette skyldes trolig det enorme tapet av billettinntekter, overprising av spillere når United ringer og manglende vilje til å strekke seg litt ekstra for å lande de beste spillerne.

Donny van de Beek blir nyttig og kommer til å score mål. Dersom Edinson Cavani finner tilbake til sin beste form er han god for mye, men det spørs om han klarer å utkonkurrere Anthony Martial eller Marcus Rashford. I skrivende stund er Alex Telles den av de nye som er nærmest en plass i Solskjærs foretrukne ellever.

Det finnes enorme kvaliteter i Manchester United. Akkurat nå er det for mange som underpresterer kolossalt. Spesielt forsvarsspillet er grusomt for tiden. Uten ønske/mulighet/vilje til å løse disse problemene på overgangsmarkedet er Solskjær prisgitt en gjeng som må finne tilbake til sin beste fotball før både det ene og det andre toget går.

Sean Dyche
Han skal ha mye av æren for at Burnley går løs på sin sjette Premier League-sesong på syv år. For første gang disse årene har den karismatiske manageren gått offentlig ut med krav om forsterkninger til klubbstyret. Allerede i sommer gikk det rykter om at forholdet mellom Dyche og sjefene var på bristepunktet. Siden den gang har han fått inn spillere med minimal erfaring på det øverste nivået. Den mest drevne er Brighton-krigeren Dale Stephens. På banen har det blitt tre tap på tre kamper. Lenge har Dyche fått maksimalt ut av sin tropp, men med en muggen manager og forsterkede konkurrenter spøker det for klubbens framtid i den øverste divisjonen.

Spillerne i fryseboksen
Fotballspillere tjener en formue på å gjøre det de elsker. Men for noen forsvinner den siste biten. De tjener penger på å trene og sitte på benken eller tribunen. I Premier League-klubbene sitter mange spillere i sin beste alder og støver bort. Hva går gjennom hodet til John Stones når Manchester City nok en gang bruker en milliard kroner på forsvarsspillere? Mesut Özil er over middagshøyden, men det er uansett hvordan man vrir og vender på det trist at han forrige sesong spilte 1448 minutter i Premier League, og antakelig kommer til å spille mye mindre i det som trolig er hans siste år i Arsenal. Hva skjedde egentlig med Manuel Lanzini, som burde være selvskreven i West Ham-laget? Xherdan Shaqiri har sine skadeproblemer, og når han er frisk er det ikke bare bare å få spilletid. Antonio Rüdiger spiller for det tyske landslaget, men ikke for Chelsea. En tanke går også til tidligere VM-finalist Sergio Romero, som sitter bom fast i Manchester United. Det ser også ut til å bli et rolig år for 28 år gamle Phil Jones

Joshua King
”De verste to månedene i livet mitt”, kalte King tiden som endte i at han dro tilbake til Bournemouth. Nordmannen har i kjølvannet av vinterens nesten-overgang til Manchester United blitt lovet noe som ikke har blitt holdt.

Han skal nå spille Championship-fotball for en klubb som har mistet eller solgt pilarene Eddie Howe, Nathan Aké og Callum Wilson. King har møtt motgang tidligere i karrieren. Den har han møtt med en proff innstilling og knallhard jobbing. Gjør han det samme igjen kan veien tilbake til Premier League være kortere enn den føles nå.

Antall visninger