Straks setter vi strek over det som trolig er en unik sesong i Premier League. Vi snakket om tomme tribuner, helsprø resultater, armhuleoffsider og Super League. Mesterne Liverpool klappet sammen, men våknet i tolvte time. Vi tok farvel med legendene Roy Hodgson og Sergio Agüero. Sam Allardyce rykket ned. Leicester gjorde at vi må skrinlegge den etter hvert etablerte betegnelsen «big six teams». Ole Gunnar Solskjær tok Manchester United ett steg nærmere målet, men har fortsatt et lite stykke opp til den absolutte toppen.
Manchester City er tilbake på tronen med sin tredje Premier League-tittel på fire år. Før siste serierunde har de scoret flest mål og sluppet inn færrest. De har slått 2.000 flere vellykkede pasninger enn noe annet lag. Mellom 19. desember og 14. mai vant de 20 bortekamper i alle turneringer, deriblant 12 i ligaen, noe som er rekord i den øverste divisjonen. Etter 2-0-tapet for Tottenham 21. november lå de aldri under i 19 strake Premier League-kamper.
Ellers er dette og disse det jeg husker best fra Premier League-sesongen 2020/21:
Spilleren
Den som har gjort størst forskjell og vært den mest avgjørende spilleren i sesongen 2020/21 er Ruben Dias. I flere år har Manchester City vært fremragende i angrep og middels i forsvar. De kunne score fem mål på alle lag, men også slippe inn mot hvem som helst. I Dias fikk City en forsvarssjef som leverte fra første sekund. Portugiseren gjør mye ut av seg, er sterk i nærkampene, mer enn god nok med ballen og nyter å kaste seg med tennene først for å blokkere skudd. En hardbarket og høylytt midtstopper var akkurat det de behøvde. Da var det neppe tilfeldig at John Stobes plutselig våknet fra sin dvale, og vipps var City både strålende i angrep og tette i forsvar.
Øyeblikket
Etter 4-2-seieren på Old Trafford så det lyst ut for Liverpool med tanke på Champions League-spill til høsten. West Bromwich var den enkleste av de tre siste motstanderne. Men Liverpool er ikke Liverpool uten dramatikk. Godt inne i overtiden på The Hawthorns stirret de igjen fiaskoen i hvitøyet. 1-1, corner, opp med keeper. Resten er et lite stykke Premier League-historie. Til værs steg Alisson Becker og ble den første keeperen til å score for den 129 år gamle klubben. Dermed reddet han også sesongen til Liverpool.
Nykommeren
Vi forventet mye av Leeds etter 16 år borte fra Premier League. De har overgått alt, både når det gjelder underholdning og resultater. I den herlige fryktløse gjengen til Marcelo Bielsa var det én som skilte seg ut. Brasilianske Raphinha har løpt ringer rundt mang en stakkars back og levert en fabelaktig sesong. I sommer må de låse ham inn på treningsfeltet slik at et fullsatt Elland Road og alle oss andre får nyte Raphinha for Leeds ett år til.
Kampen
Manchester City-Leicester 2-5? Manchester United-Tottenham 1-6? Nei, sesongens kamp er Aston Villas 7-2-seier mot det som et halvt år tidligere var uslåelige Liverpool.
Se alle målene fra den sinnssyke kampen ved å trykke her: Liverpool slapp inn sju (!) mål mot Aston Villa.
Stjerneskuddet
For en gutt som har vært i Manchester City-systemet siden han var ni år gammel er det skummelt å bære merkelappen «David Silvas arvtager». I løpet av det første året uten Silva har Phil Foden om noe gjort forventningene til seg selv enda større. Med totalt 15 mål (åtte i Premier League) og ti målgivende pasninger har han bidratt sterkt til å gjøre City til verdens beste lag denne sesongen. Med blandingen av blendende teknikk, innsats, et velutviklet fotballhode og sluttprodukt er Foden Englands mest lovende fotballspiller på mange, mange år.
Renessansen
Ferdig, avskrevet og latterliggjort. De aller færreste hadde tro på at David Moyes skulle utrette stort med West Ham. Jeg var en av de som tenkte at han kunne holde dem unna nedrykk, men ikke så mye mer. At han et par uker før sesongslutt, med Craig Dawson i midtforsvaret, Mark Noble som 10-er og bare én rendyrket spiss snuste på Champions League er koko. Holder West Ham koken i siste kamp blir det europacup-turer på deres hardt prøvede fans til høsten. Det skal Moyes og hans trenerteam ha veldig mye av æren for.
Helten
I løpet av det siste året har Marcus Rashford gjort seg selv til frontfigur i kampen mot barnefattigdom i England. Parallelt med storspill for Manchester United har han fightet med myndighetene og gjort absolutt alt han har kunnet for å sikre mat på bordet for så mange barn som mulig. Noen hevder at man ikke skal blande fotball og politikk. I dette tilfelle bruker en fotballspiller navnet sitt til å utrette noe som ikke kan ses på som annet enn en heltedåd. Når stadionene åpnes for publikum vil Rashford få sin fortjente hyllest landet rundt.
Avskjeden?
Var det virkelig farvel? I det som ble en elendig sesong for hans kjære Tottenham har Harry Kane spilt sitt livs beste fotball. Han som tidligere har blitt kalt «tap-in-striker» og «one season wonder» er nå en fullstendig komplett angrepsspiller. Før siste serierunde troner han øverst på lista over flest scoringer og flest målgivende. Bildene av Kane som tuslet alene og takket de som hadde blitt igjen på stadion etter siste hjemmekamp var sterk kost for fansen.
Det er forståelig at han kan tenke seg å ha bedre medspillere og vinne store ting. Samtidig vil han med en overgang gi avkall på muligheten til å bli den største spilleren i Tottenhams historie. Noen må ha penger til å kjøpe ham og Kane må finne ut om han skal lytte til hodet eller hjertet.