Power-ranking: verdens ti beste fotballspillere

I et par år har jeg med jevne mellomrom rangert de beste fotballagene. Denne gangen handler det om enkeltspillere. Her er min liste over de ti beste spillerne per dags dato.

10. Mohamed Salah
I et Liverpool-lag som gjør en fryktelig svak sesong er Salah det eneste lyspunktet. 20 seriemål er ett bedre enn i fjorårssesongen da de vant ligaen. I motsetning til mange av sine lagkamerater oser Salah fortsatt energi, pågangsmot og klasse. Med egyptieren i toppform er det fortsatt et ørlite håp om spill i Champions League neste sesong.

9. Casemiro
Alle lag burde hatt en Casemiro. Uten ham henger ikke Real Madrid sammen. Med ham kan de slå hvem som helst når som helst. Ingen midtbanespillere hos topplagene i de europeiske ligaene takler oftere og bedre enn den brasilianske midtbaneterrieren. I dobbeloppgjøret mot Liverpool viste han igjen sin enorme betydning for de regjerende spanske mesterne. Denne sesongen gjør han med syv scoringer hittil karrierebeste når det gjelder mål.

8. Harry Kane
Kane har aldri vært bedre. Det siste året har han utviklet seg til å bli en komplett spiss. Tidligere har Kane stort sett vært sistemann i angrepskjeden, men nå er han vel så mye oppspillspunkt og tilrettelegger som notorisk målscorer. For øyeblikket ligger Tottenhams nummer ti an til å bli toppscorer (21 mål) og den med flest målgivende pasninger (13) i Premier League.

Harry Kane feirer scoring mot West Bromwich. (Alle foto: NTB Scanpix)

7. Kylian Mbappé
Ingen spillere i den franske ligaen har bidratt med en like stor andel mål for sitt lag enn den 22 år gamle verdensmesteren. Han har scoret 25 av lagets 79 mål. Tar vi med de syv målgivende pasningene er han direkte involvert i 40% av scoringene. I tillegg har han vært mye mer dødelig enn tidligere i Europa. Mbappé sto for fem av åtte mål da PSG tok seg forbi Barcelona og Bayern München. Han kan holde dette gående i 10-15 år, og er derfor den mest attraktive spilleren på transfermarkedet.

6. Karim Benzema
De siste to sesongene har Real Madrid-spissen vært lagets beste spiller. Først da Cristiano Ronaldo dro fra klubben fikk alle øynene opp for Benzemas storhet. Målene han scorer er mange, ofte vakre og enda oftere viktige. Madrid er veldig ofte solide, men kjører sjelden over sine motstandere. De holder nullen og kan stole på at Benzema bare trenger en sjanse eller to for å fikse poengene.

Benzema blåser inn 1-1-målet mot Chelsea.

5. Kevin De Bruyne
Denne sesongen har De Bruyne befestet sin posisjon som verdens beste sentrale midtbanespiller. Han er også den beste spilleren på verdens beste lag. Pasningsføttene, blikket for spillet og fotballforståelsen går langt utenpå de aller fleste. Det veldig vanskelige ser enkelt ut når De Bruyne holder på. Nå gjenstår det å se om han kan gjøre noe han aldri har klart, nemlig å bære Manchester City til suksess i Champions League.

4. Cristiano Ronaldo
Juventus anno 2020/21 er det tydeligste énmannslaget i europeisk toppfotball. Cristiano Ronaldo har med sine 27 mål på 30 seriekamper tre ganger så mange scoringer som nestemann på laget. I forrige kamp lå de under mot middelhavsfarer med ti minutter igjen å spille; et resultat som ville satt dem utenfor Champions League-plassen fire runder før slutt. En klassisk Ronaldo dobbel, et straffespark og et hodestøt, gjorde at Juve vant og har alt i egne hender når det gjelder å havne blant de fire øverste. I 1/8-finalen av Champions League feilet både laget og Ronaldo da de røk for Porto. Med ett år igjen av sin svært lukrative kontrakt blir det spennende å se hva en av tidenes beste fotballspiller gjør til sommeren, spesielt dersom Juventus skulle havne utenfor topp fire i Serie A.

Cristiano Ronaldo måtte innse at semifinalene i Champions League igjen går uten ham.

3. Neymar
Svært få, om noen, blander artisteri og kampavgjørende bidrag som Brasils soleklart beste fotballspiller. Med lovlige midler er han bortimot ustoppelig. Sammen med Kylian Mbappé utgjør Neymar den farligste duoen i Europa. Skader og det svingende humøret er fortsatt hans verste fiender. I den første kampen mot Manchester City var han enorm i 1. omgang, men etter pause var Neymar tydelig frustrert, fikk et unødvendig gult kort og klarte ikke å løfte PSG da laget slet.   

2. Robert Lewandowski
Superspissen til Bayern München har all grunn til å føle seg snytt for en Ballon d’Or, som av noe uklare årsaker ikke ble utdelt i 2020. Etter smått sensasjonelle 55 mål på 45 kamper forrige sesong har han fulgt opp med 41 fulltreffere på 31 kamper i inneværende sesong. Da Bayern bombarderte PSG i Champions League var savnet av Lewandowski åpenbart. Både mengden og kvaliteten på scoringene gjør ham til verdens beste rendyrkede spiss.  

1. Lionel Messi
Ingenting tyder på at Messi er over toppen. Verdens beste fotballspiller fortsetter å bære Barcelona på sine skuldre, og til tross for et dårlig utgangspunkt ved nyttår kan de ende som dobbelmester i Spania denne sesongen. I april passerte han Xavi som spilleren med flest kamper i klubbens historie. Samme måned scoret han et utrolig mål i cupfinalen mot Athletic Club, da han startet på egen halvdel, slo et par vegger, driblet et par mann og satte ballen trygt i mål. I 15 år har han gitt oss øyeblikk bare han kan gi oss. I helgens kamp mot Valencia scoret han sitt 56. frisparkmål i karrieren. Nå holder alle som er glade i Barcelona pusten og håper at Messi legger gamle feider til side og blir værende i klubben i hans hjerte.

Siden starten av 2018 har Messi scoret flere mål på frispark enn på straffespark.

Gibraltar-Norge: ti konklusjoner

En mykere start får man ikke
Det var deilig å komme ut av de små boblene rundt omkring – spesielt for Ståle Solbakken. Etter mange år med action på treningsfeltet hver eneste dag har han vært som en tiger i bur på Hamar i vinter. Denne uka har bydd på fine dager under solen i Marbella, gledelig gjensyn med gamle venner og mange nye bekjentskaper. Med enkel motstand og poeng i banken kan vi slå fast at dette var en veldig grei start på VM-kvaliken.    

Dette er en audition
Ny landslagssjef og ny kvalik gir mange blanke ark, spesielt for nettopp Norges landslag. Med unntak av Almenning Jarstein, Ødegaard og Braut Haaland er nemlig ingen selvskrevne i startoppstillingen. Én god kamp kan bli starten på en lang landslagskarriere og en svak forestilling kan sende folk bakover i køen. Mot Gibraltar fikk Kristian Thorstvedt vist sine ferdigheter, mens Fredrik Midtsjø og Mohammed Elyounoussi var langt unna toppnivået. I de neste kampene har Solbakken varslet ny formasjon og andre spillere. Vi kommer nemlig ikke til å slå 635 flere pasninger enn vår neste motstander, noe som krever ny kampplan og forandringer i elleveren.

Alexander Sørloth er vår nest beste spiss
Kanskje han hverken er eller blir en superspiss i de store ligaene, men Sørloth er veldig nyttig for landslaget. Han ruver i dueller med sin voldsomme fysikk, beveger seg godt i feltet og har smarte avslutninger. Tverrliggerskuddet midtveis i 1. omgang var det klasse over, og på målet var oppasseren hans sjanseløs. Fotballkamper avgjøres ofte i 16-meterne – der har Sørloth x-faktor i massevis. Han har også god kjemi med Erling Braut Haaland. Det er guttene som skal skyte oss til VM.

Sørloth stanger inn Norges første mål under Ståle Solbakken. (Alle foto: NTB Scanpix)

Kunstgressgenerasjonen feilet ikke
Med unntak av keeper Rune Almenning Jarstein (spilte han egentlig?) kan ingen i denne troppen ha spilt på grus i oppveksten. Etter hvert har det blitt mest naturgress under knottene på de fleste, men denne gjengen vokste opp med plastikkdekke og gummigranulat. Til tross for litt humpetitten det første kvarteret var det uvannede teppet på Victoria Stadium intet hinder for våre beste menn. Så får vi tilgi Haaland den merkelige svake lobben alene med keeper da ballen spratt litt i forkant. Alle som har spilt høstkamp på Bryne Stadion vet at det er så langt fra en knusktørr kunstgressbane man kan komme.

Mest søkte ord på Google: overtråkk
Det gikk kaldt nedover ryggen på hele vår sulteforede fotballnasjon da bildene av Martin Ødegaards høyre ankel rullet over skjermen. Det så heldigvis ut til at han fikk rettet opp foten kjapt og dermed hindret skadede leddbånd. Der skiller noen hundredels sekund mellom et avbrekk på to dager og to måneder. De med peiling på slike skader har betrygget meg med at det var fornuftig å gå av banen så fort som mulig for å legge på is og kompresjon. I intervjuet etter kamp hørtes det ut som kapteinen er klar for kamp på lørdag.  

90-tallsheltene er stolte fedre
Jeg kjenner ingen fotballforeldre som tar mindre av når avkommet leverer på banen enn Erik Thorstvedt. Og selv om mamma Siv var mest nervøs før sønnens første a-landskamp fra start var de helt sikkert like fornøyde da guttungen trygt plasserte ballen ned i hjørnet like før pause. Gøran Sørloth var forståelig nok stolt som en hane da han besøkte Premier League-studioet i forbindelse med Alexanders Premier League-debut for Crystal Palace. Kjenner jeg ham rett jubler han på samme måte i stua for et Alex-mål som da han selv scoret i glansdagene. Begge to de seniorene spilte forøvrig forrige gang vi var i gruppe med Nederland og Tyrkia (pluss England). Da vant vi gruppa og tok oss til VM for første gang på mange år …

Arkiv-video: NRK

Bodø/Glimt, superlag
Det er også lov å være kry hvis man er Bodø-væring. Glimt har blitt Norges stolthet de siste par årene. Marius Lode og Patrick Berg skulle egentlig debutere for landslaget i høst, men pådro seg covid-19 og gikk glipp av landskamp og kampen da seriegullet ble sikret. Mot Gibraltar var dagen endelig kommet for de to. Plusser vi på Jens Petter Hauge og legger godvilja til med Alexander Sørloths tid i gult og svart hadde plutselig nesten halvparten av utespillerne link til Bodø Glimt.

2. omgang var seig
For alle andre enn debutantene Tokmac Nguen, Patrick Berg og målscorer Jonas Svensson, som satte sitt første på landslaget, var de siste 45 minuttene forglemmelige saker. Hjemmelaget virket fornøyde med å bare tape med tre. Den mest spennende observasjonen i 2. omgang var at det bak den lille tribunen på Gibraltars eneste fotballstadion lå to bensinstasjoner med 30 meters mellomrom.

Nederland er ingenting å være redd for
I de siste to kvalikene har vi blitt trukket med Tyskland og Spania. Tyskerne var vi sjanseløse mot, mens Spania fikk kamp både i Valencia og på Ullevaal. Nederland er et jevnt over veldig godt besatt mannskap, men 4-2-tapet for Tyrkia var bekreftelsen på at de ikke er like fryktinngytende som kanonene vi nylig har kommet til kort mot. Tyrkia er et godt lag, men de har sluppet inn minst to mål i alle deres siste fem kamper.

Braut er skrubbsulten  
Når det gikk som det gikk; var det ikke egentlig bra at Erling Braut Haaland la bommene sine til bortekampen mot Gibraltar? Nå går målmonsteret og teller timer til det som allerede ser ut som en nøkkelkamp på lørdag. Det skjer aldri at han ikke kommer seg til en målsjanse eller tre. Haalands lengste måltørke i Bundesliga er riktignok på to kamper, men i Champions League har han aldri gått mer enn én kamp uten å score.

Power-ranking Europa III

Her er min vurdering av Europas beste lag basert på kvalitet og form.

15. Leipzig  
14. Sevilla
13. Borussia Dortmund
12. Leicester
11. Juventus

For første gang siden 2004/05-sesongen er ingen av disse to i kvartfinalen av Champions League. (Alle foto: NTB Scanpix)

10. Liverpool
De nådde trolig bunnen 7. mars, da Fulham var det sjette laget på rad som tok med seg tre poeng fra Anfield. Naturlig nok lå fokuset på returkampen mot Leipzig, og da Klopp sendte utpå sitt for tiden beste lag ble det et fullt fortjent avansement til kvartfinalen. Om noe burde Liverpool ha scoret enda flere mål mot serietoeren i Tyskland. Deretter ble det seier på en middels dag mot Wolverhampton, og dermed er det fortsatt mulig å bli topp fire. Den største forskjellen i disse to kampene utgjør Fabinho, som er en nøkkelspiller i sin foretrukne posisjon sentralt på midtbanen.

Plassering forrige gang: 9

9. Manchester United
Til tross for en knallsterk seier på Etihad har ikke United blitt tittelutfordrer. De har ikke tapt noen kamper siden januar, men i den perioden har det blitt flest uavgjorte. Tidligere har Bruno Fernandes og Marcus Rashford vært toneangivende, men i skrivende stund ser de ut til å plages av slitasje eller småskader. Med to baklengsmål på åtte kamper har kritikken mot forsvarsspillet forsvunnet.

Plassering forrige gang: 8

8. Chelsea
Starten har vært bortimot perfekt for Thomas Tuchel. Blir det avansement i Champions League kan vi sette to streker under svaret på at Chelsea gjorde rett i å erstatte Frank Lampard. De siste tre ukene har de holdt nullen mot Everton, Atletico Madrid, Manchester Untied, Liverpool og Leeds. Troppen er veldig fin, men de mangler en notorisk målscorer eller to.  

Plassering forrige gang: 14

Girouds brassemål ga Chelsea ledelsen i dobbelmøtet med Atletico Madrid.

7. Atletico Madrid
Da alt så rosenrødt ut kom det to smeller i midten av februar. Hjemmetapet mot Levante inviterte Barcelona og Real Madrid inn i tittelfighten. Nå har luken i toppen skrumpet fra ni til fire poeng, og dermed ligger det an til et heftig three horse race. Diego Simeone gjør sitt for å dysse ned forventningene, men etter vinterens herjinger vil alt annet enn seriemesterskap være en skuffelse.  

Plassering forrige gang: 3

6. Barcelona
Takket være et smertefullt hjemmetap mot PSG var den tidligste exiten i Champions League på 16 år uunngåelig. Bortsett fra den kampen har Barcelona gjort mye bra i det siste. Med 45 poeng av 51 mulige har de en brukbar sjanse til å vinne ligaen, og comebacket mot Sevilla gjør dem til favoritter i Copa del Rey. Messi viste med to mål mot Huesca at han er i rute. Til helgen gjør han sin 768. kamp og blir mestspillende i klubbens historie. Han står med 661 mål og 266 målgivende …

Plassering forrige gang: 4

5. PSG
Fjorårets Champions League-finalist er i kvartfinalen, mye takket være Kylian Mbappé og Keylor Navas. Med jevne mellomrom må de klare seg uten Neymar, og denne gangen gikk det veldig bra. I ligaen har PSG blitt satt under press av Lille og Lyon. De møter sistnevnte borte førstkommende søndag, kanskje med Neymar tilbake i aksjon. I forrige runde ble det et stygt hjemmetap mot bunnlaget Nantes, men den kampen ble forstyrret av at Angel Di María ble byttet ut fordi familien hans ble utsatt for ran.  

Plassering forrige gang: 6

Kylian Mbappé scoret fire av seks PSG-mål mot Barcelona.

4. Real Madrid
Den varslede forbedringen ser ut til å komme tidsnok for Madrid. Atalanta var en skummel motstander, men ble et enkelt bytte – noe takket være et tidlig rødt kort i den første kampen. Det er åpenbart viktig å ha Sergio Ramos tilbake i sving. Det mest gledelige er likevel formen til Luka Modric, som er tilbake der han var da det ble Ballon d’Or i 2018. I angrep har de mye å gå på, men Karim Benzema leverer fortsatt og har åtte mål på sine siste åtte kamper. Dermed er Madrid med i kampen om de gjeveste trofeene.  

Plassering forrige gang: 5

3. Inter
Storklubben fra Milano var lei av å leve i skyggen av Juventus. Dermed satset de hardt og hentet blant annet inn rivalens tidligere sportsdirektør Giuseppe Marotta, som i sin tur fikk inn Antonio Conte. Forrige sesong var de lenge med på leken, men klarte ikke å sta distansen ut. Med åtte strake seiere er luken i toppen på ni poeng, og ettersom de er ute av cupene kan ingen stoppe Inter i å ta sin første store tittel siden trippel-triumfen for elleve år siden.  

Plassering forrige gang: 7

Radarparet Lautaro Martínez og Romelu Lukaku herjer for Inter i Serie A.

2. Bayern München
Det blir et greit avansement i Champions League og de kommer til å ta sin niende strake ligatittel. Med det sagt har de ikke alltid full kontroll i enkeltkamper, og slipper for tiden inn mål mot alle lag. Når de i tillegg snitter fire scoringer riktig vei er det veldig artig å se Bayern.

Plassering forrige gang: 2

1. Manchester City
Da de veldig lenge hadde sett uslåelige ut kom det et derby-tap. De var heller ikke prikkfrie mot Southampton, men vant til slutt 5-2. Borussia Mönchengladbach gav ingen særlig motstand . Manchester City har aldri vært et mer komplett lag og er favoritter til å vinne samtlige alle turneringene de er med i.

Plassering forrige gang: 1

Back-inflasjonen

”Ingen vil bli back når de er barn. Ingen vil vokse opp og bli en Gary Neville”. Det hadde selvfølgelig Jamie Carragher helt rett i. Back er posisjonen ingen egentlig vil ha, men noen etter hvert må ta. Både Neville og Carragher (ble midtstopper) var høyrebacker av den gamle skolen. Det som ble forventet og levert var 100% innsats, grundig forsvarsspill, få feil og gjerne noen et godt innlegg i ny og ne.

Mye har skjedd siden Neville la skoene på hylla for ti år siden. Det nytter ikke lenger å være en helt grei fotballspiller for å være back i Premier League, og spesielt ikke på det engelske landslaget. Før sommerens EM, som blant annet avholdes i England, har flommen av gode engelske høyrebacker gitt landslagssjef Gareth Southgates et hyggelig dilemma.

Her er min rangering av de ti beste, basert på hva de har fått til i inneværende sesong.

10. Kyle Walker-Peters (Southampton)
For tre og et halvt år siden solgte Tottenham Kyle Walker i sommervinduet og stilte opp med den ukjente 20-åringen Kyle Walker-Peters i første serierunde. Både navnet og prestasjonen fikk folk til å heve øyenbrynene. Selv om han ble kåret til banens beste gikk det lang tid mellom sjansene fra start. Et drøyt år senere var han første gang i startelleveren i Champions League. Etter seks minutter ga han bort ballen til Ousmane Dembélé, som løp fra backen og scoret. Spurs fikk til slutt poenget de trengte for å avansere, men Walker-Peters’ vei til fast plass ble for lang. Han havnet etter hvert i Southampton, hvor han har etablert seg på laget og denne sesongen levert gode prestasjoner. For noen år siden hadde en sånn spiller kanskje vært aktuell for landslaget, men sommerens EM må han følge fra sofaen.

9. Ainsley Maitland-Niles (West Bromwich, på lån fra Arsenal)
Arsenal-produktet er opprinnelig midtbanespiller, men har blitt kastet rundt på banen. Ifølge Transfermarkt har han siden debuten i 2014 vært høyreback, venstreback, høyrekant, venstrekant, defensiv midtbane midtbane, offensive midtbane og midtstopper. Maitland-Niles har egentlig hele pakken; fart, styrke, teknikk og gode føtter. Problemet er at man aldri vet hva man får.

8. Matty Cash (Aston Villa)
En av mange årsaker til Aston Villas gode sesong er en 23-åring som ble kjøpt fra Nottingham Forrest. På denne listen er Cash mest “old school” av alle. Frem til han ble skadet i midten av februar hadde hardhausen startet alle kamper unntatt én, som han sto over på grunn av fem gule kort. Selv om han ikke har spilt de siste tre kampene er han stadig den Villa-spilleren med flest gjenvinninger og vellykkete taklinger. Vi legger til to målgivende pasninger i debutsesongen i Premier League for å understreke at dette er en god gammeldags back som skal takle og holde på i den øverste divisjonen i mange år fremover.

Matty Cash takler Pierre-Emerick Aubameyang i Villas 3-0-seier på Emirates. (Alle foto: NTB Scanpix)

7. Tariq Lamptey (Brighton)
Også Lamptey hadde en oppsiktsvekkende debut da han i desember 2019 fikk en halvtime for Chelsea, som hentet opp 0-1 til 2-1-seier over Arsenal. Nåløyet i klubbens han vokste opp i ble for trangt, og da Brighton i sommer la fire millioner pund på bordet gjorde de et knallkjøp. Høstsesongen var meget god. Han scoret sitt første Premier League-mål, hadde et par målgivende pasninger og i september fikk han sin debut på U21-landslaget og noterte sesongens høyeste toppfart (36,6 km/t) i ligaen.

6. Kieran Trippier (Atletico Madrid)
Nå i ettertid ser det pussig ut at Tottenham ikke gjorde mer for å beholde Kieran Tripper. Det skal samtidig sies at få protesterte da han ble solgt til Atletico Madrid for 20 millioner pund i juli 2019. I England leverte han bedre offensivt enn defensivt. Selv om han fortsatt ikke er feilfri i forsvar har den fortsatt energiske 30-åringen tatt store steg i den delen av spillet under ledelse av Diego Simeone. I det siste har han vært utestengt etter å ha blitt dømt for å bryte det engelske forbundets betting-regler i forbindelse med overgangen for halvannet år siden.

Trippier kan fort bli seriemester i Spania.

5. Aaron Wan Bissaka (Manchester United)
United-backen er som mange andre omskolert. Den tidligere kantspilleren måtte vikariere som back på Crystal Palace-trening, og da Wilfried Zaha aldri kom seg forbi ham ble vikarjobben permanent. Wan Bissaka er blant de verste å passere i hele bransjen. Han har flest taklinger i Premier League hvert av de siste tre årene og går under kallenavnet Spider Man. Problemet er at han strever mye med ballen i beina, og skaper for lite i angrep. Dersom han ikke blir tatt ut i mars-samlingen til England kan det bli spill for Kongo på Wan Bissaka.

4. Trent Alexander-Arnold (Liverpool)
Klart best i Premier League og topp tre i verden. Det var den generelle oppfatningen rundt Liverpool-backen før denne sesongen. Silkefoten hadde assistert 25 mål på to år, og et viktig element i lagets suksesshistorie var backspillet. Siden sommeren har 22-åringen med unntak av en håndfull gode kamper vært en skygge av seg selv. Det defensive har alltid vært en akilleshæl, men når han heller ikke leverer fremover på banen blir sluttsummen liten. Må nok skjerpe seg kraftig de neste månedene for å bli Southgates foretrukne i EM.

3. Reece James
Chelsea-spilleren scorer høyt på det aller meste. Man skulle tro at han var skapt i et laboratorium som hadde fått i oppgave å lage den perfekte moderne høyrebacken. Han er god én mot én defensivt, teknisk mer enn brukbar, kan slå noen fabelaktige innlegg og scoret i høst på et helt vanvittig langskudd. Han er fortsatt bare 21 år, og den største utfordringen er å levere enda mer stabilt enn denne sesongen.

Reece James i duell med Sadio Mané denne uken.

2. Kyle Walker
De siste par månedene har sykdom, skade og Guardiolas rullering på laget ført til mindre spilletid for Walker. Eldstemann på listen er likevel i ferd med å gjøre en av sine beste sesonger i karrieren. Selv om Joao Cancelo har vært Manchester Citys beste back denne sesongen er Walker også veldig viktig. Den ekstreme farten kommer godt med for å stoppe kontringer. Det virker også som han har luket bort de hårreisende feilene som tidligere kom med jevne mellomrom.

Se også: Mer rett enn feil i «Stjernenes Helgequiz» – gratis på TV 2 Sumo

1. James Justin
En av sesongens store positive overraskelser fikk seg nettopp en gedigen nedtur. James Justin spilte noen kamper for forrige sesong, men det var i høst han fikk sitt virkelige gjennombrudd. Leicester-backen spilte samtlige minutter av de første 23 seriekampene og satte knapt en fot feil. I godt selskap var han i mange kamper den spilleren man la best merke til med og uten ball. Så kom dessverre den stygge kneskaden som koster Justin resten av sesongen og med all sannsynlighet gjør ham uaktuell til EM.

James Justin og Jamie Vardy.

Power-ranking Europa II

Dette er min rangering av Europas beste lag akkurat nå.

15. Borussia Dortmund
14. Chelsea
13. Leipzig
12. Leicester
11. Sevilla

Dortmund har vært svake, med Erling Braut Haaland er klar for sluttspill i Champions League. (Alle foto: NTB Scanpix)

10.Juventus
Det spørs om Juventus klarer å ta sin tiende strake Serie A-tittel. Dette ble en sesong med mye nytt. Klubben tok sjansen på uerfarne Andrea Pirlo, og under hans ledelse varierer laget mye i prestasjonene. Siden nyttår har de tapt for Napoli og Inter i ligaen, men slo Inter i semifinalen i cupen. Cristiano Ronaldo fylte nylig 36 år, og scorer fortsatt i snitt ett mål per kamp. Hvis laget hever seg et par hakk, er alt fortsatt mulig for Juventus.

Plassering forrige gang: 10

9. Liverpool
Det meste har gått galt for de regjerende Premier League-mesterne. Med store skadeproblemer i forsvar, vikarer som flyttes vekk fra sine beste posisjoner og ujevne prestasjoner fra øvrige nøkkelspillere, har de 30 poeng mindre enn ved samme stadium forrige sesong. Etter flotte bortekamper mot Tottenham og West Ham så det lyst ut, men med tre påfølgende tap er de parkert av Manchester City. Nå må det mobiliseres for å hamle opp med et Leipzig-lag de tross alt skal være bedre enn.

Plassering forrige gang: 2

8. Manchester United
I kjølvannet av en veldig skuffende exit i Champions League var Manchester United sterke i desember og mesteparten av januar. Kjempesmellen hjemme mot Sheffield United kom på et dårlig tidspunkt. Deres eneste seier på de fem siste kampene var 9-0 over Southampton. De har mange matchvinnere, og er i god posisjon til å klare topp fire.

Plassering forrige gang: 15

Bruno Fernandes

7. Inter
Etter tap i oktober-derbyet mot Milan har mye gått Inters vei i Serie A. Med åtte strake seirer på litt over en måned la de grunnlaget for å være med i tittelkampen. Helgens triumf mot Lazio tok dem opp på tabelltopp. Nå ser det ut som Antonio Conte og Inter skal stoppe Juventus’ lange hegemoni. Romelu Lukaku har funnet målformen, og nå har også Christian Eriksen våknet fra sin lange dvale. Om få dager venter Milan i en tidlig seriefinale.

Plassering forrige gang: NY

6. PSG
Skadene på Neymar og Angel Di María var et slag i trynet på den nye PSG-manageren Mauricio Pochettino før møtet med Barcelona. Fjorårets tapende finalist er fortsatt godt besatt, og må håpe at Mbappé skinner som aldri før i fravær av de andre stjernene. Åtte av de siste ni er vunnet i Ligue 1, men nå venter helt annen motstand.

Plassering forrige gang: 6

5. Real Madrid
Det er vanligvis tradisjon at Madrid topper formen når det blir alvor. Denne sesongen gjorde de, etter to smeller mot Shakhtar, så vidt nok til å gå videre i Champions League. I ligaen vinner de som regel, men glippene mot lag som Cádiz, Alavés og Levante gjør avtanden opp til Atlético Madrid stor. I cupen ble det pinlig exit mot Alcoyano fra tredje nivå. Nå er det på tide at de våkner før alle togene går.

Plassering forrige gang: 4

4. Barcelona
Etter en begredelig høstsesong har Barcelona brukt de siste to månedene på å finne en slags flyt, godt hjulpet av et hyggelig kampprogram. Fortsatt har manager Ronald Koeman og laget mye å bevise. Spesielt i de store kampene er det lenge siden vi har sett Barcelona i nærheten av deres gamle nivå. Gledelig er det likevel at flere unggutter har slått igjennom. Håpet er at Ansu Fati (skadet for øyebliket), Riqui Puig og Pedri skal bli bærebjelker i tiden som kommer. De neste månedene hviler mye på skuldrene til Lionel Messi, i det som kan bli hans siste vårsesong for klubben.

Plassering forrige gang: 5

Messi og Pedri; mesteren og læregutten.

3. Atlético Madrid
Mye skal gå galt dersom Diego Simeones gjeng ikke vinner La Liga denne sesongen. Etter et par år med generasjonsskifte og noe motgang, har argentineren igjen gjort sitt lag til et seiermaskineri. Med sin nye 3-5-2-formasjon og en av verdens beste keepere, slipper ingen i Europa inn færre mål enn Atlético. Kanskje Barcelona angrer på at de lot Luis Suárez forsvinne til en direkte konkurrent. Han er nemlig ligaens toppscorer i skrivende stund.

Plassering forrige gang: 7

2. Bayern München
Fjorårets trippelmestere er stort sett gode, og har opparbeidet seg et fint forsprang i Bundesliga. I starten av februar tok de hjem tittelen i klubb-VM. Etter fem trepoengere på rappen i ligaen ble 3-3 hjemme mot Bielefeld en nedtur. De neste tre ukene får vi se om Bayern er i rute når de møter formlaget Eintracht Frankfürt borte, Lazio i Champions League og Borussia Dortmund.

Plassering forrige gang: 1

1. Manchester City
Nå er de endelig et komplett lag. Tidligere kunne de spille ut de fleste, men slapp til store sjanser i hver eneste kamp. Denne sesongen har de ligaens tetteste forsvar. På to måneder har de sluppet inn to mål – 600 minutter er spilt siden forrige bortemål på Etihad. Siden nyttår har det begynt å svinge av angrepsspillet, til og med uten Kevin De Bruyne. Premier Leagues formspiller nummer én, Ilkay Gündogan, har ni mål på de siste ni kampene. Før sluttspillet i Europa er Manchester City kontinentets beste lag.

Plassering forrige gang: 3

Gündogan og City ser uslåelige ut for øyeblikket.

Nytt år, ny klubb, nye muligheter

Martin Ødegaard var seg selv lik på sin første dag som Arsenal-spiller. Den lille snutten klubben la ut på deres Youtube-kanal viser en ung mann som nok en gang er i ferd med å gjøre et godt førsteinntrykk. “What a first touch that is”, sier en begeistret Kieran Tierney. Ballen er et leketøy, smilene sitter løst og stemningen er god.

Det er ingen spøk å komme inn i en fotballgarderobe og ut på et treningsfelt fullt av ukjente fjes, men for Ødegaard er det blitt en vane. Fem ganger på like mange år har han hatt første dag på jobben. Med hans personlighet og erfaring er den biten uproblematisk. Bak roen og smilene lurer det seg likevel et alvor. Nå er han lei av å være tålmodig.

For et snaut år siden var Ødegaard klokkeklar på at målet stadig var det samme som da han forlot Drammen fem år tidligere; spille fast for Real Madrid. Hvorfor ikke med nummer 10 ryggen. Så kom korona, telefonen fra Zidane og plutselig var målet rett foran ham. Det ble noe spilletid i høst, uten at nordmannen fikk satt sitt preg på kampene. Da han kom tilbake fra en liten skade i vinter ble han sittende på banken. Etter stusselige fem minutter med fotball på halvannen måned sto han i fare for å råtne på rot.

Mye har skjedd siden Ødegaard tok La Liga med storm i Real Sociedad. Likevel gjorde den perioden at han denne vinteren var svært attraktiv for flere klubber like under øverste hylle i Europa. Sevilla og Arsenal ble nevnt sammen med Real Sociedad, hvor døren naturligvis var vidåpen. I Baskerland hadde han allerede gjort det stort. En retur dit ville på mange måter vært trygt, men samtidig ført med seg fallhøyde.

14. september 2019. Martin Ødegaard scorer i seieren over Atletico Madrid. (Foto: Scanpix)

Valget falt til slutt på en mann, og ikke et lag, fra San Sebastian. Mikel Arteta fulgte Martin Ødegaards fremganger i Spania med stor interesse og glede. Da manageren selv tok kontakt og la frem sine ideer var mye gjort. I oppveksten har Ødegaard fulgt mye med på engelsk fotball og samtidig hatt en forkjærligheten for den mer sydlandske. Da frister det å spille for en tidligere Premier League-midtbanespiller med bakgrunn fra Barcelonas akademi og tre sesonger i trenerteamet til Pep Guardiola.

Det er også selveste Arsenal vi snakker om her. Det har ikke gått på skinner de siste årene, men bare en håndfull klubber har en større fanskare worldwide enn de røde fra Nord-London. Selv om Real Madrid er et hakk opp på fotballens næringskjede er det hundre ganger bedre å spille fast i Arsenal enn å få noen minutter her og der i Madrid. Etter Arsenals sterke forbedring i det siste er det riktignok ikke bare å spasere inn i startelleveren.

Mange lurer på hvorfor Arsenal henter Ødegaard på lån . I motsetning til tidligere i sesongen har de plutselig, anført av egenproduserte Bukayo Saka (19) og Emile Smith Rowe (20), spilt flott fotball. Siden julaften er fem av seks ligakamper vunnet. Manager Arteta tenker nok at man ikke kan legge for mye ansvar på de yngstes skuldre at avlastning og konkurranse om plassene kan utgjøre forskjellen på suksess og mageplask i en veldig hektisk sesong. Det blir nok av spilletid for mange.

Ødegaard blir også nyttig med tanke på taktisk fleksibilitet. I Real Sociedad spilte han indreløper i 4-3-3 og hadde tier-rollen i 4-2-3-1 to formasjoner Arteta har benyttet med Arsenal. Det Ødegaard viste i La Liga forrige sesong går foreløpig utenpå hva de fleste av Arsenals unggutter har gjort. Plassen i laget er Ødegaards dersom han viser seg fra sin beste side de kommende ukene.

“Ødegaard er en spiller vi er glade i og som helt sikkert kommer til å ha suksess her”, sa Real Madrid-manager for to uker siden. Den 22 år gamle nordmannen er mer glad i fotballer enn i spåkuler. Nå tar han på seg Arsenal-drakt og fortsetter på sin humpete vei mot verdenstoppen.

Foto: Arsenal F.C.

Disse klubbene trenger nye spillere nå!

ARSENAL
En begredelig høstsesong er tilbakelagt – etter jul våknet endelig Arsenal. Likevel er det ingen grunn for klubbledelsen til å lene seg tilbake og være fornøyd. For å ta opp kampen med de aller beste lagene må det forsterkes. Det viktigste som har skjedd på overgangsfronten er at Mesut Özil er frigitt. Det betyr at spilleren med høyest lønn (rundt fire millioner kroner i uka) forsvinner, men Arsenal må gi ham en sluttpakke. Det samme gjelder for midtstopper Sokratis.

Klubben har i januar tatt opp et gunstig lån på nærmere halvannen milliard kroner hos Bank of England. Disse pengene skal dekke tapte inntekter som følge av pandemien, og vil antakelig ikke bli brukt på spillerkjøp. Det mest logiske for Arsenal har derfor vært å hente spillere på lån med eller uten opsjon på kjøp til sommeren. Leiesoldat Martin Ødegaard (som kommer uten kjøpsopsjon) skal løse lagets åpenbare problemer med å skape målsjanser. I løpet av de få minuttene han fikk i Madrid maktet han ikke å gjøre noen særlig forskjell. I Arsenal forventes det at Ødegaard kommer inn og fikser ting umiddelbart.  

En annen spiller som ofte nevnes i forbindelse med Arsenal er Brightons Yves Bissouma. Han er i likhet med Thomas Partey en veldig god allround midtbanespiller, og vil være en flott signering, men noen overgang blir det antakelig ikke i vinter.

367 minutter med fotball ble det på Ødegaard i Real Madrid-drakta. (Alle foto: NTB Scanpix)

WEST HAM
Det viser seg at West Hams jakt på en ny spiss kan bli den mest interessante å følge med norske øyne. Klubben har lenge hatt Joshua King på blokka. Med salget av Sebastian Haller er behovet for en spiss prekært i Øst-London. Per dags dato har de kun Michail Antonio som reelt spissalternativ. For et år siden gikk Kingsdrømmeovergangen til Manchester United i vasken. Her kan det åpne seg en ypperlig mulighet til å spille for et godt Premier League-lag som virkelig trenger ham.

Foreløpig skal West Ham ha gjort et fremstøt for å hente Sevilla-spissen Youssey En-Nesyri. 23-åringen har med sine ni scoringer på 18 kamper gjort det bra siden sommeren, men dette er første gang han er i rute til å score tosifret antall mål i én sesong.

Det har også vært snakket om Olivier Giroud, som nå er blitt såpass viktig for Chelsea at det han trolig blir værende på Stamford Bridge.

WEST BROMWICH
Det har ikke vært stor bedring etter at Sam Allardyce tok over. Én ting er de fire strake hjemmetapene på The Hawthorns – det utrolige er at målforskjellen i disse kampene er 1-17. Med det ferske Allardyce-sitatet ”jeg håper vi er ekstremt aktive på markedet” har han åpenbart blitt lovet nye spillere. Nøkkelen bak flere av hans tidligere redningsaksjoner har vært signeringer i januar-vinduet. Nå må det hentes inn spillere som forsterker laget fra dag én. Foreløpig er arbeidsomme Robert Snodgrass med den gode dødballfoten hentet fra West Ham. I tillegg ønsker Big Sam seg en midtstopper, en sentral midtbanespiller og en spiss. Spissen kan være Joshua King, som både har kvaliteten og prislappen West Bromwich ser etter. I tillegg sikler Allardyce på Christian Benteke, som i høst og vinter har stått opp fra de døde. En slik signering er i utgangspunktet ulogisk, men belgieren har under et halvt år igjen av sin kontrakt og Crystal Palace kan bli lokket av et stort nok bud.

Det kan også være mulig å hente Jesse Lingard på lån fra Manchester United. Dette er en spiller som til tross for lite tid på banen i det siste vil heve West Bromwich.

Ingen på Bournemouth scoret flere Premier League-mål enn Joshua King.

LIVERPOOL
Selv om det meste tyder på at det ikke hentes en ny midtstopper er det umulig å si om porten er låst. Liverpool har i mange år jobbet systematisk og langsiktig når det gjelder spillerkjøp, men dagens situasjon er såpass prekær at de muligens går på akkord med seg selv denne gangen. Nå ser de like shaky ut bakover som de gjorde før Virgil van Dijk ble hentet for to år siden. Fabinho har vært en god vikar, men ved å bruke ham i forsvar mister Klopp brasilianerens strålende egenskaper på midtbanen. Joel Matip virker å kunne spille annenhver kamp, og selv om klubben forsøker å berolige fansen ved å legge ut videoer av Joe Gomez på treningsstudio er det åpenbart at hverken han eller van Dijk er tilbake med det første.

Det beste for Liverpool er å få inn en kortsiktig løsning, på lån eller gratis. Nå har det åpnet seg en mulighet for å plukke Sokratis, grekeren som nylig ga seg i Arsenal,på fri transfer. Han har langt mer erfaring enn de unge Liverpool-midtstopperne som har fått sjansen i det siste, er stødig med ballen og har høy toppfart – noe som kommer godt med når forsvaret står så høyt i banen som de vanligvis gjør. Drømmesigneringen til Liverpool i skrivende stund er David Alaba, som kan bekle de fleste posisjoner på en fotballbane. Østerrikeren står uten kontrakt til sommeren, men er såpass ettertraktet at spansk presse melder om at en avtale allerede er gjort med Real Madrid.

SHEFFIELD UNITED
Ett år er gått siden fansen jublet over kjøpet av Sander Berge, og sang om spill i Europa neste sesong. Nå ser de Championship i hvitøyet. Med sine fem poeng halvveis er de i rute til å få dårlig fangst gjennom tidende i den engelske toppdivisjonen (i sesonger med tre poeng for seier). Med Berge og et par andre viktige brikker på skadelisten er behovet for noe nytt sårt. Det er likevel ikke ventet at klubben med lavest lønnsbudsjett i ligaen kommer til å gjøre før vinduet stenger neste uke. I likhet med et konkurrenter i bunnsjiktet har Sheffield United vist interesse for Jesse Lingard, og det oppsummerer situasjonen til nedrykkstruede klubber i sesongen hvor man for alvor merker effekten av pandemien.

Lingard scoret i siste kamp forrige sesong, men har siden ikke spilt ett minutt i ligaen.

De beste i sitt slag

I Manchester er det bare to menn som hver kamp de spiller bærer merkelappen verdensklasse.

Kevin De Bruyne er en komplett midtbanespiller. Det er vanskelig å finne noen med bedre overblikk, pasningsteknikk, tilslag og fotballforståelse. Det er umulig å finne noen som scorer like høyt på alle disse. Han spiller for laget som har ballen mest, og hver gang han får den i nærheten av motstanderens 16-meter er det fare på ferde. Ingen i hans posisjon skaper flere sjanser for de rundt seg, og ettersom de også er ålreite fotballspillere har belgieren flest målgivende pasninger i tre av de siste fire Premier League-sesongene. Det var på sin plass at han ble kåret til forrige sesongs beste spiller, og selv om laget hans de siste årene har hatt en dalende kurve er det ingen tegn til at De Bruynes beste dager er omme.

Siden Fergusons regjeringstid har ingen hatt så stor positiv innvirkning på Manchester United som Bruno Fernandes. I et lag med to vidt forskjellige ansikter er han den eneste faste leverandøren av gode prestasjoner. Siden dag én har han skilt seg ut med sin lekne og rolige stil, toppet med målinvolveringer i nesten hver kamp. Ti måneder etter at han ankom er det skremmende å tenke på hvor United hadde stått i dag uten ham.

I Premier League har bare Mohamed Salah scoret flere mål siden Fernandes’ debut i februar. Statistikken over målgivende pasninger i samme periode deles av Fernandes og De Bruyne. Fra portugiseren leveres det i snitt målpoeng hvert 75. minutt. Han scorer selv og spiller fri andre. I forrige helgs kamp mot West Ham la han opp til åtte avslutninger for medspillere; flere enn noen annen har klart i løpet av én kamp i høst. Det til tross for at han kun spilte 2. omgang.

Playmakerne til United og City har til felles at de trengte noen år på seniornivå før de slo til for fullt. De Bruyne lyktes ikke på første forsøk i Chelsea, dro til Tyskland for å få karrieren på rett vei, før han returnerte som 24-åring og tok Premier League med storm. Etter noen år som en midt-på-treet-spiller i italiensk Serie A dro Bruno Fernandes hjem til Portugal for å finne seg selv. Da han ble 25, var tiden komme for å erobre en større liga.

Noe annet som ligner er humøret og kroppsspråket. De stiller høye krav til seg selv og medspillere, noe som kommer til syne på godt og vondt. Ofte kommer det fakter eller mishagsytringer. Likevel er de ikke av typen “humørspillere” som ofte henger med hodet, virker likegyldige og forsvinner ut av kamper. Deres temperament kommer til syne på grunn av vinnervilje.

Når sant skal sies, er det flere likheter enn forskjeller i så vel historie og humør som spillestil og styrker hos disse to. De Bruyne er hakket mer sjanseskapende, men har fordel av å ha spilt lenge med mange av sine lagkamerater. Tar man vekk straffespark, er målproduksjonen nokså lik. Det skal man naturligvis ikke gjøre, for straffer er en egen kunst, både teknisk og mentalt. En straffebom fra De Bruyne mot Everton i 2016 skal ha gått såpass inn på ham at han helst aldri ville prøve seg igjen. Det gikk tre og et halvt år før han tok straffe igjen. I 2020 har han scoret på seks av syv. Bruno Fernandes spiller for et lag som har fått mange straffespark, og bare i år har han 13 mål fra krittmerket. Han ser ut til å kose seg når han får sjansen.

Nå venter en mulig sesongdefinerende kamp på Old Trafford. Skal man være med i toppen må man henge på. I disse kampene er det ofte lite som skiller lagene. Kampen om hvem som er best i byen kan denne lørdagen avgjøres av hvem som er best av Bruno Fernandes og Kevin De Bruyne.

Power-ranking Europa II

15. Sevilla
14. Real Sociedad
13. Milan
12. PSG
11. Manchester United


10. Borussia Dortmund
Fabrikken i Dortmund fortsetter å gjøre unge talenter til verdensklassespillere. Erling Braut Haaland og Jadon Sancho er der oppe allerede, mens Giovanni Reyna(18) og Jude Bellingham(17) kommer etter hvert. I tillegg har de rutinerte kvalitetsspillere som Mats Hummels, Raphael Guerreiro, Axel Witsel, Julian Brandt og Marco Reus. Etter at de røk hjemme mot Køln har det oppstått en lei luke opp til Bayern i Bundesliga, mens det ser trygt ut med tanke på avansement i Champions League.

Plassering forrige gang: 9


9. Juventus  
Det halter for Andrea Pirlo og Juventus, som er ubeseirede i ligaen, men på grunn av fem uavgjorte på ni kamper ligger et stykke bak Milan på topp. 1-1 mot Crotone, Verona og Benevento kan koste dyrt når det telles opp til slutt. Foreløpig har ikke Pirlo funnet sin beste ellever eller satt sitt tydelig preg på laget. Det hjalp heller ikke at Cristiano Ronaldo måtte stå over fire kamper på grunn av covid 19-sykdom. I hans fravær har Álvaro Morata kommet i gang, men det bekymringsfulle er at midtbanen og forsvaret ikke holder Juventus-nivå for øyeblikket.

Plassering forrige gang: 7

De gamle Real Madrid-vennene Morata og Ronaldo er gjenforent. (Foto: NTB Scanpix)


8. Real Madrid
Vi har blitt vant til at Madrid dummer seg ut en gang i blant, men denne høsten har de pinlige resultatene kommet titt og ofte. Tap hjemme mot Cádiz, Shakhtar og Alaves holder ikke mål. Kanskje spiller det en rolle at de spiller sine hjemmekamper på treningsbanen. Spesielt når minst to av Sergio Ramos, Casemiro og Karim Benzema er borte blir det trøbbel. Deres unge lovende svinger voldsomt i prestasjonene. Flere av dem var veldig gode da Inter ble slått i Milano, men langt under pari i neste kamp.

Plassering forrige gang: 4

7. Tottenham
Endelig har José Mourinho fått på plass et hardtarbeidende lag. Tottenham har funnet sin plass i hierarkiet; som skummel underdog med gode nok spillere og manager til å kunne slå hvem som helst. Det holdes for tiden tett bakover, mens firma Kane-Son stort sett ordner poengene med sine offensive bidrag. De knappe seierene over Burnley og West Bromwich hadde et Mourinho-stempel, men det kan samtidig hende Tottenham må være mer dominante mot de svakere lagene dersom de ikke skal ryke på noen poengtap i den typen kamper.

Plassering forrige gang: 11

6. Chelsea
Dette har vært en gledelig overraskelse. Med sommerens kjøpefest medfølger både forventninger og skepsis. Det forventes at signeringene hever lager, men nye kjøp trenger ofte litt tid for å “sette” seg i en ny liga og det finnes en risiko ved å hente for mange samtidig. Foreløpig ser både Timo Werner, Hakim Ziyech, Ben Chilwell, Thiago Silva og Edouard Mendy ut som strålende tilskudd. Så får det heller være at det kan ta en stund før den dyreste, Kai Havertz, slår ut i full blomst. Spesielt imponerende er forvandlingen defensivt. Etter 3-3-kampen mot Southampton var Frank Lampard den Chelsea-manageren de siste 30 årene med flest baklengsmål (1,5) per kamp. Siden har det blitt to i mot på ni kamper.

Plassering forrige gang: 12

Mye jubel for Chelsea denne høsten. (Foto: NTB Scanpix)


5. Barcelona
Med Messi som ville vekk, ny trener, dårlig økonomi og stor generell uro i klubben var dette dømt til å bli en vanskelig sesong for Barcelona. Etter en formidabel start gjorde tap i tøffe kamper mot Getafe, Real- og Atletico Madrid at misnøyen atter en gang meldte seg. Messi har stort sett scoret på straffespark hittil, men målet mot Osasuna sist kan være et tegn på at han endelig for alvor starter sin sesong. Han må ha hodet på rett plass og laget på være bedre enn de har vært til nå for at Barcelona skal kjempe om de store tingene til våren.

Plassering forrige gang: 5

4. Manchester City
Vi vet hva som bor i dette laget, men de har kommet bakpå denne høsten. Helgens 5-0-seier over Burnley var det god gammel Guardiolas City-klasse over, men før denne sto de med tre seiere etter åtte runder. De pleier å blåse alle lagene i ligaen av banen når det gjelder målproduksjon, men denne høsten har halvparten av lagene scoret mer enn City, som riktig nok har én kamp mindre spilt enn syv av disse. Det er på langt nær kjørt for dem, de cruiser i Champions League og dette er en gjeng som har veldig mye å gå på.

Plassering forrige gang: 3


3. Atletico Madrid
Diego Simeone og hans menn har en gyllen mulighet til å ta sitt første seriemesterskap siden 2014. De er det eneste ubeseirede laget i La Liga og har fått solid luke til Real Madrid og Barcelona. Kanskje verdens best betalte manager endelig har lykkes i å gjennomføre det krevende generasjonsskifte og fått på plass sin andre versjon av Atletico. Med to baklengsmål etter ni serierunder er de Europas gjerrigste lag. Tar vi med Champions League-kampen mot Lokomotiv Moskva har de ikke sluppet inn mål på de siste 430 minuttene. Det er ikke alltid like morsomt å se på, men det kan gi trofeer.

Plassering forrige gang: 7

Yannick Carrasco ble eneste målscorer i Atletico Madrids seier over Barcelona. (Foto: NTB Scanpix)

2. Liverpool
Etter et par år med solid medvind står Liverpool overfor solide utfordringer denne sesongen. Med langtidskader på van Dijk og Gomez er deres bakre rekker tynnslitte. I seieren over Leicester så de uforskammet solide ut, men i de to neste var det mer baluba bakover. Foreløpig har ikke fraværene kostet dem dyrt, men det er altså mye kvalitet som skal vikarieres for i mange kamper. De ligger à poeng med Tottenham på toppen av Premier League-tabellen og er knappe favoritter til å vinne ligaen også denne gangen.

Plassering forrige gang: 2

1. Bayern München
Med unntak av 4-1-smellen mot Hoffenheim i slutten av september har dette vært en storartet høst for den regjerende trippelmesteren. Elleve seiere og én uavgjort er fasit i oktober og november. Målsnittet ligger godt over tre per kamp. Dette er årets siste rangering, og da passer det med en oppsummering av Robert Lewandowskis 2020. Polakken vant alt han kunne vinne og står i skrivende stund med 40 mål på 36 klubbkamper. Ingen er mer frustrert over at det merkelig nok ikke deles ut Ballon d’Or for 2020.

Plassering forrige gang: 1

Bayern slo Haaland og Dortmund. Dermed har de en like på sin argeste konkurrent i Bundesliga. (Foto: NTB Scanpix)

En livsfarlig cocktail

Seieren over Manchester City var José Mourinhos viktigste hittil med Tottenham. 6-1 borte mot United er i og for seg mer oppsiktsvekkende, men forrige helgs triumf var av enda større symbolsk betydning. Det var nemlig en sånn som fikk motstanderes spillere og fans til å krepere av frustrasjon og egne supportere til å innse at den gamle mesteren fortsatt kan.

Til tross for 19 City-avslutninger virket Tottenham hverken stresset eller truet. De gangene muligheten bød seg angrep de med vilje og kraft. Å si at 2-0 var fullt fortjent er kanskje å dra det langt, men selv uten mye ball eller mange sjanser var den kontrollert. Mot et av verdens beste lag. Den første Mourinho Masterclass med Tottenham.

Jubel for scoringen til Giovani Lo Celso. (Foto: NTB Scanpix)

Jo da, de slo City 2-0 forrige sesong også. Forskjellen på de to prestasjonene var markante. I februar-kampen bød Tottenham på stygge balltap på egen halvdel, store rom og straffespark, men hadde griseflaks og holdt nullen. Da overtok de 5. plassen og hadde 36 poeng opp til Liverpool – nå går de inn i runde 10 som serieleder. For første gang på 35 år topper Tottenham tabellen så langt ut i en sesong. Dermed har pipen rundt Mourinho fått en annen lyd.

Sesongen 2019/20 var på mange måter opprivende for Tottenham. Den svakeste tabellplasseringen på seks år og exit mot Leipzig i Champions League skyltdtes underpresterende spillere og enorme skadeproblemer. I tillegg måtte man venne seg til et liv uten populære Pochettino og med den tidligere fienden Mourinho. Overgangen i lederstil og spillestil var stor.

I fjor hadde de fleste gått lei av portugiseren, etter mye surmuling i hans to siste jobber. Den stilige og frittalende friskusen som kom til England i 2004 var blitt en gretten gammel gubbe.

Han startet Tottenham-tiden med en sjarmoffensiv. Da resultatene i stor grad uteble kom klassiske Mourinho-metoder og -retorikk til overflaten. Spillere som ikke leverte fikk høre det.

Mourinhos Tottenham mot de såkalte “6 store” i Premier League. (Statistikk fra Sky Sports)

Det krever både tid og kløkt å endre tankesettet til et helt lag. Tottenham-spillerne måtte legge vekk det dristige og ambisiøse for det kyniske. Det blir ikke mer Mourinho enn sitatet han leverte på et spillermøte forrige sesong. “Jeg føler at dere er en gjeng med snille gutter. Men i 90 minutter kan man ikke være snille. I 90 minutter må man være drittsekker. Smarte drittsekker, ikke dumme drittsekker”. (fra Amazon-serien All or nothing)

Mourinho takker Pierre-Emile Højbjerg for innsatsen mot Manchester City. (Foto: Scanpix)

Man må overbevise de som allerede er der og få på plass noen egne kjøp. I sommer hjalp klubbledelsen Mourinho med å tette hullene som fantes i troppen. Av sommerens signeringer har ingen gjort mer for Mourinho enn Pierre-Emile Højbjerg. Hittil har han slått flest vellykkede pasninger, hatt flest gjenvinninger, taklet mest og best og vunnet flest dueller for sitt lag. Dansken har den perfekte miksen for å lykkes under sin nåværende manager; han er først og fremst en arbeidsmaur, men den tidligere Guardiola-eleven har også gode ferdigheter med ballen. Med ham på midten har Spurs bedre balanse i laget enn på mange år.

I angrep har de ligaens mest dødelige duo. Harry Kane og Heung-Min Son har vært involvert i henholdsvis 16 og 11 mål på ni kamper. Målmaskinen Kane ble til da Pochettino var sjef, og under Mourinhos vinger har han blitt en komplett spiss. Etter en kvart sesong unnagjort har han allerede flere målgivende pasninger enn i noen annen. I tillegg scorer han like ofte som før. Med sitt tempo og sin effektivitet er Son skreddersydd for Tottenham under Mourinho. Han gjør ofte en forskjell mot svakere motstand og er perfekt når de kan ligge og kontre.

Oppskriften: Assist Kane, mål Son. Her fra kampen mot Burnley. (Foto: NTB Scanpix)

Årets Tottenham-utgave ser dermed mer og mer ut som et klassisk Mourinho-lag. Dette er en gjeng strålende fotballspillere som godtar å være underdogs og graver dypt for oppnå resultater. Den cocktailen har gjort underverker tidligere.

Ettersom Manchester City og Liverpool halter er det åpning for flere lag i tittelracet denne sesongen. Nå møtes de to mest aktuelle kandidatene. José Mourinho, tidenes mest suksessrike Chelsea-manager, har aldri triumfert på Stamford Bridge med et annet engelsk lag. Lykkes han i dag kan han oppjustere målsetning for 2021 fra topp fire til seriegull.