Bradley Wiggins ble årets store overraskelse i Tour de France.

Ingen hadde tippet på banespesialisten som kandidat til en topplassering sammenlagt i verdens hardeste sykkelritt (ble fire sammenlagt).

Wiggins har riktignok en fantastisk fysisk kapasitet, men det kreves beinhard jobbing og en liten dose galskap for å skape så betydelige endringer. Galskapen består i troen på noe ingen andre på forhånd mente var realistisk. Endringene i kosthold og trening krever jernvilje og gav fantastiske resultater. Wiggins har uttalt at Jonathan Vaughters, direktør i Garmin-Slipstream, var sentral i oppfølgingen av prosessen underveis. Endringen som Wiggins skapte må ha krevd en enorm vilje, disiplin. Oppfølgingen fra støtteapparatet rundt er også helt avgjørende.

Med etableringen av superlaget Sky, spekuleres det om Wiggins er på vei til det den nye britiske storsatsingen.

Problemet er at Wiggins fremdeles har ett år igjen av sin kontrakt med Garmin.

I et nylig intervju med BBC etterlater Wiggins lite tvil om at han ønsker å forlate laget.

I intervjuet trekker han sammenligninger mellom Manchester United og Wigan for å beskrive den antatte forskjellen i sportslig nivå mellom Sky og Garmin. I beste fall er en slik sammenligningen lite gjennomtenkt.

Garmin- Slipstream er et av de mest spennende lagene i proffsirkuset. De klarte å få to mann blant de ti beste sammenlagt i årets Tour de France. I Spania rundt vant de tre etapper.

Garmin fortjener bedre omtale av en rytter, som offisielt fremdeles er medlem av laget.

Med god grunn kan vi forvente at Team Sky blir et slagkraftig og spennende lag i 2010.

Men Wiggins og resten av Team Garmin-Slipstream leverte en imponerende innsats i årets Tour. Derfor burde Wiggins uttrykke takknemmelighet overfor sine lagkamerater, snarere enn å så tvil om hva de er gode for.

Med Garmin har Wiggins tatt et syvmilssteg som sykkelrytter. Det amerikanske laget fortjener en mer ydmyk omtale av hovedpersonen selv.

Ut fra intervjuet kan det virke som om Wiggins er på vei bort. Det er ingen tvil om hvor han ønsker å signere. Wiggins ønsker åpenbart å sykle for Team Sky.

Et av Team Skys store langsiktige mål er sammenlagtseier i Tour de France.

Til det mangler de en reell kandidat. Ingen står høyere på deres ønskeliste enn nettopp briten Bradley Wiggins.

Om Garmin lar Wiggins forlate laget før kontrakten går ut er det fordi de har en grunn til å la han gå.

Tenker Garmin at de har gode nok ryttere i Dave Zabriskie, Chris Vande Velde og Tom Danielson? Alle tre har betydelig potensiale i en treukers Tour.

Eller er det en ny mann på vei inn?

Alberto Contador kan være svaret. Om Astana ikke får ProTour-lisens er det stor sannsynlighet for at spanjolen forlater det kashakstanske laget.

Garmin er ett av tilbudene Contador vurderer for neste sesong. De har pengene, er et moderne, sterkt og spennende lag. For å dra videre på sammenligningen fra fotball, kanskje et sykkelsportens svar på Barcelona.

I så fall får Wiggins mer enn nok å hamle opp med fra det flotte amerikanske laget. Om mine spekulasjoner slår til, kan sammenligningen mellom Manchester United og Wigan bli flau for Wiggins.

Mads!

Tirsdag kom nyheten om at de franske ProTour-lagene Cofidis og Bouygues Telecom ikke får ProTour lisens. De er rett og slett for dårlige. De to lagene er blant flaggskipene i fransk sykkelsport og nedrykket viser hvor dårlig utviklingen er i den en gang så stolte sykkelnasjonen.

For profesjonell sykkelsport representerer nedrykket en ønsket utvikling.

Mange applauderer avgjørelsen fordi det endelig er sportslige kriterier som ligger til bunn for hvem som får æren av deltagelse i de største rittene. De franske lagene vekker ofte irritasjon og omtales av flere som spøkelser med monopol på deltagelse uten krav til å prestere (Bouygues vant riktignok to etapper i årets Frankrike rundt).

Da ProTouren startet opp i 2005 var målet en egen liga med de 20 beste lagene i verden vurdert ut fra resultater. I tillegg ble det satt krav til budsjett, etiske regler og økonomisk sikkerhet for rytterne. De to siste lagene på rankinglisten etter endt sesong, skulle automatisk rykke ned til fordel for to nye lag som fortjente opprykk. Slik ble det aldri.

ProTouren har gått i faser med svært forvirrende kriterier for medlemskap.

Fra et påtenkt opp- og nedrykkssystem basert på resultater, utviklet kriteriene seg kun om å gjelde budsjett og etisk historikk (les: dopingaffærer internt i laget). Uttakskriteriene handlet plutselig ikke om resultater, men om hvor etiske og ryddige lagene virket fra utsiden. Mye virket basert på rykter og uten bevis.

ProTouren endte opp i en alvorlig konflikt mellom det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og de store ritt arrangørene, med ASO (arrangørene av Frankrike rundt) i spissen.

Det toppet seg da arrangørene av Italia og Frankrike rundt i 2007 nektet lag med ProTour-status i sine ritt. Italia rundt ville gi plass til lokale og «sultne» pro continentallag.

Frankrike rundt ville ikke la lag med dårlig rykte, som Astana, delta grunnet deres dårlige image.

I dag virker ProTouren å dreie tilbake der den i utgangspunktet skulle være. Nemlig en liga for de beste lagene, avhengig av godkjente regnskap, kontrakter og deltagelse i spleiselaget som kreves i kampen mot doping.

ProTouren kan få et etterlengtet løft grunnet flere nye lag med betydelige budsjetter og ambisjoner. Nye lag som Radio Shack og Team Sky er sikre kandidater til lisens. Selv om «The Schack» offisielt ikke har mottatt ProTour status, vil det være svært overraskende om laget til selveste kongen, Lance Armstrong, ikke får delta i det gode selskap.

Astana ryker sannsynligvis ut av ProTouren. UCI, ASO og flere andre av de store aktørene ønsker det slik. Det løser i tillegg problemet rundt Contador. For sykkelsportens «myndigheter» er det en hodepine at verdens beste rytter sykler i Astana-trøye. Om Astana mister sin ProTour-lisens kan han fritt forlate laget til fordel for et annet ProTour-lag.

Dermed blir alle parter fornøyd. Astanas dager som storhet virker å være talte og sporten kan være kvitt en betydelig belastning.

Selv om Contador har en meget lukrativ kontrakt med det kashakstanske laget ønsker spanjolen seg bort. Frykt for at Astana igjen skal utelukkes fra de viktige rittene, en uløst ledersitasjon, finansieringsproblemer og dårlig omdømme gjør at Contador bør ut snarest mulig.

Ikke minst er det et problem at Vinokourov er tilbake. «Vino» vekker dårlige minner og gir assosiasjoner til dopingskandaler. Han skapte sirkus dagen før Tour de France starten i Monaco ved å annonsere sitt comeback. Vinokourov omtalte, i ren mafiaånd, Astana som sin eiendel. En påstand ikke langt fra sannheten og lite fordelaktig for lagets plass i ProTouren.

2010 kan kanskje være året hvor ProTouren oppnår den status den i utgangspunktet var tiltenkt. Forhåpentligvis vil sportslige resultater og rene prestasjoner være kriterier for en spennende kamp om å være kvalifisert blant verdens beste lag.

Mads!

Edvald Boasson Hagen fortsetter å vise sitt åpenbare talent som sykkelrytter.

I løpet av høsten har han vunnet nok ritt og innkassert nok toppresultater til å miste oversikten.

Edvald er virkelig en gave til norsk sykkelsport!

I nyere tid har vi blitt velsignet med slike gaver. Først med Kurt Asle Arvesen, deretter Thor Hushovd og nå Edvald. Sistnevnte er nok den rytteren som har overbevist mest fra start av sin karriere som profesjonell.

Resultatene som ruller inn på løpende bånd er imponerende, skaper entusiasme og glede blant publikum. Vi har god grunn til å glede oss! Edvald er en rytter som kan fore Norge med topp internasjonale sykkelprestasjoner i mange år fremover.

Men hvor går grensen for forventninger? Hva er realistisk for det unge talentet?

Mediene fylles av spekulasjon om veien videre for kometen.

Fra at han er den perfekte rytter for Lance Armstrong (ja vel!?), at han er en fremtidig Tour de France-vinner (tabloid spekulasjon), til favoritt i årets VM i landevei (topp ti er et kjemperesultat i hans alder).

Jeg undres ofte over hvor skyhøyt forventningene settes, og at utgangspunktet glemmes.

Edvald fortjener respekt for de resultater og det imponerende talentet han innehar.

Men han trenger også tid.

Trass hans mange seire er det ingen opplagt sak at han i det neste øyeblikk skal vinne VM, være kandidat til seierspallen sammenlagt i Tour de France eller bli klatreekspert.

Edvald er per dags dato ingen klatrer. Som Arvesen og Hushovd, kan han på gode dager hevde seg på harde- og kuperte enkeltetapper.

Sammenlagt seier i Tour de France blir foreløpig en fjern drøm. Beklager, det er realiteten.

Edvalds spisskompetanse per i dag ligger i tempo, mindre klassikere opp mot 200 km, enkeltetapper i store etapperitt og sammenlagt i kortere etapperitt.

Han har stabilisert seg på dette nivået, og på en fremragende måte vunnet etappe i Italia Rundt, semi-klassikeren Gent- Wevelgem, vært blant de beste i tempo, og tatt hjem sin første skikkelige seier sammenlagt i etapperittet Eneco Tour.

Fantastiske prestasjoner av en ung rytter!

Sannsynligvis kan han være med å kjempe om seier i årets VM tempo om han beholder formen han viser i dag. Han er allerede blant verdens absolutt beste temporyttere og det ville vært fantastisk om vi får det første landeveisgull i temposykling for profesjonelle!

Om han klarer medalje i landeveisrittet kan kanskje skje, men glem ikke hvor mange år Arvesen og Hushovd har brukt på å takle distanser over 250 km.

Den siste timen med hard sykling etter å ha passert 200 km kan ta flere år å mestre.

Edvald har, naturlig nok, enda ikke taklet en klassiker over 210 km.

Den dagen vil komme. Han har alle forutsetninger for å kunne bli en fremtidig vinner av ritt som Flaandern Rundt, Paris- Roubaix og VM. Men det kan ta flere år med erfaring før en rytter holder helt til mål i harde en dags ritt over 250 km.

Thor Hushovd er et eksempel på den lange og tøffe veien. Først i år viste Hushovd stabilitet i denne typen ritt. Ti år etter at han signerte proffkontrakt.

Det er dessuten ikke opplagt at Arvesen og Hushovd på forhånd skal anses som hjelperyttere i kommende VM. Edvald, ydmyk som han er, sier det selv. De er begge meget rutinerte ryttere. Thor har vist imponerende form i årets sesong og Kurt har tidligere bevist at han er en solid mesterskapsrytter.

Utrolige ting kan skje. Ingen tvil om at Edvald er et meget stort talent.

Men jeg mener vi for tidlig setter et for høyt press på unge Boasson Hagen.

Media og publikum viser sin åpenbare uvitenhet om hvor hardt det egentlig er å lykkes i enkelte typer sykkelritt. Edvald har et potensial, men han er fortsatt i læringsfasen.

Han må fortsette sin utrolige suksess ved å ta mindre steg uten en følelse å ha mislykkes grunnet skyhøye forventninger.

Vakuumperioden etter Tour de France er over og det internasjonale sykkelfeltet ruller videre i vanlig hastighet mot nye mål.

Når Tour de France rytteren har gjort sitt står den gjenværende majoriteten av feltet klar til å ta over stafettpinnen. De mange som ikke fikk plass i Touren er de som fremover vil vise seg. Se bare på Edvald Boasson Hagen. Supertalentet har allerede vunnet to etapper i Polen rundt! Han kniver om seieren i sammendraget med italienske Allesandro Ballan.

Den regjerende verdensmesteren kjørte seg i form under Frankrike rundt. Nå brukes de gode beina for alt de er verdt, før han setter sin gylne underskrift på en kontrakt til en fremdeles ukjent arbeidsgiver.

Ballan og den håndfull andre Tour-deltagere som fremdeles har saft i beina til å kjempe i de store rittene, bruker superformen fra juli til å heve markedsverdien enda litt før de velger lag. For endelig er det selgers market i sykkelsporten!

For første gang på flere år kan mange av de beste rytterne ta seg god tid før de bestemmer seg for hvilken trøye de bretter over skuldrene fra 2010.

Finanskrisen er sannsynligvis nådd bunnen, Lance Armstrong har gjort et spektakulært comeback og vi ser ut til å bli skånet for de mest skadelige dopingskandaler.

Sporten virker igjen attraktiv for ulike bedrifter og konsern på utkikk etter en attraktiv arena for markedsføring. Det betyr flere lag med utkikk etter ryttere med kvaliteter som kan svare til sponsorenes høye forventninger.

To meget interessante storlag står på trappene. Britiske Team Sky og amerikanske Radio Shack blir spennende tilvekster til sykkelfeltet.

De etter hvert mange engelsktalende lagene ser ut til å ta kommandoen over sykkelfeltet. Det er noe med disse storlagene som gjør de ekstra attraktive for ryttere. Nettopp det at de ikke bærer det tradisjonelle og konservative preget som preger de franske, belgiske, spanske og italienske lagene gjør de til yndede arbeidsgivere. Den mer internasjonale nytenkningen de engelsktalende lagene bringer med seg er i ferd med revolusjonere sykkelfeltet.

Er du blant de kule gutta i feltet befinner du deg på et av de store internasjonale lagene.

Det er her rytterne kan utvikle seg, bli tatt vare på og tjene de beste pengene. Det er i lag som Columbia, Cervelo, Saxo Bank og Team Garmin at de mest profilerte rytterne befinner seg. Her finner du rytterne som har noe eget utover det å sykle fort. De kan språk, kommunisere med publikum og sponsorer, i tillegg til et vinnerpotensial.

I disse lagene settes lagtanken høyt og det blir skapt et bilde av felleskap og kameratskap.

Derfor skal det bli spennende å se hvem Arvesen, Boasson Hagen og eventuelle nye norske proffer signerer for. Ved siden av Kurt Asle og Edvald kan vi håpe på et par nye proffer i sesongen som venter. Den økte etterspørselen etter ryttere kan bli en viktig døråpner for unge norske ryttere.

Fremtiden til Kurt Asle og Edvald blir kun spekulasjon.

Som et scenario kan jeg se for meg Arvesen med Lance Armstrong i «The Schack».

Her kan han ta med seg noe av rollen han hadde i Saxo Bank. Han vil bli satt til en jobb få andre i feltet gjør bedre, være godt betalt og få opplevelsen av å være en av Armstrongs utvalgte. For Arvesen må tanken være fristende? Armstrong ønsker seg lojale, internasjonale ryttere med erfaring og ekstreme fysiske ferdigheter. Arvesen bør være den perfekte mann for Armstrong.

Hva med Boasson Hagen? Sannsynligvis har han allerede signert. Markedsverdien fortsetter uansett å stige på unggutten. Fortsetter han å toge frem i samme tempo kan vi glede oss til VM, Spania rundt og flere av de store høstklassikerne. Hvor han befinner seg neste sesong er vanskelig å si. Men noe sier meg at han forlater Columbia til fordel for et nytt engelsktalende lag. Mitt tips er Team Sky.

For alle sykkelinteresserte har årets Frankrike rundt vært tre morsomme og spennende uker! For et fantastisk sirkus og hvilken institusjon Touren er! Trass enkelte spådommer om reduksjon i popularitet grunnet dopingskandaler og finanskrise, virker interessen for Touren bare å øke.

Touren befester sin stilling som institusjon fordi rittet er en av verdens hardeste og mest dramatiske idrettskonkurranser med lange tradisjoner. Arrangørene har bygget Touren til å bli en solid merkevare som pågår i en periode media trenger den mest.

Midt i verste agurktid, når journalister skriker etter aktuelle nyheter representerer dramaet i Touren etterlengtet mediestoff. I Norge gjør dette Thor Hushovd til en av landets mest omtalte personer.

1304

Sommerferien skaper en ramme som gjør Touren til et yndet turistmål. Det store antallet nordmenn langs løypa er et tydelig bevis på hvilken tiltrekning Touren i Norge. Kanskje vil interessen blir større? Norge er fremdeles en liten nasjon i det internasjonale sykkelfeltet. Med nye storlag på gang håper jeg vi får plass til flere av de mange talentene Norge har å tilby proff-feltet.

Verden er aldri vært mindre og mer tilgjengelig for en reiselysten befolkning. Sykkelsporten har vært igjennom en globaliseringsprosess som har brakt sporten til nye hjørner av verden. Det har blant annet gjort USA og Australia til store sykkelnasjoner med alt det publikum de bringer med seg. De to landene har i tillegg fått sine egne prestisjefulle sykkelritt. Tour Down Under og Tour of California er ritt i vekst som skaper ekstra interesse og forventninger til det store oppgjøret rundt Frankrike i juli.

Det ble skrevet historie i årets Tour da de to japanske innslagene i rittet klarte å fullføre. Det er første gang en japaner har fullført verdens hardeste sykkelritt og skapte interesse for Tour de France i Japan. Kanskje fører det til at vi vil se flere japanske flagg langs løypa neste år? Japan er en økonomisk stormakt. Om japansk næringsliv blir interessert kan økonomisk sterke samarbeidspartnere bli rekruttert til den spennende idretten.

Den teknologiske utviklingen gjør at publikum kommer tettere på rittet og utøverne. Det twitres og blogges fra ryttere og folk innenfor. Takket være internett og bevist kommunikasjons- og markedsføringsstrategi fra lag og ryttere skapes ny forståelse og innsikt for hva som skjer i rittet. Vi kan lese om hva rytterne tenker og føler underveis i de tre dramatiske ukene på to hjul. På den måten bringes det stoff og vinklinger fra utøvere og lag som gir publikum en helt ny dimensjon og mulighet til å komme tettere på sine idoler.

Ny teknologi er viktig for sykkelsporten. En idrett som lenge virket traus og konservativ nyter nå godt av en aktiv deltagelse og bruk av de teknologiske nyvinninger som servers gjennom internett. Her må sporten fortsette å følge med i timen, for på den måten å kunne bygge videre på den positiv utviklingen sporten er inne i hva angår publikumsinteresse.

Underveis i Touren ble vi servert vakre og imponerende tv-bilder. Rytterne tilbakelegger sine mange kilometer i fantastiske og dramatiske omgivelser. Tour de France er ikke bare et idrettsarrangement. Det er også en reise rundt et kulturlandskap spekket med historie. De vakre historiske stedene som rytterne passerer er utøvernes arena og skaper en ekstra dimensjon over sykkelfeltet.

Et sykkelritt er ikke bare en kamp mellom rytterne om å komme først i mål. På veien skal rytterne forsere Europa sine høyeste fjell, de skal sykle i intens varme, og i høy fart kjempe om plassene i det trange feltet på smale, svingete og glatte veier. På veien passerer de vakre byer og knutepunkter, spekket med kultur og historie. Hvilken dramatisk og fascinerende arena for idrett på høyt nivå!

Mange ryttere må bryte grunnet utmattelse eller velt. Ingen ønsker å gi seg og det kjempes en desperat kamp for det ærefulle oppdraget det er å være del av selve Tour de France. Vår egen Kurt Asle Arvesen ble et offer underveis. Med brudd i kragebein pinte han seg i mål etter en stygg velt. Skadene var dessverre for store og den tapre mannen fra Eresfjord måtte kapitulere og reise hjem.

De franske landeveiene er sykkelsportens mest dramatiske slagmark og viktigste frontlinje.

Jeg gleder meg allerede til neste års Tour!

Vive le Tour!

Touren går inn i sin tredje og siste uke. Til nå har Touren handlet mest om etappeseire, grønn trøye og bakkekonkurranse. I kampen om sammendraget har Astana, på en vellykket måte, nøytralisert rittet. Først på den 15 etappe, forventes de første seriøse angrepene om den endelige sammenlagt seieren. Det er opp til ryttere som Evans, brødrene Schleck, og Sastre å angripe. De har en hard, om ikke umulig jobb foran seg. Astana virker sterke og ligner på mannskapet Armstrong en gang hadde i US Postal Service og Discovery Channel. Forskjellen er tvilen rundt kapteinsrollen. Contador forventer lojalitet. Han var den opprinnelige kaptein og har de siste to årene vært verdens beste etapperytter. Spørsmålet er om Armstrong virkelig kan sette andre foran seg selv i et ritt han ser på som sitt eget? Har Armstrong evne til å sette sitt ego til side? De neste dagene vil vi kunne få svaret.

Thor Hushovd virker å ha et bra tak på den grønne trøyen. Han ville hatt neglebitende konkurranse om ikke Cavendish hadde tråkket i salaten på etappen til Besancon. At den unge briten mistet sine poeng fra13. plassen var ikke urimelig. TV bildene viser tydelig at Thor blir presset mot gjerdet og en unødig farlig situasjon.

Cavendish har virket fascinerende selvsikker og offensiv. Dagens oppførsel var skuffende av den unge spurtkanonen. Han må ikke glemme fair play-logoen laget bærer på sin drakt.

Ag2r fortsetter å bære den gule trøyen gjennom Rinaldo Nocentini. Det franske laget har jobbet hardt og den italienske sammenlagt lederen hedrer sitt lag for at han fremdeles er ikledd gult. Ag2r har en lang merittliste i proffsykkelsirkuset. De er utvilsomt Frankrikes beste profesjonelle lag, og dagens intervjuer i Fransk presse avslører kanskje noe av hemmeligheten.

Intervjuene forteller at rytterne avgjør de kollektive handlinger underveis. Da dagens avgjørende brudd hadde seilt av gårde og minuttene tikket til utbryternes og Georg Hincapie sin fordel var det en kollektiv avgjørelse at trøyen skulle forsvares. Nocentini vil ikke klare å beholde ledelsen til Paris og han er allerede fornøyd med sine prestasjoner i årets Tour. Direktøren i Ag2r, Vincent Lavenue, visste at rytterne er slitne etter mange dager med hard jobbing. En hard uke gjenstår av Touren. De to lot derfor hjelperytterne ta beslutningen om trøyen skulle forsvares eller ikke. Noe de til slutt klarte med knallhard jobbing de siste 30 kilometerne. Trøyen tilhører fremdeles Ag2r med fattige fem sekunders margin til George Hincapie. Mange lag praktiserer den langt mindre «ovenfra og ned» kommunikasjonen som norm. Ag2r sin demokratiske måte å drive laget vekker sympati og bringer et menneskelig aspekt over lagrollen i sykkel.

I kommunikasjonsprosessen til Ag2r blir rytterradioen fremhevet som et viktig verktøy. Ved at rytterne kan kommunisere med sin direktør over radio unngår vi å se farlige situasjoner ved at lagets følgebil må kjøre forbi feltet, opp til rytterne i tet, for å kunne gi instrukser. Ryttere som syklet før internradiokommunikasjon ble et verktøy fremhever nettopp følgebiler, med stressede direktører som et stressmoment i feltet. Direktører som stadig forserte feltet for å kommunisere med sine ryttere skapte ekstra trengsel i feltet.

Radio kommunikasjon er et verktøy som har kommet for å bli i sporten og noen diskusjoner og forsøk på forbud bør legges død.

Mads!

Tre etapper er unnagjort av et Frankrike rundt som ser ut til å bli meget dramatisk og spennende.

Oksen fra Grimstad har syklet to solide etapper på rad og virker å være i bra rute. Hushovd og Cervélo bør bygge videre på det de har på gang. Er verden rettferdig vil Thor kunne legge til nok en etappe til sin merittliste.

Kurt Asle jobber og sliter og viser for verdens sykkelpublikum hvorfor nettopp han er valgt som en viktig brikke på sitt superlag.

At King Cav allerede har vunnet to etapper er ingen stor bombe, men det er overraskende at Columbia- HTC skal være så effektive og se ut til å utfordres så lite.

Hvorfor er sykkelsporten slik at et lag skal få lov til å dominere så mye? I feltet er et lag med respekt fra konkurrentene i en god sirkel de lever på resten av sesongen. Konkurrentene lider av komplekser som gjør at dominansen bare vokser. Respekt er psykisk og i feltet har de beste lagene et mentalt overtak som er til å ta og føle på.

Ikke glem at Columbia – i tillegg til Touren – også dominerer Østerrike rundt med flere av rytterne som ikke fikk billett til Touren. De er rett og slett imponerende!

Noe mer overraskede er det at Astana har fire ryttere blant de ti beste sammenlangt. Ser man på gamle resultater er det kanskje ikke rart, men at de skal klare å få alle «gamlegutta» i toppform er imponerende. Takket være en sterk innsats på den første tempoetappen er de i flytsonen før rittet beveger seg inn i fjellene. Jeg tror de vil vinne morgendagens lagtempo med sitt sterke mannskap. Saxo Bank vil kjempe hardt for å forsvare ledertrøyen. Columbia- HTC er spesialister og vil være høyt oppe, men Astana blir favoritter på den beinharde lagtempoetappen. Med sine gamle ringrever tilbake i form har de et mannskap det lukter krutt av.

Hvem er så fall i gult? Jo, ingen andre en comeback kid, Mr Lance Armstrong!

Hvor fascinerende er ikke det? Vi står overfor en fantastisk Tour de France!

Mads!

Tour de France nærmer seg! Om noen dager braker det løs med en tøff tempoetappe i fyrstedømmet Monaco. Allerede da vil vi se hvem av sammenlagtfavorittene som er i form og konturene av et sammenlagtresultat. Dagen etter er det klart for en durabelig avslutning hvor hele feltet kommer samlet inn på oppløpet for en hasardiøs kamp i fart opp mot 70 km i timen. Mange spørsmål melder seg allerede om hvem som er i form, hvilke lag som har de største fordelene og om vi får se en nordmann på topp på enkeltetapper som i fjor.

Dessverre blir vi igjen konfrontert med påstander og avsløringer om doping.

Først viser det seg at Thomas Dekker har brukt EPO. Testing av tidligere prøver tatt i 2007 inneholder utholdenhetsdopet. Den positive prøven er et vellykket resultat av den målrettede testingen i kjølevannet av de nye biologiske passene.

Dekker har over lengre tid vært utsatt for spekulasjoner rundt doping.

Hans angivelige kundeforhold til den kontroversielle italienske legen Luigi Cecchini skal ha resultert i et dårlig forhold til Rabobank-ledelsen. Etter mistenkelige prøver før Tour de France i fjor ble han utelatt fra Tour-laget og også tatt ut av det nederlandske laget til de Olympiske leker. Trass hans status som supertalent ble den unge nederlenderen fristilt fra sin kontrakt med Rabobank. Årets sesong har han tilbrakt i det belgiske lottolaget. Han har hatt en anonym sesong til nå, men ble nummer tre på siste tempoetappen i Sveits rundt.

Etter nyheten er Dekker ute av Lotto sitt Tour-lag, som i stedet sender briten Charly Wegelius.

Heldigvis avsløres Dekker i god tid før Touren starter på lørdag. Dermed unngår vi at en doping sak kaster maksimalt mørke skygger over det sportslige slik vi har sett tidligere.

Spørsmålet er om » Dekker-saken» blir den eneste som plutselig nøstes opp rett i forkant av Tour de France? «Boonen-saken» er fremdeles ikke avgjort. Den kokainpositive belgieren er ikke ønsket i til Tour-starten, mens hans lag tviholder på hans påståtte rett og håper at et høyere organ vil kunne avgjøre saken til Quick Step sin fordel.

For det belgiske laget er det derfor svært uheldig at nok en potensiell dopingsak ser sitt lys akkurat i dette øyeblikk. Den tyske TV-kanalen ZDF offentliggjorde nettopp påstander fra den tidligere Quick Step-rytteren Patric Sinkewitz. Den dopingdømte tyskeren påstod under avhør med antidopingmyndighetene at han hadde erfaring med organisert doping i Quick Step. Manager i det sterke laget, Patrik Lefevre, får dermed nok en uheldig vinkling å håndtere når vinden rundt sporten blåser som sterkest, kun få dager før Tour de France.

ZDF vet å finne det riktige tidspunktet for avsløringer. Quick Step-saken kan blir nok et eksempel på en kontroversiell sak som ser sitt lys akkurat når oppmerksomheten rundt sporten er størst. Saken setter et uheldig søkelys på et arrangement som kjemper hardt for sin troverdighet. Vi skal være takknemmelige for medias rolle som vaktbikkje. Det er positivt at bedrageri blir avslørt. Men er det av hensyn til etikk og rettferdighet at media slipper en slik sak kun få dager før starten i Tour de France? For meg virker hensynet til nyhetens verdi som salgsobjekt viktigere enn hensynet til sporten og de rene rytterne, som gjør sitt beste for å gi sporten et troverdig ansikt.

Jeg ser uansett frem til Tour de France! Vive le Tour!

Mads!

Touren nærmer seg for alle norske sykkelfans! Dag etter dag skal feltets kamp på veien til Paris følges med argusøyne. Særlig spennende er det hva våre få norske representanter kan utrette. Fjorårets Tour ga full uttelling! Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen vant hver sin etappe!

De to kunne fortelle hver sin historie fra blodslitet.

Trass i at de deltok i samme konkurranse, representerte de to ulike roller. Deres ulike oppgaver er gode illustrasjoner på takktikkeriet som sykkelsporten kan tilby. Hushovd som kaptein, Arvesen som hjelperytter. Begge under hardt press i hver sin rolle.

Kan vi glede oss til nok et Tour de France med solide prestasjoner fra våre mest erfarne sykkelryttere?

Thor er forhåndsuttatt og soleklar på sitt nye Cervelo Test Team.

Arvesen ble annonsert som forhåndsuttatt, men etter hvert som juli nærmer seg har uroen begynt å melde seg. Er den sympatiske mannen fra Eresfjord egentlig sikker på å bli tatt ut?

Arvesen er i Sveits rundt for å bevise. Rittet fungerer som avgjørende uttak til den siste plassen Bjarne Riis sender til Frankrike.

Nettet snører seg og kun en plass sies å være uavklart.

Dessverre kjemper Arvesen om den siste plassen. Dessverre er det mot dansken Matti Breschel.

Dessverre, fordi den danske 24 år gamle Breschel virker å være i støtet som aldri før.

Han avsluttet fjorårets gjennombruddssesong med etappe seier i Spania rundt og en overraskende tredje plass i VM.

Sesongen så langt har han etappe seier i Catalonia, Luxemburg, og tirsdag i Sveits rundt. Dansken ble seks i Flaandern rundt, ti i Paris- Roubaix og 15 i Gent- Wevelgem, i tillegg til en rekke topp ti plasseringer. Fjorårets Spania rundt beviste at han fordøyer en tre ukers tour på riktig måte.

Den tidligere modellen er ung og offensiv dansk rytter på dansk lag, som har potensialet til å bli svært populær hos det danske publikum. I fjor skapte det misnøye hos det danske publikum da ingen av lagets danske representanter fikk billett til Touren.

Kurt Asle har tidligere vist hvor god han kan være. I fjor klatret han med de beste i fjellene. Han takler velt og de hardeste påkjenninger med godt humør. Når han en sjelden gang får sjansen har han vært god nok til å vinne. Han har erfaringen og besluttsomheten som er viktig i en kapteinsrolle.

Men vil vår mann fra Eresfjord kunne bevise mot den fremadstormende Breschel?

Om resultatene skal tale så vil Breschel være kvalifisert foran Arvesen. Spørsmålet er om unggutten vil kunne fylle rollen som lojal hjelperytter like godt når kravet er kollektivt ansvar i kamp om sykkelsportens mest prestisjefulle trofé?

Sveits rundt er heldigvis ikke over. De hardeste dagene gjenstår. I sykkel snakker alle ryttere om de gode beina som plutselig melder seg og gir de utroligste utslag. Det er aldri langt mellom himmel og helvete i idrett. La oss inderlig håpe at Kurt Asle har holdt seg i bakgrunnen som lojal hjelperytter til nå. Kanskje kan de siste harde dagene av minituren rundt Sveits gi Kurt Asle den fordelen har trenger for å sikre den siste billetten til sommerens høydepunkt på sykkelhjul.

Vi trenger Kurt Asle i rollen som hjelperytter og lojal altmuligmann for sitt lag.

Rollen Kurt Asle så mesterlig har utført hjelper det norske folk å forstå hvor sammensatt sykkelsporten kan være.

Innblikket i Arvesens Tour de France hverdag er noe vi i verste fall vil savne.

Lykke til, Kurt Asle!

Mads!

Edvald Boasson Hagen kan allerede glede seg over sin første etappeseier i et treukers etapperitt!

Selv om etappen ble vunnet som lagtempo er det allikevel en etappeseier han alltid vil ha med seg på merittlisten. Seier i et lagtemporitt er spesielt fordi det er noe alle rytterne på et lag deler resten av livet. En slik seier skaper sterke vennskapelige bånd rytterne imellom.

Edvald er en vinner på et lag med offensive vinnere. Et perfekt miljø å starte en lang karriere. Team Columbia har den ideelle sammensetting. De har unge respektløse ryttere som Mark Cavandish, sammen med eldre respekterte ryttere med lang erfaring som Georg Hincapie og Michael Rogers. Sammen skaper de lagånden med holdningen om at alt kan vinnes om vi bare bretter opp ermene og gjør det.

Columbia har formet seg som et moderne, nytenkende sykkellag som klarte å distansere seg fra den gamle strukturen i T- Mobile. For å få til denne nyskapningen har de vært avhengige av de nye impulsene eieren av laget, Bob Stapleton, har brakt med seg til sporten.

Den amerikanske mangemillionæren er ikke en tidligere sykkelrytter, og nettopp det kan være noe av grunnen til han har klart å skape et suksessrikt lag ut av hengemyra fra T- Mobile.

Team Columbia representerer en ny måte å drive et sykkellag på. De har en klar antidopingprofil, en rytterstall hvor alle får sine sjanser i ulike ritt, og en demokratisk kommunikasjon blant rytterne.

Ledelsen behandler rytterne som mennesker og tar hensyn til hvilke behov de ulike personlighetene har for å fungere sosialt. En viktig egenskap i den til tider ellers nådeløse idretten. At unge Boasson Hagen bor i Norge er et eksempel på at ledelsen tar menneskelige hensyn. De skulle ønske han flyttet sørover til bedre sykkelforhold og nærmere sykkelmiljøet, men de har forståelse for hans nære bånd til gamlelandet Norge. En slik «myk» tilnærming er kanskje en suksessoppskrift i et lag med en ung rytterstall?

Blant andre nytenkende sykkellag som drives etter en ny struktur, fjernt fra de mer tradisjonelle franske, italienske, spanske og belgiske sykkellag, finner vi Garmin, Cervelo og Saxo-bank.

Kjennetegn ved disse lagene er at de har en hovedvekt av ryttere med gode engelskkunnskaper. De er opptatt av moderne ernæring og fysiologi, og de setter tanken om et godt sosialt miljø høyt. At rytterne fungerer godt sammen, også av sykkelen, viser seg å være en suksessfaktor som preger de nye superlagene i internasjonal sykkelsport.

Tidligere var de «utenlandske» sykkelrytterne fra Australia, USA, Storbritannia og Skandinavia fordelt rundt på tradisjonsrike lag fra mellom Europa. De var små øyer i lag dominert av den lokale forankringen. Lenge var 7-Eleven og Motorola det eneste alternativet til mellomeuropeiske sykkellag. Nå er storvekten av de beste engelskspråkelige rytterne samlet i slagkraftige lag som Columbia, Saxo- Bank, Cervelo og Garmin.

I hvert lag finnes en og annen italiener, spanjol, belgier eller franskmann, som medlemmer i et annet miljø enn hva de er vant med fra sine hjemland. Nå er det de som må lære seg et annet språk og få erfaringen som tilskudd til en annen kultur.

De engelsktalende lagene tiltrekker mer enn de skremmer. Superlagene representerer nytenkende og spennende vinnerkulturer som stadig flere mellomeuropeiske sykkelryttere ønsker å bli en del av.

Årsaken til fremveksten av den nye måten å drive sykkellag kommer fra spredningen og populariteten sporten har internasjonalt. Rekrutteringen til sporten kommer fra andre verdenshjørner enn tidligere. Mannen vi kan takke for den økende populariteten heter Lance Armstrong. Hans person har brakt sykkelsportens popularitet over i en ny dimensjon.

Sammen med sitt lojale mannskap viste han viktigheten av et godt sammensatt lag. Forskjellen fra Columbia, Garmin og Cervelo er at alt dreide seg om Armstrong.

Det Armstrong ikke hadde som prioritet var heller ikke lagets fokus.

Columbia, Garmin og Cervelo satser i stede på bredden i laget og er offensive i alle ritt.

Nå er Armstrong tilbake. Klarer texaneren å komme tilbake der han var? Klarer han å skape et like sterkt lag?

Sannsynligvis ikke i Astana. Det kasakhstanske laget vil i stede fungere som et springbrett for Armstrongs comeback til sykkelsporten. Armstrong har allerede uttalt at han ønsker å skape sitt eget lag.

Dermed kan nok et engelskspråklig storlag være på vei for å dominere sporten.