Newcastle som fotballby, Newcastle som klubb og Newcastles supportere fortjener å ha et fotballag de kan være stolte av, og som er med og kjemper i toppen.
Det ser ut til å kunne skje nå.
Spørsmålet er til hvilken pris.
Det var optimisme i klubben da Mike Ashley i sin tid kjøpte ut Freddy Shepherd og Sir John Hall i 2007. Men mange brutte løfter, to nedrykk og åpen krig med eier Ashley enere, er det kun misnøye og pessimisme igjen.
Derfor har byen og supporternes krav vært at Ashley skal selge klubben, og at nye eiere skal komme inn. Og med korona-krisen, skal Ashley nå være villig til å slå av på prisen. Det ser ut til å bety nye eiere inn, ledet av Amanda Staveley.
Amanda Staveley var også sentral da Sheik Mansour kjøpte Manchester City. Newcastle kan med denne overtagelsen gå fra å være en klubb i Premier Leagues nedre sjikt hva angår overgangssummer og lønninger, til å bli en av verdens rikeste klubber.
Så dette er altså de som, om alt går etter planen, blir Newcastles nye eiere:
- Kronprins i Saudi-Arabia, Mohammed Bin Salman
Personlig skal han være god for nesten 100 milliarder kroner. Familien skal visstnok være gode for godt over 10 000 milliarder (eller 10 trilliarder, om du vil), og kronprinsen styrer landets oljefond (Public Investment Fund, PIF). Det er PIF som vil overta 80 % av klubben.
CIA mener kronprinsen står bak det planlagte drapet på den amerikanske journalisten Jamal Khashoggi, mens en FN-rapport også anbefaler at han etterforskes for sin eventuelle deltagelse i drapet. - Amanda Staveley
47-åringen er en forretningskvinne med sterke forbindelser til Midtøsten, og hun har lenge jobbet med et oppkjøp av Newcastle. Hun skal selv sitte igjen med 10 % eierskap, og er midt i et søksmål mot Barclay’s Bank. Det betyr at hun visstnok ikke betaler hele kjøpesummen til Ashley nå. - Simon og David Reuben
To forretningsmenn i 70-årene som har lokale eierskap. Begge er styrtrike, og det sies at sønnen Jamie skal sitte i klubbstyret. Han har allerede en direktørpost i QPR.
For supportere som har lengtet etter at Newcastle virkelig skal bruke penger for å bli en stormakt i engelsk fotball igjen, er dette gode nyheter. For en klubb av Newcastles størrelse er det smått utrolig at man ikke har vunnet et stort trofé siden slutten av 60-tallet. FA-cupen ble sist vunnet i 1955, og man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne det siste liga-troféet.
Selvsagt er man sultefôret på suksess.
Men skal man likevel være villig til å godta alt for å oppnå det?
«Sportwashing» har etter hvert blitt et velkjent begrep. Man vasker altså sitt eget rykte rent gjennom sport. Eksempler er Abu Dhabi med Manchester City, Aserbajdsjan, som er kjent for å bryte menneskerettigheter, med både med Formel 1, EM i fotball og ved å avholde Europa League-finalen forrige sesong, Qatar med VM og Grand Prix i en liten haug ulike idretter og VM i Russland. Eksemplene er mange. Altfor mange.
Listen over Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene er også lang som et vondt år, dessverre.
Landet der Mohammed Bin Salman er kronprins.
Oppkjøpet av Newcastle er et typisk eksempel på sportwashing. En leder i et diktatur, som har ekstremt mye penger, men som naturlig nok har et meget dårlig rykte.
Ved å kjøpe seg inn i verdens mest populære liga, og ved å sette navnet sitt i forbindelse med sportslig suksess i den samme ligaen, kan han plutselig bli husvarm i vesten.
Newcastle kan definitivt bli en faktor i toppen av både engelsk og europeisk fotball om dette oppkjøpet går gjennom. Kanskje kommer smilene tilbake i fjesene til supporterne, og kanskje troféene også.
Prisen er at kronprinsen i Saudi-Arabia, Mohammed Bin Salman, får vasket sitt rykte litt renere, og muligens kan fortsette med sine brudd på menneskerettighetene litt mer uforstyrret.
Ingenting er gratis her i livet. Heller ikke suksess i verdens mest populære liga. Så da faller alt ned på én ting, egentlig. Hvilken pris er man villig til å betale?