15. Real Sociedad
14. Inter
13. Dortmund
12. Tottenham
11. Benfica

10. Chelsea
Den historisk store pengebruken har gjort forventningene til Chelsea enorme. Nå har ikke lenger manager Graham Potter noen unnskyldninger dersom resultatene fortsetter å utebli. Med så mye nytt kan det ta en stund før det funker skikkelig, men tid har man ikke mye av når man skal ta igjen poeng i Premier League og Borussia Dortmund venter i Champions League. Storkjøpene Mykhailo Mudryk og Enzo Fernandez har allerede vist seg fram, men den som har imponert mest er innleide Joao Felix.  

9. Liverpool
Kanskje krisen er avblåst. Kanskje det snur for Liverpool, tidsnok til å redde sesongen. De liknet i hvert fall seg selv mer enn på lenge i seieren over Everton. Og når viktige spillere, spesielt Virgil van Dijk, kommer tilbake fra skade, kan Jürgen Klopp mønstre et knallgodt lag. Det er naturstridig at et lag som var to seiere unna kvadrupelen for åtte måneder siden skal klappe sammen for godt.

8. Manchester United
Det går riktig vei for Manchester United. Byggverket er ikke ferdig, men stein for stein faller ting på plass, og dermed vokser omsider optimismen på Old Trafford. Skulle de treffe flytsonen skikkelig, samtidig som de to lagene foran dem avgir poeng, er de for alvor med i tittelkampen i Premier League. Marcus Rashfords ”comeback” har vært meget kjærkomment, og vist at man ikke skal avskrive spillere som tidligere har levert store prestasjoner. Kanskje Jadon Sancho kan la seg inspirere. Den viktigste spilleren deres er uansett Casemiro, som etter å ha byttet lag og liga har sementert statusen som Europas beste i sin posisjon.

7. Real Madrid
Som vanlig skal Real Madrid ned i en liten bølgedal, en slags vinterdvale. Det pleier å gå bra, men nå har Barcelona benyttet anledningen til å stikke av i ligaen. I tillegg er et nytt møte med Liverpool rett rundt hjørnet. Den siste uken har Real Madrid brukt til å bli verdensmestere for klubblag – og det viktigste derfra var at nøkkelspillerne Karim Benzema og Eder Militao var tilbake på henholdsvis banen og trening. Vanligvis hever de regjerende Champions League-mesterne seg på denne tiden av sesongen, i takt med størrelsen på anledningene.

6. PSG
Dette er i utgangspunktet det beste PSG-laget noensinne. Keeper, midtstoppere, backer, sentrale midtbanespiller og angrep; de har skyhøy klasse overalt. Likevel sniker det seg som vanlig inn tvil når vi nærmer oss utslagkampene i Champions League. En liten skade på Mbappé, krangling i spillergruppa og munnhuggeri mellom spillere og ledelsen er noen av ingrediensene de siste ukene. Samtidig har avstanden til konkurrentene krympet i toppen av Ligue 1 – og i cupen ble det exit mot Marseille. PSG har lag til å vinne alt, men er ikke til å stole på.

5. Barcelona
Nå er Barcelona for alvor tilbake! Med 56 av 63 mulige poeng har de elleve poeng ned til Real Madrid(én kamp mindre spilt) i toppen av La Liga. Etter en høstsesong med mange jevne kamper, hvor Robert Lewandowski scoret mål og Marc-André Ter Stegen sto som en levende vegg, har hele laget kommet seg opp på et høyt nivå. Spesielt forsvarsspillet har vært oppsiktsvekkende bra i det siste, med fabelaktige Ronald Araujo som den vikigste brikken. På 21 ligakamper har de sluppet inn syv mål. Barcelona har vært dårlige i to kamper denne sesongen; typisk nok de to viktige hjemmekampene mot Inter og Bayern München. Siden 0-3-tapet for Bayern har Barca 15 seiere og en uavgjort på 16 kamper.

4. Manchester City
Hvordan går det egentlig med Manchester City for tiden? Prestasjonene har vært voldsomt varierende fra uke til uke. I den ene kampen spiller de glimrende fotball, i den neste er de ikke til å kjenne igjen. Det vil antakelig vise seg viktig å ha Ruben Dias, en av verdens beste forsvarsspillere, tilbake. Noen av profilene som normalt dominerer, Kevin De Bruyne og Bernardo Silva, har også til gode å prikke toppformen etter VM. Dersom City fremover spiller som de gjorde i 1. omgangen mot Aston Villa i helgen, kan det bli mange seiere på rad og enda hyppigere hat-tricks på Erling Braut Haaland.

3. Arsenal
Endelig er Arsenal tilbake i toppen. At det skulle gå såpass bra allerede denne sesongen hadde nok ingen sett for seg. Dette unge laget har vært best i så å si alle kampene de har spilt. Etter å ha seilet på en medgangsbølge i et halvt år møter de nå en smule motgang, men uflaks har vært mer avgjørende enn udyktighet i de to siste kampene. Denne ukens tidlige seriefinale kan lære oss hva som bor i denne Arsenal-utgaven når det virkelig gjelder.

2. Bayern
Som med de andre kanonene har det gått litt opp og ned for Bayern. Nå virker det som at det tyske seiersmaskineriet sveives i gang i tide til Champions League-sluttspillet. Manuel Neuer skadet seg på skitur, men Yann Sommer er en god erstatter. Den overraskende signeringen av Joao Cancelo gjør også Bayern enda bedre ute på banen. Fra før av har de klassespillere på alle posisjoner, og det går unna når Alphonso Davies, Leroy Sané, Kingsley Coman, Jamal Musiala & co angriper. PSG er selvsagt en tøff trekning, men Bayern er små favoritter.  

1. Napoli
De er i ferd med å gjennomføre en eventyrlig sesong ned i Sør-Italia. Faktisk er de i rute til å matche poengrekorden i Serie A. I skrivende stund har de 15 poeng ned til 2. plassen på tabellen. Napoli er det eneste laget i Europa som hverken har hatt en svak periode eller møtt motgang i form av skader eller liknende. Trener Luciano Spalletti har satt sammen et lag som spiller feiende flott offensiv fotball, med en angrepsrekke som ingen klarer å stå i mot. For første gang i manns minne er Napoli verdens beste klubblag.

Det blåser en frisk norsk vind over fotball-Europa. I likhet med flere av kompisene på landslaget er Alexander Sørloth i ferd med å gjøre en supersesong.

Det tok noen år, men endelig har den store spissen slått igjennom i en av de største europeiske ligaene. For øyeblikket ser han ut som målmaskinen Real Sociedad har savnet og lett etter i mange år. Mål i de siste fem kampene gjør han hetere enn aldri før i La Liga.

Dette er også noe ingen nordmenn har klart før ham.

En del av forklaringen på Sørloths gode form finnes hos medspillerne. Dette er nemlig den beste utgaven av Real Sociedad på mange år. Spillerne rundt Sørloth oser klasse, og har ferdigheter som kommer spisser til gode. De to rakryggede og elegante indreløperne Mikel Merino og Brais Mendez utgjør sammen med geniale David Silva ligaens mest kreative midtbane. Den nye spissen Kubo har også spilt seg god og varm i trøya. Alle disse har i løpet av sesongen slått målgivende pasninger til Sørloth.

Nordmannens kvaliteter passer også godt til de rundt ham. På grunn av størrelsen blir Sørloth gjerne sett på som en typisk target-spiss som passer til lange oppspill og innlegg. For eksempel ble det stort sett pumpet lange baller mot ham da han spilte for Crystal Palace i Premier League. Men den beste utgaven av Sørloth ser vi når han spilles fri rettvendt, med nesa mot mål, aller helst bak motstanders forsvar.  

I videoen under finnes varianter av nettopp dette; Sørloth beveger seg smart og godt bak forsvaret, midtbanespillerne kikker opp og spiller han fri alene med keeper. De to chip-målene er ikke bare nydelige – de er også eksempler på Sørloths forståelse av hvilken avslutningsteknikk han kan og bør bruke i ulike situasjoner.

Disse løpene er en evne og spesialitet Sørloth deler med Erling Braut Haaland. Siden nyttår har ingen scoret flere enn Haaland(4) eller Sørloth(3) i henholdsvis Premier League og La Liga. Tenk for et angrep de kan utgjøre på landslaget i tiden som kommer, med blikket og pasningsfoten til Martin Ødegaard bak dem.

Noe som skiller de to, og som denne sesongen skiller Sørloth fra de aller fleste spissene i Europa-toppen, er antall berøringer som brukes i forbindelse med scoringer. Det vanligste i fotball er å sette ballen i mål med første touch, altså avslutning på ”direkten”. Av Erling Braut Haalands 31 mål for Manchester City har 23 kommet på førstetouch, tre på andretouch og ett ved bruk av flere enn to berøringer. For Sørloths tolv mål denne sesongen er fordelingen fire på førstetouch, tre på andretouch og hele fem hvor han bruker flere enn to berøringer. Vanligvis scorer 14% av mål etter bruk av mer enn to touch, men for Sørloths del er tallet 42%.

Han får med andre ord langt fra alt servert av medspillere, og kan også score mål mer eller mindre på egen hånd. Ferske eksempler av dette ser du i videoen under.  

Det er med andre ord stor variasjon i måten han scorer målene sine, enten de kommer alene med keeper, på avslutninger fra ti meter og utover eller etter innlegg. Pussig nok har ikke den 195 centimeter lange trønderen scoret med hodet denne sesongen.

Ved å sammenligne tallene til Sørloth og Alexander Isak, spilleren han i realiteten erstatter i Real Sociedad, ser vi tydelig at dette har vært vellykket. Nordmannen har allerede etter halvspilt sesong nesten doblet antall mål svensken kom opp i totalt i 2021/22.

Det virker som at Sørloth har truffet en lignende flytsone som da han ble kulthelt i tyrkiske Trabzonspor.
Den vinteren snittet han lenge over ett mål per kamp. Den store forskjellen nå er at det skjer for et lag som utfordrer de store kanonene i toppen av La Liga.

Derfor er dette Alexander Sørloths store internasjonale gjennombrudd. Borte mot Real Madrid søndag kveld kan eventyret fortsette.

Er Manchester City bedre uten Erling Braut Haaland på banen? Spørsmålet stilles i fotballstudioer og stuer etter tapet i Manchester-derbyet.

Ting snur fort i fotball. For tre måneder siden var Haaland hat trick-helt og involvert i fem av seks mål da City slo United 6-3. I etterkant av den kampen var spørsmålet snarere om City var for gode med Haaland. Fra før verdens beste lag, nå også med verdens mest nådeløse spiss. Feige lag.

Siden har vi ved flere tilfeller sett at den lyseblå seiersmaskinen hverken er ustoppelige eller uslåelige. Den siste uka har City, for første gang denne sesongen, tapt to kamper på rad. Haaland har ikke scoret på sine siste tre. Her er det naturligvis en sammenheng.

Det var etter høstens nedsabling av Manchester United at Pep Guardiola fikk spørsmål om han kunne sammenlikne Haaland med Lionel Messi fra Barcelona-tiden. ”Erling trenger lagkameratene sine. Messi kan gjøre alt selv”. Til tross for at det ofte føltes sånn, så var ikke Haalands makeløse start i Premier League et one man show.

Han er verdens beste bakromspiss, og lever av å bevege seg smart rundt motstanders midtstoppere og motta pasninger fra geniene som omringer ham. Når laget ikke fungerer og pasningene ikke kommer eller ikke sitter, blir det vanskelig for en spiller som Haaland å score i hver kamp. Hat tricket mot Crystal Palace i august kom etter to avslutninger fra innsiden av femmeteren og et klassisk gjennomløp hvor han havnet alene med keeper. To typiske City-mål og ett typisk Haaland-mål.

Det er en åpenbar sammenheng mellom antall mål og antall målsjanser. Sjansene trenger heller ikke være så store. Haaland har nemlig scoret syv mål mer enn forventet (ifølge utregningsmetoden xG) denne sesongen.

Ligacupkampen mot Southampton var sesongverste for City. Banen så dårlig ut, og pasningsspillet var etter deres standarder på et bunnivå. Siden sommeren hadde City aldri hatt så mange balltap (65) og så få skudd (6) i en kamp. Haaland fikk en drøy halvtime, men fikk bare én avslutning som ikke kunne kalles en målsjanse.

I derbyet mot United la de fleste merke til Haalands posisjon på banen. Etter mye mas i vinter om hans minimale deltakelse i det oppbyggende spillet, bevegde han seg nå til tider helt nede ved midtbanestreken. Kanskje var det for å delta mer i spillet. Antakelig var det først og fremst for å dra midtstopperne ut av posisjon og deretter utnytte dette. Denne dagen fungerte det ikke optimalt.

Det gjorde det derimot i den nevnte 6-3-seieren mot samme lag tidligere i sesongen. Som grafikken under viser var Haaland faktisk oftere involvert lavt i banen i den kampen. Den store forskjellen var at han også fikk ballen ofte på banens siste tredel.

Nå møtte de et United i mye bedre forfatning, og som ikke minst var godt forberedt. I store deler av kampen lå de tett på midtbanen med De Bruyne & co., noe som i stor grad stoppet tilførselen til Haaland. Fasit ble ny laveste notering for avslutninger (5) for City og et par halvsjanser for Premier Leagues toppscorer.

Noe av bakgrunnen for debatten rundt Haaland og City er at han ikke er en typisk Guardiola-spiss. I mange år har den spanske managerens fotball basert seg på kortpasningsspill sentralt i banen og fart på kantene. Nå har han spillere som er glad i kjæle med ballen på kantene og en lynrask midtspiss. Det funket i høst og det kommer til å funke igjen.

Den eneste lille bekymringen rundt Haalands tilstand, handler om ankelen hans. Det var sent i oktober hans tidligere lagkompis Emre Can satt inn en knallhard takling som fanget nordmannens fot i en rar posisjon. Selv om utfallet ikke var alvorlig, er dette noe som kan være plagsomt og hemmende i en lengre periode.

Han ser nemlig ikke alltid like rå ut i alle situasjoner som han gjorde i høst; om det er eksplosivitet i bevegelsene, kroppsspråk eller touch. Da er det topp å ha den nybakte verdensmesteren Julian Álvarez i bakhånd dersom avlastning behøves.

Det er uansett ingen grunn til krisemaksimering, hverken for Erling Braut Haaland eller Manchester City. Alle lag, også City, opplever hver eneste sesong perioder hvor det går tyngre. Ingen fotballspillere scorer i hver eneste kamp.

Når han i kveld runder halvspilt sesong er likevel Haaland på skjema til å bli den første som scorer over 40 mål i en 38 kamper lang Premier League-sesong. Hvis laget hever seg noen hakk og gir målbeistet maten sin, så stopper måltørken på to ligakamper.

Så falt den viktigste brikken i fotballhistorien på plass.

Det satt riktignok grusomt langt inne.

I nesten 80 minutter så det ut til å bli en enkel siste etappe til den hellige gral for Lionel Messi. Alt gikk etter manus, med Messi-scoring og tomålsledelse. Frankrike møtte knapt opp og Kylian Mbappé var svak. To blunk senere var alt snudd på hodet. Ikke bare sto det 2-2, men nå hadde franskmennene både det mentale og spillemessige overtaket.

Ikke alle eventyr har en lykkelig slutt, tenkte sikkert mange med meg. Kanskje tidenes beste fotballspiller aldri vinner VM.

Men det som skulle bli den mest dramatiske VM-finalen i manns minne, hadde fortsatt ikke nådd sitt klimaks. Langt derifra.

I første ekstraomgang kom Lautaro Martinez fri to ganger, men ble stoppet av franske blokkeringer. Tankene gikk tilbake til Gonzalo Higuaíns bom alene med Manuel Neuer i finalen i 2014. Rett plass, feil mann. Det skulle ha vært Messi.

Så, etter 108 minutter, kom øyeblikket. For tredje gang falt ballen til innbytter Martinez, som atter en gang bommet. På returen dukket Messi opp og dyttet ballen over streken. Tårene trillet på banen, på benken og på tribunen. Igjen kunne han nesten ta på trofeet, men igjen ble hånda klasket vekk av ustoppelige Mbappé. 118 minutter, 3-3 og straffekonk. Eller? Med 20 sekunder igjen av tillagt tid i andre ekstraomganger står Messis verden stille når den franske jokeren Randal Kolo Muani er alene med keeper.

Heldigvis for Messi har Argentinas målvakt Emiliano Martinez for lengst inntatt rollen som superstjernens skytsengel. I fjor ble han helten da Messi fikk sin første Copa America-tittel med landslaget. Nå sto han igjen med Messi og nasjonens skjebne i sine hender. Her kunne alt ha rast sammen. Beinparaden som fulgte bør få plass i argentinske fotball-museum.

Godfølelsen og selvtilliten fra denne og tidligere redninger tok Martinez med seg inn i straffesparkkonkurransen. Da han, Messi og resten av skytterne gjorde jobben foran en vegg av hardt prøvede Argentina-fans var det endelig i orden. Gonzalo Montiels avgjørende straffespark utløste et utbrudd av følelser man sjelden ser på en fotballbane.

Lionel Messi har ikke alltid blitt godtatt eller verdsatt hjemme i Argentina. Han blir nok aldri den guddommelige figuren som Maradona var og er, men denne desemberkvelden vil nok selv de mest nostalgiske grinebiterne innse at det er den beste noensinne som løfter VM-pokalen.

Og standingen i hjemlandet når nye høyder. Det var nemlig en ny Messi-utgave vi fikk se i dette mesterskapet. Alt fra det ville blikket og innlevelsen under nasjonalsangen til et ytterst uvanlig returløp og takling nede ved egen 16-meter. Svetten som silte av panna hans fem minutter før pause.

Dette var nok ikke den beste Messi noensinne, men uten tvil den mest fandenivoldske. Mannen som i alle år har kunnet gjøre som han ville med ballen og motspillere måtte virkelig jobbe for dette. Målrettet og innbitt med en liten smule vanvidd. Kanskje var nettopp den argentinske galskapen akkurat hva han trengte som brensel i de mange avgjørende øyeblikkene på veien mot den største tittelen i karrieren.

Etter tapet i åpningskampen mot Saudi Arabia var det vinn-eller-forsvinn hele veien. Dette virket å passe Messi ypperlig, for desperasjonen ga oss magi i hver eneste kamp. Silkemyke driblinger, fabelaktige målgivende pasninger og nydelige scoringer. Han preget dette VM like mye Maradona gjorde i 1986.

Alle vil spille som Messi, men ingen er i nærheten av ham. I en alder av 35 år, da de aller fleste er godt over toppen, står han øverst på tronen.

Sjelden har en triumf vært mer fortjent. Bildene av Messi med familien og pokalen treffer knallhardt i fotballhjerter verden over. Endelig er alt komplett.

8. Kroatia
Nok en gang er dette lille landet i kvartfinalene av et verdensmesterskap. Med sine knapt fire millioner innbyggere (130. flest i verden) må Kroatia være verdens beste fotball-land per capita. Selv om dette er utrolig imponerende, må det nevnes at de ikke har sprudlet voldsomt offensivt og har haltet seg videre mot Belgia og Japan. I løpet av de kampene har straffekonk-helten Dominik Livakovic og midtstopperkometen Josko Gvardiol fått med seg verdifull selvtillit på veien videre. Ellers leverer veteranene Ivan Perisic og Luka Modric alltid varene når den rutete drakta er på.

7. Marokko
For et eventyr! Det var kanskje på tide at denne gedigne fotballgale nasjonen skulle få sitt magiske mesterskap 24 år etter at avansementet røk med Kjetil Rekdals straffescoring mot Brasil. Allerede i åpningskampen mot Kroatia kunne man se at denne Marokko-utgaven var kapable til å utrette flotte ting. De henger godt sammen som lag, jobber knallhardt og har spennende ferdigheter. Keeper Bono, midtstopperparet Saïss/Aguerd og midtbanefighter Amrabat har tett svært godt igjen bakover. Ett baklengsmål har det blitt, det betydningsløse selvmålet mot Canada – og da tar vi også med straffesparkkonkurransen mot Spania. Fremover er Hakim Ziyech på hugget og får god hjelp av verdens beste høyreback Achraf Hakimi, som med sin avgjørende straffe-chip sto for den kjøligste detaljen i hele mesterskapet til nå. Det blir tøft mot Portugal, men uansett utfall videre har dette vært en enorm opplevelse for laget og folket.

6. Nederland
Det er kanskje ikke totalfotball de viser oss, men Nederland har på deres egen måte gjort seg fortjent til en kvartfinaleplass. Laget har hatt kvalitet og marginer med seg foran eget og motstanders mål. Størrelsen på sjansene de har skapt og fått mot seg tilsier at de burde ha scoret fem og sluppet inn fem. Fasit er likevel åtte mål riktig vei og bare to bakover. Cody Gakpo var den store åpenbaringen offensivt i gruppespillet, men det var godt for laget at flere meldte seg på med scoringer mot USA. Den morsomste historien er den om Andries Noppert, den for de aller fleste ukjente keeperen som har gjort sine saker godt mellom stengene. Så får vi se om han også kan stoppe Lionel Messi…

5. Argentina
Etter den verst tenkelige starten har Messi og guttene reist seg mesterlig. Når de hurtige tempovekslingene og pasningskombinasjonene sitter er de nesten umulige å forsvare seg mot. I tillegg har de sluppet til færrest store sjanser av alle lagene i VM, og selv om de har vært oppe mot overkommelige Saudi Arabia, Mexico, Polen og Australia vitner dette om god defensiv struktur og energi. Lionel Messi er ikke på toppen av sin karriere, men bærer dette laget med stolthet og autoritet. Alt må ikke innom ham, men når han er involvert blir det ofte farlig. Ellers har yngre, talentfulle Enzo Fernandez og Julian Àlvarez bidratt med oppfinnsomhet og herlig entusiasme.

4. England
Dette har vært et supert mesterskap for England. Gareth Southgate har truffet godt med inngang til kampene, laguttak og bruk av spillerstallen. Motstanden har ikke vært den store, men med unntak av mot USA har England vært klart best i alle deres kamper. Selv om resultatene har vært gode i de to siste mesterskapene, har de ikke begeistret flere enn sitt eget folk. Nå er det derimot en helt annen spilleglede og offensiv flyt i engelskmennene. Spesielt morsomt er det å følge utviklingen til ungdsomsrekka med Bellingham, Saka og Foden. Utgangspunktet for monsterkampen mot Frankrike er så jevnt det kan bli.

3. Frankrike
Etter en mildt sagt humpete opptakt og innkjøring var manges forventninger til Frankrike skrudd ned. Fire kamper senere er følelsen en helt annen. Didier Deschamps har etter fire år med vingling i laguttak og formasjonen fulgt en lignende oppskrift som gav suksess i Russland. Dette laget har like god mulighet til å vinne VM som 2018-utgaven. Keeperen er den samme, forsvaret har mange likhetstrekk, midtbanen er riktignok ny, men angrepet er kliss likt. Og så hjelper det naturligvis å ha Kylian Mbappé; mesterskapets toppscorer og beste spiller til nå.

2. Portugal
Endelig er det både imponerende og gøy å se på Portugal! Glemt er det gjerrige laget som vant EM for seks år siden uten å vinne en eneste kamp etter 90 minutter. Målrike kamper, flotte mål og mye følelser har gjort dette Portugal til darlings for mange de siste ukene. Ulikt de fleste andre har manager Fernando Santos rullert en del på laget fra kamp til kamp. Til og med Cristiano Ronaldo måtte hvile i forrige kamp, og det blir nok ytterligere en kamp på benken etter erstatteren Goncalo Ramos’ hat-trick. Det mest hyggelige med Portugal er kanskje at det glemte supertalentet Joao Felix er i ferd med å gjennomføre et fabelaktig mesterskap.

1. Brasil
Snakk om å leve opp til forventingene. Favorittene kom seg trygt og greit gjennom en småtøff gruppe. Både mot Serbia og Sveits, som begge kom med en veldig defensiv kampplan, fant de til slutt åpningene og scoret fine mål. 0-1 for Kamerun i den siste gruppespillkampen var både ufortjent og uviktig. B-laget til Brasil hadde nemlig sjanser til å score mange mål. Denne troppen er kanskje den beste man har sett i et fotballmesterskap noensinne. Hele registeret ble spilt ut mot stakkars Sør-Korea, som måtte innse nederlaget allerede lenge før pause. Brasil er laget å slå i dette VM.

32. QATAR
31. SAUDI ARABIA
30. COSTA RICA
29. AUSTRALIA
28. TUNISIA
27. IRAN
26. SØR-KOREA
25. KAMERUN
24. CANADA
23. GHANA
22. JAPAN
21. WALES

20. MAROKKO
Dette er en spennende utgave av Marokko. I bakre rekker har de spillere fra PSG, Sevilla og Bayern München. Midtbanen er mindre profilert, og det var tungt å miste meget gode Amine Harit med en stygg skade i siste seriekamp for Marseille. Fremover finner vi flere med et høyt toppnivå. Trioen Ziyech, Boufal og En-Nesyri scoret alle i generalprøven mot Georgia.

19. POLEN
Mye hviler på skuldrene til Robert Lewandowksi, som trives godt med det ansvaret. Han har vært den soleklart beste spissen i La Liga i høst. Spiller 5-4-1/3-4-4 med fightere på stopperplass og sentral midtbane. På backene har unge Zalewski slått igjennom i Roma og Matty Cash godt med Premier League-erfaring. Piotr Zielinski har vært fabelaktig for Napoli med sin enorme løpskraft og evne til å dukke opp i riktig tidspunkt foran mål. Starter mot Saudi-Arabia og har gode muligheter for avansement fra gruppen.

18. MEXICO
Mexico har kvalifisert seg for åtte VM på rad. I de syv siste har de gått videre til utslagsrunden, men røket i 1/8-finalen. Faren for gjentakelse er absolutt til stede ettersom de er i gruppe med Argentina og toeren møter vinneren av gruppen til Frankrike og Danmark. Denne utgaven trenes av tidligere Barcelona-trener Gerardo ”Tata” Martino og har som mål å spille ballbesittende fotball med mye energi og kjappe gjenvinninger. VM-spesialisten Guillermo Ochoa (37) står fortsatt i mål, mens Hector Herrera (32) og Andres Guardado (36) tar ansvar på midtbanen. Lynvingen Hirving Lozano er i strålende form, mens spisstjernen Raul Jimenez har hatt et par vanskelige år. Troen blant folk i Mexico er ikke stor, men laget skal kunne slå bra fra seg. 

17. USA
Det skjer mye bra i nord-amerikansk fotball for tiden. USA har en fin generasjon på vei opp, og vil antakelig være enda bedre rustet før VM på hjemmebane om fire år. Som Polen har de mye kraft bakover i sentrallinja og offensive backer. Talent har de mengder av i angrepet med Christian Pulisic (24), Brenden Aaronson (22) og Giovanni Reyna (20). I tillegg har den 19-åringe midtbanespilleren Yunus Musah vist svært lovende takter for Valencia og landslaget. USA må håpe på fartsfylte og åpne kamper, for de sliter med å skape sjanser mot godt etablerte forsvar.

16. ECUADOR
20 forrykende minutter var det de trengte for å slå Qatar i åpningskampen. Selv om vertsnasjonen ikke er noen målestokk var det tydelig at Ecuador har noe veldig bra på gang. Med den fine blandingen av teknikk, fysikk og struktur kan de bli en hard nøtt å knekke for både Senegal og Nederland. 

15. SENEGAL
Som afrikanske mestere skulle Senegal gå inn i dette VM med håp og tro om å gå langt. Så kom skaden til Sadio Mané. Hans fravær er det tyngste for noe lag før dette mesterskapet. Heldigvis er det mye kvalitet i laget, og store deler av troppen spiller i de beste europeiske ligaene. Chelsea-duoen Edouard Mendy og Kalidou Koulibaly er sammen med Idrissa Gueye og Ismaïla Sarr nøkkelfigurer. Hvor mye de kan utrette uten deres ubestridte ledestjerne gjenstår å se. 

14. SERBIA
Endelig råder optimismen for alvor i Serbia. Norges overmenn i Nations League kvalifiserte seg nemlig til VM ved å beseire Portugal på bortebane. Som vi smertelig fikk erfare er det et jevnt godt besatt lag med stor x-faktor i Alexandar Mitrovic på topp. Andre ingredienser er knalltøffe midtstoppere, grovarbeidere på midten, flyvende vingbacker og elegante Dusan Tadic og Sergej Milinkovic-Savic. Dersom Serbia treffer sitt toppnivå kan de vinne mot de aller fleste. 

13. SVEITS
Kanskje det mest undervurderte laget i forkant av mesterskapet. Siden forrige VM har de vunnet Nations League-gruppe med Belgia, slått ut Frankrike av EM, vunnet mot Spania og Portugal, samt sørget for at Italia ikke kom seg til Qatar. Treneren Murat Yakin er ny, men navnene på spillerne er stort sett de samme som i de to-tre siste store mesterskapene. Sveits blir vanskelige å slå, kanskje til og med for Brasil.  

12. URUGUAY
Hvor langt kan blandingen av ung og gammel verdensklasse ta Uruguay? For det første kan tilgjengeligheten til Barcelonas forsvarsklippe Ronald Araujo bli avgjørende. 23-åringen har ikke spilt siden midten av september. Federico Valverde har vært strålende for Real Madrid denne høsten, Rodrigo Bentancur og Darwin Nunez etter hvert det samme for henholdsvis Tottenham og Liverpool. Superveteran Diego Godín og nasjonalskattene Luis Suarez og Edinson Cavani er fortsatt med. Uruguay varierte veldig i prestasjonene i kvalifiseringen, men avsluttet solid og ble treer bak suverene Brasil og Argentina.  

11. KROATIA
Den tapende finalisten for fire år siden trives godt som underdogs. Luka Modric styrer de fleste kamper han spiller, og blir bare bedre jo større anledningen er. Sammen med pasningsmaskinen Marcelo Brozovic og allrounder Mateo Kovacic utgjør han en midtbane som oser rutine og klasse. Deres mest spennende unggutt er den 20 år gamle midtstopperen Josko Gvardiol, som kan få sitt virkelige gjennombrudd i dette mesterskapet. Kroatia har brukt 2022 på å spille på seg selvtillit ved å vinne sin Nations League-gruppe med Østerrike, Danmark og Frankrike. Ingen bør ta lett på Balkans beste landslag. 

10. DANMARK
De sjarmerte i VM 86 og vant EM 92, men likevel kan dette være det beste danske landslaget noensinne. Fjoråret var utrolig sterkt, da de i tillegg til å ta seg til EM-semifinale, vant deres ni første VM-kvalikkamper. Dermed ble de blant de første lagene som kvalifiserte seg. I år har det gått mer opp og ned, men deres siste kamp var den fullt fortjente triumfen over Frankrike i Parken. Trener Kasper Hjulmand har rett når han sier at laget og landet har lov til å drømme stort før mesterskapet i Qatar. 

9. NEDERLAND
Etter to mesterskap uten deltakelse og fadese-exit i fjorårets EM er Nederland på et godt sted for øyeblikket. Siden tapet for Tsjekkia i fjor sommer har de nemlig spilt 15 kamper uten å tape – elleve av dem er vunnet, deriblant mot Norge. De har én nøkkelspiller i hvert ledd; Virgil van Dijk, Frenkie de Jong og Memphis Depay. Sjefen er likevel Louis van Gaal, en av gamets mest karismatiske figurer. I det som kan være hans siste dans skal han forsøke å gjenta suksessen (bronse) fra VM i Brasil. 

8. ENGLAND
Troppen er ikke dårligere enn den som gikk til semifinale i VM og finale i EM. Problemet er at de har vært meget skuffende i år. Bunnpunktet ble nådd i 4-0-tapet hjemme for Ungarn. De har slitt med å bygge opp et skikkelig angrepsspill, og de dumme defensive feilene har oppstått med jevne mellomrom. Den forsiktige stilen til Gareth Southgate passer antakelig best til mesterskap. Motstanden i gruppespillet og første utslagsrunde gjør at veien til kvartfinale ligger åpen for England.

7. BELGIA
I fire år toppet de FIFA-rankingen, men lyktes ikke når det gjaldt som mest. Dette er siste sjanse for suksess i VM for Belgias gylne generasjon. Med et tilårskommet forsvar, en særdeles kamprusten Eden Hazard og en skadeplaget Romelu Lukaku er det mer tvil enn optimisme hjemme i Belgia. Det positive er at harmonien i laget er god og gruppe F (Canada/Marokko/Kroatia) er høyst overkommelig. Mye hviler på skuldrene til fabelaktige Kevin De Bruyne og Thibaut Courtois.  

6. TYSKLAND
Etter skuffende prestasjoner de siste årene er forventningene uvanlig lave til Tyskland. De er blottet for store stjerner, men kvaliteten er god. Går man gjennom laget finnes spillere som løfter trofeer jevnt og trutt med sine klubblag. Det kan blant annet bli Bayern München-tungt fra midtbanen og fremover med Joshua Kimmich, Leon Goretzka, Thomas Müller, Jamal Musiala og Leroy Sané. Musiala har ennå ikke fylt 20 år, men har vært sensasjonell i Bundesliga og Champions League denne sesongen. Sané har på sin side funnet tilbake til sin beste form. Selv om resultatene har vært varierende må vi ikke avskrive Tyskland.

5. PORTUGAL
Det er på tide for denne strålende Portugal-generasjonen å få det til på den største scenen. Da tenker jeg ikke på Pepe og Cristiano Ronaldo, men de som er i sin beste alder og dominerer i engelsk, fransk og italiensk liga. Så spørs det hvor mye dramaet rundt Ronaldo påvirker ham og laget…

4. SPANIA
Med et par unntak har manager Luis Enrique fullført det spanske generasjonsskiftet. Tiden med verdensherredømme er for lengst over. Nå skal det nye Spania for første gang prøve seg i et VM. Halvparten av startelleveren er fra Barcelona, hvor Gavi og (spesielt) Pedri er de store juvelene. Fremover savner de en pålitelig målscorer, selv om flere har et godt målsnitt på landslaget. De kommer inn i dette mesterskapet med en god følelse, etter å ha vunnet deres Nations League-gruppe foran Portugal.

3. FRANKRIKE
Jeg tror ikke Frankrike vinner VM – men det gjorde jeg heller ikke før forrige VM. Da var laget perfekt for Didier Deschamps’ taktikk, med et godt og kompakt lag som straffer motstanderne på lynraske overganger og dødballer. I det siste har han slitt i forsøket på å forandre formasjon og spillestil tilpasset dagens mannskap, selv om angrepet blir det samme som i 2018. Klassen og bredden er enorm i Frankrike, men likevel har de ikke fått det beste ut av hverandre. Selvfølgelig var er det også synd at Karim Benzema, i tillegg til N’Golo Kanté og Paul Pogba, er skadet.

2. ARGENTINA
Endelig har de et solid og godt lag rundt Lionel Messi, som trolig spiller sitt siste VM. Argentinas inngang ligner på Italia før EM i fjor. De har nemlig ikke tapt på 36 kamper, vennskapskamper medregnet. Dette laget er, som seg hør og bør når vi snakker om Argentina, harde og litt gale i forsvar. Balansen på midtbanen er ivaretatt av Gudio Rodriguez og/eller Leandro Paredes, og mer velkjente navn som Angel Di María, Lautaro Martínez og Messi skal sørge for scoringer.

1. BRASIL
Favorittene til å vinne VM. Denne troppen er blant de sterkeste jeg har sett i et mesterskap. Det er dobbel dekning med verdensklasse på mange posisjoner. Det kan komme godt med, ettersom de har havnet i en tøff gruppe. Det meste ligger uansett til rette for suksess. Med supertalentet Vincius Junior og superstjernen Neymar sammen på banen blir det artisteri, samba og kanskje første VM-pokal på 20 år.

15. UNION BERLIN
14. ATALANTA
13. BORUSSIA DORTMUND
12. LIVERPOOL
11. INTER

10. TOTTENHAM
Selv om de ligger godt plassert på 3. plass i Premier League har man oftere blitt skuffet enn begeistret over Spurs denne høsten. De har stort sett vunnet eller tatt poeng når man har forventet det, men kampene mot Manchester United og Newcastle var alt annet enn gode. I Champions League har de skapt mest (høyest xG) i samtlige kamper, men har havnet i den litt ekle situasjonen at de trenger poeng i Marseille for å ta seg videre til sluttspillet.

9. MANCHESTER UNITED
Skrekk-resultatene i starten av sesongen og ydmykelsen mot Manchester City er glemt. Omsider peker pilene oppover for United. Bakerst leverer David de Gea, Lisandro Martinez og Diogo Dalot(!) strålende saker. Med Casemiro, Christian Eriksen, Fred(!) og Bruno Fernandes ser midtbanen bedre ut enn på lenge. Marcus Rashford smiler igjen, mens situasjonen med Cristiano Ronaldo er mer usikker. Nå har de uansett en ypperlig mulighet til å ta VM-pause i topp fire.

8. CHELSEA
Det går opp og ned for Chelsea. Etter en flott start på Graham Potters tid i klubben kom en kjempeblemme borte mot Brighton. Før dét hadde det stygge Champions League-tapet for Dinamo Zagreb blitt rettet opp i med dobbelseier over Milan og bortetriumf i Salzburg. De fleste spillerne har hevet seg etter managerbyttet, men skader på Reece James, Wesley Fofana og N’golo Kanté er kostbart i et beintøft kampprogram.

7. BARCELONA
Suksess i La Liga, fiasko i Europa. Barca har blitt et mye bedre lag det siste året, men denne høsten feilet de når det gjaldt som mest. Det hører med til historien at de ble robbet for et straffespark i den meget viktige bortekampen mot Inter og har hatt store skadeproblemer i forsvaret. Robert Lewandowski har vært ligaens beste spiller i Spania, og er en stor del av grunnen til at det for øyeblikket er helt jevnt i toppen av tabellen.

6. NAPOLI
Noe stort er på gang i Napoli. Med 4-0 over Sassuolo i helgen bygger de videre på klubbrekorden med tolv strake seiere i alle turneringer. De er sammen med PSG eneste ubeseirede lag i de store europeiske ligaene og cupene denne sesongen. Med fabelaktige Kvaratskhelia og Osimhen scorer blir det i snitt over tre mål per kamp, og resten av laget legger grunnlaget for at de offensive stjernene kan skinne. Napoli er klare favoritter til å vinne Serie A, og fortsetter de på samme måte på nyåret blir de en hard nøtt å knekke for de fleste i Champions League.

5. ARSENAL
I tillegg til Napoli er Arsenal en veldig hyggelig overraskelse denne sesongen. Med tålmodighet og grundighet har Mikel Arteta & co bygd stein for stein, og står plutselig med en reell utfordrer til Manchester City om ligatittelen. For første gang på evigheter er Arsenals foretrukne startellever fri for svake ledd. Ødegaard og lagkompisene oser av ungdommelig pågangsmot og sult på å endelig ta Arsenal tilbake til den absolutte toppen.

4. BAYERN
En periode hadde Bayern en lei tendens til å spille uavgjort mot lag de normalt slår. Derfor innehar overraskelseslaget Union Berlin tabelltoppen i Bundesliga. Bayern har blitt seg selv igjen og vunnet de tre siste, anført av en løperekke det lukter svidd av. Den største kometen er 19 år gamle Jamal Musiala, som straks er oppe i 20 målpoeng denne høsten. Han er allerede en nøkkelspiller for Bayern og blir viktig for Tyskland i tiden som kommer.

3. REAL MADRID
Denne høsten har Real Madrid gjort det de må og ikke så mye mer. Kvaliteten i troppen er formidabel, noe vi blant annet har sett når de i mange kamper har klart seg helt fint uten Ballon d’Or-vinner Karim Benzema. De er fortsatt ubeseiret i ligaen, men i Champions League røk de på et (trolig ubetydelig) tap borte mot Leipzig. Det går mot gruppeseier og tabelltopp før VM-pausen. Spilleren som må trekkes frem er Federico Valverde, løpsmaskinen som er i sitt livs form og har scoret mange og flotte mål den siste tiden.

2. PSG
Dersom dette var en rangering av verdens beste fotballspillere for øyeblikket hadde Neymar toppet. Den mest begavede spilleren i sin generasjon har kastet bort mye tid, men har de siste ukene vist fantastisk form. Nå ser firma Neymar/Messi/Mbappé ut som man trodde de ville da PSG gikk inn i forrige sesong som favoritter til å vinne alt de deltok i. Resten av laget og troppen er godt besatt og har en fin mulighet til å oppnå klubbens mål om herredømme over Europa til våren.

1. MANCHESTER CITY
Selv om det har kladdet en smule de siste ukene er City fortsatt så vidt på toppen av lista. De dominerer stort sett alle sine kamper, og viser til tross for tap mot Liverpool og et par uavgjorte ingen klare svakhetstegn. De er likevel avhengige av å ha Erling Braut Haaland på banen for å utnytte det spillemessige overtaket i klare seiere. I helgen ble det så vidt seier, takket være Kevin De Bruynes guddommelige skuddfot.

Et drøyt år har gått siden det emosjonelle comebacket til Old Trafford, 4-1-seieren over Newcastle da alt var ved det gamle og ting skulle bli bra igjen. 

Forhåpningene var falske. 

Vinteren kom og vinteren gikk. Manchester United var historisk dårlige, men ble titt og ofte reddet av Cristiano Ronaldo. Som da han i en svak periode for laget sikret 3-2 over Tottenham med karrierens 59. hat-trick. Et drøyt halvår har gått, og nå er alt snudd på hodet. De var nok ikke historisk gode mot Tottenham på onsdag, men det var lagets beste kamp på år og dag. På benken satt Ronaldo og kokte innvendig. 

Marsjen ut av stadion før kampslutt var barnslig, trist og uverdig. Følelsene tok overhånd da han tilsynelatende regisserte sin egen exit.

Det var uholdbart, men tilgivelig, da han gjorde det samme i sommerens treningskamp mot Rayo Vallecano. Denne gangen hadde ikke Erik ten Hag noe annet valg enn å utelate sin superstjerne fra helgens kamptropp mot Chelsea. Selv om han (eller PR-folkene som skriver for ham) har forsøkt brannslokking i etterkant, er denne episoden beviset på at United må gå videre uten Ronaldo. 

Derfor er det spennende å spekulere i den eventuelle veien videre for en av tidenes største idrettsmenn. Selv om United-toget fint kan fortsette uten Ronaldo betyr det ikke at han er ferdig. 

Forrige sesong ble 37-åringen klubbens toppscorer. Tidligere denne måneden sørget han med en flott scoring for å bli matchvinner borte mot Everton. I det nært forestående verdensmesterskapet vil han med stor sannsynlighet vise glimt av gammel storhet.

Spørsmålet er om det finnes noen klubber med Ronaldos ambisjonsnivå som våger å satse på ham. Manchester City var nevnt i fjor, men er uaktuelle nå. Sportslig er Atletico Madrid en god idé, men der er han særdeles upopulær blant supporterne. Italia hadde vært greit, men det har han allerede testet – og dessuten vil lønna hans by samtlige klubber på problemer.

Et comeback til Real Madrid kan vi også glemme. Da klubbens mektige president og Ronaldo-fan Florentino Perez fikk spørsmål om å re-signere sin gamle helt strakk han armere i været og sa «han er 38 år». Og selv om det ikke var helt presist, er det ingen tvil om at tiden løper fort i fotball. Den nye generasjon superstjerner har gjort Ronaldo irrelevant for verdens ledende klubber. Han er heller tydeligvis ikke interessert i en rolle som innbytter.

Lidenskap for sporten har han fortsatt. Derfor hadde det vært stilig om han valgte et land og en klubb som også dyrker stemning og følelser, som Galatasaray i Tyrkia. Et annet alternativ er Marseille, hvor det også kunne blitt en siste dans eller to mot Lionel Messi. Den mer sentimentale ruten kan gå dit det hele startet, i Sporting Lisboa.

Det er ingen tvil om at oppførselen til Ronaldo onsdag kveld var håpløs. Likevel er det mulig å ha sympati med ham. Han føler kanskje det Francesco Totti beskrev da han takket for seg etter 25 år i Roma; at det er som å bli vekket fra en deilig drøm man har hatt i årevis.

La oss håpe at Ronaldo fortsetter en stund til. Men ikke på denne måten.

15. ATALANTA
14. BORUSSIA DORTMUND
13. MILAN
12. ATLÉTICO MADRID
11. MANCHESTER UNITED

10. LIVERPOOL
De er nede i en solid bølgedal, og trolig må seiersvante Liverpool justere målsettingen for sesongen og ta til takke med en kamp for en topp fire-plass. For tiden klarer man ikke å utkjempe eller utspille sine motstandere. Det begynner å bli på tide at Mohamed Salah & co. kommer skikkelig i gang med sesongen.

9. CHELSEA
Høsten har vært humpete for Chelsea, med skuffende prestasjoner på banen og storrengjøring i styrerom og trenergarderoben. Graham Potter er en spennende manager som bør kunne få mye ut av den sterke Chelsea-troppen. Det var en del bra å ta med seg fra borteseieren mot Crystal Palace i helgen, og nå venter to interessante kamper mot Milan i Champions League.

8. TOTTENHAM
Etter tapet for Arsenal er de ikke lenger ubeseiret i ligaen. Likevel har det vært en god start for Spurs, som har vunnet de ligakampene som skal vinnes hittil. Frontrekka med Kane-Son-Richarlison har potensial til å bli av de aller farligste i Europa. Med tapet mot Sporting i Lisboa har de åpnet opp deres Champions League-gruppe, men mulighetene for avansement er fortsatt svært gode.

7. NAPOLI
Det har blitt sagt noen ganger de siste årene, men vi sier det igjen; nå har Napoli en god mulighet til å ta klubbens første seriemesterskap siden 1990. De er fortsatt ubeseiret og har tilbragt den siste måneden på tabelltoppen. Den store prestasjonen hittil er likevel 4-1-seieren mot Liverpool, som ble fulgt opp med seier over Rangers i Glasgow. Spilleren alle snakker om er georgiske Khvicha Kvaratskhelia, som river i stykker forsvar hver eneste helg og midtuke for tiden.

6. ARSENAL
For en nydelig utvikling dette unge laget har hatt. Med en uvanlig (til dem å være) stødig sentrallinje og kreativ kraft i massevis har det meste gått på skinner til nå. Gabriel Jesus har vært en åpenbaring på topp, og er en av de som absolutt må holde seg skadefri. Arsenal får deres klart høyeste plassering i de tre årene jeg har laget denne listen.

5. BARCELONA
Endelig er Barca tilbake for alvor. Under Xavi er identiteten og kvaliteten der den skal være. At Robert Lewandowski skulle score på bestilling var forventet. Mer oppsiktsvekkende er det at man bare har sluppet inn ett mål på de første syv ligakampene. Derfor topper de La Liga-tabellen for første gang på over to år.

4. BAYERN
Etter en gnistrende god sesongåpning har Bayern og manager Nagelsmann opplevd motgang i Bundesliga. Etter tre uavgjorte og ett tap var det godt med 4-0-smadring av Bayer Leverkusen fredag kveld. I Champions League har det blitt fin-fine seirer borte mot Inter og hjemme mot Barcelona. Spesielt 2. omgangen i sistnevnte kamp var sterk. Dermed kan de spille hjem avansement i dobbelmøte med Viktoria Plzen.

3. PSG
«Kan de klare det denne sesongen», er det tilbakevendende spørsmålet om PSG på høsten. Tegnene er i hvert fall gode, selv om deres berømte fronttrio har slått av litt på takten de siste tre kampene. De har gått på det litt mer ukjente sporet enn tidligere med Christophe Galtier som manager, og den karismatiske franskmannen får foreløpig gode skussmål fra sine spillere. Denne ukens bortekamp mot Benfica kan bli en fin test av lagets moral.

2. REAL MADRID
Selv om seiersrekken stoppet på ni, ser det veldig lyst ut for Real Madrid. Det er en tropp spekket med kvalitet, ung og gammel. Et godt eksempel denne sesongstarten finner man på midtbanen hvor Aurélien Tchouaméni har fylt skoene til Casemiro uten problemer og kan nyte å spille med en fortsatt strålende Luka Modric. Laget klarte seg også veldig godt i perioden Karim Benzema var skadet.

1. MANCHESTER CITY
Fabelaktig lag, genial manager og strålende form. Igjen er Manchester City verdens beste fotballag, og med det favoritter til å vinne alle turneringer de deltar i. Erling Braut Haaland har gjort dem enda (mye) verre å møte. Et av historiens beste lag har fått inn en av tidenes giftigste spisser. Cocktailen er så dødelig at man ikke skjønner hvordan de kan stoppes.