Power-ranking: før EM 2021

Her er min rangering av de 24 lagene før EM starter fredag 11. juni:

24. Finland
23. Ungarn
22. Nord-Makedonia
21. Slovakia
20. Wales
19. Skottland
18. Tsjekkia
17. Østerrike
16. Russland
15. Sverige
14. Ukraina
13. Polen
12. Sveits
11. Tyrkia

10. Kroatia
Sølvmedaljørene fra VM i Russland er fortsatt spekket av kvalitet. Riktignok har fire spillere som startet VM-finalen, keeper Danijel Subasic, Ivan Strinic, Mario Mandzukic og Ivan Rakitic, gitt seg på landslaget. På midtbanen får vi garantert se Marzelo Brozovic og ikonet Luka Modric. Til tross for sin eminente teknikk og en flott sesong i Chelsea er ikke Mateo Kovacic garantert en startplass. Mye ansvar hviler naturligvis på Modric, som slo tilbake med en meget sterk sesong for Real Madrid. Spørsmålet er om ikke over 50 kamper for klubb- og landslag siden i fjor sommer har kostet i overkant mye for den tidligere gullball-vinneren som fyller 36 år til høsten. Kroatia har sine beste spillere fra midtbanen og fremover. Et litt aldrende forsvar er deres akilleshæl.

9. Danmark
Danskene har all grunn til å være optimister før dette mesterskapet. De har spillere med tilhold i Leicester, Chelsea, Milan, Atalanta, Dortmund, Tottenham, Inter, Leipzig og Barcelona. I tillegg går alle deres gruppespillkamper hjemme i Parken. I VM-kvalifiseringen har de startet med tre strake seiere – hvorav 4-0-seieren i Østerrike var spesielt imponerende. En giftig spiss av ypperste merke savnes, men i generalprøven mot Bosnia kom det dødballmål fra både Martin Braithwaite og Andreas Cornelius. Avansement fra gruppa bør gå bra, og derfra og inn har EM-historien vist oss at alt kan skje …   

Det blir fotballfest i København. (Alle foto: NTB Scanpix)

8. Nederland
Etter noen særdeles skuffende år er de oransje tilbake. Til å begynne med var utsettelsen av EM en fordel for Nederland, som dermed fikk deres offensive stjerne Memphis Depay tilbake fra kneskade. Lettelsen varte til september, da kneet til Virgil van Dijk røk. Selv om de hadde god kontroll på avansement var langt fra alle kampene i EM-kvalifiseringen overbevisende. Den store triumfen var 4-2-seieren borte mot Tyskland. I mars fikk Nederland så hatten passet av Tyrkia i Norges VM-kvalikgruppe. Lagets styrke ligger i sentrallinjen med nøkkelspillerne De Vrij (Inter), De Ligt (Juventus), De Jong (Barcelona), Wijnaldum (Liverpool) og Depay (Lyon). Gruppen ser veldig overkommelig ut.

7. Italia
Endelig er håpet og troen tilbake i Italia. Roberto Mancini har fått på plass en hardtarbeidende og sulten gjeng, som med fullklaff kan få til det helt store i sommer. Under Mancinis ledelse har de vunnet 21 av 30 kamper, deriblant ti av ti i kvalifiseringen til det kommende mesterskapet. Siden oktober 2018 har italienerne spilt 27 kamper uten å tape, og er fem unna sin neste 100 år gamle rekord. Dette blir deres første mesterskap på en evighet uten Gianluigi Buffon. Arvtager og navnebror Donnarumma har hatt en strålende sesong i Milan. I forsvaret er det sjanser for en siste landslagsdans på stopperparet Leonardo Bonucci/Giorgio Chiellini. Midtbanen er den sterkeste lagdelen med lettbeinte Marco Verratti, pasningsmaskinen Jorginho og evighetsmaskinen Nicolo Barella. I angrepet kommer Federico Chiesa fra en god sesong med Juventus og Ciro Immobile er alltid målfarlig. Se opp for Italia!

6. Tyskland
Tyskerne har brukt de siste par årene på å slikke sår etter mageplasket i Russland. Landslaget har gjort det greit nok, men det beste som har skjedd i Tyskland siden sist var Bayern Münchens storeslem i sesongen 2019/20. På det laget var Joshua Kimmich, Leon Goretzka og Serge Gnabry svært viktige. Det har de også blitt for “Die Mannschaft”. Før sitt syvende og siste mesterskap har Joachim Löw hentet tilbake verdensmesterne Mats Hummels og Thomas Müller. I generalprøven mot Latvia holdt Tyskland lekestue og vant 7-1. I EM får de den tøffeste starten av alle med Frankrike, før Portugal venter i kamp to.

Kan Tyskland reise seg?

5. Spania
Nok en gang blir opptakten til et stort mesterskap preget av uro i den spanske leiren. I Russland var det managerbytte i tolvte time – nå er det covid-19. I uttaket til Luis Enrique var det mest oppsiktsvekkende fraværet av spillere fra Real Madrid. Med Sergio Ramos ute er ingen igjen fra stallen som vant EM i 2008 (Raul Albiol er stand by i tilfelle smitteutbruddet gjør at flere må trekke seg). Spania mangler dermed store profiler, men har likevel nok klasse til å vinne EM. Unai Simón fra Athletic Club er førstekeeper. Forsvaret blir nykomponert, med gode sjanser for ferskingene Aymeric Laporte og Pau Torres. På midten skal Sergio Busquets, Thiago og Fabián Ruiz forsøke å styre kampene. Manchster City-spiller Ferran Torres har vært strålende for landslaget, blant annet da han scoret hat-trick i 6-0-seieren ove Tyskland. Den giftigste målscoreren er Gerard Moreno, som vant Europa League med Villarreal. Det er trolig gunstig for Spania å ikke være favoritter, samtidig som også de spillere gruppespillkampene hjemme i Sevilla.

4. Belgia
Det er nå eller aldri for Belgia. Kvartfinaletap i EM 2016 og ut i semifinalen i VM to år senere. Nå skal den gylne belgiske generasjon forsøke å ta seg til sin første finale. Kvalifiseringen ble en lek, med ti av ti seiere, 40 mål og tre baklengs. Med Roberto Martinez som manager spiller de 3-4-3, og de største profilen er fortsatt Kevin De Bruyne, Romelu Lukaku og Eden Hazard. Bortsett fra et par skader og finaletap i Champions League har de siste året vært en opptur for De Bruyne. Lukaku har herjet i Serie A for mesterne Inter. Eden Hazard har vært en skygge av seg selv i Real Madrid, men trives i likhet med mange av sine lagkompiser best på landslaget. Også hos Belgia er forsvaret en del svakere, med radarparet Jan Vertonghen og Toby Alderweireld som har sett sine beste dager på fotballbanen.

3. Portugal
Årets utgave er vesentlig sterkere enn den som vant EM for fem år siden. Siden den gang har de fått opp Rúben Dias (kåret til sesongens beste spiller i Premier League), Joao Cancelo, Bruno Fernandes, Bernardo Silva, Diogo Jota og Joao Felix. Cristiano Ronaldo har holdt dampen oppe i et skuffende Juventus-lag, og kan i løpet av mesterskapet matche Ali Daeis rekord på 109 landslagsmål (Ronaldo har 103 før generalprøven mot Israel onsdag). Gruppa er knalltøff og en annen ulempe for portugiserne er at to av tre kamper spilles mot lag med hjemmebanefordel. Før de til slutt vant i 2016 ble de nummer tre i sin gruppe etter tre uavgjorte kamper.

2. England
Det er alltid store forhåpninger til det engelske landslaget. De cruiser nesten bestandig gjennom kvaliken og satser på at Premier League-stjernene skal ta pokalen hjem. I år er troen på seier både sterkere og mer realistisk enn på veldig lenge. Fremover på banen har de så mye talent at manager Gareth Southgate garantert mister nattesøvn i forkant av åpningskampen mot Kroatia på Wembley. Det er nemlig ikke plass til Phil Foden, Marcus Rashford, Raheem Sterling, Mason Mount, Jadon Sancho og Harry Kane. I hvert fall ikke dersom Southgate går for tre midtstoppere fra start. Englands problemer er at Harry Maguire kjemper en kamp med klokka for å bli spilleklar, at Jordan Henderson er kamprusten og at de mangler en skikkelig klassekeeper. Seier i gruppa gir 1/8-finale i London mot toeren i dødens gruppe med Frankrike, Tyskland og Portugal.

1. Frankrike
Dette mesterskapet har mange vinnerkandidater, men én favoritt. De regjerende verdensmesterne har gode muligheter til å kopiere bragden til det franske landslaget som fulgte opp VM-triumf i 1998 med seier i EM 2000. Spesielt i angrep har de utallige strenger å spille på når trioen Antoine Griezmann, Kylian Mbappé og Karim Benzema får hjelp av Paul Pogba. I tillegg skal Olivier Giroud garantert ha et ord med i laget. Balansen på midten tar N’Golo Kanté seg av. De ser også ut til å ha den sterkeste bakre femmeren av alle.

Top of the Pops 2020/21

Straks setter vi strek over det som trolig er en unik sesong i Premier League. Vi snakket om tomme tribuner, helsprø resultater, armhuleoffsider og Super League. Mesterne Liverpool klappet sammen, men våknet i tolvte time. Vi tok farvel med legendene Roy Hodgson og Sergio Agüero. Sam Allardyce rykket ned. Leicester gjorde at vi må skrinlegge den etter hvert etablerte betegnelsen “big six teams”. Ole Gunnar Solskjær tok Manchester United ett steg nærmere målet, men har fortsatt et lite stykke opp til den absolutte toppen.

Manchester City er tilbake på tronen med sin tredje Premier League-tittel på fire år. Før siste serierunde har de scoret flest mål og sluppet inn færrest. De har slått 2.000 flere vellykkede pasninger enn noe annet lag. Mellom 19. desember og 14. mai vant de 20 bortekamper i alle turneringer, deriblant 12 i ligaen, noe som er rekord i den øverste divisjonen. Etter 2-0-tapet for Tottenham 21. november lå de aldri under i 19 strake Premier League-kamper.

Ellers er dette og disse det jeg husker best fra Premier League-sesongen 2020/21:

Spilleren 
Den som har gjort størst forskjell og vært den mest avgjørende spilleren i sesongen 2020/21 er Ruben Dias. I flere år har Manchester City vært fremragende i angrep og middels i forsvar. De kunne score fem mål på alle lag, men også slippe inn mot hvem som helst. I Dias fikk City en forsvarssjef som leverte fra første sekund. Portugiseren gjør mye ut av seg, er sterk i nærkampene, mer enn god nok med ballen og nyter å kaste seg med tennene først for å blokkere skudd. En hardbarket og høylytt midtstopper var akkurat det de behøvde. Da var det neppe tilfeldig at John Stobes plutselig våknet fra sin dvale, og vipps var City både strålende i angrep og tette i forsvar. 

Øyeblikket 
Etter 4-2-seieren på Old Trafford så det lyst ut for Liverpool med tanke på Champions League-spill til høsten. West Bromwich var den enkleste av de tre siste motstanderne. Men Liverpool er ikke Liverpool uten dramatikk. Godt inne i overtiden på The Hawthorns stirret de igjen fiaskoen i hvitøyet. 1-1, corner, opp med keeper. Resten er et lite stykke Premier League-historie. Til værs steg Alisson Becker og ble den første keeperen til å score for den 129 år gamle klubben. Dermed reddet han også sesongen til Liverpool. 

Nykommeren
Vi forventet mye av Leeds etter 16 år borte fra Premier League. De har overgått alt, både når det gjelder underholdning og resultater. I den herlige fryktløse gjengen til Marcelo Bielsa var det én som skilte seg ut. Brasilianske Raphinha har løpt ringer rundt mang en stakkars back og levert en fabelaktig sesong. I sommer må de låse ham inn på treningsfeltet slik at et fullsatt Elland Road og alle oss andre får nyte Raphinha for Leeds ett år til. 

Kampen
Manchester City-Leicester 2-5? Manchester United-Tottenham 1-6? Nei, sesongens kamp er Aston Villas 7-2-seier mot det som et halvt år tidligere var uslåelige Liverpool. 

Se alle målene fra den sinnssyke kampen ved å trykke her: Liverpool slapp inn sju (!) mål mot Aston Villa.

Stjerneskuddet
For en gutt som har vært i Manchester City-systemet siden han var ni år gammel er det skummelt å bære merkelappen “David Silvas arvtager”. I løpet av det første året uten Silva har Phil Foden om noe gjort forventningene til seg selv enda større. Med totalt 15 mål (åtte i Premier League) og ti målgivende pasninger har han bidratt sterkt til å gjøre City til verdens beste lag denne sesongen. Med blandingen av blendende teknikk, innsats, et velutviklet fotballhode og sluttprodukt er Foden Englands mest lovende fotballspiller på mange, mange år.

Renessansen
Ferdig, avskrevet og latterliggjort. De aller færreste hadde tro på at David Moyes skulle utrette stort med West Ham. Jeg var en av de som tenkte at han kunne holde dem unna nedrykk, men ikke så mye mer. At han et par uker før sesongslutt, med Craig Dawson i midtforsvaret, Mark Noble som 10-er og bare én rendyrket spiss snuste på Champions League er koko. Holder West Ham koken i siste kamp blir det europacup-turer på deres hardt prøvede fans til høsten. Det skal Moyes og hans trenerteam ha veldig mye av æren for. 

Helten
I løpet av det siste året har Marcus Rashford gjort seg selv til frontfigur i kampen mot barnefattigdom i England. Parallelt med storspill for Manchester United har han fightet med myndighetene og gjort absolutt alt han har kunnet for å sikre mat på bordet for så mange barn som mulig. Noen hevder at man ikke skal blande fotball og politikk. I dette tilfelle bruker en fotballspiller navnet sitt til å utrette noe som ikke kan ses på som annet enn en heltedåd. Når stadionene åpnes for publikum vil Rashford få sin fortjente hyllest landet rundt. 

Avskjeden?
Var det virkelig farvel? I det som ble en elendig sesong for hans kjære Tottenham har Harry Kane spilt sitt livs beste fotball. Han som tidligere har blitt kalt «tap-in-striker» og «one season wonder» er nå en fullstendig komplett angrepsspiller. Før siste serierunde troner han øverst på lista over flest scoringer og flest målgivende. Bildene av Kane som tuslet alene og takket de som hadde blitt igjen på stadion etter siste hjemmekamp var sterk kost for fansen. 

Det er forståelig at han kan tenke seg å ha bedre medspillere og vinne store ting. Samtidig vil han med en overgang gi avkall på muligheten til å bli den største spilleren i Tottenhams historie. Noen må ha penger til å kjøpe ham og Kane må finne ut om han skal lytte til hodet eller hjertet. 

Power-ranking: verdens ti beste fotballspillere

I et par år har jeg med jevne mellomrom rangert de beste fotballagene. Denne gangen handler det om enkeltspillere. Her er min liste over de ti beste spillerne per dags dato.

10. Mohamed Salah
I et Liverpool-lag som gjør en fryktelig svak sesong er Salah det eneste lyspunktet. 20 seriemål er ett bedre enn i fjorårssesongen da de vant ligaen. I motsetning til mange av sine lagkamerater oser Salah fortsatt energi, pågangsmot og klasse. Med egyptieren i toppform er det fortsatt et ørlite håp om spill i Champions League neste sesong.

9. Casemiro
Alle lag burde hatt en Casemiro. Uten ham henger ikke Real Madrid sammen. Med ham kan de slå hvem som helst når som helst. Ingen midtbanespillere hos topplagene i de europeiske ligaene takler oftere og bedre enn den brasilianske midtbaneterrieren. I dobbeloppgjøret mot Liverpool viste han igjen sin enorme betydning for de regjerende spanske mesterne. Denne sesongen gjør han med syv scoringer hittil karrierebeste når det gjelder mål.

8. Harry Kane
Kane har aldri vært bedre. Det siste året har han utviklet seg til å bli en komplett spiss. Tidligere har Kane stort sett vært sistemann i angrepskjeden, men nå er han vel så mye oppspillspunkt og tilrettelegger som notorisk målscorer. For øyeblikket ligger Tottenhams nummer ti an til å bli toppscorer (21 mål) og den med flest målgivende pasninger (13) i Premier League.

Harry Kane feirer scoring mot West Bromwich. (Alle foto: NTB Scanpix)

7. Kylian Mbappé
Ingen spillere i den franske ligaen har bidratt med en like stor andel mål for sitt lag enn den 22 år gamle verdensmesteren. Han har scoret 25 av lagets 79 mål. Tar vi med de syv målgivende pasningene er han direkte involvert i 40% av scoringene. I tillegg har han vært mye mer dødelig enn tidligere i Europa. Mbappé sto for fem av åtte mål da PSG tok seg forbi Barcelona og Bayern München. Han kan holde dette gående i 10-15 år, og er derfor den mest attraktive spilleren på transfermarkedet.

6. Karim Benzema
De siste to sesongene har Real Madrid-spissen vært lagets beste spiller. Først da Cristiano Ronaldo dro fra klubben fikk alle øynene opp for Benzemas storhet. Målene han scorer er mange, ofte vakre og enda oftere viktige. Madrid er veldig ofte solide, men kjører sjelden over sine motstandere. De holder nullen og kan stole på at Benzema bare trenger en sjanse eller to for å fikse poengene.

Benzema blåser inn 1-1-målet mot Chelsea.

5. Kevin De Bruyne
Denne sesongen har De Bruyne befestet sin posisjon som verdens beste sentrale midtbanespiller. Han er også den beste spilleren på verdens beste lag. Pasningsføttene, blikket for spillet og fotballforståelsen går langt utenpå de aller fleste. Det veldig vanskelige ser enkelt ut når De Bruyne holder på. Nå gjenstår det å se om han kan gjøre noe han aldri har klart, nemlig å bære Manchester City til suksess i Champions League.

4. Cristiano Ronaldo
Juventus anno 2020/21 er det tydeligste énmannslaget i europeisk toppfotball. Cristiano Ronaldo har med sine 27 mål på 30 seriekamper tre ganger så mange scoringer som nestemann på laget. I forrige kamp lå de under mot middelhavsfarer med ti minutter igjen å spille; et resultat som ville satt dem utenfor Champions League-plassen fire runder før slutt. En klassisk Ronaldo dobbel, et straffespark og et hodestøt, gjorde at Juve vant og har alt i egne hender når det gjelder å havne blant de fire øverste. I 1/8-finalen av Champions League feilet både laget og Ronaldo da de røk for Porto. Med ett år igjen av sin svært lukrative kontrakt blir det spennende å se hva en av tidenes beste fotballspiller gjør til sommeren, spesielt dersom Juventus skulle havne utenfor topp fire i Serie A.

Cristiano Ronaldo måtte innse at semifinalene i Champions League igjen går uten ham.

3. Neymar
Svært få, om noen, blander artisteri og kampavgjørende bidrag som Brasils soleklart beste fotballspiller. Med lovlige midler er han bortimot ustoppelig. Sammen med Kylian Mbappé utgjør Neymar den farligste duoen i Europa. Skader og det svingende humøret er fortsatt hans verste fiender. I den første kampen mot Manchester City var han enorm i 1. omgang, men etter pause var Neymar tydelig frustrert, fikk et unødvendig gult kort og klarte ikke å løfte PSG da laget slet.   

2. Robert Lewandowski
Superspissen til Bayern München har all grunn til å føle seg snytt for en Ballon d’Or, som av noe uklare årsaker ikke ble utdelt i 2020. Etter smått sensasjonelle 55 mål på 45 kamper forrige sesong har han fulgt opp med 41 fulltreffere på 31 kamper i inneværende sesong. Da Bayern bombarderte PSG i Champions League var savnet av Lewandowski åpenbart. Både mengden og kvaliteten på scoringene gjør ham til verdens beste rendyrkede spiss.  

1. Lionel Messi
Ingenting tyder på at Messi er over toppen. Verdens beste fotballspiller fortsetter å bære Barcelona på sine skuldre, og til tross for et dårlig utgangspunkt ved nyttår kan de ende som dobbelmester i Spania denne sesongen. I april passerte han Xavi som spilleren med flest kamper i klubbens historie. Samme måned scoret han et utrolig mål i cupfinalen mot Athletic Club, da han startet på egen halvdel, slo et par vegger, driblet et par mann og satte ballen trygt i mål. I 15 år har han gitt oss øyeblikk bare han kan gi oss. I helgens kamp mot Valencia scoret han sitt 56. frisparkmål i karrieren. Nå holder alle som er glade i Barcelona pusten og håper at Messi legger gamle feider til side og blir værende i klubben i hans hjerte.

Siden starten av 2018 har Messi scoret flere mål på frispark enn på straffespark.

Gibraltar-Norge: ti konklusjoner

En mykere start får man ikke
Det var deilig å komme ut av de små boblene rundt omkring – spesielt for Ståle Solbakken. Etter mange år med action på treningsfeltet hver eneste dag har han vært som en tiger i bur på Hamar i vinter. Denne uka har bydd på fine dager under solen i Marbella, gledelig gjensyn med gamle venner og mange nye bekjentskaper. Med enkel motstand og poeng i banken kan vi slå fast at dette var en veldig grei start på VM-kvaliken.    

Dette er en audition
Ny landslagssjef og ny kvalik gir mange blanke ark, spesielt for nettopp Norges landslag. Med unntak av Almenning Jarstein, Ødegaard og Braut Haaland er nemlig ingen selvskrevne i startoppstillingen. Én god kamp kan bli starten på en lang landslagskarriere og en svak forestilling kan sende folk bakover i køen. Mot Gibraltar fikk Kristian Thorstvedt vist sine ferdigheter, mens Fredrik Midtsjø og Mohammed Elyounoussi var langt unna toppnivået. I de neste kampene har Solbakken varslet ny formasjon og andre spillere. Vi kommer nemlig ikke til å slå 635 flere pasninger enn vår neste motstander, noe som krever ny kampplan og forandringer i elleveren.

Alexander Sørloth er vår nest beste spiss
Kanskje han hverken er eller blir en superspiss i de store ligaene, men Sørloth er veldig nyttig for landslaget. Han ruver i dueller med sin voldsomme fysikk, beveger seg godt i feltet og har smarte avslutninger. Tverrliggerskuddet midtveis i 1. omgang var det klasse over, og på målet var oppasseren hans sjanseløs. Fotballkamper avgjøres ofte i 16-meterne – der har Sørloth x-faktor i massevis. Han har også god kjemi med Erling Braut Haaland. Det er guttene som skal skyte oss til VM.

Sørloth stanger inn Norges første mål under Ståle Solbakken. (Alle foto: NTB Scanpix)

Kunstgressgenerasjonen feilet ikke
Med unntak av keeper Rune Almenning Jarstein (spilte han egentlig?) kan ingen i denne troppen ha spilt på grus i oppveksten. Etter hvert har det blitt mest naturgress under knottene på de fleste, men denne gjengen vokste opp med plastikkdekke og gummigranulat. Til tross for litt humpetitten det første kvarteret var det uvannede teppet på Victoria Stadium intet hinder for våre beste menn. Så får vi tilgi Haaland den merkelige svake lobben alene med keeper da ballen spratt litt i forkant. Alle som har spilt høstkamp på Bryne Stadion vet at det er så langt fra en knusktørr kunstgressbane man kan komme.

Mest søkte ord på Google: overtråkk
Det gikk kaldt nedover ryggen på hele vår sulteforede fotballnasjon da bildene av Martin Ødegaards høyre ankel rullet over skjermen. Det så heldigvis ut til at han fikk rettet opp foten kjapt og dermed hindret skadede leddbånd. Der skiller noen hundredels sekund mellom et avbrekk på to dager og to måneder. De med peiling på slike skader har betrygget meg med at det var fornuftig å gå av banen så fort som mulig for å legge på is og kompresjon. I intervjuet etter kamp hørtes det ut som kapteinen er klar for kamp på lørdag.  

90-tallsheltene er stolte fedre
Jeg kjenner ingen fotballforeldre som tar mindre av når avkommet leverer på banen enn Erik Thorstvedt. Og selv om mamma Siv var mest nervøs før sønnens første a-landskamp fra start var de helt sikkert like fornøyde da guttungen trygt plasserte ballen ned i hjørnet like før pause. Gøran Sørloth var forståelig nok stolt som en hane da han besøkte Premier League-studioet i forbindelse med Alexanders Premier League-debut for Crystal Palace. Kjenner jeg ham rett jubler han på samme måte i stua for et Alex-mål som da han selv scoret i glansdagene. Begge to de seniorene spilte forøvrig forrige gang vi var i gruppe med Nederland og Tyrkia (pluss England). Da vant vi gruppa og tok oss til VM for første gang på mange år …

Arkiv-video: NRK

Bodø/Glimt, superlag
Det er også lov å være kry hvis man er Bodø-væring. Glimt har blitt Norges stolthet de siste par årene. Marius Lode og Patrick Berg skulle egentlig debutere for landslaget i høst, men pådro seg covid-19 og gikk glipp av landskamp og kampen da seriegullet ble sikret. Mot Gibraltar var dagen endelig kommet for de to. Plusser vi på Jens Petter Hauge og legger godvilja til med Alexander Sørloths tid i gult og svart hadde plutselig nesten halvparten av utespillerne link til Bodø Glimt.

2. omgang var seig
For alle andre enn debutantene Tokmac Nguen, Patrick Berg og målscorer Jonas Svensson, som satte sitt første på landslaget, var de siste 45 minuttene forglemmelige saker. Hjemmelaget virket fornøyde med å bare tape med tre. Den mest spennende observasjonen i 2. omgang var at det bak den lille tribunen på Gibraltars eneste fotballstadion lå to bensinstasjoner med 30 meters mellomrom.

Nederland er ingenting å være redd for
I de siste to kvalikene har vi blitt trukket med Tyskland og Spania. Tyskerne var vi sjanseløse mot, mens Spania fikk kamp både i Valencia og på Ullevaal. Nederland er et jevnt over veldig godt besatt mannskap, men 4-2-tapet for Tyrkia var bekreftelsen på at de ikke er like fryktinngytende som kanonene vi nylig har kommet til kort mot. Tyrkia er et godt lag, men de har sluppet inn minst to mål i alle deres siste fem kamper.

Braut er skrubbsulten  
Når det gikk som det gikk; var det ikke egentlig bra at Erling Braut Haaland la bommene sine til bortekampen mot Gibraltar? Nå går målmonsteret og teller timer til det som allerede ser ut som en nøkkelkamp på lørdag. Det skjer aldri at han ikke kommer seg til en målsjanse eller tre. Haalands lengste måltørke i Bundesliga er riktignok på to kamper, men i Champions League har han aldri gått mer enn én kamp uten å score.

Power-ranking Europa III

Her er min vurdering av Europas beste lag basert på kvalitet og form.

15. Leipzig  
14. Sevilla
13. Borussia Dortmund
12. Leicester
11. Juventus

For første gang siden 2004/05-sesongen er ingen av disse to i kvartfinalen av Champions League. (Alle foto: NTB Scanpix)

10. Liverpool
De nådde trolig bunnen 7. mars, da Fulham var det sjette laget på rad som tok med seg tre poeng fra Anfield. Naturlig nok lå fokuset på returkampen mot Leipzig, og da Klopp sendte utpå sitt for tiden beste lag ble det et fullt fortjent avansement til kvartfinalen. Om noe burde Liverpool ha scoret enda flere mål mot serietoeren i Tyskland. Deretter ble det seier på en middels dag mot Wolverhampton, og dermed er det fortsatt mulig å bli topp fire. Den største forskjellen i disse to kampene utgjør Fabinho, som er en nøkkelspiller i sin foretrukne posisjon sentralt på midtbanen.

Plassering forrige gang: 9

9. Manchester United
Til tross for en knallsterk seier på Etihad har ikke United blitt tittelutfordrer. De har ikke tapt noen kamper siden januar, men i den perioden har det blitt flest uavgjorte. Tidligere har Bruno Fernandes og Marcus Rashford vært toneangivende, men i skrivende stund ser de ut til å plages av slitasje eller småskader. Med to baklengsmål på åtte kamper har kritikken mot forsvarsspillet forsvunnet.

Plassering forrige gang: 8

8. Chelsea
Starten har vært bortimot perfekt for Thomas Tuchel. Blir det avansement i Champions League kan vi sette to streker under svaret på at Chelsea gjorde rett i å erstatte Frank Lampard. De siste tre ukene har de holdt nullen mot Everton, Atletico Madrid, Manchester Untied, Liverpool og Leeds. Troppen er veldig fin, men de mangler en notorisk målscorer eller to.  

Plassering forrige gang: 14

Girouds brassemål ga Chelsea ledelsen i dobbelmøtet med Atletico Madrid.

7. Atletico Madrid
Da alt så rosenrødt ut kom det to smeller i midten av februar. Hjemmetapet mot Levante inviterte Barcelona og Real Madrid inn i tittelfighten. Nå har luken i toppen skrumpet fra ni til fire poeng, og dermed ligger det an til et heftig three horse race. Diego Simeone gjør sitt for å dysse ned forventningene, men etter vinterens herjinger vil alt annet enn seriemesterskap være en skuffelse.  

Plassering forrige gang: 3

6. Barcelona
Takket være et smertefullt hjemmetap mot PSG var den tidligste exiten i Champions League på 16 år uunngåelig. Bortsett fra den kampen har Barcelona gjort mye bra i det siste. Med 45 poeng av 51 mulige har de en brukbar sjanse til å vinne ligaen, og comebacket mot Sevilla gjør dem til favoritter i Copa del Rey. Messi viste med to mål mot Huesca at han er i rute. Til helgen gjør han sin 768. kamp og blir mestspillende i klubbens historie. Han står med 661 mål og 266 målgivende …

Plassering forrige gang: 4

5. PSG
Fjorårets Champions League-finalist er i kvartfinalen, mye takket være Kylian Mbappé og Keylor Navas. Med jevne mellomrom må de klare seg uten Neymar, og denne gangen gikk det veldig bra. I ligaen har PSG blitt satt under press av Lille og Lyon. De møter sistnevnte borte førstkommende søndag, kanskje med Neymar tilbake i aksjon. I forrige runde ble det et stygt hjemmetap mot bunnlaget Nantes, men den kampen ble forstyrret av at Angel Di María ble byttet ut fordi familien hans ble utsatt for ran.  

Plassering forrige gang: 6

Kylian Mbappé scoret fire av seks PSG-mål mot Barcelona.

4. Real Madrid
Den varslede forbedringen ser ut til å komme tidsnok for Madrid. Atalanta var en skummel motstander, men ble et enkelt bytte – noe takket være et tidlig rødt kort i den første kampen. Det er åpenbart viktig å ha Sergio Ramos tilbake i sving. Det mest gledelige er likevel formen til Luka Modric, som er tilbake der han var da det ble Ballon d’Or i 2018. I angrep har de mye å gå på, men Karim Benzema leverer fortsatt og har åtte mål på sine siste åtte kamper. Dermed er Madrid med i kampen om de gjeveste trofeene.  

Plassering forrige gang: 5

3. Inter
Storklubben fra Milano var lei av å leve i skyggen av Juventus. Dermed satset de hardt og hentet blant annet inn rivalens tidligere sportsdirektør Giuseppe Marotta, som i sin tur fikk inn Antonio Conte. Forrige sesong var de lenge med på leken, men klarte ikke å sta distansen ut. Med åtte strake seiere er luken i toppen på ni poeng, og ettersom de er ute av cupene kan ingen stoppe Inter i å ta sin første store tittel siden trippel-triumfen for elleve år siden.  

Plassering forrige gang: 7

Radarparet Lautaro Martínez og Romelu Lukaku herjer for Inter i Serie A.

2. Bayern München
Det blir et greit avansement i Champions League og de kommer til å ta sin niende strake ligatittel. Med det sagt har de ikke alltid full kontroll i enkeltkamper, og slipper for tiden inn mål mot alle lag. Når de i tillegg snitter fire scoringer riktig vei er det veldig artig å se Bayern.

Plassering forrige gang: 2

1. Manchester City
Da de veldig lenge hadde sett uslåelige ut kom det et derby-tap. De var heller ikke prikkfrie mot Southampton, men vant til slutt 5-2. Borussia Mönchengladbach gav ingen særlig motstand . Manchester City har aldri vært et mer komplett lag og er favoritter til å vinne samtlige alle turneringene de er med i.

Plassering forrige gang: 1

Back-inflasjonen

”Ingen vil bli back når de er barn. Ingen vil vokse opp og bli en Gary Neville”. Det hadde selvfølgelig Jamie Carragher helt rett i. Back er posisjonen ingen egentlig vil ha, men noen etter hvert må ta. Både Neville og Carragher (ble midtstopper) var høyrebacker av den gamle skolen. Det som ble forventet og levert var 100% innsats, grundig forsvarsspill, få feil og gjerne noen et godt innlegg i ny og ne.

Mye har skjedd siden Neville la skoene på hylla for ti år siden. Det nytter ikke lenger å være en helt grei fotballspiller for å være back i Premier League, og spesielt ikke på det engelske landslaget. Før sommerens EM, som blant annet avholdes i England, har flommen av gode engelske høyrebacker gitt landslagssjef Gareth Southgates et hyggelig dilemma.

Her er min rangering av de ti beste, basert på hva de har fått til i inneværende sesong.

10. Kyle Walker-Peters (Southampton)
For tre og et halvt år siden solgte Tottenham Kyle Walker i sommervinduet og stilte opp med den ukjente 20-åringen Kyle Walker-Peters i første serierunde. Både navnet og prestasjonen fikk folk til å heve øyenbrynene. Selv om han ble kåret til banens beste gikk det lang tid mellom sjansene fra start. Et drøyt år senere var han første gang i startelleveren i Champions League. Etter seks minutter ga han bort ballen til Ousmane Dembélé, som løp fra backen og scoret. Spurs fikk til slutt poenget de trengte for å avansere, men Walker-Peters’ vei til fast plass ble for lang. Han havnet etter hvert i Southampton, hvor han har etablert seg på laget og denne sesongen levert gode prestasjoner. For noen år siden hadde en sånn spiller kanskje vært aktuell for landslaget, men sommerens EM må han følge fra sofaen.

9. Ainsley Maitland-Niles (West Bromwich, på lån fra Arsenal)
Arsenal-produktet er opprinnelig midtbanespiller, men har blitt kastet rundt på banen. Ifølge Transfermarkt har han siden debuten i 2014 vært høyreback, venstreback, høyrekant, venstrekant, defensiv midtbane midtbane, offensive midtbane og midtstopper. Maitland-Niles har egentlig hele pakken; fart, styrke, teknikk og gode føtter. Problemet er at man aldri vet hva man får.

8. Matty Cash (Aston Villa)
En av mange årsaker til Aston Villas gode sesong er en 23-åring som ble kjøpt fra Nottingham Forrest. På denne listen er Cash mest “old school” av alle. Frem til han ble skadet i midten av februar hadde hardhausen startet alle kamper unntatt én, som han sto over på grunn av fem gule kort. Selv om han ikke har spilt de siste tre kampene er han stadig den Villa-spilleren med flest gjenvinninger og vellykkete taklinger. Vi legger til to målgivende pasninger i debutsesongen i Premier League for å understreke at dette er en god gammeldags back som skal takle og holde på i den øverste divisjonen i mange år fremover.

Matty Cash takler Pierre-Emerick Aubameyang i Villas 3-0-seier på Emirates. (Alle foto: NTB Scanpix)

7. Tariq Lamptey (Brighton)
Også Lamptey hadde en oppsiktsvekkende debut da han i desember 2019 fikk en halvtime for Chelsea, som hentet opp 0-1 til 2-1-seier over Arsenal. Nåløyet i klubbens han vokste opp i ble for trangt, og da Brighton i sommer la fire millioner pund på bordet gjorde de et knallkjøp. Høstsesongen var meget god. Han scoret sitt første Premier League-mål, hadde et par målgivende pasninger og i september fikk han sin debut på U21-landslaget og noterte sesongens høyeste toppfart (36,6 km/t) i ligaen.

6. Kieran Trippier (Atletico Madrid)
Nå i ettertid ser det pussig ut at Tottenham ikke gjorde mer for å beholde Kieran Tripper. Det skal samtidig sies at få protesterte da han ble solgt til Atletico Madrid for 20 millioner pund i juli 2019. I England leverte han bedre offensivt enn defensivt. Selv om han fortsatt ikke er feilfri i forsvar har den fortsatt energiske 30-åringen tatt store steg i den delen av spillet under ledelse av Diego Simeone. I det siste har han vært utestengt etter å ha blitt dømt for å bryte det engelske forbundets betting-regler i forbindelse med overgangen for halvannet år siden.

Trippier kan fort bli seriemester i Spania.

5. Aaron Wan Bissaka (Manchester United)
United-backen er som mange andre omskolert. Den tidligere kantspilleren måtte vikariere som back på Crystal Palace-trening, og da Wilfried Zaha aldri kom seg forbi ham ble vikarjobben permanent. Wan Bissaka er blant de verste å passere i hele bransjen. Han har flest taklinger i Premier League hvert av de siste tre årene og går under kallenavnet Spider Man. Problemet er at han strever mye med ballen i beina, og skaper for lite i angrep. Dersom han ikke blir tatt ut i mars-samlingen til England kan det bli spill for Kongo på Wan Bissaka.

4. Trent Alexander-Arnold (Liverpool)
Klart best i Premier League og topp tre i verden. Det var den generelle oppfatningen rundt Liverpool-backen før denne sesongen. Silkefoten hadde assistert 25 mål på to år, og et viktig element i lagets suksesshistorie var backspillet. Siden sommeren har 22-åringen med unntak av en håndfull gode kamper vært en skygge av seg selv. Det defensive har alltid vært en akilleshæl, men når han heller ikke leverer fremover på banen blir sluttsummen liten. Må nok skjerpe seg kraftig de neste månedene for å bli Southgates foretrukne i EM.

3. Reece James
Chelsea-spilleren scorer høyt på det aller meste. Man skulle tro at han var skapt i et laboratorium som hadde fått i oppgave å lage den perfekte moderne høyrebacken. Han er god én mot én defensivt, teknisk mer enn brukbar, kan slå noen fabelaktige innlegg og scoret i høst på et helt vanvittig langskudd. Han er fortsatt bare 21 år, og den største utfordringen er å levere enda mer stabilt enn denne sesongen.

Reece James i duell med Sadio Mané denne uken.

2. Kyle Walker
De siste par månedene har sykdom, skade og Guardiolas rullering på laget ført til mindre spilletid for Walker. Eldstemann på listen er likevel i ferd med å gjøre en av sine beste sesonger i karrieren. Selv om Joao Cancelo har vært Manchester Citys beste back denne sesongen er Walker også veldig viktig. Den ekstreme farten kommer godt med for å stoppe kontringer. Det virker også som han har luket bort de hårreisende feilene som tidligere kom med jevne mellomrom.

Se også: Mer rett enn feil i «Stjernenes Helgequiz» – gratis på TV 2 Sumo

1. James Justin
En av sesongens store positive overraskelser fikk seg nettopp en gedigen nedtur. James Justin spilte noen kamper for forrige sesong, men det var i høst han fikk sitt virkelige gjennombrudd. Leicester-backen spilte samtlige minutter av de første 23 seriekampene og satte knapt en fot feil. I godt selskap var han i mange kamper den spilleren man la best merke til med og uten ball. Så kom dessverre den stygge kneskaden som koster Justin resten av sesongen og med all sannsynlighet gjør ham uaktuell til EM.

James Justin og Jamie Vardy.

Power-ranking Europa II

Dette er min rangering av Europas beste lag akkurat nå.

15. Borussia Dortmund
14. Chelsea
13. Leipzig
12. Leicester
11. Sevilla

Dortmund har vært svake, med Erling Braut Haaland er klar for sluttspill i Champions League. (Alle foto: NTB Scanpix)

10.Juventus
Det spørs om Juventus klarer å ta sin tiende strake Serie A-tittel. Dette ble en sesong med mye nytt. Klubben tok sjansen på uerfarne Andrea Pirlo, og under hans ledelse varierer laget mye i prestasjonene. Siden nyttår har de tapt for Napoli og Inter i ligaen, men slo Inter i semifinalen i cupen. Cristiano Ronaldo fylte nylig 36 år, og scorer fortsatt i snitt ett mål per kamp. Hvis laget hever seg et par hakk, er alt fortsatt mulig for Juventus.

Plassering forrige gang: 10

9. Liverpool
Det meste har gått galt for de regjerende Premier League-mesterne. Med store skadeproblemer i forsvar, vikarer som flyttes vekk fra sine beste posisjoner og ujevne prestasjoner fra øvrige nøkkelspillere, har de 30 poeng mindre enn ved samme stadium forrige sesong. Etter flotte bortekamper mot Tottenham og West Ham så det lyst ut, men med tre påfølgende tap er de parkert av Manchester City. Nå må det mobiliseres for å hamle opp med et Leipzig-lag de tross alt skal være bedre enn.

Plassering forrige gang: 2

8. Manchester United
I kjølvannet av en veldig skuffende exit i Champions League var Manchester United sterke i desember og mesteparten av januar. Kjempesmellen hjemme mot Sheffield United kom på et dårlig tidspunkt. Deres eneste seier på de fem siste kampene var 9-0 over Southampton. De har mange matchvinnere, og er i god posisjon til å klare topp fire.

Plassering forrige gang: 15

Bruno Fernandes

7. Inter
Etter tap i oktober-derbyet mot Milan har mye gått Inters vei i Serie A. Med åtte strake seirer på litt over en måned la de grunnlaget for å være med i tittelkampen. Helgens triumf mot Lazio tok dem opp på tabelltopp. Nå ser det ut som Antonio Conte og Inter skal stoppe Juventus’ lange hegemoni. Romelu Lukaku har funnet målformen, og nå har også Christian Eriksen våknet fra sin lange dvale. Om få dager venter Milan i en tidlig seriefinale.

Plassering forrige gang: NY

6. PSG
Skadene på Neymar og Angel Di María var et slag i trynet på den nye PSG-manageren Mauricio Pochettino før møtet med Barcelona. Fjorårets tapende finalist er fortsatt godt besatt, og må håpe at Mbappé skinner som aldri før i fravær av de andre stjernene. Åtte av de siste ni er vunnet i Ligue 1, men nå venter helt annen motstand.

Plassering forrige gang: 6

5. Real Madrid
Det er vanligvis tradisjon at Madrid topper formen når det blir alvor. Denne sesongen gjorde de, etter to smeller mot Shakhtar, så vidt nok til å gå videre i Champions League. I ligaen vinner de som regel, men glippene mot lag som Cádiz, Alavés og Levante gjør avtanden opp til Atlético Madrid stor. I cupen ble det pinlig exit mot Alcoyano fra tredje nivå. Nå er det på tide at de våkner før alle togene går.

Plassering forrige gang: 4

4. Barcelona
Etter en begredelig høstsesong har Barcelona brukt de siste to månedene på å finne en slags flyt, godt hjulpet av et hyggelig kampprogram. Fortsatt har manager Ronald Koeman og laget mye å bevise. Spesielt i de store kampene er det lenge siden vi har sett Barcelona i nærheten av deres gamle nivå. Gledelig er det likevel at flere unggutter har slått igjennom. Håpet er at Ansu Fati (skadet for øyebliket), Riqui Puig og Pedri skal bli bærebjelker i tiden som kommer. De neste månedene hviler mye på skuldrene til Lionel Messi, i det som kan bli hans siste vårsesong for klubben.

Plassering forrige gang: 5

Messi og Pedri; mesteren og læregutten.

3. Atlético Madrid
Mye skal gå galt dersom Diego Simeones gjeng ikke vinner La Liga denne sesongen. Etter et par år med generasjonsskifte og noe motgang, har argentineren igjen gjort sitt lag til et seiermaskineri. Med sin nye 3-5-2-formasjon og en av verdens beste keepere, slipper ingen i Europa inn færre mål enn Atlético. Kanskje Barcelona angrer på at de lot Luis Suárez forsvinne til en direkte konkurrent. Han er nemlig ligaens toppscorer i skrivende stund.

Plassering forrige gang: 7

2. Bayern München
Fjorårets trippelmestere er stort sett gode, og har opparbeidet seg et fint forsprang i Bundesliga. I starten av februar tok de hjem tittelen i klubb-VM. Etter fem trepoengere på rappen i ligaen ble 3-3 hjemme mot Bielefeld en nedtur. De neste tre ukene får vi se om Bayern er i rute når de møter formlaget Eintracht Frankfürt borte, Lazio i Champions League og Borussia Dortmund.

Plassering forrige gang: 1

1. Manchester City
Nå er de endelig et komplett lag. Tidligere kunne de spille ut de fleste, men slapp til store sjanser i hver eneste kamp. Denne sesongen har de ligaens tetteste forsvar. På to måneder har de sluppet inn to mål – 600 minutter er spilt siden forrige bortemål på Etihad. Siden nyttår har det begynt å svinge av angrepsspillet, til og med uten Kevin De Bruyne. Premier Leagues formspiller nummer én, Ilkay Gündogan, har ni mål på de siste ni kampene. Før sluttspillet i Europa er Manchester City kontinentets beste lag.

Plassering forrige gang: 3

Gündogan og City ser uslåelige ut for øyeblikket.

Nytt år, ny klubb, nye muligheter

Martin Ødegaard var seg selv lik på sin første dag som Arsenal-spiller. Den lille snutten klubben la ut på deres Youtube-kanal viser en ung mann som nok en gang er i ferd med å gjøre et godt førsteinntrykk. “What a first touch that is”, sier en begeistret Kieran Tierney. Ballen er et leketøy, smilene sitter løst og stemningen er god.

Det er ingen spøk å komme inn i en fotballgarderobe og ut på et treningsfelt fullt av ukjente fjes, men for Ødegaard er det blitt en vane. Fem ganger på like mange år har han hatt første dag på jobben. Med hans personlighet og erfaring er den biten uproblematisk. Bak roen og smilene lurer det seg likevel et alvor. Nå er han lei av å være tålmodig.

For et snaut år siden var Ødegaard klokkeklar på at målet stadig var det samme som da han forlot Drammen fem år tidligere; spille fast for Real Madrid. Hvorfor ikke med nummer 10 ryggen. Så kom korona, telefonen fra Zidane og plutselig var målet rett foran ham. Det ble noe spilletid i høst, uten at nordmannen fikk satt sitt preg på kampene. Da han kom tilbake fra en liten skade i vinter ble han sittende på banken. Etter stusselige fem minutter med fotball på halvannen måned sto han i fare for å råtne på rot.

Mye har skjedd siden Ødegaard tok La Liga med storm i Real Sociedad. Likevel gjorde den perioden at han denne vinteren var svært attraktiv for flere klubber like under øverste hylle i Europa. Sevilla og Arsenal ble nevnt sammen med Real Sociedad, hvor døren naturligvis var vidåpen. I Baskerland hadde han allerede gjort det stort. En retur dit ville på mange måter vært trygt, men samtidig ført med seg fallhøyde.

14. september 2019. Martin Ødegaard scorer i seieren over Atletico Madrid. (Foto: Scanpix)

Valget falt til slutt på en mann, og ikke et lag, fra San Sebastian. Mikel Arteta fulgte Martin Ødegaards fremganger i Spania med stor interesse og glede. Da manageren selv tok kontakt og la frem sine ideer var mye gjort. I oppveksten har Ødegaard fulgt mye med på engelsk fotball og samtidig hatt en forkjærligheten for den mer sydlandske. Da frister det å spille for en tidligere Premier League-midtbanespiller med bakgrunn fra Barcelonas akademi og tre sesonger i trenerteamet til Pep Guardiola.

Det er også selveste Arsenal vi snakker om her. Det har ikke gått på skinner de siste årene, men bare en håndfull klubber har en større fanskare worldwide enn de røde fra Nord-London. Selv om Real Madrid er et hakk opp på fotballens næringskjede er det hundre ganger bedre å spille fast i Arsenal enn å få noen minutter her og der i Madrid. Etter Arsenals sterke forbedring i det siste er det riktignok ikke bare å spasere inn i startelleveren.

Mange lurer på hvorfor Arsenal henter Ødegaard på lån . I motsetning til tidligere i sesongen har de plutselig, anført av egenproduserte Bukayo Saka (19) og Emile Smith Rowe (20), spilt flott fotball. Siden julaften er fem av seks ligakamper vunnet. Manager Arteta tenker nok at man ikke kan legge for mye ansvar på de yngstes skuldre at avlastning og konkurranse om plassene kan utgjøre forskjellen på suksess og mageplask i en veldig hektisk sesong. Det blir nok av spilletid for mange.

Ødegaard blir også nyttig med tanke på taktisk fleksibilitet. I Real Sociedad spilte han indreløper i 4-3-3 og hadde tier-rollen i 4-2-3-1 to formasjoner Arteta har benyttet med Arsenal. Det Ødegaard viste i La Liga forrige sesong går foreløpig utenpå hva de fleste av Arsenals unggutter har gjort. Plassen i laget er Ødegaards dersom han viser seg fra sin beste side de kommende ukene.

“Ødegaard er en spiller vi er glade i og som helt sikkert kommer til å ha suksess her”, sa Real Madrid-manager for to uker siden. Den 22 år gamle nordmannen er mer glad i fotballer enn i spåkuler. Nå tar han på seg Arsenal-drakt og fortsetter på sin humpete vei mot verdenstoppen.

Foto: Arsenal F.C.

Disse klubbene trenger nye spillere nå!

ARSENAL
En begredelig høstsesong er tilbakelagt – etter jul våknet endelig Arsenal. Likevel er det ingen grunn for klubbledelsen til å lene seg tilbake og være fornøyd. For å ta opp kampen med de aller beste lagene må det forsterkes. Det viktigste som har skjedd på overgangsfronten er at Mesut Özil er frigitt. Det betyr at spilleren med høyest lønn (rundt fire millioner kroner i uka) forsvinner, men Arsenal må gi ham en sluttpakke. Det samme gjelder for midtstopper Sokratis.

Klubben har i januar tatt opp et gunstig lån på nærmere halvannen milliard kroner hos Bank of England. Disse pengene skal dekke tapte inntekter som følge av pandemien, og vil antakelig ikke bli brukt på spillerkjøp. Det mest logiske for Arsenal har derfor vært å hente spillere på lån med eller uten opsjon på kjøp til sommeren. Leiesoldat Martin Ødegaard (som kommer uten kjøpsopsjon) skal løse lagets åpenbare problemer med å skape målsjanser. I løpet av de få minuttene han fikk i Madrid maktet han ikke å gjøre noen særlig forskjell. I Arsenal forventes det at Ødegaard kommer inn og fikser ting umiddelbart.  

En annen spiller som ofte nevnes i forbindelse med Arsenal er Brightons Yves Bissouma. Han er i likhet med Thomas Partey en veldig god allround midtbanespiller, og vil være en flott signering, men noen overgang blir det antakelig ikke i vinter.

367 minutter med fotball ble det på Ødegaard i Real Madrid-drakta. (Alle foto: NTB Scanpix)

WEST HAM
Det viser seg at West Hams jakt på en ny spiss kan bli den mest interessante å følge med norske øyne. Klubben har lenge hatt Joshua King på blokka. Med salget av Sebastian Haller er behovet for en spiss prekært i Øst-London. Per dags dato har de kun Michail Antonio som reelt spissalternativ. For et år siden gikk Kingsdrømmeovergangen til Manchester United i vasken. Her kan det åpne seg en ypperlig mulighet til å spille for et godt Premier League-lag som virkelig trenger ham.

Foreløpig skal West Ham ha gjort et fremstøt for å hente Sevilla-spissen Youssey En-Nesyri. 23-åringen har med sine ni scoringer på 18 kamper gjort det bra siden sommeren, men dette er første gang han er i rute til å score tosifret antall mål i én sesong.

Det har også vært snakket om Olivier Giroud, som nå er blitt såpass viktig for Chelsea at det han trolig blir værende på Stamford Bridge.

WEST BROMWICH
Det har ikke vært stor bedring etter at Sam Allardyce tok over. Én ting er de fire strake hjemmetapene på The Hawthorns – det utrolige er at målforskjellen i disse kampene er 1-17. Med det ferske Allardyce-sitatet ”jeg håper vi er ekstremt aktive på markedet” har han åpenbart blitt lovet nye spillere. Nøkkelen bak flere av hans tidligere redningsaksjoner har vært signeringer i januar-vinduet. Nå må det hentes inn spillere som forsterker laget fra dag én. Foreløpig er arbeidsomme Robert Snodgrass med den gode dødballfoten hentet fra West Ham. I tillegg ønsker Big Sam seg en midtstopper, en sentral midtbanespiller og en spiss. Spissen kan være Joshua King, som både har kvaliteten og prislappen West Bromwich ser etter. I tillegg sikler Allardyce på Christian Benteke, som i høst og vinter har stått opp fra de døde. En slik signering er i utgangspunktet ulogisk, men belgieren har under et halvt år igjen av sin kontrakt og Crystal Palace kan bli lokket av et stort nok bud.

Det kan også være mulig å hente Jesse Lingard på lån fra Manchester United. Dette er en spiller som til tross for lite tid på banen i det siste vil heve West Bromwich.

Ingen på Bournemouth scoret flere Premier League-mål enn Joshua King.

LIVERPOOL
Selv om det meste tyder på at det ikke hentes en ny midtstopper er det umulig å si om porten er låst. Liverpool har i mange år jobbet systematisk og langsiktig når det gjelder spillerkjøp, men dagens situasjon er såpass prekær at de muligens går på akkord med seg selv denne gangen. Nå ser de like shaky ut bakover som de gjorde før Virgil van Dijk ble hentet for to år siden. Fabinho har vært en god vikar, men ved å bruke ham i forsvar mister Klopp brasilianerens strålende egenskaper på midtbanen. Joel Matip virker å kunne spille annenhver kamp, og selv om klubben forsøker å berolige fansen ved å legge ut videoer av Joe Gomez på treningsstudio er det åpenbart at hverken han eller van Dijk er tilbake med det første.

Det beste for Liverpool er å få inn en kortsiktig løsning, på lån eller gratis. Nå har det åpnet seg en mulighet for å plukke Sokratis, grekeren som nylig ga seg i Arsenal,på fri transfer. Han har langt mer erfaring enn de unge Liverpool-midtstopperne som har fått sjansen i det siste, er stødig med ballen og har høy toppfart – noe som kommer godt med når forsvaret står så høyt i banen som de vanligvis gjør. Drømmesigneringen til Liverpool i skrivende stund er David Alaba, som kan bekle de fleste posisjoner på en fotballbane. Østerrikeren står uten kontrakt til sommeren, men er såpass ettertraktet at spansk presse melder om at en avtale allerede er gjort med Real Madrid.

SHEFFIELD UNITED
Ett år er gått siden fansen jublet over kjøpet av Sander Berge, og sang om spill i Europa neste sesong. Nå ser de Championship i hvitøyet. Med sine fem poeng halvveis er de i rute til å få dårlig fangst gjennom tidende i den engelske toppdivisjonen (i sesonger med tre poeng for seier). Med Berge og et par andre viktige brikker på skadelisten er behovet for noe nytt sårt. Det er likevel ikke ventet at klubben med lavest lønnsbudsjett i ligaen kommer til å gjøre før vinduet stenger neste uke. I likhet med et konkurrenter i bunnsjiktet har Sheffield United vist interesse for Jesse Lingard, og det oppsummerer situasjonen til nedrykkstruede klubber i sesongen hvor man for alvor merker effekten av pandemien.

Lingard scoret i siste kamp forrige sesong, men har siden ikke spilt ett minutt i ligaen.

De beste i sitt slag

I Manchester er det bare to menn som hver kamp de spiller bærer merkelappen verdensklasse.

Kevin De Bruyne er en komplett midtbanespiller. Det er vanskelig å finne noen med bedre overblikk, pasningsteknikk, tilslag og fotballforståelse. Det er umulig å finne noen som scorer like høyt på alle disse. Han spiller for laget som har ballen mest, og hver gang han får den i nærheten av motstanderens 16-meter er det fare på ferde. Ingen i hans posisjon skaper flere sjanser for de rundt seg, og ettersom de også er ålreite fotballspillere har belgieren flest målgivende pasninger i tre av de siste fire Premier League-sesongene. Det var på sin plass at han ble kåret til forrige sesongs beste spiller, og selv om laget hans de siste årene har hatt en dalende kurve er det ingen tegn til at De Bruynes beste dager er omme.

Siden Fergusons regjeringstid har ingen hatt så stor positiv innvirkning på Manchester United som Bruno Fernandes. I et lag med to vidt forskjellige ansikter er han den eneste faste leverandøren av gode prestasjoner. Siden dag én har han skilt seg ut med sin lekne og rolige stil, toppet med målinvolveringer i nesten hver kamp. Ti måneder etter at han ankom er det skremmende å tenke på hvor United hadde stått i dag uten ham.

I Premier League har bare Mohamed Salah scoret flere mål siden Fernandes’ debut i februar. Statistikken over målgivende pasninger i samme periode deles av Fernandes og De Bruyne. Fra portugiseren leveres det i snitt målpoeng hvert 75. minutt. Han scorer selv og spiller fri andre. I forrige helgs kamp mot West Ham la han opp til åtte avslutninger for medspillere; flere enn noen annen har klart i løpet av én kamp i høst. Det til tross for at han kun spilte 2. omgang.

Playmakerne til United og City har til felles at de trengte noen år på seniornivå før de slo til for fullt. De Bruyne lyktes ikke på første forsøk i Chelsea, dro til Tyskland for å få karrieren på rett vei, før han returnerte som 24-åring og tok Premier League med storm. Etter noen år som en midt-på-treet-spiller i italiensk Serie A dro Bruno Fernandes hjem til Portugal for å finne seg selv. Da han ble 25, var tiden komme for å erobre en større liga.

Noe annet som ligner er humøret og kroppsspråket. De stiller høye krav til seg selv og medspillere, noe som kommer til syne på godt og vondt. Ofte kommer det fakter eller mishagsytringer. Likevel er de ikke av typen “humørspillere” som ofte henger med hodet, virker likegyldige og forsvinner ut av kamper. Deres temperament kommer til syne på grunn av vinnervilje.

Når sant skal sies, er det flere likheter enn forskjeller i så vel historie og humør som spillestil og styrker hos disse to. De Bruyne er hakket mer sjanseskapende, men har fordel av å ha spilt lenge med mange av sine lagkamerater. Tar man vekk straffespark, er målproduksjonen nokså lik. Det skal man naturligvis ikke gjøre, for straffer er en egen kunst, både teknisk og mentalt. En straffebom fra De Bruyne mot Everton i 2016 skal ha gått såpass inn på ham at han helst aldri ville prøve seg igjen. Det gikk tre og et halvt år før han tok straffe igjen. I 2020 har han scoret på seks av syv. Bruno Fernandes spiller for et lag som har fått mange straffespark, og bare i år har han 13 mål fra krittmerket. Han ser ut til å kose seg når han får sjansen.

Nå venter en mulig sesongdefinerende kamp på Old Trafford. Skal man være med i toppen må man henge på. I disse kampene er det ofte lite som skiller lagene. Kampen om hvem som er best i byen kan denne lørdagen avgjøres av hvem som er best av Bruno Fernandes og Kevin De Bruyne.

Antall visninger