Man skulle tro at en overflod av offensive, unge, talenter skulle være en velsignelse for en landslagstrener. Ikke for en engelsk en. Og spesielt ikke for en litt forsiktig og defensivt anlagt landslagssjef.

For Gareth Southgate har nesten ingen andre alternativer enn å spille EM-finale på Wembley om han skal komme helskinnet gjennom sommeren.

Grunnen er noen av de mest spennende offensive spillerne England har sett på lang tid.

De heter Phil Foden, Jack Grealish, Mason Mount og James Maddison.

De kommer ikke til å spille samtidig. Antagelig vil kanskje bare én av dem være på banen om gangen.

Og sannsynligvis blir også en av dem vraket fra troppen til mesterskapet.

Gareth Southgates filosofi for å gjøre det bra i mesterskap, er defensiv trygghet og en tre-/fembackslinje.

3-4-3 har vært den foretrukne formasjonen. Med tre stoppere, to (ving)backer og to sentrale midtbanespillere som fort kan hete Jordan Henderson og Declan Rice.

Altså syv defensive spillere.

Og kun tre posisjoner å dele på for de offensive – der Harry Kane er selvskreven som spiss.

Enten må Gareth Southgate lykkes med dette. Eller så har enhver kritiker, spaltist, journalist og kommentator i enhver redaksjon, ammunisjonen de trenger.

De kan til enhver tid peke på flere faktorer for at man mislykkes. Den eller den spilte ikke. Formasjonen og spillestilen passer ikke spillerne som er tilgjengelige. For forsiktig. For defensivt. Spillerne brukes feil eller ute av posisjon.

Den eneste måten Southgate kan stå igjen og si «Jeg hadde rett», er om han lykkes.

Uansett hvor offensiv man måtte være, er det umulig å få brukt alle, og få det beste ut av alle. Man må ta valg. Man må prioritere.

Det er vanskelig å se for seg et lag der alle av Phil Foden, Jack Grealish, Mason Mount og James Maddison starter. Og det er før man har begynt å nevne Marcus Rashford, Raheem Sterling, Jadon Sancho – eller Harvey Barnes for den del.

Man kan kalle det et luksusproblem. Jeg kan ikke huske at man har hatt flere spennende spillere å velge mellom i min levetid.

Men jeg er samtidig veldig glad for at det ikke er jeg som skal velge.

Hadde det dog vært opp til meg, hadde jeg kvittet meg med 3-4-3-formasjonen for å få plass til flere offensive spillere.

Hva som er rett vil vise seg.

Det som er sikkert er at posisjonen som Englands landslagstrener er den mest utsatte i hele den fotballgale nasjonen.

Jeg tør nesten ikke tenke på hva Southgate har i vente om han ikke lykkes.