Scott Parker har, som enhver manager før ham i samme situasjon, innprentet TV-publikummet og egne spillere at så lenge det er teoretisk mulighet, så er det også en reell mulighet til å holde seg i Premier League.

Men i kveld røk også teorien. Og med det krasjet Fulham nok en gang ut av det gjeveste selskap.

Sist gang de var oppe, var taktikken å kjøpe et helt nytt lag, og håpe at spillerne var gode nok. Denne gangen var taktikken i større grad å låne enn å kjøpe.

Men et nytt lag måtte de visst ha denne gangen også.

Av dem som startet play off-finalen på Wembley mot Brentford, som sikret klubben opprykket til Premier League, var kun én spiller igjen til kampen mot Burnley, som sendte dem definitivt ned igjen.

Bobby De Cordova-Reid.

Det startet ikke veldig bra for Scott Parkers Fulham, og det ga bedring med spillere inn. Men selv om det på et tidspunkt så ut som de kunne være med å kjempe om ny kontrakt, så gikk det som det nesten måtte gå.

Å rykke opp til en liga der 17 av de andre lagene allerede er blant de 35 rikeste klubbene i verden, er ikke lett – og det finnes ikke noe fasit. Norwich prøvde på det motsatte sesongen før. De satset på laget som rykket dem opp, og hvor kun Alexander Tettey hadde Premier League-erfaring å snakke om. Det bar lukt ned det også.

Det å finne spillere som holder et godt Premier League-nivå, er både vanskelig og dyrt. Og følelsen er at det blir vanskeligere.

Det finnes ingen fasit.

Men kanskje er måten Leeds har gjort det på, en slags mellomting mellom Fulham og Norwich, en bedre måte?

De satset på spillerne som fikk dem opp, og har spedd på med å bruke ordentlige summer på noen få nøkkelforsterkninger.

For det er spesielt å rykke opp to ganger, og begge ganger nærmest bare nulle de spillerne som faktisk fikk klubben opp. Spesielt når den taktikken har feilet to ganger på rad.

Hva tenker de for eksempel om det strålende spillet Stefan Johansen har vist for QPR?

Laget som avsluttet kampen mot Burnley, bestod av seks lånespillere.

Antagelig er det en bedre situasjon enn sist. Det er i alle fall store lønninger man slipper å ta med seg ned til Championship.

Men hva med resten av laget? Hva med spillerne som skal prøve å ta dem opp igjen?

Skal Fulham nå ringe Kebano, Johansen, Bettinelli, Mawson, Sessegnon og de andre og spørre om de ikke er villige til å gi det et forsøk igjen? For så å bli sendt på dør om de skulle klare å rykke opp igjen?

Laget som sendte Fulham ned, Burnley, er et lag som har klart å etablere seg i Premier League på helt andre prinsipper enn Fulham. De er bygget på nøkternhet, hardt arbeid og langsiktighet. Det er ingen garanti for at de forblir i divisjonen til evig tid, men de har lykkes til nå med sin metode. Det har ikke Fulham.

Denne gangen heller.

Fulham er en fantastisk fin klubb, som er veldig enkel å like, og som jeg gjerne ser i den øverste divisjonen.

Men jobben for å komme tilbake dit, den blir knallhard nå. Det er vanskelig å se at de skal klare å returnere med det første.

Men om de skulle klare det, må de se om det ikke finnes en annen strategi enn den som har feilet to ganger på rad nå.