Tag Archives: premier league

Farvel, «El Mago»

En gang, for det som føles som en mannsalder siden, kommenterte jeg spansk fotball og La Liga for Canal +. Og i en liga som i enda større grad på den tiden for over ti år siden ble dominert av Barcelona og Real Madrid, så var det et annet lag jeg var glad i.

Valencia med Carlos Marchena og Ever Banega på den sentrale midtbanen. Med Pablo, Jauan Mata og Joaquin som konkurrerte som plassene på kantene. Med David Villa som hamret inn mål på topp.

Manchester City hadde ikke vunnet et ligatrofé siden 1968 da David Silva ankom. Her løfter han sitt Premier League-trofé nummer fire. FOTO: Glyn KIRK / AFP / NTB SCANPIX

Og med den lille magikeren som bandt det hele sammen, der Valencia kunne kontre ethvert lag i senk.

«El Mago». David Silva.

David Silva og jeg meldte overgang fra Spania til England den samme sommeren. Sommeren 2010.

Åh, så glad jeg er for at vi gjorde det. For noen spillere blir man litt ekstra glad i. De har liksom hele pakka. Fantastiske ferdigheter, personlighet på og utenfor banen, evnen til å gjøre andre gode uten å selv stjele overskriftene. David Silva kan være banens gigant både i egenskap av å være spille «usynlig fotball» der de andre får oppmerksomheten etter en seier, og ved å dominere så synlig som det går an.

Det ble et tiår i denne ligaen for den spanske magikeren. Hjemmekampen mot Norwich blir hans avskjed med Premier League som Manchester City-spiller.

Foran tomme tribuner. Er det én spiller som hadde fortjent et fullsatt stadion hylle han med Blue Moon, og der han og fansen kunne fått øyeblikket der de kunne gråte en skvett sammen og si farvel, så er det David Silva.

Vinneren David Silva.

David Silva hadde fortjent et fullsatt stadion til å ta farvel sammen. FOTO: Paul ELLIS / AFP / NTB SCANPIX

308 kamper. 60 mål. 93 målgivende. 4 ligamesterskap, 2 FA cup-troféer, 5 Ligacup-troféer. Og ti år med glede for det som var sulteforede Manchester City-supportere da han kom.

For Manchester City hadde ikke vunnet et eneste trofé siden 1976 da han kom fra Valencia. Ti år senere har de vunnet alt. Flere ganger – bare ikke Champions League.

Men uansett om de vinner den europeiske turneringen denne sesongen eller ikke, vil David Silvas ti år i klubben bli stående som de ti mest suksessfulle i deres historie.

David Silva var kanskje kroneksempelet på en spiller den gamle skolen mente kom til å falle gjennom i Premier League. For liten og spe. Ikke rask nok. Kunne han klare å utføre sine kunster en mandagskveld i Stoke?

Han er også kroneksempelet på en spiller med mentalitet og ferdigheter til å dominere hvor som helst. Få har dominert en liga over et helt tiår som David Silva har gjort.

Det finnes dem som har prøvd å sparke han ut av banen, men David Silva har alltid kommet tilbake. Han har opplevd tøffe utfordringer også hjemme, i forbindelse med den altfor tidlige fødselen av sønnen Mateo – og jeg vet akkurat hvor enorm den påkjenningen er, da jeg har vært gjennom nøyaktig det samme selv.

Men også da viste han sin enorme storhet. Både ved å gi seg selv den tiden han trengte hjemme sammen med familien, og levere for sin arbeidsgiver, samtidig som hodet og hjertet må ha vært et helt annet sted.

Det er en helt spesiell spiller som takker for seg i dag. I en verden der spillere gjør seg selv til varemerker, har David Silva bare levert i kraft av å være seg selv i et helt tiår.

Uansett hvordan han erstattes vil David Silva etterlate et stort tomrom, som ikke kan fylles helt.

Han har etterlatt seg dype spor hos klubb og supportere.

En magiker. En majestet på banen. Ydmyk og ekte utenfor.

Farvel «El Mago». FOTO: GLYN KIRK / AFP/ NTB SCANPIX

Hva vil man betale for suksess?

Newcastle som fotballby, Newcastle som klubb og Newcastles supportere fortjener å ha et fotballag de kan være stolte av, og som er med og kjemper i toppen.

Det ser ut til å kunne skje nå.

Spørsmålet er til hvilken pris.

Newcastles supportere har lenge protestert mot Mike Ashleys eierskap i klubben. FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / IAN MACNICOL

Det var optimisme i klubben da Mike Ashley i sin tid kjøpte ut Freddy Shepherd og Sir John Hall i 2007. Men mange brutte løfter, to nedrykk og åpen krig med eier Ashley enere, er det kun misnøye og pessimisme igjen.

Derfor har byen og supporternes krav vært at Ashley skal selge klubben, og at nye eiere skal komme inn. Og med korona-krisen, skal Ashley nå være villig til å slå av på prisen. Det ser ut til å bety nye eiere inn, ledet av Amanda Staveley.

Amanda Staveley var også sentral da Sheik Mansour kjøpte Manchester City. Newcastle kan med denne overtagelsen gå fra å være en klubb i Premier Leagues nedre sjikt hva angår overgangssummer og lønninger, til å bli en av verdens rikeste klubber.

Så dette er altså de som, om alt går etter planen, blir Newcastles nye eiere:

  • Kronprins i Saudi-Arabia, Mohammed Bin Salman
    Personlig skal han være god for nesten 100 milliarder kroner. Familien skal visstnok være gode for godt over 10 000 milliarder (eller 10 trilliarder, om du vil), og kronprinsen styrer landets oljefond (Public Investment Fund, PIF). Det er PIF som vil overta 80 % av klubben.
    CIA mener kronprinsen står bak det planlagte drapet på den amerikanske journalisten Jamal Khashoggi, mens en FN-rapport også anbefaler at han etterforskes for sin eventuelle deltagelse i drapet.
  • Amanda Staveley
    47-åringen er en forretningskvinne med sterke forbindelser til Midtøsten, og hun har lenge jobbet med et oppkjøp av Newcastle. Hun skal selv sitte igjen med 10 % eierskap, og er midt i et søksmål mot Barclay’s Bank. Det betyr at hun visstnok ikke betaler hele kjøpesummen til Ashley nå.
  • Simon og David Reuben
    To forretningsmenn i 70-årene som har lokale eierskap. Begge er styrtrike, og det sies at sønnen Jamie skal sitte i klubbstyret. Han har allerede en direktørpost i QPR.
Saudi-Arabias kronrins Mhammad Bin Salman. FOTO: NTB SCANPIX / AP PHOTO / PAVEL GOLOVKIN

For supportere som har lengtet etter at Newcastle virkelig skal bruke penger for å bli en stormakt i engelsk fotball igjen, er dette gode nyheter. For en klubb av Newcastles størrelse er det smått utrolig at man ikke har vunnet et stort trofé siden slutten av 60-tallet. FA-cupen ble sist vunnet i 1955, og man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne det siste liga-troféet.

Selvsagt er man sultefôret på suksess.

Men skal man likevel være villig til å godta alt for å oppnå det?

«Sportwashing» har etter hvert blitt et velkjent begrep. Man vasker altså sitt eget rykte rent gjennom sport. Eksempler er Abu Dhabi med Manchester City, Aserbajdsjan, som er kjent for å bryte menneskerettigheter, med både med Formel 1, EM i fotball og ved å avholde Europa League-finalen forrige sesong, Qatar med VM og Grand Prix i en liten haug ulike idretter og VM i Russland. Eksemplene er mange. Altfor mange.

Listen over Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene er også lang som et vondt år, dessverre.

Landet der Mohammed Bin Salman er kronprins.

Oppkjøpet av Newcastle er et typisk eksempel på sportwashing. En leder i et diktatur, som har ekstremt mye penger, men som naturlig nok har et meget dårlig rykte.

Ved å kjøpe seg inn i verdens mest populære liga, og ved å sette navnet sitt i forbindelse med sportslig suksess i den samme ligaen, kan han plutselig bli husvarm i vesten.

Newcastle kan definitivt bli en faktor i toppen av både engelsk og europeisk fotball om dette oppkjøpet går gjennom. Kanskje kommer smilene tilbake i fjesene til supporterne, og kanskje troféene også.

Prisen er at kronprinsen i Saudi-Arabia, Mohammed Bin Salman, får vasket sitt rykte litt renere, og muligens kan fortsette med sine brudd på menneskerettighetene litt mer uforstyrret.

Ingenting er gratis her i livet. Heller ikke suksess i verdens mest populære liga. Så da faller alt ned på én ting, egentlig. Hvilken pris er man villig til å betale?

Påskelektyre

En uvanlig fotballbiografi om en ekstraordinær mann, kan gjør påsken din både verdifull og innholdsrik.

Bert Trautmann kom til England som krigsfange i 1945, og endte opp som Manchester Citys aller største helt.

Han er nok mest kjent for å brekke nakken under Manchester City FA-cupfinale i 1956, for så å spille videre og vinne cupen.

Sjekk denne YouYube-videoen fra cupfinalen her. Det er nesten ikke til å tro.

Nå er ikke jeg en bokanmelder, men jeg leser ofte bøker. Og gjerne fotballrelaterte bøker, og jeg liker biografier. Men denne skilte seg ut fra alle fotballbiografier jeg tidligere har lest. Det er kanskje ikke så rart, for Trautmanns vei til heltestatus i engelsk fotball, skiller seg også ut fra det meste annet.

Boka tar for seg den store tyskerens liv. Fra han ble med i Hitler Jugend som tiåring, gjennom førkrigstiden, krigen, og tiden etter som krigsfange i England etter krigens slutt.

Trautmann var en stor mann med et enormt idrettslatent. Det var også en av grunnene til at han ble rekruttert med i Hitler Jugend såpass tidlig. Og det var også en av grunnene til at han må ha være en meget god soldat.

Han var med på alt. Han var ved den russiske fronten. Han ble fallskjermjeger. Han forsvarte flere av de tyske stillingene under den allierte offensiven, før han ble tatt like før krigens slutt. Han forteller om opplevelsene sine, om frykten, om alt han måtte gjennom.

Han forteller om tiden etterpå, om hvordan man ble «avhjernevasket» i England etter krigen, og om hvordan han gradvis ble en del av de britiske lokalsamfunnet – og etter hvert keeper for Manchester City.

Fotballbiografier er ofte morsomme, de forteller om masse interessant som har foregått i relasjoner mellom mennesker, og i forbindelse med kamper og treninger, om andre spillere og folk tilknyttet fotballklubber, og artige anekdoter.

Trautmanns biografi handler om veldig mye mer og annet. Personlig har jeg lært veldig mye om masse annet en fotball ved å lese denne boka.

Og den har lært meg å kjenne en av de historiske personene i fotballen som man alltid har hørt om og vært fascinert av.

Så for innepåsken uten hytta, eller for tiden etter påsken om man ikke får tak i boka til det (mens det fremdeles er tid å slå i hjel); få tak i denne og les den.

Boka kan kjøpes som Kindle, og den er også tilgjengelig flere andre steder, som på Amazon

Nå må spillerne også delta

På tide at Premier Leagues spillere også deltar på dugnaden og utviser solidaritet.

Den engelske fotballpyramiden er i ferd med å slå kraftige sprekker. Dette er tiden for solidaritet, om man skal forvente at fotballen skal returnere til tilnærmet normalitet når dette er over.

Flere klubber har, eller forbereder, permitteringer blant sine ansatte, i tillegg til lønnskutt. Hos Premier League-klubbene ser det ut til at det eneste som er fredet, er spillernes lønninger.

Det er forståelig.

Men det er ikke bærekraftig.

Klubbene frykter selvsagt kontraktsbrudd, og at de dermed kan miste det mest dyrebare de har, både sportslig og økonomisk – nemlig spillerne. Derfor tør for eksempel ikke Tottenham å røre spillerlønningene samtidig som de annonserer 20 % lønnskutt for 550 ansatte.

Norwich og Newcastle har også startet permitteringsprosesser, og flere er på vei.

Gjennomsnittslønnen til en Premier League-spiller nærmer seg £70 000 i uka – altså rundt det man kan anta er den gjennomsnittlige årslønnen til Tottenhams ansatte som har fått lønnskutt.

Daniel Levy og Tottenham har kuttet lønnen til 20 % av sine ansatte – men ikke ti spillerne. FOTO: NTB SCANPIX/AFP

Det er i beste fall umusikalsk. Med tanke på situasjonen til resten av landet med permitteringer, oppsigelser og lønnskutt, kan langt kraftigere ord settes på det.

Derfor må spillerne, gjennom sin organisasjon PFA, selv ta ansvar.

Minstekravet bør være at samtlige spillere som tjener fra £20 000 i uka (egentlig burde dette tallet vært lavere, men la oss ha det som utgangspunkt) bør ta et lønnskutt på 20 %. Det bør være levelig.

De pengene bør deles i én pott for å holde klubbens ansatte i arbeid, og i én pott for å holde resten av den engelske fotballen i live.

For om man begynner å merke konsekvensene i Premier League, rammes klubbene nedover i divisjonspyramiden, langt hardere.

Der Premier League er langt mindre avhengige av kampdagsinntekter, rammes de mindre klubbene knallhardt når en av hovedinntektskildene faller bort.

Premier Leagues enorme inntekter baserer seg i langt større grad på for eksempel TV-inntekter, og enrom eksponering i verdens mest populære liga.

Klubbene nedover i systemet sliter. Gillinghams styreformann har allerede advart om at et tosifret antall klubber kan være strøket fra kartet når vi en gang er i gang igjen. Hjørnesteiner i lokalsamfunn, arbeidsløse spillere, trenere og andre med funksjoner i klubbene – og mange lokalsamfunn vil kjenne på konsekvensene.

Dessuten; profesjonelle fotballspillere blir ofte kritisert for å være kravstore egoister. Nå har de muligheten til å bevise det motsatte. Og den signaleffekten er viktig. Det er nemlig vanlige mennesker, med vanlige inntekter, som i stor grad finansierer gildet.

Hvor stor vil den betalingsvilligheten være når dette er over, om spillerne i sin boble, forblir der? Hvordan kan man da forsvare at mennesker med redusert, eller knapt noen inntekt, skal bruke penger for å se spillere som ikke bryr seg om sine egne?

Selvsagt er ikke dette enkelt, og i forhandlinger må spillere også vise solidaritet med hverandre – derfor må det gå gjennom PFA. Men jeg håper de kommer frem til en løsning alle kan leve med raskt.

Klubbenes ansatte trenger det. Klubbene under Premier League trenger det. Samfunnet som helhet trenger det.

De aller fleste spillerne kommer fra et sted eller et lokalsamfunn med en lokal klubb de har vokst opp med. Der står mange i fare for å forsvinne. Premier League-spillerne har arbeidet seg frem til gullkrukka. Nå trenger man at de deler litt fra den.

Hvis ikke blir det enda mye mer usikkert hva slags fotball vi alle skal returnere til når den dagen kommer.

Karantene-tips

Noen har ingen problemer med å fylle døgnet med karantene, hjemmeskole, barn som skal aktiviseres, middagslaging og alt annet. Men det kan være greit med litt alenetid, og for noen kan det bli kjedelig, med lange dager.

Da kan det være greit med tips til hva man kan ta seg til.

1. Ny episode av Premier League-podkasten er ute! Den finner du i iTunes, Spotify og andre steder man laster ned podkast. Jeg har med meg Simen Stamsø Møller på Skype, og ett av temaene er tips for den som måtte kjede seg hjemme nå.

2. Sporcle.com – om man først begynner å løse quizzer der, kan man bli sittende i timesvis. Man har alle mulige kategorier, men du kan finne de jeg har laget om du søker «kasperw», ellers anbefales søk på «Premier League, «World cup football» og liknende.
Her finner du de quizzene jeg har laget til nå: Kaspers Premier League-quizzer

3. Finne frem gamle fotballkort. Simen har begynt å titte på de han hadde i oppveksten, og inspirerte meg til å finne frem en del av min. Vi spilte alltid opp/ned med fotballkortene i oppveksten, kanskje det er en lek å børste støv av?

4. På TV 2 Sumo ligger det overraskende mye gull.

Dette er bare noe av det man finner av gull på Sumo, og det lages stadig nye ting også. Klokka 19.00 i kveld skal for eksempel tidenes Premier Lague-scoring kåres.

5. YouTube – søke på «Premier League season review», og få sesongoppsummeringer fra tidligere sesonger. Både hele sesonger med alle lag, eller en spsifikk sesong med ditt favorittlag.

Håper noen av disse tipsene kan gjøre disse veldig rare dagene litt bedre.

Premier League bør utvides

Liverpool ligamester. Ingen nedrykk. To opprykk, og 22 lag i Premier League neste sesong.

Mens verden er inne i pandemi, nye blir smittet hver dag, og varslene om dødsfall kommer tettere, blir idrett og fotball uviktig.

Likevel kommer det en dag der man skal prøve å komme i gang igjen.

FOTO: NTB SCANPIX

Og hva skal man gjøre i Premier League, en liga der det er spilt 29 runder, bortsett fra noen som har spilt 28? At akkurat Aston Villa og Sheffield United er blant de to som mangler en kamp, gjør det ekstra komplisert.

Aston Villa er under nedrykksstreken (og kommer over den med seier i hengekampen), mens Sheffield United plasserer seg på en 5. plass som potensielt gir Champions League om de vinner sin kamp til gode.

Foreløpig er Premier League utsatt til 3. april, men om man skal høre på de som har greie på dette, virker det svært lite sannsynlig at man er i gang til det. Antagelig må det bli sommer, og kanskje høst, før det kan spilles fotball igjen.

Så hva skjer da?

Det vet ingen. Men UEFA skal ha et møte med sine medlemsland på tirsdag, og to dager senere avholder Premier League et møte med sine klubber.

Noen mener sesongen må spilles ferdig for å kåre en vinner, de riktige lagene til Europa, og opp- og nedrykk mellom divisjonene. Det finnes praktiske utfordringer med dette som kan gi ringvirkninger langt inn i den neste sesongen, for ikke å si lengre. Ingen spillere er kampklare på dagen når faren en dag er over. Man må ha en oppkjøringsperiode. Dessuten er det kontrakter som går ut 30. juni.

EM er et nøkkelord her. Det må utsettes til 2021 om det skal være et minste håp om å få gjennomført denne løsningen. Antagelig er det uansett ikke mulig å avholde et Europamesterskap i fotball i 12 ulike europeiske land i sommer, så det vil nok ganske sikkert utsettes.

Men uansett skal og bør det jobbes for å få sesongen ferdig. Det kommer nok også klubbene til gi uttrykk for på torsdag. Men det bør settes en deadline med en dato der man senest bør være i gang med å spille ferdig, før man går til andre skritt.

Enkelte tar til orde for å bare kansellere sesongen, og starte på nytt neste sesong med utgangspunktet vi hadde i august 2019. Da ender man uten ligamester, nedrykk og opprykk fra Championship.

Brightons Paul Barber: Foto: Glyn Kirk / AFP / NTB SCANPIX

Brighton-sjef Paul Barber lanserte en løsning som innebærer at Liverpool får ligamesterskapet, at ingen rykker ned, og at de to øverste lagene i Championship rykker opp. Samme prinsipp vil da følge nedover i divisjonspyramiden.

For meg høres dette ut som den mest logiske løsningen, og som gir færrest ringvirkninger for fremtiden. Sesongen 2020/21 vil det da rykke ned fire lag, mens kun to vil gå opp – og man er tilbake til normalt antall lag i ligaene allerede sesongen etter.

Husk at det også var 22 lag i Premier League frem til 1995/96-sesongen.

Når det kommer til ligamesterskapet; Liverpool har gjort nok. De kunne i teorien blitt kronet ligamestere i kveld. De har fortjent det denne sesongen, det blir vanskelig å argumentere for noe annet.

De tre lagene under streken, hvor altså Aston Villa har en kamp til gode, har 27 og 30 poeng igjen å spille for.

Samtlige løsninger som kommer til å bli presentert, vil ramme urettferdig eller medføre i overkant store praktiske problemer til å gjennomføres.

Dette er en ekstraordinær situasjon. Og hva enn man kommer til å ende opp med blir ekstraordinært.- og noen kommer til å føle at det bli veldig urettferdig.

Men dette er en situasjon man ikke har vært i siden september 1939. Da var det kun spilt tre ligarunder, og man endte med å kansellere sesongen – og da det startet opp igjen i 1946 var det med de samme lagene i de ulike divisjonene.

Nå har man kommet så mye lenger, og forhåpentligvis vil man komme i gang med fotballen langt raskere enn den gangen.

Da er Barbers forslag det som høres mest logisk ut for meg.

Mitt tabelltips!

1. Man City
2. Man Utd
3. Chelsea
4. Arsenal
5. Tottenham
6. Liverpool
7. Everton
8. Southampton
9. West Ham
10. Leicester
11. Newcastle
12. Watford
13. WBA
14. Stoke
15. Bournemouth
16. Huddersfield
17. Crystal Palace
18. Swansea
19. Burnley
20. Brighton