Min ønskeliste til Solskjær

Januarvinduet er åpent. Det handles ikke like mye på vinteren som på sommeren, men spillere som Virgil van Dijk, Nemanja Vidic, Luis Suárez og Aymeric Laporte ble hentet til storklubber i Premier League i januar.

Etter kampen mot Arsenal antydet Ole Gunnar Solskjær at de ønsker å få inn én eller to spillere før vinduet stenger. Her er noen jeg tror umiddelbart vil gjøre Manchester United til et bedre lag, og som bør være tilgjengelige for den rette sum.


Timo Werner (RB Leipzig)
Dette er en spiller Manchester United bør strekke seg langt for å få. Han debuterte på seniornivå for seks år siden, har etablert seg på det tyske landslaget, men det er først denne sesongen Werner har vist sitt fulle potensial. Han er kjapp, direkte i stilen og kan spille på flankene eller som spiss. Sånn sett kler han Solskjærs filosofi og dekker det store behovet for flere målfarlige spillere. Under ledelse av Julian Nagelsmann har han scoret 18 seriemål på 17 kamper for serielederne i Tyskland – kun Robert Lewandowski har flere i de fem høyest rangerte ligaene i Europa.

Timo Werner. (Foto: NTB Scanpix)

James Maddison (Leicester)
Den unge engelskmannen tok nivået uten problemer da han i fjor sommer ble hentet fra Norwich i Championship til Leicester. Det siste året har han gått fra å etablere seg i Premier League til å bli en av ligaens stjerner. Tidligere har man latt seg blende av hans presise høyrefot, men i det siste har han også slått nydelige målgivende pasninger og scoret med venstre. Manchester United skriker etter kreative midtbanespillere. Maddison er allerede blant de mest sjanseskapende der ute, er fortsatt i utvikling og kjenner nå ligaen godt.  

Maddison med en suser i krysset mot Newcastle 1. januar. (Foto: NTB Scanpix)

Christian Eriksen (Tottenham)
Etter å ha vært blant de beste i verden i sin posisjon har pila pekt nedover for dansken det siste året. På grunn av hans utgående kontrakt og sviktende form har han vært ut og inn av et Tottenham-lag som har prestert langt under evne. Han er fortsatt bare 27 år gammel, og har et mye høyere nivå inne enn de fleste midtbanespillerne til Manchester United. Hvis Spurs overhodet skal få penger for ham må han selges i januar.    

Kanskje kan Eriksen finne igjen formen på Old Trafford? (Foto: NTB Scanpix)

Jack Grealish (Aston Villa)
Barnestjernen fra Englands nest største by ble med Aston Villa ned en divisjon, og var svært delaktig i opprykket i fjor. Nå vil jeg påstå at han er den viktigste enkeltspilleren for et lag i Premier League. Han har strålende teknikk og driver enkelt forbi motspillere. Viktigst av alt er likevel at han skaper målsjanser i hver kamp og selv scorer titt og ofte. Det skal nok en ekstrem sum til for å lokke et Aston Villa i bunnstrid til å selge ham nå, men i sommer vil situasjonen være annerledes.

Grealish scoret et vakkert mål mot Manchester United 1. desember. (Foto: NTB Scanpix)

Hakim Ziyech (Ajax)
Den offensive midtbanespilleren var en viktig brikke i Ajax-laget som var sekunder unna en Champions League-finale i fjor. De mistet De Ligt og de Jong, men det kunne like gjerne vært Ziyech som gikk til Juventus eller Barcelona. Denne sesongen har han fortsatt å herje i Nederland og Champions League med sin flotte venstrefot. En annen viktig del av spillet hans er den store innsatsen han legger ned uten ball. Trives best bak en spiss eller på høyrekanten.

Hakim Ziyech. (Foto: NTB Scanpix)

Thomas Partey (Atletico Madrid)
Denne mannen ville styrket Uniteds midtbane betraktelig. Det har vært en varierende sesong for Atletico Madrid, men Thomas Partey har vært outstanding. Han er en maskin som dekker store rom, men har i tillegg utviklet spillet sitt med ball stort det siste året. Dermed har han blitt en perfekt boks-til-boks-spiller. Ghaneseren er like gammel som Paul Pogba, og selv om han ikke har det samme toppnivået kan han være en bra erstatter dersom Pogba forsvinner. Alle spillere i spansk fotball har en utkjøpsklausul, og Thomas Partey sin skal ikke være avskrekkende.

Thomas Partey. (Foto: NTB Scanpix)

Jadon Sancho (Borussia Dortmund)
19-åringen har tatt Bundesliga med storm, og det er et tidsspørsmål før han snappes om av en gigant-klubb. Den raske kantspilleren gjør livet surt for de fleste backer han møter med sine rykk og finter. I tillegg blir det scoringer ut av det også. Siden startet av forrige sesong snitter han ett målpoeng (mål/assist) per kamp. Kommer nok til å koste nærmere halvannen milliard kroner, men Manchester United er både rike og desperate.

Jadon Sancho. (Foto: NTB Scanpix)

Power-ranking Europa IV

I forbindelse med trekning i Champions- og Europa League kommer en ny rangering:

15. Lazio
14. Leipzig

13.Tottenham
12. Chelsea
11. Leicester
 

10. Borussia Dortmund

Et lag spekket med offensive kvaliteter i noen av Europas fineste talenter. Etter flere nedturer i november har Lucien Favres trenerjobb hengt i en tynn tråd. Laget reddet ham med fire strake triumfer mot overkommelig motstand. Denne ukas hjemmekamp mot Leipzig kan gi gode svar på hvor laget står akkurat nå.

Plassering forrige gang: 13

9. Atletico Madrid

Etter at Barcelonas keeper sto en kjempekamp og Messi avgjorde på slutten ble Atletico midlertidig hektet av i toppen av La Liga. Mye er fortsatt nytt, og relasjoner blir nok bedre fra uke til uke. Midtbanen, hvor Thomas Partey spiller sin beste fotball for tiden, ser sterk ut nå. På topp er det fortsatt mye mer å få ut for Joao Felix og Alvaro Morata. Det er over tre måneder siden de vant tre kamper på rad. Dersom de skal være med på leken til Real Madrid og Barcelona må de finne en slags flytsone de neste ukene.

Plassering forrige gang: 10

8. Inter

Etter snart halvspilt sesong kan vi slå fast at Contes lag har gode muligheter til å bli det første laget på åtte år som snyter Juventus for scudettoen. Den siste drøye måneden har de først vunnet fire kamper på rad og så gått tre uten seier. Kampene blir såpass jevne at små marginer kan avgjøre den ene eller andre veien. Tapet mot et b-preget Barcelona kostet dem avansement i Champions League. Deres største problem nå er skadene på midtbaneduoen Sensi-Barella.

Plassering forrige gang: 9

7. Bayern München

Det tyske storlaget er alt for ujevne denne sesongen. Under ledelse av Hansi Flick har de vært gnistrende gode og fryktelige svake. Det har gjort at de kun er nummer fem i Bundesliga, seks poeng bak serieleder Leipzig. Denne helgen viste Philippe Coutinho at han fortsatt lever med hat-trick og to målgivende i 6-1-seier over Werder Bremen.

Plassering forrige gang: 7

6. Juventus

Siden forrige rangering mistet de først tabelltoppen til Inter, før de nå har den tilbake på best resultat i innbyrdes oppgjør. Det ble uavgjort hjemme mot svake Sassuolo og tap borte for et Lazio i superform. Ikke overraskende har Cristiano Ronaldo svart på Messis gullball med scoringer i den siste ukas to seiere. Juventus har gjort det sterkt i Europa, men savner fortsatt Chiellini i forsvaret.

Plassering forrige gang: 6

5. Paris St. Germain

De er suverene ”høstmestere” i Frankrike og vant gruppa med Real Madrid komfortabelt. I begge de innbyrdes kampene mot Real viste de tidvis sin klasse. Selv om pengekrana har blitt skrudd til en smule er det nok av kvalitet i laget til å kjempe om alt. For eksempel har Angel Di Maria stått fram som lagets beste spiller denne sesongen – superstjernene rundt ham har en del å gå på.

Plassering forrige gang: 5

4. Manchester City

I den ene kampen er de strålende, i den neste i full oppløsning. Toppnivået gjør at City fortsatt er bookmakernes favoritt til å vinne Champions League, men bunnivået gjør at de er akterutseilt i Premier League. Skadeproblemene i forsvaret svir, og når ikke Raheem Sterling eller Bernardo Silva for tiden ikke holder samme nivå som forrige sesong på Kevin De Bruyne dra mye av lasset på egenhånd.

Plassering forrige gang: 2

3. Real Madrid

Det så lenge skummelt ut for Prosjekt Zidane 2.0. i Real Madrid. De nye signeringene slo ikke til umiddelbart og flere av de eldre nøkkelspillerne viste svak form. Nå ser det ut til at ting har snudd. Noe av nøkkelen til den bedre formen er at midtbanen enn tidligere i høst. Uheldigvis for Eden Hazard ble han skadet da han begynte å våkne til live. På topp fortsetter Karim Benzema å vise seg som en av verdens aller beste spisser.

Plassering forrige gang: 4

2. Barcelona

Endelig begynner det å svinge skikkelig av de katalanske gigantene. Hjemme på Camp Nou har de vært uslåelige – og nå venter et veldig interessant El Clasico. Fortsatt har Barca en del å gå på. Det er litt pussig å se dem ligge og forsvare seg i store perioder av kampene, men så lenge de har Messi (og Suárez) blir de gode resultater uansett. Det er hefra og ut i sesongen laget skal vise at de fortsatt er helt i toppen.  

Plassering forrige gang: 3

1. Liverpool

Foreløpig er Jürgen Klopps lag ustoppelige. Ufattelige 49 poeng er samlet på 17 seriekamper. Som vanlig trengte de seks kamper på å sikre avansement til sluttspillet i Champions League. Samtidig som resultatene er oppsiktsvekkende gode sitter man med en følelse at de har et ekstra gir eller to inne. Klopp har rullert en del på laget uten å ta nevneverdig skade av det. Forskjellige spillere står fram og avgjør kampene. Det går mot triumf i hjemlig liga, og ingen lag i Europa ønsker å møte Liverpool under flomlyset på Anfield.

Plassering forrige gang: 1

Siste halvår med gjengen?

Mye tyder på at vi er vitne til begynnelsen på slutten for Pep Guardiola i Manchester City. Skal vi dømme etter historikk, logikk og signaler er dette hans siste sesong i England.

Allerede før jul er en spektakulær kollaps det eneste som kan hindre Liverpool i å ta Premier League-tittelen. I langt over et år har Pep Guardiola sett Liverpools kamper og lurt på når de skal tape en jevn ligakamp mot et annet lag enn Manchester City. Klopps menn er ubeseiret i de siste 54 kampene mot “de andre”. Citys fire ligatap gjør at avstanden opp ser håpløst stor ut. Aldri har et lag i den engelske toppdivisjonen vunnet ligaen etter å ha ligget 14 poeng bak.

Det ble tap for Manchester City på Anfield 10. november. (Foto: NTB Scanpix)

Dette minner mye om det som skjedde før Guardiola ga seg i Barcelona. Også den gangen fulgte de to store lagene i Spania hverandre som skygger – resten var milevis unna. I 2011 vant Barcelona like foran Real Madrid. Sesongen etter rykket rivalen fra Madrid ifra midtveis, og satte med sine 101 poeng ny rekord i La Liga. Den påfølgende sommeren gikk Guardiola av etter fire år som ga tre ligatitler og to Champions League-pokaler med Barca.

De tre sesongene han hadde i Bayern München var annerledes. Guardiolas lag var rett og slett overlegne i hjemlig liga, og Bundesliga-tittelen ble en selvfølge. Fokuset skiftet tidlig til Champions League, som hvert år endte med tap i semifinalen. Europas gjeveste klubbturnering preges bestandig av skyhøy standard, små marginer og noen tilfeldigheter. Det var en utslitt Guardiola som i 2016, etter å ha røket ut på bortemål for antagonisten Diego Simeones Atletico Madrid, sa: ”jeg har gitt mitt liv for denne klubben”. Da var det allerede klart at han skulle videre til Manchester City.

Der ble han forståelig nok tatt i mot som en frelser. City hadde erobret England – Europa gjensto. Nå skulle de vinne alt. Men det var og er ikke så enkelt. Manchester City har de siste tre årene spilt fotball man aldri har sett maken til i Premier League. Noen fartsdumper har Guardiola møtt på veien, men jobben hans har aldri vært i fare. Han er en av få managere i den absolutte eliten som selv kan bestemme når tiden er inne for å gi seg.

Vincent Kompany løfter Premier League-trofeet foran egne fans i mai. (Foto: NTB Scanpix)

For tiden opplever katalaneren for første gang ekte motgang som manager. 32 poeng er hans verste fangst noensinne etter 16 seriekamper. Laget scorer like mye som før, men med tidligere forsvarssjef Vincent Kompany borte og viktige Aymeric Laporte langtidskadet har det vært fritt fram bakover. Hvor lenge orker perfeksjonisten Guardiola å se sitt lag opptre som de gjør nå?

Til seg å være har han allerede vært unormalt lenge i samme klubb nå. Dette er hans fjerde sesong i City – han ga seg etter sesong tre i Barcelona og Bayern. Kontrakten hans går ikke ut før sommeren 2021, men i slike avtaler finnes det ofte klausuler som gjør det mulig for Guardiola å slutte tidligere. Det ville vært stressende for alle dersom det var allment kjent at mannen som nærmest er større enn klubben selv var på utgående kontrakt.  

I Citys pågående generasjonsskifte har nevnte Kompany forlatt klubben. En annen klubb-legende, David Silva, er ferdig etter denne sesongen. Ellers drar bærebjelker som Fernandinho (også på utgående kontrakt, men har ikke annonsert at han gir seg) og Sergio Agüero på årene. Det er langt fra utenkelig at Guardiola stempler ut samtidig som ”gamlegutta” og overlater et ungt City-lag til sin etterfølger. Andre små tegn på at det nærmer seg slutten i England er at kona Cristina og ett av parets tre barn i høst flyttet tilbake til Barcelona, og at Guardiolas pappa i et intervju sportsavisen Marca nylig publiserte antydet at sønnen kan returnere til trenerbenken på Nou Camp en vakker dag.

Tiden flyr skremmende fort, nå spesielt for supportere av Manchester City. Dersom det var opp til dem hadde Guardiola blitt på Etihad karrieren ut. Sånn blir det ikke. Kravene, metodene og lederstilen hans gir resultater og underholdning i verdensklasse, men sliter på ham selv og omgivelsene. Den siste tidens vanskeligheter kommer ikke til å få Guardiola til å kapitulere. Nå venter trolig en siste kraftanstrengelse i forsøk på å ta hjem uforutsigbare Champions League og mot alle odds gi Liverpool selskap i toppen. Så får det bære eller briste.

Power-ranking Europa III

Etter mange år med stor spansk dominans er det i 2019 to lag fra England som ligger litt foran de andre i toppen av europeisk fotball. Bak dem følger en horde av lag som har et høyt nivå inne, men varierer i prestasjonene. 

Gruppespillet i Champions League har gått omtrent som forventet. Denne uka blir sannsynligvis flere av de store lagene klare for sluttspillet. Størst spenning finner vi i gruppe F med Barcelona, Borussia Dortmund og Inter, samt gruppe H med Ajax, Chelsea og Valencia. 

Her er det jeg mener er Europas 15 beste lag akkurat nå:

15. Ajax
14. Tottenham
13. Borussia Dortmund
12. Leicester
11. Sevilla

10. Atletico Madrid

Ingen av de tre store i Spania har overbevist denne sesongen. Atletico Madrid har vært gjennom et generasjonsskifte, og det vil nok ta tid før de nye spiller Simeone-fotball av ypperste merke. Tidligere har spesialiteten vært å vippe jevne kamper i deres favør, men nå har de spilt uavgjort i halvparten av seriekampene. Likevel er de bare tre poeng unna tabelltoppen.

Plassering forrige gang: 8

9. Inter

Under ledelse av Antonio Conte er Inter tilbake der de hører hjemme. I mai endte de 21 poeng bak Juventus – nå følger de to rivalene hverandre som skygger. Conte har fått fasong på laget, og sportsdirektør Marotta har truffet blink på overgangsmarkedet. Den bunnsolide forsvarstrioen Godín-De Vrij-Skriniar holder tett bakover, Barella og Brozovic styrer midtbanen, mens spissparet Luaku-Lautaro Martinez scorer mål på bestilling.

Plassering forrige gang: 11

8. Chelsea

Det har vært en glede å følge Frank Lampards Chelsea denne sesongen. De åpnet Premier League med 4-0-tap for Manchester United og europacupsesongen med 0-1 hjemme mot Valencia. Siden har de stått sammen, slått tilbake og posisjonert seg godt for en topp fire-plassering i ligaen og avansement i Champions League. De har en fin blanding av pålitelige, rutinerte spillere og meget talentfulle unggutter.

Plassering forrige gang: 13

Jubelscener på Stamford Bridge etter 4-4-målet til Reece James mot Ajax. (Foto: NTB Scanpix)

7. Bayern München

Storseiere i Champions League, pinlige tap i ligaen, trenersparking og overkjøring av Borussia Dortmund. Høsten har vært hendelsesrik i München. Caretaker-manager Hansi Flick gjør det såpass bra at man kan ta seg litt tid i jakten på en permanent løsning. De tre siste kampene er vunnet uten baklengsmål, og Bayern har kun sluppet til én avslutning på mål. Med sine 16 mål på 12 kamper er Robert Lewandowski i rute til å vinne den europeiske Gullstøvelen.   

Plassering forrige gang: 3

6. Juventus

Manager Maurizio Sarri er fortsatt ganske fersk i klubben. Selv om de vinner nesten alle sine kamper er det grunn til å tro at de blir enda bedre i løpet av vinter. Det avhenger riktignok en del av at Cristiano Ronaldo, som drar på en liten skade, viser seg fra en bedre side. Han har blitt byttet ut i noen kamper den siste tiden, og det spekuleres i en liten rift mellom han og Sarri. På banen har ikke portugiseren vært i nærheten av målsnittet fra Real Madrid-tiden. Da har Gonzalo Higuaín og Paulo Dybala tatt ansvar og sørget for fortsatt tabelltopp og god kontroll i Champions League.

Plassering forrige gang: 7

5. Paris St. Germain

Bortsett fra et par merkelige tap for Reims og Dijon har Frankrikes mektigste lag hatt en veldig god sesong hittil. Spesielt i Champions League har de levert varene, både med og uten Neymar og Mbappé. I deres hyppige fravær har Angel Di María vært outstanding – bedre enn noensinne. Ellers er det ikke dumt at leiesoldat Mauro Icardi nå har ti mål på sine siste ni kamper. Denne uka venter tøffe kamper mot Real Madrid og Monaco.

Plassering forrige gang: 5

Det svinger bra av stjernegalleriet til PSG for tiden. (Foto: NTB Scanpix)

4. Real Madrid

Etter en svak start på sesongen begynner det å likne på noe for laget til Zinedine Zidane. De har fortsatt en vei å gå til sitt forventede toppnivå. I det siste har det vært gledelig å se gjennombruddet til unge Federico Valverde og Rodrygo. På topp fortsetter Karim Benzema å pøse inn mål, og Eden Hazard har endelig begynt å røre på seg.

Plassering forrige gang: 6

3. Barcelona

Nå som Lionel Messi er tilbake i spill er det liten tvil om at Barcelona fortsatt er et av verdens beste lag. Selv om kvaliteten på stallen er høy leverer ikke Barca sin beste fotball med Ernesto Valverde ved roret. Det er langt fra noe krise (de leder tross alt La Liga), men hver eneste gang de spiller føler man at de kan dominere i mye større grad.

Plassering forrige gang: 4

2. Manchester City

Dette er fortsatt et strålende lag som scorer mål for moro skyld. Den høye standarden de har satt har hevet nivået på flere av de andre lagene, som nå er forbi eller oppe på siden av dem. Skadene har kostet Pep Guardiola dyrt, for det synes for godt når de mangler Aymeric Laporte. De siste månedene har alle motstandere skapt store sjanser mot City.

Plassering forrige gang: 2

1. Liverpool

Dette er fortsatt verdens beste fotballag. De røde fra Merseyside suser av gårde i Premier League. Etter helgens seier mot Crystal Palace er de nå ubeseiret i 30 kamper – 25 av disse er vunnet. De er ikke oppe på sitt toppnivå hver eneste helg, men er det jevneste av de store i Europa. Kampprogrammet framover er hektisk, men de er klare favoritter i alle sine kamper fram til jul.

Plassering forrige gang: 1

Liverpool cruiser videre. Virgil van Dijk og Sadio Mané er begge nominert til Gullballen, som deles ut førstkommende mandag. (Foto: NTB Scanpix)

Han er tilbake

Oppbygging til comebacket var en ren frierferd. Den startet med glimt i øyet og morsomme kommentarer i Sky Sports’ studio. På hans første Tottenham-trening gikk han rundt og kosepratet med alle på feltet. Foran pressen viste han empati for sin forgjenger Pochettino, og skrøt hemningsløst av Harry Kane. På London Stadium var det barna i tunnelen han lo og fleipet med. Tenk at dette er surpompen en hel fotballverden var lei av for ett år siden.

I sin første startellever fant portugiseren plass til Eric Dier og Dele Alli – to spillere som skulle være bærebjelker i laget, men som det siste året av forskjellige årsaker har levert langt under forventet. På benken plasserte han Moussa Sissoko, en nøkkelfigur i Pochettinos lag, og Christian Eriksen. Heung-Min Son og Lucas Moura fikk tillit på hver sin kant.

Selve kampen bar ­preg av trenerskiftet, spesielt før pause. Altfor ofte de siste par årene har Tottenham spilt trege og ganske dårlige 1. omganger. Man har stadig sittet med en følelse av at de ikke har gitt alt de har eller gjort det de kan. Deres første 45 minutter på London Stadium var ikke perfekte, men det var ingenting å si på innsatsen.

Og spillerne Mourinho satset på, leverte varene. Best av alle var Dele Alli. Pochettino var mannen som fikk Alli fram, og Mourinho kan være han som får ut det aller beste ut av 23-åringen. Det er noe som heter at like barn leker best. Alli og Mourinho har en del til felles; de er begge smarte, litt slemme, uredde og nådeløse. Det var Alli som satte opp Son i forkant av 1-0-målet etter 35 minutter – hans første målgivende pasning i ligaen siden april. Detaljen da han holdt ballen inne på banen før 0-2, var første klasses. Målet ble scoret av Lucas, som også kan få en slags renessanse under Mourinho.

Etter en strålende kontring burde Lucas satt sitt andre tre minutter ut i 2. omgang. Hans elendige avslutning (eller kanskje pasning) ble glemt da Harry Kane stanget inn 0-3 minuttet senere.  

Resten av kampen var ikke prikkfri fra Mourinhos menn. Problemet med at de slipper til sjanser og mål imot etter innlegg, er der fortsatt. Bare én clean sheet på 13 kamper er ikke bra nok for et topplag. Dette er ting den nye manageren er nødt til, og helt sikkert kommer til, å ta tak i tiden som kommer.

Den utslitte klisjeen”det viktigste er de tre poengene” passer uansett best for Mourinho i dag. Det var første gang på ti måneder hans nye lag og fans dro fra en bortekamp i Premier League med seier. Etter noen merkelige dager med blandede følelser legger nok alle med hjerte for Tottenham seg med et smil om munnen i kveld.

Straffe, straffe, alt er straffe

Denne teksten er ikke et angrep på Wilfried Zaha. Den skal først og fremst forklare hvorfor julaften kom tidlig for Crystal Palace-stjernen i år.

Sommeren 2014 dro Zaha tilbake til Palace etter et mislykket opphold i Manchester United. Siden har han blitt den viktigste enkeltspilleren for noe lag i Premier League. Ballkontrollen hans går utenpå de fleste i ligaen. De siste fem årene er det bare Eden Hazard (715 ganger) som har driblet seg forbi motspillere flere ganger enn Zaha (631). Nestemann på lista er nede på 400.

Løsningen for forsvarsspillere har vært å felle Zaha. Igjen og igjen og igjen. Ingen i ligaen får oftere frispark. 26-åringen har et kroppsspråk som aldri gir oss som ser på noen tvil om hvilket humør han er i. Og det er slettes ikke vanskelig å forstå at han blir forbanna når han gang på gang blir stoppet med ulovlige midler. Når dette skjer midt på banen føler nok motstanderne at de har kommet seg inn i hodet til driblefanten og vunnet over ham. Men når han nærmer seg 16-meteren snus rollene.

Wilfried Zaha er ekspert på å fikse laget sitt straffespark. Vår egen Brede Hangeland, som spilte med Zaha i Crystal Palace og derfor møtte ham på trening, har sagt følgende til The Athletic:
– Hvis du havner alene med ham innenfor 16 har du mer eller mindre tapt allerede.
Zaha har fått flest straffer av alle i perioden han har spilt i Premier League. Summen av dét og Luka Milivojevic sin evne til å score på dem er det farligste våpenet til Crystal Palace.

Parallellt med at han de siste fem årene har skaffet 16 straffespark har han også fått en håndfull gule kort for filming. I videovinduet under kan du se noen situasjoner hvor Zaha enten har kommet unna med gult kort eller straffespark. Mot Arsenal fikk han faktisk begge deler.

Forrige helgs hendelser gjorde dette temaet ekstra aktuelt. Dommerne i VAR-rommet tok plutselig styring i kampene. I løpet av de ni første rundene kunne man komme unna med vold i egen boks så lenge hoveddommer ikke så noe. Nå kan man plutselig ikke tråkke noen på tærne, som Evertons Michael Keane gjorde på Brightons Aaron Connolly, uten å bli straffet av VAR. I Norwich-Manchester United hadde vi den med Daniel James som oppsøkte og oppnådde kontakt da han ble tildelt straffe etter video-gjennomgang. Den nye lista man har lagt seg på er tydeligvis kontakt=straffespark.

Dette er i så fall fantastiske nyheter for Wilfried Zaha. Ser man på situasjonene hvor han enten får gult kort eller straffespark er det nesten alltid kontakt. Hvis han ikke faktisk blir felt på ordentlig kaster eller lener han seg inn i motstanderen. Ofte slenger han selv ut et bein for å være sikker. Smart? Ja. Sleipt? Ja. Juks? Tydeligvis ikke.

Dette er et mareritt for både motspillere og dommere. Det som for hoveddommeren på banen kan se ut som filming ligner mer på et straffespark når assistenten i VAR-rommet ser det i sakte film. Og dersom hoveddommer blåser straffespark blir det vanskelig for VAR-dommeren å overprøve dette når forsvarsspilleren tross alt er borti Zaha.

Med denne nye standarden kan Zaha gni seg i hendene. Forrige helg fikk han sitt første av det som kan bli rekordmange straffespark denne sesongen.

Gullballen i sikte?

I fjor ble den ti år lange rekken til Cristiano Ronaldo og Lionel Messi brutt da en annen enn dem ble kåret til verdens beste. Nå kan historien gjenta seg. Den mest åpenbare utfordreren spiller for Liverpool, men ikke i forsvar.

Jürgen Klopps jobb med å skape superlaget vi ser i dag startet sommeren 2016. I mai hadde Liverpool endt sesongen med 8. plass i ligaen og tap i Europa League-finalen. De hadde vist glimt av den helsprø fotballen Klopp bringer med seg, men de manglet mer enn de hadde for å utføre den skikkelig over tid. På de fleste tabelltipsene for den kommende sesongen var de satt opp på sjetteplass. Den store signeringen ble Sadio Mané fra Southampton. Senegaleseren kostet 34 millioner pund, noe som strengt tatt tilsvarer omtrent det dobbelt i dagens marked. Dette var et kjøp Klopp var nødt til å treffe med.

Første serierunde i 2016/17: Arsenal mot Liverpool på Emirates. På stillingen 1-3 får Mané ballen helt ute på høyresiden med to mann mot seg. Så kommer fem touch som viser at Liverpool har funnet gull. De to to første bruker vingen på å rykke forbi Callum Chambers, det tredje på å snike seg mellom Chambers og Nacho Monreál, det fjerde på å legge ballen til rette og med det femte smeller han ballen i krysset.

Arsenal-Liverpool, 14. august 2016. (Foto: NTB Scanpix)

Den scoringen oppsummerer Sadio Mané godt. Han har ferdigheter og tempo i massevis, og det er aldri godt å vite hva som skjer når han får ballen. Det går litt i rykk og napp. Noen baller ender i mål, andre langt opp på tribunen. Men det viktigste er at det nesten alltid skjer noe når han får ballen. Han ser aldri ut til å tenke seg om to ganger – han følger instinktet sitt og setter fart. Målet mot Arsenal var hans første av det som har blitt 50 på 100 ligakamper for Liverpool.

Se Simens topp ti Mané-scoringer siden august 2018 her:

For litt over et år siden handlet det meste om Mohamed Salah. Egypteren stjal showet med en uvirkelig sesong, hvor han både ble toppscorer og årets spiller i Premier League. Da Salah ikke maktet å følge om bragden fra sesongen før tok Mané ansvar. Spesielt fra nyttår var senegaleseren enestående. På de siste 16 seriekampene ble det 14 mål.

I mai kom hjemmekampen mot Barcelona. Liverpool lå under med tre mål etter det første møtet, og var uten Salah og Firmino på Anfield. Mané scoret ikke mål den kvelden, men det var han som satte standarden. Før det var spilt ett minutt hadde Mané fosset nedover venstresiden og skapt en sjanse som endte i corner. Anfield-publikummet var på beina og Barcelona på hæla. Det var Manés årvåkenhet og kvikke bein sørget for at han vant ballen før 1-0-målet til Jordan Henderson. Anfield var i fyr og flamme. Resten av den kvelden er fotballhistorie. En måned senere skaffet Mané Liverpool straffespark 20 sekunder ut i Champions League-finalen.

Madrid, 1. juni 2019. Liverpool vinner Champions League. (Foto: NTB Scanpix)

Til tross for en lang sesong og Afrikamesterskap tok han med seg den gode formen til denne siden av sommeren. Når det knirker litt i Liverpool-maskineriet og forsvaret slår sprekker er Mané ofte redningsmannen. De var ganske svake mot Southampton, men mål og målgivende av Mané ga tre poeng. Hjemme mot Newcastle havnet de under, før Mané skrudde ballen i krysset. Da det gikk mot sesongens første poengtap mot Leicester jobbet han ballen til seg, falt lett, og fikk det avgjørende straffesparket.   

Liverpool har mange glimrende fotballspillere. Etter min mening er Sadio Mané den farligste, den viktigste og derfor den beste. Tre år etter at han kom har han fortsatt ikke tapt en eneste hjemmekamp med Liverpool i Premier League.

Dette året har vært hans beste noensinne. Han har scoret 19 mål i ligaen – bare Sergio Agüero har flere. I alle turneringer står han med 25 for Liverpool – åtte flere enn Mohamed Salah. Siden nyttår har Mané aldri spilt flere enn tre kamper på rad uten å score. Og han spiller stort sett ute på kanten.

Kriteriene de 176 journalistene bruker når de skal stemme i kåringen av Gullballen er individuelle og kollektive bidrag til triumfer, samt spillerens klasse. Det er enda en drøy måned til stemmene skal leveres, men hvis han fortsetter på samme måte bør Sadio Mané få prisen Luka Modric mottok i fjor.

Sacked in the morning?

Da José Mourinho gjestet Sky Sports for to uker siden, fikk han spørsmål om tilstanden til Manchester United. ”De er langt unna toppen. Den triste realiteten er at de ser verre ut enn tidligere.”, sa han, og siktet til tiden da han var manageren.

Mourinho sa også at det antakelig var riktig å gi ham sparken, ettersom manageren til syvende og sist har ansvaret for resultatene. Nå har Ole Gunnar Solskjær ansvaret for en skremmende dårlig tendens:

* Dette er Manchester Uniteds laveste poengsum (9) på de åtte første seriekampene siden 1989/90 (8). Da endte de på 13. plass.
* Manchester United har ikke vunnet noen av sine siste elleve bortekamper i alle turneringer. Det har heller ikke skjedd på over 30 år.
* De har 17 poeng på sine siste 17 ligakamper. Et snitt på ett poeng per kamp over en hel sesong betyr oftest 16. eller 17. plass i Premier League.

Og når det gjelder utsagnet til Mourinho, har portugiseren sitt på det tørre. I løpet av hans siste 29 kamper tok United flere poeng enn på Solskjærs 29 første. Inni der var det også fire seirer på ni kamper mot de andre såkalte ”seks store” – mot Solskjærs to seirer på syv forsøk mot de andre topplagene.

Det største problemet til Manchester United akkurat nå er at de scorer for få mål – bare litt over ett mål per kamp. Selv om noe av årsaken er at de brenner både straffespark og en del store sjanser, har de åpenbart en prekær mangel på kreative spillere. Paul Pogba har skapt dobbelt så mange sjanser som nestemann på laget, selv om franskmannen har mistet tre av åtte kamper med skade. Dermed har United færre avslutninger innenfor 16-meteren enn lag som Brighton, Norwich, Burnley og Brighton. Manchester United-spilleren med flest mål de siste to ukene er for øvrig Alexis Sánchez. Han spiller for Inter.

Ole Gunnar Solskjær valgte å kvitte seg med Lukaku og Sánchez, etter at begge skuffet i Manchester. Med mange skader i sesonginnledningen har han fått lide av å ha en tynn stall. Det positive med dét er at Solskjær får praktisert sin varslede strategi med å gi yngre spillere sjansen. Men de fleste av dem ser enten ikke helt klare ut eller ikke gode nok ut. En av få som ser ut som de både vil og kan levere er Scott McTominay – spilleren José Mourinho forsvarte med nebb og klør da andre kritiserte unggutten for et par år siden.

Det store spørsmålet i dag er naturligvis om Solskjær kommer til å få sparken snart.  

Frem til for et par uker siden virket de fleste samstemte om at det beste og mest rettferdige var å gi United-manageren mer tid og gjerne et par overgangsvinduer til. Det gikk tross alt veldig opp og ned med Pep Guardiola og Jürgen Klopp i deres første sesonger i England. Den store forskjellen er riktig nok at de kom dit som store personligheter med karisma og imponerende merittlister. Men viktigst av alt; de hadde en tydelig plan for hvordan de ville at lagene deres skulle spille og bortimot samtlige spillere hevet seg i kvalitet under deres ledelse. For kollektivet Manchester United er det fortsatt ingen spor av utvikling, og det er knapt noen som har blitt bedre det siste året.

Starten var fabelaktig for Solskjær. Han trykket på alle de riktige knappene. Alt han sa var riktig. Syv måneder etter den store triumfen i Paris har han blitt en helt annen mann i intervjuer. Nå høres det meste feil ut.

Med dårlig fotball og svake resultater er de ekte smilene blitt nervøse og usikre. Når han skylder på dommeren, rettmessig eller ikke, blir han sett på som en dårlig taper. Dersom han fortsetter å messe om hvordan ting var i gamledager, blir han latterliggjort.

Etter tapet mot Newcastles er det Solskjærs posisjon og stilling det nå snakkes om blant hundrevis av millioner Manchester United-fans verden over. Med et annet navn hadde han sannsynligvis vært arbeidsledig i dag. I stedet skal han på en eller annen måte forsøke å snu Manchester Uniteds verste resultater siden slutten av 1980-tallet. Om to uker venter ubeseirede Liverpool hjemme, en oppgave Solskjær selv omtaler som perfekt.  

Power-ranking Europa II

Med august og september unnagjort pleier fotballsesongen å ha satt seg. Denne gangen har mange av de største klubbene variert voldsomt i prestasjonene. Når høstmørket har lagt seg og med flomlyset tent, har vi blitt servert noen oppsiktsvekkende resultater i Champions League.

Dermed har det blitt bevegelser i denne ukas rangering av styrkeforholdet mellom Europas beste lag.

15. Ajax
14. Sevilla
13. Chelsea
12. Tottenham
11. Inter

10. Napoli

Som vanlig veksles det mellom høye topper og dype daler for sulteforede Napoli-fans. Denne sesongens berg- og dalbanetur har inneholdt 4-3 og 3-4 i sesongens to første, seier over Liverpool i Champions League, tap hjemme mot Cagliari i ligaen og uavgjort borte mot Genk. Laget har få svake punkter, men må bli jevnere i prestasjonene for å kunne kjempe om titler.

Plassering forrige gang: 11

9. Borussia Dortmund

For første gang så lenge jeg kan huske har Borussia Dortmund denne sesongen et uttalt mål å vinne ligaen. Da holder det ikke med tap for Union Berlin og uavgjort hjemme mot Werder Bremen. I Champions League hadde de fortjent full pott hittil, men fire poeng fra hjemmekamp mot Barcelona og bortekamp mot Slavia Praha er tross alt meget bra.

Plassering forrige gang: 8

8. Atlético Madrid

Etter tre seiere av tre mulige har Diego Simeones lag bare én ligaseier på de fire siste. De er inne i et generasjonsskifte, og selv om lyspunktene er mange er det fortsatt usikkert hva som er Atléticos beste lag. Det er fortsatt noe uforløst med spissparet Diego Costa-Joao Felix. Med et gunstig oktober-program, og Álvaro Morata tilbake, er det på tide at angrepsrekka slår ut i full blomst.  

Plassering forrige gang: 5

Et potensielt superpar. (Foto: NTB Scanpix)

7. Juventus

Med ny manager har prestasjonene være varierende i innledningen av sesongen. I mange situasjoner har savnet av forsvarssjef Giorgio Chiellini vært åpenbart, men etter 265 minutter uten baklengs har den røyken midlertidig lagt seg. Det virkelige svaret på hvor laget står kan vi få i toppkampen mot Inter kommende helg.  

Plassering forrige gang: 4

6. Real Madrid

Varsellampene blinket etter ydmykende 0-3 i Paris. Siden svarte Real Madrid, med Sergio Ramos tilbake i midtforsvaret, med å holde nullen i tøffe bortekamper mot Sevilla og Atlético Madrid. Dermed leder de jevne La Liga. 2-2 hjemme mot Club Brügge var skuffende, men avansement i Champions League bør gå greit. Framover bæres laget fortsatt av Karim Benzema. Eden Hazard ligner ikke seg selv, og står fortsatt uten målpoeng for sin nye klubb.

Plassering forrige gang: 6

5. Paris St. Germain

I den råsterke seieren over Real Madrid viste PSG at de ikke bare er et lag med store stjerner som spiller hver for seg med sine individuelle agendaer. Nysigneringen Idrissa Gana Gueye ser ut til å være nøyaktig hva Thomas Tuchel har manglet. Upopulære Neymar har kommet tilbake og blitt matchvinner i tre av de siste fire seriekampene. Så får vi se hvor lenge pipingen fra fansen fortsetter …

Plassering forrige gang: 10

Neymar er i gang igjen – her etter mål mot Lyon. (Foto: NTB Scanpix)

4. Barcelona

Fortsatt føles det som at Barca har til gode å komme i gang med sesongen. Uten Messi har de vært strålende hjemme og dårlige borte. Den siste drøye uken har de tre seiere på rad, sist da de snudde den viktige kampen mot Inter. Da var også Lionel Messi tilbake, og med han på banen framover bør det gå bedre og bedre.

Plassering forrige gang: 3

3. Bayern München

Klatretrøya går denne gangen til den tidligere lett sovende giganten fra München. De er ubeseiret i Bundesliga, som de topper etter seks runder. Og selv om 7-2-seieren over Tottenham var av det flatterende slaget, var den også en beskjed om at Bayern er på vei tilbake dit de skal være. Robert Lewandowski har scoret i hver eneste seriekamp, og står med småpene 14 mål på ni kamper alt i alt. I tillegg er det gledelig å se at Philippe Coutinho viser seg fra sin beste side i nye omgivelser.  

Plassering forrige gang: 9

Tottenham hadde aldri sluppet inn syv mål på hjemmebane. Det var før de møtte Serge Gnabry og Bayern München. (Foto: NTB Scanpix)

2. Manchester City

Med fem strake trepoengere i alle turneringer, riktignok mot høyst overkommelig motstand, har City lagt nedturen mot Norwich bak seg. Anført av en historisk god Kevin De Bruyne fortsetter de å være Europas mestscorende lag. Selv med et nykomponert og til tider litt vaklende forsvar bør de fortsette å vinne kamper fram til møtet med Liverpool om en drøy måned.

Plassering forrige gang: 2

1. Liverpool

Jürgen Klopps lag beholder plassen på toppen av lista. 16 strake ligaseiere er formidabelt. Enten rundspiller de lag eller så vipper de jevnspilte kamper i sin favør, med unntak av bortekampen mot Napoli. Firma Mané-Firmino-Salah nærmer seg sitt skyhøye toppnivå. Den eneste bekymringen for Liverpool er at de slipper til sjanser mye hyppigere enn forrige sesong, som i hjemmekampen mot Salzburg.

Plassering forrige gang: 1

Liverpool flyr fortsatt høyest. (Foto: NTB Scanpix)

Power-ranking Europa

En ny europeisk fotballsesong er godt i gang. Etter den forrige må mange store klubber reise seg. Gigantene Bayern München, Real Madrid og Manchester United er langt fra så fryktinngytende som før. I Barcelona lider de fortsatt etter Champions League-exiten mot Liverpool. Juventus, Paris St. Germain og Manchester City venter fortsatt på suksess i Europa.

Her er min vurdering av styrkeforholdet før de europeiske cupene starter.

(Oppdatering: Jeg glemte regelrett Napoli på lista.
*Legger de inn på en streng 11. plass og kryper tilbake i skammekroken*)

15. Manchester United
14. Sevilla
13. Chelsea
12. Inter
11. Napoli


10. Paris St. Germain
Det er fortsatt ikke lett å bli klok på Frankrikes soleklart beste lag. I fjor vant de 14 kamper på rad fra sesongstart, og tapte ikke før 21. serierunde. Nå kom det første tapet allerede i kamp to. Ellers har de full pott til tross for store skadeproblemer. I helgen var Neymar tilbake på banen for første gang etter sommerens ryktestorm. Superstjernen ble matchvinner med et fantastisk mål, men i feiringen var det like høy pipekonsert som jubel. Til Champions League-møtet med Real Madrid er Neymar suspendert og Mbappé skadet.

9. Bayern München
Etter et herlig tittelrace med Borussia Dortmund ble Bayern tyske mestere for syvende år på rad. Dermed ble den hardt kritiserte manageren Niko Kovac med videre. Det ble ikke Franck Ribery, Mats Hummels eller Arjen Robben. De er fortsatt i et generasjonsskifte, men sesongstarten har ikke gitt klare svar på om de er på vei tilbake til toppen.

8. Borussia Dortmund
Det unge laget kom så vidt til kort forrige sesong. Nå har de, i motsetning til for et år siden, som uttalt mål å vinne ligaen. Før landskampene kom en smell mot Union Berlin, men de svarte med å knuse Bayer Leverkusen 4-0. Få lag i verden ser farligere ut når de angriper. Supertrioen Sancho-Reus-Alcacer har fått selskap/konkurranse av Julian Brandt og Thorgan Hazard. Et veldig underholdende og godt fotballag.


7. Tottenham
Pochettinos gjeng svinger fortsatt mye i prestasjonene. Om det ikke var for det litt uheldige tapet for Newcastle hadde sesongstarten vært veldig fin. To tøffe bortekamper er unnagjort uten tap. På Etihad var flaksen på Tottenhams side. For å kappe innpå de to beste lagene må lage vise toppnivået sitt mye oftere enn de har gjort dette kalenderåret.

6. Real Madrid
Etter sommerens kjøpefest var vi spent på å se det nye Real Madrid. Foreløpig har vi blitt snytt. Eden Hazard kom tilbake fra ferie med noen ekstra kilo og ble skadet. Den nest dyreste signeringen, Luka Jovic, ser ikke ut til å kunne ta Real tilbake til toppen. At de har fått en akseptabel start i La Liga kan Zinedine Zidane takke Gareth Bale(!), James Rodriguez(!) og Karim Benzema for.

5. Atletico Madrid
En renovering måtte også til i den rødhvite delen av Madrid da bærebjelkene Diego Godín, Filipe Luís, Juanfran, Lucas Hernandez og Antoine Griezmann dro. Sesongen startet med tre klassiske knepne seiere for Simeone & co., før det sa stopp mot Real Sociedad. Hvordan det ser ut mot Juventus på onsdag gir en god pekepinn på hvor dette laget står.

4. Juventus
Ny sesong, ny manager, nye spillere og sterkere utfordrere enn før. Spenningen er stor rundt Juventus denne høsten. Mindre ble den ikke av at kaptein og forsvarssjef Giorgio Cheillini fikk en skade som holder han borte til langt utpå nyåret. Etter helgens 0-0 mot Fiorentina er de for første gang på 552 dager ikke på toppen av Serie A. Selv med Chiellini ute rår manager Sarri over en stall spekket av kvalitet, med mesteren Cristiano Ronaldo i front.

3. Barcelona
Uten Lionel Messi har vi ikke fått se det ekte Barcelona enda. I Messi og Suárez’ fravær har ansvaret hvilt på skuldrene til nye spillere. Etter tapet i premieren mot Athletic Bilbao viste Antoine Griezmann sin storhet mot Real Betis. Deretter har 16 år gamle Ansu Fati stjålet overskriftene med to mål og én målgivende i de to siste kampene. Barca har variert veldig til nå, men denne uken er Messi tilbake i full trening …



2. Manchester City
Før kampen mot Norwich hadde Manchester City toppet denne lista. Så jevnt er det mellom Englands og verdens to beste. Men at fraværet av Aymeric Laporte skulle gjøre såpass forskjell gir Pep Guardiola hodebry for første gang på år og dag. De fire forsvarsspillerne som startet mot Norwich er enkelt og greit ikke 100% pålitelige. Fra midtbanen og framover er de nok fortsatt best, med Raheem Sterling, Kevin De Bruyne og Sergio Agüero i fantastisk form.

1. Liverpool
For første gang så lenge undertegnede har fulgt med på fotball ser jeg på Liverpool som verdens beste lag. Så vidt. Midtstopperne er bunnsolide og ingen har et bedre backpar. Midtbanen er perfekt for spillestilen, med Fabinho som sjef sentralt. Framme scorer Salah og Mané jevnt og trutt, mens Firmino har vært lagets beste med sin blanding av effektivt artisteri og hardt arbeid. Jürgen Klopp har bygd et superlag som kan kjempe om det ene og det andre også denne sesongen.