Tirsdag kom nyheten om at de franske ProTour-lagene Cofidis og Bouygues Telecom ikke får ProTour lisens. De er rett og slett for dårlige. De to lagene er blant flaggskipene i fransk sykkelsport og nedrykket viser hvor dårlig utviklingen er i den en gang så stolte sykkelnasjonen.
For profesjonell sykkelsport representerer nedrykket en ønsket utvikling.
Mange applauderer avgjørelsen fordi det endelig er sportslige kriterier som ligger til bunn for hvem som får æren av deltagelse i de største rittene. De franske lagene vekker ofte irritasjon og omtales av flere som spøkelser med monopol på deltagelse uten krav til å prestere (Bouygues vant riktignok to etapper i årets Frankrike rundt).
Da ProTouren startet opp i 2005 var målet en egen liga med de 20 beste lagene i verden vurdert ut fra resultater. I tillegg ble det satt krav til budsjett, etiske regler og økonomisk sikkerhet for rytterne. De to siste lagene på rankinglisten etter endt sesong, skulle automatisk rykke ned til fordel for to nye lag som fortjente opprykk. Slik ble det aldri.
ProTouren har gått i faser med svært forvirrende kriterier for medlemskap.
Fra et påtenkt opp- og nedrykkssystem basert på resultater, utviklet kriteriene seg kun om å gjelde budsjett og etisk historikk (les: dopingaffærer internt i laget). Uttakskriteriene handlet plutselig ikke om resultater, men om hvor etiske og ryddige lagene virket fra utsiden. Mye virket basert på rykter og uten bevis.
ProTouren endte opp i en alvorlig konflikt mellom det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og de store ritt arrangørene, med ASO (arrangørene av Frankrike rundt) i spissen.
Det toppet seg da arrangørene av Italia og Frankrike rundt i 2007 nektet lag med ProTour-status i sine ritt. Italia rundt ville gi plass til lokale og «sultne» pro continentallag.
Frankrike rundt ville ikke la lag med dårlig rykte, som Astana, delta grunnet deres dårlige image.
I dag virker ProTouren å dreie tilbake der den i utgangspunktet skulle være. Nemlig en liga for de beste lagene, avhengig av godkjente regnskap, kontrakter og deltagelse i spleiselaget som kreves i kampen mot doping.
ProTouren kan få et etterlengtet løft grunnet flere nye lag med betydelige budsjetter og ambisjoner. Nye lag som Radio Shack og Team Sky er sikre kandidater til lisens. Selv om «The Schack» offisielt ikke har mottatt ProTour status, vil det være svært overraskende om laget til selveste kongen, Lance Armstrong, ikke får delta i det gode selskap.
Astana ryker sannsynligvis ut av ProTouren. UCI, ASO og flere andre av de store aktørene ønsker det slik. Det løser i tillegg problemet rundt Contador. For sykkelsportens «myndigheter» er det en hodepine at verdens beste rytter sykler i Astana-trøye. Om Astana mister sin ProTour-lisens kan han fritt forlate laget til fordel for et annet ProTour-lag.
Dermed blir alle parter fornøyd. Astanas dager som storhet virker å være talte og sporten kan være kvitt en betydelig belastning.
Selv om Contador har en meget lukrativ kontrakt med det kashakstanske laget ønsker spanjolen seg bort. Frykt for at Astana igjen skal utelukkes fra de viktige rittene, en uløst ledersitasjon, finansieringsproblemer og dårlig omdømme gjør at Contador bør ut snarest mulig.
Ikke minst er det et problem at Vinokourov er tilbake. «Vino» vekker dårlige minner og gir assosiasjoner til dopingskandaler. Han skapte sirkus dagen før Tour de France starten i Monaco ved å annonsere sitt comeback. Vinokourov omtalte, i ren mafiaånd, Astana som sin eiendel. En påstand ikke langt fra sannheten og lite fordelaktig for lagets plass i ProTouren.
2010 kan kanskje være året hvor ProTouren oppnår den status den i utgangspunktet var tiltenkt. Forhåpentligvis vil sportslige resultater og rene prestasjoner være kriterier for en spennende kamp om å være kvalifisert blant verdens beste lag.
Mads!