Power-ranking Europa II

15. Sevilla
14. Real Sociedad
13. Milan
12. PSG
11. Manchester United


10. Borussia Dortmund
Fabrikken i Dortmund fortsetter å gjøre unge talenter til verdensklassespillere. Erling Braut Haaland og Jadon Sancho er der oppe allerede, mens Giovanni Reyna(18) og Jude Bellingham(17) kommer etter hvert. I tillegg har de rutinerte kvalitetsspillere som Mats Hummels, Raphael Guerreiro, Axel Witsel, Julian Brandt og Marco Reus. Etter at de røk hjemme mot Køln har det oppstått en lei luke opp til Bayern i Bundesliga, mens det ser trygt ut med tanke på avansement i Champions League.

Plassering forrige gang: 9


9. Juventus  
Det halter for Andrea Pirlo og Juventus, som er ubeseirede i ligaen, men på grunn av fem uavgjorte på ni kamper ligger et stykke bak Milan på topp. 1-1 mot Crotone, Verona og Benevento kan koste dyrt når det telles opp til slutt. Foreløpig har ikke Pirlo funnet sin beste ellever eller satt sitt tydelig preg på laget. Det hjalp heller ikke at Cristiano Ronaldo måtte stå over fire kamper på grunn av covid 19-sykdom. I hans fravær har Álvaro Morata kommet i gang, men det bekymringsfulle er at midtbanen og forsvaret ikke holder Juventus-nivå for øyeblikket.

Plassering forrige gang: 7

De gamle Real Madrid-vennene Morata og Ronaldo er gjenforent. (Foto: NTB Scanpix)


8. Real Madrid
Vi har blitt vant til at Madrid dummer seg ut en gang i blant, men denne høsten har de pinlige resultatene kommet titt og ofte. Tap hjemme mot Cádiz, Shakhtar og Alaves holder ikke mål. Kanskje spiller det en rolle at de spiller sine hjemmekamper på treningsbanen. Spesielt når minst to av Sergio Ramos, Casemiro og Karim Benzema er borte blir det trøbbel. Deres unge lovende svinger voldsomt i prestasjonene. Flere av dem var veldig gode da Inter ble slått i Milano, men langt under pari i neste kamp.

Plassering forrige gang: 4

7. Tottenham
Endelig har José Mourinho fått på plass et hardtarbeidende lag. Tottenham har funnet sin plass i hierarkiet; som skummel underdog med gode nok spillere og manager til å kunne slå hvem som helst. Det holdes for tiden tett bakover, mens firma Kane-Son stort sett ordner poengene med sine offensive bidrag. De knappe seierene over Burnley og West Bromwich hadde et Mourinho-stempel, men det kan samtidig hende Tottenham må være mer dominante mot de svakere lagene dersom de ikke skal ryke på noen poengtap i den typen kamper.

Plassering forrige gang: 11

6. Chelsea
Dette har vært en gledelig overraskelse. Med sommerens kjøpefest medfølger både forventninger og skepsis. Det forventes at signeringene hever lager, men nye kjøp trenger ofte litt tid for å “sette” seg i en ny liga og det finnes en risiko ved å hente for mange samtidig. Foreløpig ser både Timo Werner, Hakim Ziyech, Ben Chilwell, Thiago Silva og Edouard Mendy ut som strålende tilskudd. Så får det heller være at det kan ta en stund før den dyreste, Kai Havertz, slår ut i full blomst. Spesielt imponerende er forvandlingen defensivt. Etter 3-3-kampen mot Southampton var Frank Lampard den Chelsea-manageren de siste 30 årene med flest baklengsmål (1,5) per kamp. Siden har det blitt to i mot på ni kamper.

Plassering forrige gang: 12

Mye jubel for Chelsea denne høsten. (Foto: NTB Scanpix)


5. Barcelona
Med Messi som ville vekk, ny trener, dårlig økonomi og stor generell uro i klubben var dette dømt til å bli en vanskelig sesong for Barcelona. Etter en formidabel start gjorde tap i tøffe kamper mot Getafe, Real- og Atletico Madrid at misnøyen atter en gang meldte seg. Messi har stort sett scoret på straffespark hittil, men målet mot Osasuna sist kan være et tegn på at han endelig for alvor starter sin sesong. Han må ha hodet på rett plass og laget på være bedre enn de har vært til nå for at Barcelona skal kjempe om de store tingene til våren.

Plassering forrige gang: 5

4. Manchester City
Vi vet hva som bor i dette laget, men de har kommet bakpå denne høsten. Helgens 5-0-seier over Burnley var det god gammel Guardiolas City-klasse over, men før denne sto de med tre seiere etter åtte runder. De pleier å blåse alle lagene i ligaen av banen når det gjelder målproduksjon, men denne høsten har halvparten av lagene scoret mer enn City, som riktig nok har én kamp mindre spilt enn syv av disse. Det er på langt nær kjørt for dem, de cruiser i Champions League og dette er en gjeng som har veldig mye å gå på.

Plassering forrige gang: 3


3. Atletico Madrid
Diego Simeone og hans menn har en gyllen mulighet til å ta sitt første seriemesterskap siden 2014. De er det eneste ubeseirede laget i La Liga og har fått solid luke til Real Madrid og Barcelona. Kanskje verdens best betalte manager endelig har lykkes i å gjennomføre det krevende generasjonsskifte og fått på plass sin andre versjon av Atletico. Med to baklengsmål etter ni serierunder er de Europas gjerrigste lag. Tar vi med Champions League-kampen mot Lokomotiv Moskva har de ikke sluppet inn mål på de siste 430 minuttene. Det er ikke alltid like morsomt å se på, men det kan gi trofeer.

Plassering forrige gang: 7

Yannick Carrasco ble eneste målscorer i Atletico Madrids seier over Barcelona. (Foto: NTB Scanpix)

2. Liverpool
Etter et par år med solid medvind står Liverpool overfor solide utfordringer denne sesongen. Med langtidskader på van Dijk og Gomez er deres bakre rekker tynnslitte. I seieren over Leicester så de uforskammet solide ut, men i de to neste var det mer baluba bakover. Foreløpig har ikke fraværene kostet dem dyrt, men det er altså mye kvalitet som skal vikarieres for i mange kamper. De ligger à poeng med Tottenham på toppen av Premier League-tabellen og er knappe favoritter til å vinne ligaen også denne gangen.

Plassering forrige gang: 2

1. Bayern München
Med unntak av 4-1-smellen mot Hoffenheim i slutten av september har dette vært en storartet høst for den regjerende trippelmesteren. Elleve seiere og én uavgjort er fasit i oktober og november. Målsnittet ligger godt over tre per kamp. Dette er årets siste rangering, og da passer det med en oppsummering av Robert Lewandowskis 2020. Polakken vant alt han kunne vinne og står i skrivende stund med 40 mål på 36 klubbkamper. Ingen er mer frustrert over at det merkelig nok ikke deles ut Ballon d’Or for 2020.

Plassering forrige gang: 1

Bayern slo Haaland og Dortmund. Dermed har de en like på sin argeste konkurrent i Bundesliga. (Foto: NTB Scanpix)

En livsfarlig cocktail

Seieren over Manchester City var José Mourinhos viktigste hittil med Tottenham. 6-1 borte mot United er i og for seg mer oppsiktsvekkende, men forrige helgs triumf var av enda større symbolsk betydning. Det var nemlig en sånn som fikk motstanderes spillere og fans til å krepere av frustrasjon og egne supportere til å innse at den gamle mesteren fortsatt kan.

Til tross for 19 City-avslutninger virket Tottenham hverken stresset eller truet. De gangene muligheten bød seg angrep de med vilje og kraft. Å si at 2-0 var fullt fortjent er kanskje å dra det langt, men selv uten mye ball eller mange sjanser var den kontrollert. Mot et av verdens beste lag. Den første Mourinho Masterclass med Tottenham.

Jubel for scoringen til Giovani Lo Celso. (Foto: NTB Scanpix)

Jo da, de slo City 2-0 forrige sesong også. Forskjellen på de to prestasjonene var markante. I februar-kampen bød Tottenham på stygge balltap på egen halvdel, store rom og straffespark, men hadde griseflaks og holdt nullen. Da overtok de 5. plassen og hadde 36 poeng opp til Liverpool – nå går de inn i runde 10 som serieleder. For første gang på 35 år topper Tottenham tabellen så langt ut i en sesong. Dermed har pipen rundt Mourinho fått en annen lyd.

Sesongen 2019/20 var på mange måter opprivende for Tottenham. Den svakeste tabellplasseringen på seks år og exit mot Leipzig i Champions League skyltdtes underpresterende spillere og enorme skadeproblemer. I tillegg måtte man venne seg til et liv uten populære Pochettino og med den tidligere fienden Mourinho. Overgangen i lederstil og spillestil var stor.

I fjor hadde de fleste gått lei av portugiseren, etter mye surmuling i hans to siste jobber. Den stilige og frittalende friskusen som kom til England i 2004 var blitt en gretten gammel gubbe.

Han startet Tottenham-tiden med en sjarmoffensiv. Da resultatene i stor grad uteble kom klassiske Mourinho-metoder og -retorikk til overflaten. Spillere som ikke leverte fikk høre det.

Mourinhos Tottenham mot de såkalte “6 store” i Premier League. (Statistikk fra Sky Sports)

Det krever både tid og kløkt å endre tankesettet til et helt lag. Tottenham-spillerne måtte legge vekk det dristige og ambisiøse for det kyniske. Det blir ikke mer Mourinho enn sitatet han leverte på et spillermøte forrige sesong. “Jeg føler at dere er en gjeng med snille gutter. Men i 90 minutter kan man ikke være snille. I 90 minutter må man være drittsekker. Smarte drittsekker, ikke dumme drittsekker”. (fra Amazon-serien All or nothing)

Mourinho takker Pierre-Emile Højbjerg for innsatsen mot Manchester City. (Foto: Scanpix)

Man må overbevise de som allerede er der og få på plass noen egne kjøp. I sommer hjalp klubbledelsen Mourinho med å tette hullene som fantes i troppen. Av sommerens signeringer har ingen gjort mer for Mourinho enn Pierre-Emile Højbjerg. Hittil har han slått flest vellykkede pasninger, hatt flest gjenvinninger, taklet mest og best og vunnet flest dueller for sitt lag. Dansken har den perfekte miksen for å lykkes under sin nåværende manager; han er først og fremst en arbeidsmaur, men den tidligere Guardiola-eleven har også gode ferdigheter med ballen. Med ham på midten har Spurs bedre balanse i laget enn på mange år.

I angrep har de ligaens mest dødelige duo. Harry Kane og Heung-Min Son har vært involvert i henholdsvis 16 og 11 mål på ni kamper. Målmaskinen Kane ble til da Pochettino var sjef, og under Mourinhos vinger har han blitt en komplett spiss. Etter en kvart sesong unnagjort har han allerede flere målgivende pasninger enn i noen annen. I tillegg scorer han like ofte som før. Med sitt tempo og sin effektivitet er Son skreddersydd for Tottenham under Mourinho. Han gjør ofte en forskjell mot svakere motstand og er perfekt når de kan ligge og kontre.

Oppskriften: Assist Kane, mål Son. Her fra kampen mot Burnley. (Foto: NTB Scanpix)

Årets Tottenham-utgave ser dermed mer og mer ut som et klassisk Mourinho-lag. Dette er en gjeng strålende fotballspillere som godtar å være underdogs og graver dypt for oppnå resultater. Den cocktailen har gjort underverker tidligere.

Ettersom Manchester City og Liverpool halter er det åpning for flere lag i tittelracet denne sesongen. Nå møtes de to mest aktuelle kandidatene. José Mourinho, tidenes mest suksessrike Chelsea-manager, har aldri triumfert på Stamford Bridge med et annet engelsk lag. Lykkes han i dag kan han oppjustere målsetning for 2021 fra topp fire til seriegull.

Vinnere og tapere i Premier League høsten 2020

VINNERE

Aston Villa
Dette er sesongens deiligste overraskelse. I vår var de ett poeng unna nedrykk – nå spiller de den ene kanonen etter den andre av banen. De færreste av Villas supportere var i live forrige sesong klubben vant sine fire første ligakamper. Når én av disse triumfene i tillegg var 7-2 over Liverpool glemmer man år med smerte og frustrasjon. Smeller mot Leeds og Southampton var ikke nok til å knekke selvtilliten. Det er knapt mulig å levere en mer imponerende bortekamp enn Jack Grealish og co. gjorde mot Arsenal. Underdoger skal ikke være frekke, så rolige og gode. Grealish er utvilsomt blant ligaens fem beste spillere hittil, men Aston Villa er ikke lenger et ”one man team”.  

José Mourinho
Ett år etter comebacket er han nå tilbake på ordentlig. Det var ikke enkelt for en Chelsea-legende å vinne Spurs-fansens gunst, men i dag er flere og flere enige i at Mourinho passer laget og klubben som hånd i hanske. Både som menneske og manager skal han slå nedenfra og bølle med de aller største. Siden tapet for Everton i seriepremieren har Tottenham krypt opp til 2. plass på tabellen. Gjennom TV-serien som tar oss bak kulissene i klubben har Mourinho også vunnet tilbake mange som trodde de var lei av ham. Da vi trodde han hadde blitt sur gammel gubbe har han også et herlig Instagram-game gående for tiden. Med Manchester City, Chelsea, Arsenal og Liverpool i løpet av de neste fem rundene kan vi få svar på om Mourinho og Tottenham mener fullt alvor denne sesongen.

Leicester
De fryktløse revene har utrolig nok bitt seg fast som topplag i Premier League. Lag som Leicester, som har vært et Premier League-lag i kun seks av de siste 16 sesongene, er blant årsakene til at flere av Europas giganter ønsker å trekke seg ut av de nasjonale ligaene for å være garantert kamper mot hverandre og midler som følger med. For oss som frykter enda mer forutsigbarhet i fotballen er Leicester fortsatt en gave. Fasit etter åtte seriekamper er seks seiere, deriblant borte mot Man City og Arsenal, tabelltopp og Jamie Vardy som delt toppscorer.

Marcus Rashford
Utenfor banen har United-stjernen kjempet en utrettelig kamp mot landets sterkeste krefter. Siden pandemien brøt ut har han brukt sitt navn og status til å sette fokus på vanskeligstilte barns behov for gratis skolemat i tiden fremover. Han samlet inn en halv million underskrifter og ga seg ikke selv om politikerne i første omgang valgte å stemme ned ordningen. I helgen ringte statsministeren til Rashford for å fortelle at fire milliarder kroner er øremerket saken fotballspilleren har kjempet for. På banen har Rashford blant annet senket Paris St. Germain for andre gang og scoret hat-trick mot Leipzig.   

Frank Lampard
For under en måned siden økte presset betraktelig på Chelsea manager. Tre baklengsmål mot både West Bromwich og Southampton holder nemlig ikke mål hvis man skal være med helt der oppe. På daværende tidspunkt hadde ingen annen Chelsea-managere sett laget slippet inn flere mål per kamp(1,5)  i Premier League enn Lampard. Siden har ett mål imot på seks kamper i cup og serie gitt arbeidsro for treneren og super stemning i laget. Klubbledelsen slo på stortromma og ser ut til å treffe blink med alle kjøpene. Den siste til å ta engelsk fotball med storm er Hakim Ziyech, som har en magisk venstrefot. Det eneste hodebryet for Lampard er at han har for mange gode spillere, spesielt i angrep. Dette blir nok gull verdt i en rekordhektisk sesong.

Patrick Bamford
7 mål på 8 kamper – alle i åpent spill. Leeds-spissen hadde for lengst fått stempelet ”Championship-spiller, men ikke mer”. Sannheten er at han aldri har vært førstevalg i den øverste ligaen. Uten scoringene til Bamford kunne Leeds ha vært ille ute allerede.    

TAPERE

Manchester City
Det er langt fra kjørt for de lyseblå. Legger vi til seier i hengekampen er de to poeng unna Liverpool og tre unna toppen. Likevel har det siste året lært oss at det ikke lenger er en selvfølge at Manchester City vinner fotballkamper. 12 poeng av 21 mulige er Pep Guardiolas dårligste sesongåpning som manager. De har spilt godt i Champions League, men i hjemlig liga har den vidunderlige rytmen i pasningsspillet vært fullstendig fraværende. Selv en mester som Guardiola savner nok figurer som Vincent Kompany og David Silva, i tillegg til Agüero og Fernandinho som er mye skadet. Den gode nyheten er at manageren har skrevet ny kontrakt og ønsker å fullføre det pågående generasjonsskiftet.

Sheffield United
Den vanskelige andresesongen i Premier League har truffet fjorårets sensasjon rett i fleisen. Sander Berge har vært god, men laget scorer knapt mål og har sluppet inn dobbelt så mange mål som ved åtte runder i fjor. Storsigneringen Rhian Brewster har løsnet én avslutning på sine tre kamper. Den eneste gode nyheten er at lag som Fulham, Burnley og West Bromwich ser like svake ut.

Liverpools såre ben
Rovdrift på spillere og uflaks koster mer og mer for de regjerende mesterne. Alvorlige kneskader setter ligaens beste midtstopperpar ut av spill i månedsvis. Muskulaturen til Liverpools backpar, Jordan Henderson og Fabinho har også bedt om hvile de siste ukene.

Arsenals angrep
Burnley, Wolverhampton, Sheffield United, Fulham og West Bromwich. Dette er de eneste lagene som har scoret færre mål enn Arsenal hittil. Etter åpningskampen på Craven Cottage var det lett å tro at Arteta hadde funnet en fronttrio til å matche de aller fleste. Mål av Lacazette og Aubameyang, tre målgivende av Willian. Nå har det stoppet fullstendig opp. De to førstnevnte har ingen mål i åpent spill (Aubameyang scoret på straffe mot Manchester United) siden 28. september og Willian står uten målgivende siden premieren. Mangelen på kreativitet, oppfinnsomhet og selvtillit ble tydelig i kampen mot Aston Villa. Ingen tog er gått, men får de ikke sving på det offensive snart blir Arsenal stående på perrongen denne sesongen også.

Paul Pogba
Hvem hadde trodd at Pogba skulle bli så lite relevant som han er for tiden? På halvannet år har verdensmesteren spilt 24 ligakamper, scoret ett mål og slått tre målgivende pasninger. Kanskje han ønsker seg vekk, men når storklubber sivblør som følge av pandemien er det vanskelig å se for seg en utvei til Juventus, Real Madrid eller PSG. Akkurat nå er han mer super-sub enn superstjerne.

Sofadommerne
Først var alt hands, så var ingenting hands. Nå er de tilbake et sted midt i mellom. Først var det feil å oppsøke kontakt for å få straffe, så var det veldig smart. Nå vet vi ikke hva som gjelder. Og det er bare å droppe de VAR-tegnestrekene i forbindelse med offside når de ofte forvirrer oss.


Her er noen tall og fakta fra Opta:
* Harry Kane har flere målinvolveringer (15: 7 mål+8 assists) enn 13 av lagene i Premier League.
* Det er allerede gjort seks hat-tricks i Premier League 2020/21. Dermed er man i rute til å slå PL-rekorden på 19 fra 2011/12-sesongen.
* Manchester Citys ti mål på syv runder er 17 mål færre enn de hadde ved samme stadie forrige sesong.
* Brighton på 16. plass er laget som har fått færrest avslutninger mot seg.
* West Ham har flest treff i tverrligger eller stolpe (7). Newcastle er eneste lag som ikke har skutt i metallet og ut.
* Hverken Liverpool, Manchester United eller Arsenal har scoret fra utsiden av 16-meteren.
* Leicester har fått åtte straffespark på åtte serierunder. Det er mer enn 17 av 20 lag fikk i løpet av hele forrige sesong.

I verdenstoppen

Jeg har tatt på meg oppgaven å rangere verdens beste spisser akkurat nå. Men hva er en spiss? Spissen er spilleren som egentlig skal ha draktnummer ni, som tar i mot ballen med midtstopperen i rygg, som ligger og hugger på offsidelinja og som det skal siktes på når man nærmer seg motstanders mål. I mine øyne er en fullblods spiss den som alltid starter i midten framme. Dermed utelukkes spillere som Lionel Messi, Cristiano Ronaldo, Kylian Mbappé, Mohamed Salah, Sadio Mané, Marcus Rashford, Heung-Min Son og Raheem Sterling. Til og med Liverpools Roberto Firmino, da han har blitt en såpass falsk nier at Jürgen Klopp la ham bak spydspissen forleden.

En subjektiv utvelgelse av de ti beste er foretatt. Rangeringen kommer lenger ned, og her er listen i tilfeldig rekkefølge: Harry Kane, Sergio Agüero, Robert Lewandowski, Karim Benzema, Romelu Lukaku, Erling Braut Haaland, Jamie Vardy, Luis Suárez, Ciro Immobile og Zlatan Ibrahimovic.

Det er ingen vits å late som at denne prosessen ikke begynte med utgangspunkt i vår mann. Før år 2020 har nemlig Norge aldri hatt en av verdens aller beste spisser. Erling Braut Haaland er hovedpersonen i denne teksten. Hvor står han mot andre verdensklassespisser, hvorfor skiller han seg ut og hva kan han forbedre?

La oss starte med scoringer. For å få oversikt over produksjonen til en spiss bør man ha et stort utvalg kamper, gjerne rundt 50. Da fjerner man i stor grad flytsone og uflaks.

Braut Haaland har altså 52 klubblagsmål siden i fjor sommer. 20 av disse er scoret på 16 kamper i østerriksk fotball, men han har lignende målsnitt i tysk Bundesliga og Champions League. Hans lengste måltørke siden i fjor sommer er tre kamper uten scoring i månedsskiftet februar-mars. Zlatan, som er nordmannens store idol, har lignende målsnitt som Haaland og spilte også en del av kampene i en svakere liga. Det er kun Robert Lewandowski som ligger på mer enn ett mål per kamp.

Den mest overraskende spilleren på lista er Lazios Immobile, som tok den europeiske gullstøvelen for 2019/20 etter at Messi hadde fått utmerkelsen tre år på rad. Det må nevnes at 16 av hans 43 scoringer har kommet på straffespark. Lewandowski (9), Lukaku (8), Kane (8) og Braut Haaland (5) har scoret på alle straffesparkene for sine klubblag det siste drøye året.

Lukker man øynene og prøver å se for seg det mest typiske Haaland-målet er det kanskje noe sånt som: 1) medspiller får ballen rettvendt mellom motstanders midtbane og forsvar 2) Haaland buer løpet sitt for å holde seg unna offside 3) timing i pasning og løp er perfekt 4) alene med keeper setter han ballen i mål med innsiden av venstrefoten.

Erling Braut Haaland scorer alene med Freiburg-keeper Müller. (Foto: NTB Scanpix)

45 av Braut Haalands 52 mål er scoret med innsiden av foten, 40 av dem med den venstre. Omtrent 1/3 av gangene har det vært snakk om én-mot-én-situasjoner med keeper. Nordmannen havner forbausende mange ganger alene med keeper. “Han går aldri i offside”, sa Martin Ødegaard om sin lagkompis etter kampen mot Romania i oktober. Det har Ødegaard nesten rett i. Han er den av superspissene som klart sjeldnest blir avvinket. Mens en annen bakromsspiss, Jamie Vardy, snitter litt under én offside per kamp går det fem kamper per gang flagget kommer opp mot Haaland. Undertegnede spesialiserte seg tilbake i tiden, på et lavt nivå, må sies, også til å bli en spiss som ofte havnet alene med keeper. For å lære dette måtte jeg gjøre hjemmeleksene mine og studere de beste grundig. Jeg har aldri sett noen med en så perfekt miks av bevegelsesmønster, timing, kraft og killerinnstinkt som Erling Braut Haaland.

Han er også verdens mest effektive målmaskin. Den beste metoden å finne treffsikkerheten til spillere er expected goals (xG), som sier hvor mange mål man forventes å score ut fra størrelse på målsjansene man får. Her tar man selvsagt ikke hensyn til hvem som skyter, så de beste avslutterne “overskårer” normalt litt. Siden juli i fjor har Haaland hatt sjanser som tilsier 36 mål. Altså har han 16 mål mer enn forventet, noe som vitner om forbløffende stor uttelling. Til sammenligning har Manchester Citys Agüero scoret ett mål mer enn forventet og Real Madrids Benzema er den eneste som “underskårer” med ett mål. Kanskje ikke så rart at Madrid- og City-fansen sikler etter Haaland.

Alderen er en annen interessant faktor her. Han er den klart yngste i dette selskapet og har kommet svært langt på kort tid. Det er en viktig årsak til at mange av de største klubbene i verden ønsker seg nordmannen.

Ett element han har til gode å mestre er hodespillet. Inni hodet virker alt å være i topp stand til å bli en superstjerne, men han er ikke spesielt god til å bruke pannen. Bare to av de 52 målene hans er satt inn med skallen. Etter gårsdagen har 16 av Lewandowskis 67 mål vært hodestøt. Dette er noe som ofte kommer senere i karrieren, og legger Haaland til heade-kvalitetene til 12 år eldre Lewandowski begynner han å bli komplett.

Her er de jeg mener er verdens ti beste spisser akkurat nå, i en slags power-ranking basert på toppnivå og form:

10. Ciro Immobile (Lazio)
9. Sergio Agüero (Manchester City)
8. Jamie Vardy (Leicester)
7. Luis Suárez (Atletico Madrid)
6. Romelu Lukaku (Inter)
5. Karim Benzema (Real Madrid)
4. Harry Kane (Tottenham)
3. Erling Braut Haaland (Borussia Dortmund)
2. Zlatan Ibrahimovic (AC Milan)
1. Robert Lewandowski (Bayern München)

Robert Lewandowski – verdens beste spiss. (Foto: NTB Scanpix)

(Tall fra Opta og Instat Scout)

Power-ranking Europa

15. Manchester United
14. Everton
13. Napoli
12. Chelsea
11.Tottenham

10. Juventus
I sommer fortsatte de å bygge på den rekordlange rekken seriemesterskap. Går ting som de skal tar Italias største klubb deres tiende strake scudetto til våren. Det ser riktignok ut til å bli tøffere enn tidligere. Valget av helt ferske Andrea Pirlo som manager er dristig, og mye nytt skal falle på plass dersom de skal vinne ligaen og ha suksess i Champions League. Viktigheten av Cristiano Ronaldo er udiskutabel. I superstjernens corona-fravær har det blitt poengtap mot Crotone og Verona. Det lukter en fight mellom Juventus, Napoli og kanskje Milano-lagene om tittelen.

9. Borussia Dortmund
Det har ikke gått helt knirkefritt for Dortmund. Ripene i den gule lakken er tap mot Augsburg og for tiden formsvake Lazio. Utenom det har de vunnet fire kamper mot overkommelig motstand. En nordmann er den viktigste spilleren til et av verdens ti beste fotballag. Erling Braut Haaland scorer fortsatt like mange mål som han spiller kamper, og han viser stadig nye sider av seg selv. Chippen med høyrefoten i kampen mot Schalke var særdeles lekker. Gutten er ustoppelig.

Haaland og Jadon Sancho feirer mål mot Schalke. (Alle foto: NTB Scanpix)

8. RB Leipzig
Julian Nagelsmann & co skal tydeligvis gjøre en ny flott sesong. I fjor ble vi godt kjent med dem, og de er kommet for å bli. Leipzig har foreløpig vært beste i alle kampene de har spilt og topper Bundesliga. Det skal sies at Bayer Leverkusen er det beste laget de har møtt, og et skikkelig svar på om dette er en outsider i Champions League får vi i bortekampen mot Manchester United. Alexander Sørloth har startet to kamper og venter fortsatt på sin første scoring i Tyskland.

7. Atletico Madrid
Alle de store lagene har gått på smeller denne høsten. Atletico Madrids kom borte mot Bayern München – noe som tross alt er tilgivelig. Hjemme i Spania er de ubeseiret og har posisjonert seg godt. Med problemer i Barcelona og Real Madrid er det langt fra umulig at Diego Simeones lag vinner La Liga. Luis Suárez har vært en umiddelbar hit og kler Simeone-fotball godt. De ville nok helst beholdt Thomas Partey, men heldigvis fantes det nok av sentrale midtbanespillere som kan steppe inn. Atletico har et hyggelig program fram til landslagsoppholdet.

Fire mål på fem kamper i La Liga for Luis Suárez.

6. PSG
Sykdom og skader har gjort sitt for at Frankrikes suverent sterkeste lag har hatt en variende start på denne sesongen. Mange av de beste var borte i tapene mot Lens og Marseille. Scenene mot slutten av kampen mot Marseille var ferske bevis på at Tuchels gutter fortsatt har noe å gå på når det gjelder disiplin. Mot Manchester United var savnet av Marquinhos og Verratti tydelig. Kylian Mbappé fortsetter å levere mye bedre i ligaen enn i Europa, mens Neymar veklser fra det gudommelige til det triste.


5. Barcelona
Etter en svært turbulent sommer var det godt å komme i gang med fotball igjen. 4-0 over Villarreal hjemme og 3-0 borte mot Celta var en perfekt start for Ronald Koeman. Etter hvert har de samme gamle problemene dukket opp. Krumtappene Gerard Pique og Sergio Busquets er over toppen, storkjøpene Antoine Griezmann og Ousmane Dembélé leverer ikke og Lionel Messi har kun to scoringer hittil, begge på straffespark. Den eneste seieren på de fire siste kampene kom mot Ferencvaros. Tapet i El Clasico var smertefullt og nå venter Juventus borte i Champions League. Det mest gledelige er at Ansu Fati ser ut som en framtidig verdensstjerne.

Mesteren og læregutten.

4. Real Madrid
Fra strålende til elendige. Fra morsomme til kjedelige. Fra solide til skjøre. Real Madrid er det vanskeligste laget å bli klok på i Europa. Selv uten forsterkninger rår Zinedine Zidane over en råsterk tropp. Det store problemet er at de varierer voldsomt i prestasjonene. Sentrallinja med Courtois, Ramos, Casemiro, Kroos og Benzema leverer jevnt og trutt, men for resten er det høye topper og dype daler. Forrige uke ble det tap hjemme mot Cádiz og Shakhtar. Sjelden eller aldri ser man to så skrekkelige hjemmekamper fra et laget spekket med kvalitet. Da var det viktig å reise hjem fra Barcelona med tre poeng. Martin Ødegaard er dessverre skadet til etter landskampene i november.  

3. Manchester City
Alt er ikke som det skal være i den lyseblå delen av Manchester. Hverken deres egne eller konkurrentenes resultater gir grunn til stor bekymring, men det er en stund siden man har sett City på sitt beste. Det har vært veldig synlig de gangene men har vært uten spissene Sergio Agüero og Gabriel Jesus. I helgens 1-1-kamp mot West Ham, som de vanligvis feier gulvet med, måtte Agüero av til pause. Lyspunkter: Rúben Dias er en klar forsterkning og Phil Foden er i rute til å ende opp som en verdensklassespiller. Det store spørsmålet er om Pep Guardiola kan få laget sitt tilbake på det samme uovervinnelige nivået som de holdt mellom høsten 2017 og våren 2019.

Bare to seiere av fem mulige i Premier League for Guardiola og City.

2. Liverpool
De regjerende Premier League-mesterne har hatt en dramatisk høst. Aston Villa-Liverpool 7-2 var ett av historiens mest sjokkerende resultater i engelsk toppdivisjon. Uka etter ble Virgil van Dijk langtidskadet. Bortsett fra den grusomme kampen på Villa Park har Klopps menn levert bra. Seirene mot Chelsea og Arsenal var overbevisende, og de var best mot Leeds, Everton og Sheffield United. Nysigneringene Diogo Jota og Thiago ser veldig fine ut, mens Sadio Mané (som manglet mot Aston Villa) må trekkes frem for viktige bidrag i det siste. Nå venter to greie hjemmekamper før viktige oppgjør borte mot Atalanta og Manchester City.

1. Bayern München
Forrige sesongs trippelmestere fortsetter å levere. Etter en schizofren serieåpning med 8-0 over Schalke og tap 4-1 mot Hoffenheim har ting normalisert seg i München. Bayern sto for det mest imponerende resultatet i den første runden av Champions League da Atletico Madrid ble sendt hjem med 0-4. I den kampen viste Joshua Kimmich hvorfor laget utrolig nok ikke vil savne Thiago nevneverdig. Robert Lewandowksi scoret ikke i den kampen, men har ti mål på fem seriekamper. Tyskerne ser fortsatt ut som verdens sterkeste lag og har super dekning på de fleste posisjoner.

Lewandowski med et dagligdags hat-trick mot Frankfürt i helgen.

  

Premier Leagues vinnere og tapere på overgangsmarkedet

VINNERNE

Everton
Lenge virket det som de ikke skulle gjøre mye på markedet. Så kom en uke i september som kan ha forandret veldig mye for denne sultefôrede klubben som lenge har slitt med å leve opp til fansens høye forventninger. Inn kom i tur og orden Allan, James Rodriguez og Abdoulaye Doucouré. Dette er tre signeringer som hver for seg kunne gjort noe, men ikke enorm forskjell. Sammen er de en pakke som har fikset midtbanen til Everton i overskuelig framtid. Doucourés erfaring fra Premier League har hjulpet ham å gli sømløst inn i laget. Allan er med sin blanding av knallhard jobbing, muskler i nærkampen og gode ferdigheter med ball skreddersydd for engelsk fotball. Prislappen på litt over 20 millioner pund gjør brasilianeren til et kupp. Han hadde forsterket hvilket som helst lag i Premier League. Den mest gledelige overraskelsen er hvor god James Rodriguez er – også i denne ligaen. Etter å ha gått i glemmeboka til mange er han plutselig tilbake og dominerer på den store scenen. Allan og James Rodriguez er gode eksempler på hvordan en stor manager tiltrekker seg spillere. De er begge tidligere elever av Carlo Ancelotti, og uten italieneren ved roret hadde de ikke endt opp i Everton.

I tillegg har de kjøpt midtstopperen Ben Godfrey fra Norwich. Også denne avtalen på ca. 20 millioner pund ser ut som god butikk. Fortsetter Godfrey utviklingen sin er han verdt mye mer om et par år. Jordan Pickford har også fått noe som ligner på konkurranse i den svenske landslagskeeperen Robin Olsen.

Etter å ha famlet i blinde flere år har Everton nå funnet sin plass og sine metoder for å nærme seg sine mål. De snapper opp spillere som ikke har fått ut sitt fulle potensial og derfor har sunket i etterspørsel og pris. Andre eksempler på dette er Lucas Digne, Yerry Mina og André Gomes.

Aston Villa
Forrige sesong så det lenge mørkt ut for den største klubben i Englands nest største by. Før jul lå de under streken da nøkkelspiller John McGinn pådro seg en langtidsskade, som skulle vise seg å holde ham borte fra 15 kamper. Laget lekte som en sil, hadde ingen målfarlige spisser og dermed ble det opp til Jack Grealish å bære laget i sikkerhet på sine skuldre. De skjerpet seg, mobiliserte, Grealish fikk hjelp av de andre og plassen ble sikret på sesongens siste dag. Da var de fleste sikre på at det dessverre ikke var mulig å beholde lagets bestemann. Jack Grealish var såpass mye bedre enn sine lagkompiser at en exit virket uunngåelig.

Tiden gikk og ingen nyheter var gode nyheter for Villa-fansen, som i likhet med Everton var svært aktive i september. To av Championships beste spillere Matty Cash og Ollie Watkins ble hentet for nærmere en halv milliard til sammen. Dette måtte være brorparten av pengene de ventet å få inn for Grealish? Nei da. 15. september kom nyheten om at gullgutten hadde skrevet under på en ny femårskontrakt.

Som om ikke det var nok ble de siste ukene med åpent overgangsvindu brukt til å kjøpe angrepsspiller Bertrand Traoré fra Lyon og Arsenals solide keeper Emiliano Martínez. Etter sesongstarten å dømme kan Aston Villa utfordre om en plass på øvre halvdel av tabellen.  

José Mourinho
6. plass i ligaen, pinlig exit i Champions League, gigantisk gjeld for deres nye stadion, underpresterende storkjøp, pandemi og så videre. Etter å ha sett den nye tv-serien om Tottenham vil jeg tippe tankesettet til Mourinho var noe i retning av ”we are f****d”.

Eller kanskje han allerede visste at klubben skulle benytte seg av denne tidens gode rentevilkår og ta opp et solid lån for å styrke spillerstallen.

Tottenham behøvde høyreback, venstreback, midtstopper, en sentral midtbanespiller og gjerne bedre dekning i angrep. Inn kom på løpende bånd fullblods Premier League-spillere i Matt Doherty og Pierre Emile-Højbjerg, Real Madrid-duoen Sergio Reguilón og Gareth Bale(lån), samt målfarlige Carlos Vinicius(lån) fra Benfica. Før overgangsvinduet stengte for godt sikret de seg også den lovende walisiske midtstopperen Joe Rodon fra Swansea.

TAPERNE

Manchester United
Denne sommeren og høsten skulle være Uniteds mulighet til å kappe innpå sine argeste konkurrenter ved hjelp av sin store pengesekk. De skulle i hvert fall kjøpe kometen Jadon Sancho og en midtstopper i verdensklasse. Idet vinduet stenges har Ole Gunnar Solskjær fått en litt bredere stall, men ingen klare forsterkninger av startelleveren. Dette skyldes trolig det enorme tapet av billettinntekter, overprising av spillere når United ringer og manglende vilje til å strekke seg litt ekstra for å lande de beste spillerne.

Donny van de Beek blir nyttig og kommer til å score mål. Dersom Edinson Cavani finner tilbake til sin beste form er han god for mye, men det spørs om han klarer å utkonkurrere Anthony Martial eller Marcus Rashford. I skrivende stund er Alex Telles den av de nye som er nærmest en plass i Solskjærs foretrukne ellever.

Det finnes enorme kvaliteter i Manchester United. Akkurat nå er det for mange som underpresterer kolossalt. Spesielt forsvarsspillet er grusomt for tiden. Uten ønske/mulighet/vilje til å løse disse problemene på overgangsmarkedet er Solskjær prisgitt en gjeng som må finne tilbake til sin beste fotball før både det ene og det andre toget går.

Sean Dyche
Han skal ha mye av æren for at Burnley går løs på sin sjette Premier League-sesong på syv år. For første gang disse årene har den karismatiske manageren gått offentlig ut med krav om forsterkninger til klubbstyret. Allerede i sommer gikk det rykter om at forholdet mellom Dyche og sjefene var på bristepunktet. Siden den gang har han fått inn spillere med minimal erfaring på det øverste nivået. Den mest drevne er Brighton-krigeren Dale Stephens. På banen har det blitt tre tap på tre kamper. Lenge har Dyche fått maksimalt ut av sin tropp, men med en muggen manager og forsterkede konkurrenter spøker det for klubbens framtid i den øverste divisjonen.

Spillerne i fryseboksen
Fotballspillere tjener en formue på å gjøre det de elsker. Men for noen forsvinner den siste biten. De tjener penger på å trene og sitte på benken eller tribunen. I Premier League-klubbene sitter mange spillere i sin beste alder og støver bort. Hva går gjennom hodet til John Stones når Manchester City nok en gang bruker en milliard kroner på forsvarsspillere? Mesut Özil er over middagshøyden, men det er uansett hvordan man vrir og vender på det trist at han forrige sesong spilte 1448 minutter i Premier League, og antakelig kommer til å spille mye mindre i det som trolig er hans siste år i Arsenal. Hva skjedde egentlig med Manuel Lanzini, som burde være selvskreven i West Ham-laget? Xherdan Shaqiri har sine skadeproblemer, og når han er frisk er det ikke bare bare å få spilletid. Antonio Rüdiger spiller for det tyske landslaget, men ikke for Chelsea. En tanke går også til tidligere VM-finalist Sergio Romero, som sitter bom fast i Manchester United. Det ser også ut til å bli et rolig år for 28 år gamle Phil Jones

Joshua King
”De verste to månedene i livet mitt”, kalte King tiden som endte i at han dro tilbake til Bournemouth. Nordmannen har i kjølvannet av vinterens nesten-overgang til Manchester United blitt lovet noe som ikke har blitt holdt.

Han skal nå spille Championship-fotball for en klubb som har mistet eller solgt pilarene Eddie Howe, Nathan Aké og Callum Wilson. King har møtt motgang tidligere i karrieren. Den har han møtt med en proff innstilling og knallhard jobbing. Gjør han det samme igjen kan veien tilbake til Premier League være kortere enn den føles nå.

Hvor skal Joshua King?

Da vi trodde den eviglange transfersommeren var over dukket det opp en ny mulighet. Varene på øverste hylle er ikke til salgs på noen måneder, men Premier League-klubbene har fortsatt mulighet til å kjøpe spillere fra den nest øverste divisjonen. Samtidig som landslagsfotballen ruller er det derfor hektisk virksomhet i flere klubblokaler før fredagens endelige deadline. En av våre beste menn er blant de mest attraktive objektene.

Over flere sesonger har Joshua King skaffet seg et godt renommé i England. Siden Bournemouth hentet ham etter opprykket i 2015 er nordmannen med sine 48 mål mestscorende for klubben i Premier League. Toppnoteringen på 16 for fire sesonger siden har vært vanskelig å følge opp, men det er ikke bare målene som lokker klubber til å by 150 millioner kroner for en spiller med ni måneder igjen av sin kontrakt. King er arbeidsom, modig, rask og tar derfor stor plass på banen. Han er best som spiss, men har i løpet av sine fem sesonger i Premier League vist at han kan bekle de fleste offensive posisjoner.   

Flere klubber følger nøye med dersom Joshua King starter for Norge i kveldens kamp mot Nord-Irland. (Alle foto: NTB Scanpix)

Bournemouth skal allerede ha avslått et stort bud fra West Ham, som har behov for påfyll i angrep etter at Felipe Anderson dro på lån til Porto. Sistnevnte har et høyere toppnivå enn King, som på sin side passer klubbens nåværende spillestil bedre. Everton kikker også på offensive forsterkninger etter å ha sluppet Theo Walcott og Moise Kean. Dersom King kan velge selv bør han absolutt gå for Everton. Carlo Ancelotti kan ikke garantere ham en startplass fra dag én, men ettersom kampene frem til mai kommer hyppigere enn noensinne vil det bli mye spilletid. Han kan brukes i tospann med Calvert-Lewin eller Richarlison, og når de av og til bruker vinger er han mer direkte i stilen enn de Everton har fra før av.

En siste mulighet er Manchester United. Det råder forvirring rundt hvilken agent som representerer King. Tidligere i år var det Ole Gunnar Solskjærs høyre hånd Jim Solbakken, men nå har han muligens byttet igjen. United forsøkte å hente King i januar, men endte opp med Odion Ighalo, som stadig er på lån frem til 30. januar 2021. Det mest logiske er derfor at de kommer tilbake til Bournemouth dersom King fortsatt er der til nyttår.

King scorer mot Manchester United på Old Trafford i juli.

Her er fem andre spillere som kan hentes fra Championship

Saïd Benrahma (Brentford)
Brentford hadde en oppsiktsvekkende god sesong, som nesten endte i opprykk. Det samme gjelder deres 25 år gamle kantspiller. Benrahma sto for 17 mål og ni målgivende, til tross for at han stort sett spilte til venstre i deres angrepstrio. Han har med sin strålende teknikk gjort livet surt for backene i Championship de to siste årene. I likhet med resten av laget var prestasjonene de siste ukene av sesongen 2019/20 skuffende, men Benrahma ser uansett mer enn klar ut for Premier League. Med sin Moneyball-strategi er også Brentford villige til å selge for den rette pris.

Mest aktuell som ny klubb: West Ham

Saïd Benrahma kan bli morsom å følge i Premier League.

Emiliano Buendía (Norwich)
De siste to sesongene har Buendía vært sitt lags soleklart mest kreative spiller. Bortsett fra de to beste lagene kunne bare Jack Grealish matche antallet sjanser argentineren til Norwich skapte for sine medspillere forrige sesong. Dette er en type som kan blomstre i andre omgivelser og med bedre lagkamerater enn han har hatt til nå. Blant annet i kamper mot Liverpool, Manchester City og Leicester har han bevist at han kan skinne i møte med motstand av høy klasse.  

Mest aktuell som ny klubb: Leeds og Aston Villa

Emiliano Buendia

Joe Rodon (Swansea)
Gode midtstoppere vokser ikke på trær for tiden, og de som holder verdensklasse koster nærmere én milliard. I Swansea har store Joe Rodon i løpet av de siste to sesongene gjort seg mer og mer interessant for Premier League-klubber. Med sine 193 centimeter er han god i lufta, men det er andre deler av spillet som gjør Rodon attraktiv. Han er komfortabel og bra med ballen i føttene, og er vant til å spille seg ut bakfra langs bakken. Med sine 22 år kan dette være en super investering for mellom 150 og 200 millioner kroner.  

Mest aktuell som ny klubb: Tottenham og Leicester

Rodon har blitt landslagsspiller for Wales. Her i kamp med Danny Ings.

Ismaïla Sarr (Watford)
Dette er en spiller med et enormt potensial. Vest-Afrikas største talent i sin generasjon fikk med et par svake kamper og et skadeopphold en lei start på sin tid i England. Noen måneder ut i sesongen fikk fler og fler øynene opp for Watfords kantspiller. Med rykket, farta og sitt herlige driv med ballen skjedde det noe hver gang Sarr var involvert. Det absolutte gjennombruddet kom da han nærmest på egenhånd senket ubeseirede Liverpool i februar. Dersom det stemmer at han er tilgjengelig for rundt 300 millioner kroner er det bare å løpe og kjøpe. Dette er penger man får tilbake dersom han ikke blir en stor hit. Dersom han fortsetter sin gode utvikling er han verdt en milliard om et par år.

Mest aktuell som ny klubb: Manchester United og Liverpool

David Brooks (Bournemouth)
I gamle dager hadde 23 år gamle Brooks blitt avskrevet som en spinkel kar uten muligheter til å takle fysiske Premier League. Med tiden har det blitt plass til spillere som først og fremst er gode med ballen. Brooks kan drible seg fri fra trange situasjoner og stå bak den siste geniale pasningen. Han har både i fysikk og ferdigheter klare likheter med Riyad Mahrez. Det siste året har vært preget av skader, men nå er han tilbake og skal være aktuelle for en retur til Sheffield United – klubben han forlot i 2018.

Mest aktuell som ny klubb: Sheffield United

Brooks scorer mot Chelsea i januar 2019.

Status før transfer-innspurten

Med to dager igjen til transfervinduet stenger er det på tide å gjøre opp status for Premier Leagues ”big six” – de seks klubbene det forventes mest av i engelsk fotball. Hvor bra er signeringene de har gjort hittil denne sommeren/høsten, og hva bør gjøres innen midnatt til tirsdag?

LIVERPOOL
Spillere inn: Thiago, Kostas Tsimikas, Diogo Jota  
Spillere ut: Adam Lallana, Dejan Lovren, Rhian Brewster

Terningkast: 5

Transfersommeren 2020 er i ferd med å bli en suksess for Liverpool. Det store spørsmålet etter forrige sesong var om Liverpool kunne holde seg på samme nivå, og kanskje bli enda bedre. Med alle nøkkelspillerne fortsatt i klubben og Thiago inne ligger alt til rette for en ny stor sesong. De har kjøpt en av verdens beste midtbanespillere, som er i sin beste alder, til en finfin pris. Når de i tillegg har fått god dekning på venstresiden med Kostas Tsimikas og Diogo Jota er dette omtrent så bra de kunne gjort det. De har også i kjent stil fått inn godt med penger for stallfyll.

Klopps eneste hodebry nå er hvorvidt de er godt nok forspent når det gjelder midtstoppere. Van Dijk-Gomez er ligaens beste par, men sistnevnte og Joel Matip har hatt skadeproblemer. Fabinho har vært en ålreit vikar, men han vil de helst ha på midtbanen. Det vil derfor ikke være overraskende om det kommer inn en stopper, men her vil det ikke legges mye penger nå.  

VIKTIG: Diogo Jota har allerede scoret for Liverpool og kan vise seg å bli en viktig brikke for klubben. FOTO: Reuters/Jason Cairnduff

MANCHESTER CITY

Spillere inn: Ferran Torres, Nathan Aké, Rúben Dias
Spillere ut: David Silva, Leroy Sané, Nicolás Otamendi

Terningkast: 4

Det mest snodige fenomenet i engelsk toppfotball er at Manchester City taper såpass mange kamper som de gjør. Blandingen av risikabel spillestil og utrygge forsvarsspillere har fått Guardiola og hans sjefer til atter en gang å punge ut for nye midtstoppere.

Med Nathan Aké og Rúben Dias inne er nok Guardiolas siste ønske for dette overgangsvinduet å få inn mer kvalitet på venstrebacken. Oleksandr Zinchenko har over tid vist at han ikke duger, mens Benjamin Mendy like ofte gjør hårreisende feil defensivt som han gjør flotte ting framover på banen. Den beste løsningen på problemet er tidligere Guardiola-elev David Alaba. Østerrikeren er inne i sitt siste kontraktsår i Bayern München, og er i premium-klassen som venstreback og midtstopper. Dersom det ikke går å hente Alaba kan jevnaldrende Nicolás Tagliafico være et brukbart alternativ.

STJERNE: David Alaba ville vært en stjernesignering for Manchester City. FOTO: AP/Matthew Childs

MANCHESTER UNITED

Spillere inn: Donny van de Beek
Spillere ut: Alexis Sánchez, Andreas Pereira (lån)

Terningkast: 2

Dette skulle være sommeren da Manchester United tok innersvingen på konkurrentene. Med såpass solide inntektskilder var det på tide å lokke til seg spillere som kunne supplere en stall som begynte å ligne på noe. Aller helst burde de få inn en midtstopper, en venstreback, en høyrekant og en spiss. Foreløpig er Donny van de Beek eneste mann inn. Nederlenderen er et godt kjøp, men ingen Solskjær hadde sårt behov for. Mangelen på spillerkjøp og den skuffende starten i Premier League har forståelig nok ført til mye murring blant United-fansen.

Det mest realistiske kjøpet de neste dagene er Portos Alex Telles. Han kommer godt med for å avløse og presse Luke Shaw på venstrebacken. Fremover på banen ønsker de seg Jadon Sancho, som er tilgjengelig for en pris United ikke ønsker å betale. Da må man se seg om etter alternativer, og de siste dagene har ryktene svirret rundt Ousmane Dembélé. Den unge verdensmesteren har utvilsomt ferdigheter til å spille hvor som helst, men hvorfor vil ikke Barcelona satse på ham? Han er skadeutsatt, har holdningsproblemer og er dyr i drift. Et tryggere alternativ er Watfords Ismaïla Sarr, som til tider herjet i Premier League forrige sesong. Den meget talentfulle senegaleseren vil trolig være tilgjengelig for 1/3 av prisen for Sancho.

Ideelt sett hadde Solskjær også fått inn en midtstopper. Rúben Dias, som ble Manchester City-spiller, hadde vært midt i blinken. En kjapp og veldig dyr løsning er Kalidou Koulibaly, mens Dayot Upamecano er en like kostbar og mer langsiktig investering.

TALENT: Dayot Upamecano er et av verdens største forsvarstalenter. FOTO: AFP/John Macdougall


CHELSEA

Spillere inn: Kai Havertz, Hakim Ziyech, Thiago Silva, Timo Werner, Ben Chilwell, Malang Sarr, Édouard Mendy
Spillere ut: Willian, Pedro, Mario Pasalic, Álvaro Morata

Terningkast: 5

Med sommerens pengebruk har eier Roman Abramovitsj motbevist alle som trodde han ikke lenger skulle satse tungt på Chelsea. I Hakim Ziyech, Timo Werner og Kai Havertz har de fått enorm bredde i angrep. Ben Chilwell kommer sannsynligvis til å være venstrebacken deres i mange år framover. I midtforsvaret skal Thiago Silva bidra med trygghet og rutine. Da de i tillegg hentet den store keeperen Edouard Mendy var oppussingen komplett. 

Nå er den største spenningen knyttet til hvem som forlater klubben. Ross Barkley har allerede dratt på lån til Aston Villa. Det betyr at de andre sentrale midtbanespillerne etter alt å dømme blir værende. Antonio Rüdiger ses tydeligvis som overflødig.

MÅLMASKIN: Har Chelsea endelig funnet spissen som skal skyte dem til topps igjen? FOTO: AFP/Matt Dunham

ARSENAL

Spillere inn: Willian, Gabriel, Pablo Marí, Cedric, Cedric Ceballos (lån)
Spillere ut: Emiliano Martínez, Henrikh Mkhitaryan

Terningkast: 4

Det desidert viktigste for Arsenal var å få Pierre-Emerick Aubamenyang til å forlenge sin avtale med tre år. I han er de sikret rundt 20 seriemål, og dersom resten av laget hever seg fra forrige sesong er muligheten for en topp fire-plassering god.

Det er riktignok mange år siden Arsenal hadde en god nok midtbane til å kjempe i toppen. Den så bra ut mot Fulham, men ikke mot Liverpool. Lyons Houssem Aouar virker å være den foretrukne signeringen, men her handler det både om penger og om interesse fra andre klubber som Juventus og PSG. Aouar kan bli et flott tilskudd, men etter min mening vil Thomas Partey fra Atletico Madrid i større grad dekke Arsenals behov. Ghaneseren har gått Simeone-skolen og gir forsvaret god beskyttelse, samtidig som han er trygg og god teknisk. Dersom det stemmer at utkjøpsklausulen er på 45 millioner euro vil dét være godt anvendte penger.

FREMTIDIG STJERNE: Houssem Aouar blir sett på som en av de største midtbanetalentene i verden. FOTO: AFP/Franck Fife

TOTTENHAM

Spillere inn: Gareth Bale (lån), Carlos Vinícius (lån), Sergio Reguilón, Pierre-Emile Højbjerg, Matt Doherty, Joe Hart
Spillere ut: Kyle Walker-Peters, Jan Vertonghen, Victor Wanyama

Terningkast: 4

José Mourinho og Daniel Levy har brukt de siste ukene på å gjøre Tottenhams stall mer slagkraftig. Spesielt gir Gareth Bales comeback tro på at Spurs kan spille seg inn igjen i Champions League. I tillegg har de oppgradert backposisjonene og hentet brasilianske Carlos Vinicius, som backup til Harry Kane. Fortsatt er det vanskelig å si hva som er Mourinhos foretrukne midtbane. Pierre-Emile Højbjerg gjør den mer solid, men har fortsatt ikke bevist at han holder høy klasse. Det finnes mye uforløst potensial i Giovani Lo Ceslo og Tanguy Ndombélé. 

STORE FORVENTINGER: Spurs-supporterne er spent på hva Gareth Bale kan tilføre klubben: FOTO: Reuters

Det siste som skal komme på plass er en ny midtstopper. Navnet som nevnes hyppigst er Milan Skriniar fra Inter. Slovaken har vært blant Europas 15 beste midtstoppere de siste tre årene, og kan trolig koste rundt 50 millioner euro. Han har sittet på benken i noen kamper, trolig fordi Antonio Conte ikke mener han er skreddersydd i sitt tremannsforsvar. Hvis Skriniar er premium-alternativet kan vi regne Antonio Rüdiger som en fin mulighet på hylle to. Tyskeren, som har havnet ute i kulden i Chelsea, passer veldig bra for et Mourinho-lag.

Nå er det alvor

Martin Ødegaard i serieåpningen mot Real Sociedad. FOTO: NTB scanpix

Fem år etter at han kom inn for Cristiano Ronaldo til sin Real Madrid-debut er Martin Ødegaard tilbake i den spanske hovedstaden. I løpet av 170 kamper for andre lag har kjempet seg tilbake. Når han igjen ikler seg helhvitt i Madrid er mulighetene enorme.

Hvorfor ble han hentet tilbake?
At Real Madrid ble spanske mestere 2019/20 var takket være forsvarsspillet. Færre enn 25 mål hadde de ikke sluppet inn på 50 år. Så den biten var bra, faktisk best i Europa. De trengte derimot noe fremover på banen. Da de forgjeves jaktet mål mot Manchester City ble mangelen på kreativitet åpenbar. Karim Benzema var i sitt livs form, men ble for sjelden satt i scoringsposisjon. Få dager etter kampen i Manchester ringte manager Zinedine Zidane til Martin Ødegaard, som hadde sett for seg ytterligere en sesong i Real Sociedad. Det var på tid å pakke sakene og flytte tilbake til Madrid.

Forrige sesong var Ødegaard blant de mest sjanseskapende spillerne i La Liga. For et dårligere lag sto han bak flere avslutninger per kamp enn samtlige midtbanespillere hos Real Madrid.

Alderen og situasjonen til de andre i troppen er også viktige faktorer. Luka Modric (35) er inne i sitt siste kontraktsår og forlater sannsynligvis klubben neste sommer. Ødegaard har nå fått muligheten til å overlappe vinneren av Ballon d’Or 2018. På overgangsfronten var Zidane klar over at dette ble et mellomår, takket være stadionutbygging, andre spilleres tilgjengelighet og ringvirkningene av covid-19. Neste år kan det bli kjøpefest, for i sommer har Real Madrid fått inn én milliard i spillersalg og Ødegaard er den eneste ”nye” inn.

Hvordan gikk det i første kamp?
Det eneste oppsiktsvekkende med lagets første oppstilling for sesongen var at Ødegaard fikk starte. Det fikk også konsekvenser for det taktiske. Selv om Zidane veksler en del i formasjon var Real Madrid et 4-3-3-lag i store deler av forrige sesong. Med Ødegaard inne ble det i stedet 4-2-3-1, med nordmannen like bak Karim Benzema, rollen Zidane selv oftest hadde som spiller.

I møtet med sin gamle klubb var nok tanken å sette ham opp der han trives best, rettvendt i rommet mellom motstanders forsvar og midtbane. Dette skjedde kun en håndfull ganger. Etter 52 minutter funket planen nesten perfekt. Ødegaard stormet mot et ryggende forsvar, ventet på løpet fra Benzema og slo ballen igjennom med god timing. Franskmannens skudd ble blokkert. Tidligere i kampen hadde de to et fint veggspill som endte i et Benzema-skudd rett på keeper fra 20 meter. Å finne kjemien med spissen med toppscorer-ambisjoner er alfa og omega. Glimtene av dette ferske samarbeidet var det mest positive for Madrid-fansen etter kampene i San Sebastian. Utover disse situasjonene var nemlig Ødegaard anonym.

Hvor bør han spille?
Så sent som den siste sesongen i Nederland bekledde han mange posisjoner, men i Real Sociedad ble han dyrket som den sjanseskapende ”10-eren”. I noen kamper var han også indreløper i 4-3-3. Selv om den store løpskapasiteten hans ble trukket fram i fjor høst (han var inne på topp fem over de som løp mest i La Liga) er det ingen tvil om at ballbehandlingen og blikket for spillet gjør Ødegaard spesiell. I 4-3-3 får han mer ball, men havner lenger unna spissen – i 4-2-3-1 må han finne være smart for å finne de små ledige rommene og gjøre mye ut av hver involvering.

I søndagens kamp startet ikke Casemiro, brasilianeren som limer sammen Real Madrids forsvar og angrep. Med han inne blir det flere brudd og kontringsmuligheter. I den delen av spillet kan Ødegaards blikk være gull verdt når angrepsspillere som Hazard, Vinicius, Rodrygo og Benzema legger på sprang.

Hva nå?
Ingen managere i toppfotballen er vanskeligere å tyde enn Zinedine Zidane. Han er en mann av få ord og det hører med til sjeldenhetene at Real Madrid sender ut samme lag to kamper på rad. Dette kan skyldes taktikk, skader eller frykten for belastning. Zidane var den første som regelmessig hvilte Cristiano Ronaldo. Det kan med andre ord godt hende at benken venter for Ødegaard i lørdagens kamp mot Real Betis. Det mest logiske og trygge er Ødegaard ut og Casemiro inn. Kanskje skal også fjorårssensasjonen Federico Valverde ha et ord med i laget, og da må kanskje 35 år gamle Luka Modric sette seg. Dette kommer sannsynligvis til å være et mønster – spesielt med tanke på at denne sesongen må gjennomføres på rekordtid.

Det som er sikkert er at Martin Ødegaard anses som en viktig brikke for Real Madrid. Når vi én dag skal oppsummere karrieren hans kan vi sette et før og etter telefonsamtalen med Zidane i august 2020. Nå er han hverken guttunge, junior eller leiesoldat. Nå har han fått den ekte gullbilletten alle drømmer om. Hva fremtiden bringer bestemmer han selv.

Se Real Betis-Real Madrid på TV 2 Sport 1, Sport Premium og tv2sumo.no lørdag fra kl. 20.30.

Endelig hjemme igjen

For de som holder med andre lag er det lett å glemme hvor god Gareth Bale var i sin siste sesong for Tottenham. Han rundet i fjor 100 mål for Real Madrid, men aldri har han vært giftigere enn sesongen 2012/13. I Premier League kunne bare de rendyrkede målscorerne Robin van Persie og Luis Suarez matche Bales 21 scoringer. Det mest oppsiktsvekkende var måten de kom på. Før siste seriekamp, hjemme mot Sunderland, hadde åtte av 20 mål kommet fra utsiden av 16-meteren. Da kampklokka nærmet seg 90 minutter på stillingen 0-0, mottok Bale ballen ute til høyre, omtrent 30 meter fra mål. Foran ham sto et dønn etablert forsvar. Et lite rykk og et knallhardt skudd senere lå ballen limt oppe i krysset. Publikum på White Hart Lane gikk av hengslene, men jubelen stilnet raskt. Arsenal hadde nemlig slått Newcastle og tok 4. plassen ett poeng foran Spurs. I tillegg var det ikke til å komme fra; Gareth Bale var blitt for god for Tottenham.

Tre måneder senere var han Real Madrid-spiller. Tilbake sto Tottenham med 85 millioner pund, ingen Bale og ingen Champions League. Selv om Bale-pengene mer eller mindre ble sløst bort hadde de foregående sesongene endret selvbildet til klubben. Fire år på rad var de med og fightet om en plass i det gjeveste europeiske selskap. De var ikke lenger en middelhavsfarer med en og annen klassespiller. Sorgen over å miste den beste britiske spilleren i sin generasjon forsvant da laget, under ledelse av Mauricio Pochettino og med Harry Kane på topp, nærmet seg de aller beste lagene i England og Europa. Våren 2016 hadde de lenge et håp om å vinne Premier League og tre år senere var de i Champions League-finale.

Det siste halvannet året kan derimot ikke beskrives som noe annet enn en berg- og dalbanetur for de trofaste rundt White Hart Lane. Og dalene har utvilsomt vært dypere enn toppene har vært høye. Gleden over en ny praktfull arena ble overskygget av svake resultater, rykter om nøkkelspillere på vei vekk, nye spillere som ikke slo til og skadekriser. Det dramaturgiske klimakset kom i november i fjor da en stadig nedadgående sportslig kurve endte med at høyt elskede Pochettino ble erstattet av José Mourinho. Selv om poengfangsten ble marginalt bedre endte Tottenham på 6. plass i Premier League med sin svakeste poengfangst siden 2009.  

Sesongstarten i helgen gjorde at det også på denne siden av sommeren er mer galgenhumor enn glede når man snakker med Tottenham-fans. Erkefienden Arsenal løfter pokaler og leverer mens Spurs taper hjemme mot Everton. Er det noen vits å ha Mourinho når laget ikke leverer? Hvor lenge gidder Harry Kane dette? Hva med Son?

Dette er en fanskare som virkelig trenger noe og ikke minst noen å elske igjen. Selv om comebacket til Gareth Bale hadde passet enda bedre for et par år siden, da han kunne vært den aller siste brikken i puslespillet, er det enda viktigere enn før å få inn en skikkelse som sprer glede og et snev av håp. Endelig kan drømmen om angresprekka Son-Kane-Bale bli virkelighet.

Kane og Bale før kamp i Audi Cup sommeren 2015. (Foto: NTB Scanpix)

Bale trenger sikkert litt kjærlighet han også. Parallelt med eks-klubbens opp- og nedturer har det nemlig svingt voldsomt i Madrid. I sin første sesong bidro han sterkt i finalen i både den spanske cupen og Champions League. Etter hvert gikk det tyngre, og han fant aldri tonen med Zinedine Zidane. Mange tenkte nok at det ville endre seg da Bale sørget for en ny Champions League-pokal for to år siden, men den gang ei. Siden høsten 2013 har waliserens karriere også blitt forstyrret av 20 skadeopphold. Bidragene har kommet i rykk og napp, men på sitt beste er Bale fortsatt en vanvittig god spiller.

Med høy lønn, mange skader og lite fotball å vise til de siste par sesongene er spørsmålene mange når han reiser hjem igjen. Det er heller ikke alltid en god idé å returnere til klubben man en gang vant folkets hjerter.

I dette tilfellet er likevel gleden mer eller mindre deprimerte Tottenham-fans vil føle av å se Bale i deres drakt igjen verdt pengene og risiko som følger med.