Etter å ha fulgt hele Flandern rundt og skrudd av tv- apparatet har jeg nesten samme følelse som etter å ha sett en god film. Det gjør inntrykk og skaper engasjement når jeg følger de flotte tv- bildene fra det fantastiske rittet. Løypa, prestisjen, spenningen og rytternes innsats skaper hvert år et nytt dramatisk kapittel i historien om Flandern rundt.
Ryttere som igjen tar fatt på den tøffe oppgaven, men mislykkes og må fortsette å leve med drømmen.
En av de, Leif Hoste, den evige toer. En mann hvis store misjon som sykkelrytter å vinne Flandern rundt.
Navene på ryttere som har prøvd, gjort gode forsøk, men ikke klart det er mange. For noen blir det en forbannelse og de blir dessverre husket for hva de ikke klarte i stede for hva de faktisk oppnådde. Når det optimale målet heter Flandern rundt er fallgruven dyp og lett å falle i.
For de som drømmer om Flandern kommer det meste i skyggen. Særlig gjelder denne misjonen de belgiske sykkelrytterne, noe som er lett å forstå når en ser hvilken posisjon rittet har blant det hjemmelige publikum. For de som har opplevd rittet på nært hold kan klisjerer som magisk og elektrisk lett forsvares. Kun et ritt har noe av den samme magien. Neste helgs Paris- Roubaix.
Paris- Roubaix er kanskje enda mer fryktet blant rytterne enn Flandern rundt.
Mange opplever nederlag og påkjenninger på de gamle franske brosteinsveiene som gjør at de aldri prøver igjen. Kloke av skade slår de seg til ro med at de ikke er skapt for den typen sykkelritt.
Andre vet de er skapt for akkurat dette rittet og det blir en besettelse. Disse rytterne har den mentale innstillen og de fysiske forutsetninger som skal til for å tåle den tøffe utfordringen.

Sveitsiske Fabian Cancellara ble den velfortjente seierherren av årets Flandern rundt.
Ingen kan si at den råsterke tempokongen ikke var rittets sterkeste rytter. Sammen med solid støtte fra sitt lag, Saxo Bank, virket han umulig å slå. Det er ikke alltid den sterkeste rytteren vinner i de store klassikerne, fordi det er så mye som skal klaffe underveis. Utrykk som «stang ut» blir ofte brukt for å forklare marginene som skilte triumf fra nederlag. Cancellara suverene oppvisning på de Flamske kjerreveiene var så troverdig at den ikke trenger noen forklaring. Verken taktikk eller uhell kunne stoppe han. Han var rett og slett best.
Det gjenstår å se om han kan triumfere like suverent i neste helgs Paris- Roubaix.
MadsJ

Milano-San Remo ble akkurat så seigt, fartsfylt og spennende som forventet. Dette er rittet som aldri punkterer eller blir kjedelig. Farten blir bare høyere for hver meter tilbakelagt i det 300 km lange rittet. Farten som settes de siste 30 kilometer er vanvittig med tanke på hvor mange kilometere rytterne har vært på sykkelen.

Som fryktet ble det for langt for kometen Edvald Boasson Hagen. Synd, men ikke uventet. Edvald vil en vakker dag få sin sjanse på oppløpet av San Remo. Men også han trenger erfaring i forhold til oppkjøring og gjennomføring. I mellomtiden vil Edvald fortsette å vinne mange store sykkelritt.

Men lørdagens ritt viser hvor krevende de mest prestisjefylte klassikerne er. De er lengre og med hardere konkurranse enn noen enkeltetappe eller semiklassiker. Kun VM og landeveisrittet i de olympiske leker er like harde.

Meget oppløftende av Thor Hushovd! Måten han fullførte årets første store klassiker på lover godt for programmet de neste ukene. Sjetteplassen var over forventningene sesongstarten tatt i betraktning, og hans egne kommentarer i forkant av rittet. Den taktiske gjennomføringen og samspillet med Cervelo-kameratene virket perfekt.

Thor gjorde alt riktig og virket meget solid til det gjenstod to kilometer til mål. Da havnet han i en dårlig utgangsposisjon for en pallplass. Kanskje ville en ekstra lagkamerat ha vært gull verdt i denne situasjonen? Vi savnet den kneskadede Heinrich Haussler.

Thor har vist at det tar tid å bli god i utholdenhetsidrett. Alle årene med hard trening og konkurranser gir grunnlaget som gjør at formen aldri er langt unna. Oksen fra Grimstad fikk tydeligvis en meget god gjennomkjøring i Tirreno-Adriatico. Nå kan han reise hjem til Monaco for å forberede seg i ro og fred, med visshet om at styrken, utholdenheten, og ikke minst erfaringen til å vinne en av brusteinklassikerne er på plass.

Seier i en av de store klassikerne ville vært et fortjent trofé for Grimstad-mannen.

Mads 🙂

Edvald Boasson Hagens imponerende spurtseier på siste etappen av Tirreno- Adriatico kom som bestilt.

Først og fremst var det gøy for den unge kometen at han nok en gang kunne heve armene som førstemann i mål. Det begynner å bli en vane for den råsterke sykkelproffen fra Rudsbygda. Det bare et tidsspørsmål før han gjør det igjen.

Spesielt morsomt er det at han vant i en rendyrket spurt. Den sindige nordmannen slo eliten av sprintere, og kan med prestasjonen risikere å starte spekulasjoner om han er kandidat for den grønne trøyen til årets Tour de France. Kanskje er det for tidlig med slike spekulasjoner, og muligens er ikke Edvald en rendyrket spurter. Men han kan uten tvil være like rask. For Team Sky kom seieren beleilig fordi den gir laget økt selvtillit før den kommende storklassikeren Milano- Sanremo.

Se Milano-Sanremo direkte på TV 2 Zebra og TV2Sumo lørdag kl. 14.30

Boasson Hagen var utnevnt kaptein i oppkjøringsrittet Tirreno- Adriatico, derfor var det meget viktig for det ambisiøse engelske laget at de fikk en seier. Seieren styrker lagets beslutning om å beskytte nordmannen i de nærmere 300 kilometerne som tilbakelegges i «la primavera», Milano- Sanremo, et av vårens vakreste sykkeleventyr.

Vinneren av den italienske klassikeren er ofte en solid spurter. I fjor vant kanonkula Cavendish. Den unge briten beviste dermed for alvor at han var blitt en av de virkelig store gutta. Fra før har gode spurtere som Oscar Freire, Eric Zabel, Alessandro Petacchi og Mario Cipollini vunnet det flotte rittet.

De sterke sprinterne har vunnet etter fremragende og målrettet laginnsats, for å bringe dem velberget over rittets siste harde stigning, Poggio. Den fem kilometer lange stigningen, drøye 10 kilometer fra mål, er alle sprinteres store skrekk og siste test. Stigningen representerer klatresterke angriperes siste sjanse til å stikke ifra. Hvert år forseres stigningen i en fart som gjør at pressemotorsyklene i front av rittet grenser til å hindre rytterne. Stigningen etterfølges av teknisk utforkjøring med livet som innsats. De uten hurtigheten i en spurt må bruke Poggio til å skape luken som bringer de i ensom majestet til oppløpet.

Sannsynligheten er stor for at dette igjen blir et scenario. Formsterke og gode bakkeklatrere vil angripe i et siste desperat, men nøye planlagt forsøk. De beste sprinterne, som fremdeles har saft igjen i beina, må bite seg fast i bakhjulet til sine og andre lags hjelperyttere, i håp om at disse bringer de til siste kilometeren uten luker til ryttere i tet.

Er Edvald klar for oppgaven som storlaget Sky sin kaptein i en av verdens mest prestisjefulle sykkelklassikere? Utvilsomt. Edvald strutter av selvtillit og vinnerinstinkt!

Han har den ekstreme kapasiteten som skal til, og bør ha i bakhodet at Cavendish klarte bragden for ett år siden. Mange var i tvil til om «Cav» hadde styrken og utholdenheten til oppgaven. Men briten hadde forberedt seg godt, og knuste alle i overlegen stil. Klarte Cavendish det i fjor, kan Edvald klare det i år.

Men noen, meg selv inkludert, er i tvil om Edvald har utholdenheten i et så langt ritt som Milano- Sanremo. Kanskje er det for tidlig? Det tar mange år å takle det harde kjøret og de lange distansene som kjennetegner de harde vårklassikerne. Edvald har bevist i ritt rundt 200 kilometer. Han har fremdeles til gode å bevise at han takler distanser på 250 kilometer og mer.

Poggio blir testen. Klarer Boasson Hagen seg over denne kan han bli meget vanskelig å slå i det prestisjefulle sykkelrittet.

Vi skal ikke glemme at Thor Hushovd har to tredjeplasser fra rittet. Thor har slitt i år, men han har opparbeidet seg den viktige rutinen. Gled dere til en spennende finale av det lange og klassiske sykkelrittet!

Lykke til Edvald, Thor og Gabriel!

Mads:)

For den sportsinteresserte med sans for sykkel blir det en hektisk helg foran tv-apparatet. Klassikersesongen ruller i gang for det profesjonelle sykkelfeltet.

Lørdag starter moroa for de som elsker våte, kalde sykkelryttere, som kjemper seg over forblåste sletter og sleipe brosteinspartier med Omloop het Nieuwsblaad.

Semiklassikeren ble i fjor vunnet av Oksen fra Grimstad. Det naturlige ville derfor være om Thor var blant favorittene i årets ritt. Det er han dessverre ikke.

Sykdom og treningsavbrekk har satt han tilbake. Svært få, inkludert han selv, tror han vil være med å kjempe om seier i årets ritt. Fjoråret ble et gjennombruddsår i klassikerne for vår mest meritterte sykkelrytter gjennom tidene. Det tar mange år å bli en god klassikerrytter og vi får håpe Thor har formen innefor rekkevidde til senere utfordringer.

Se Thor kommentere sine egne sjanser her (bloggen fortsetter under):

1304

I stede er alles øyne rettet mot en annen nordmann. Da snakker vi selvfølgelig om unge og fremadstormende Edvald Boasson Hagen. Med kallenavnet Eddy er han en fryktet mann i sykkelfeltet.

En av fjorårets revolusjoner, og heteste navn til å vinne en av brusteinsklassikerne, Heinrich Haussler, nevner Edvald som mannen å slå. I et intervju med cyclingnews.com, kommer den samme Haussler med krass kritikk av Team Sky. Han mener de har få venner i feltet etter årets sesongdebut, grunnet påstått arroganse og taktisk dumhet. Den taktiske dumheten han referer til er at Sky ikke forsvarte sin egen ledelse i Tour of Qatar, i tillegg til den fatale tissepausen til Boasson Hagen i Oman.

Vi kan altså konkludere, og glede oss over, at selv om temperaturen lands den belgiske landevei blir kald, så er temperaturen i feltet høy. Vi får også håpe Edvald har lært at han skal velge sine tissepauser med omhu.

Søndag følges lørdagens sesongstart opp med Kuurne- Brussel- Kuurne. En yndet semiklassiker å ha på merittlisten.

Sammen med Edvald og Thor har vi flere norske på startstreken i de to rittene.

Dagene er over da vi kun hadde kun to eller tre nordmenn fordel på alle de profesjonelle sykkellagene. I årets sesong risikerer vi å ha en nordmann i alle ritt. Tilskuddet på tre nye proffer vil sette mer norske farge på sykkelfeltet.

Gabriel Rasch er tent for årets klassiker debut. Gabba er blant de mest erfarne norske sykkelryttere og liker de belgiske forholdene. Dess våtere, glattere, lengre og tøffere, jo mer motivert er Hole-gutten. Kanskje ikke så rart at ishockey er en yndet vinterhobby. Gabriel liker tøffe og tette taklinger.

Mindre erfaring har Aleksander Kristoff som debuter som proff i årets sesong.

Fysisk og mentalt er han godt rustet for de belgiske brusteinsklassikerne. Men sannsynligvis vil Stavangergutten fungere som hjelperytter. Unge Kristoff bør derfor fokusere på gjennomføring av arbeidsoppgaver og ikke resultater. For hvert ritt han gjennomfører tilegner han seg selv mer erfaring som gjør at han stiller sterkere i neste ritt.

Det spennende med disse to helgerittene er at de gir oss en klar pekepinn på hvem vi sannsynligvis ser i toppen i april. Hva skjer i april? Jo, da er det Flandern, og Paris – Roubaix på programmet. I tillegg er Gent- Wevelgem flyttet til ny dato, og forlenget, for å øke statusen på denne, en gang, så viktige klassikeren. Disse tre en dags klassikerne er sesongens kanskje viktigste enkeltritt ved siden av VM. Ikke fordi konkurransen er dårligere i andre ritt, jeg sikter til Liege- Bastogne- Liege, Flech- Walonne og Amstel Gold Race, men brusteinsklassikerne er de mest brutale. Brutale fordi rytterne har uttalige utfordringer underveis som de ikke møter i andre deler av sesongen. Utfordringer som består av høy fart, sultne ryttere, smale og dårlige veier, glatte og krevende brusteinpartier, sidevind på åpne sletter og kaldt vær. Fordelt på lange distanser fungerer disse rittene som ekstreme manndomsprøver.

Vi kan glede oss til helgen!

MadsJ

Det var ingen stor overraskelse i miljøet da det ble kjent at Danilo De Luca hadde testet positivt ved to anledninger under fjorårets Italia rundt.

De Luca går under kategorien «kontroversiell sykkelrytter», fordi han har flere uheldige dopingsaker hengende over seg. Blant dem mistanker om innblanding i en italiensk dopingring, og tester som viste unaturlige blodverdier. Han har vært omtalt med negativt fortegn siden 2007, men allikevel kunne fortsette med innkassering av store triumfer.

Heldigvis går kampen mot doping stadig nye veier for å få potensielle juksemakere til tenke seg om. Før skandale-Touren i 2007 signerte alle deltakerne en kontrakt med Tour de France-arrangøren om bøtelegging basert på en prosentsats av individuell årlig inntekt. Blant de mange rytterne med årsinntekt på over en million euro ble det snakk om store summer.

I samme Tour de France testet Michael Rasmussen og Alexander Vinokourov positivt. Året etter ble Stefan Schumacher, Bernard Kohl, Ricardo Ricco og David Rebellin fratatt all ære og avslørt for doping. Men ingen har betalt boten alle trodde var en realitet. Rebellin har riktignok tilbakebetalt en bonus fra den italienske olympiske komité, men sitter sannsynligvis igjen med et betydelig overskudd etter uttallige bragder gjennom karrieren.

Sykkelritt vunnet gjennom juks er bedrageri i stor skala på samme måte som annen type økonomisk kriminalitet. Bedragerne lurer ikke bare fans og sponsorer. De stjeler ære, drømmer og muligheter fra moralske utøverne som velger hardt og ærlig arbeid.

I tillegg tvinger de samfunnet og organisasjoner rundt idretten til å bruke enorme summer og ressurser på arbeidet med å avsløre misbruket.

Pro Tour-arrangører, lag og ryttere må også ta del i spleiselaget for å finansiere bedrageriet. Det er derfor ironisk at dopingsynderne som dessverre finnes i enkelte lag, er med å finansierer systemet de forsøker å lure.

Det er juksemakerne som gjør at rene utøvere tvinges til å leve under overvåkningssystemer fra antidopingmyndighetene. De samme juksemakerne skremmer sponsorer, publikum og skaper urettferdig mistanke blant de mange som trekker generaliserende konklusjoner basert på skandaleoppslagene i media. Juksemakerne skaper overskriftene som skader sporten og setter alle, inkludert de med ærlige hensikter, i tvil.

Derfor er det bra for idretten om sykkelsporten klarer å praktisere strenge straffer med utestenging og betydelig bøtelegging av de som har beriket seg gjennom juks.

For De Luca vil den annonserte boten på 280 000 euro – sammen med to års utestenging – svi.

Det er vel fortjent. Det skal ikke lønne seg å jukse.

Det ble en kanonstart på sykkelsesongen da flere av verdens raskeste sykkelryttere barket sammen i gaterittet som markerer åpningen på Tour Down Under.

Etapperittet blir stadig mer interessant for publikum og sykkelentusiaster. Det er spennende med hvem som er i form når alle stiller med blanke ark i sesongdebuten.

Rittet utvikler seg til å bli et ritt for sprintere med løyper som ikke spesielt krevende. Sannsynligvis er det lurt av arrangørene å designe et ritt uten de største utfordringene tidlig på året. Det er naivt å tro at alle på startstreken har ambisjoner. De fleste av rytterne venter med storformen til senere på året, og ville ikke reist den lange veien til Australia om rittet var for hardt til å brukes som trening.

Dagens sesongåpning kan allikevel ha gitt oss en indikasjon på hva vi kan vente oss resten av året. To lag dominerte finalen. Ikke uventet var Columbia- HTC og Sky de lagene som tok kontroll når oppløpet nærmet seg. Til Down Under har de sendt mannskap som er spesialister på spurtavslutninger.

De to lagene gav publikum en oppvisning i viktigheten av lagarbeid.

Team Sky fikk en drømmedebut!

Det nye laget viste hvor perfeksjonistisk alle sier det er, og at det er et samsvar mellom prat, fasade og prestasjon. De som syntes markedsføringen og presentasjonen av laget var i overkant jålete, vet nå at laget er mer enn bare fancy markedsføringsstunts.

Team Sky kjørte et perfekt opptrekk rundt gatene i Adelaide. De har sendt spesialister som har trent og terpet på det de møter i Australia.

At Sky var det eneste laget hvor alle rytterne syklet med aerodynamiske tempodrakter fungerer som et symbol på hvor detaljfokusert det britiske laget er.

Også interessant at de ikke har tatt Simon Gerrans med til Down Under. Gerrans vant rittet i 2006, og kunne fått mulighet til å forsvare seieren på hjemmebane. Kanskje passet ikke den sterke rytteren inn i en optimal sammensetning for spurtene? Svært få lag ville allikevel latt en tidligere vinner og hjemmefavoritt være hjemme.

Om tanken bak uttaket er å perfeksjonere spurtene er det et varsel til andre lag om hva de kan vente seg utover sesongen. Her er et lag som vil utfordre dominansen til Columbia-HTC, og som setter store krav til de med ambisjoner i spurtene. Sky har meldt seg på som en driver og innovatør for utvikling og tankegang som fører sykkelsporten i riktig retning.

Foran går denne utviklingen går de nye engelsktalende lagene (Columbia- HTC, Garmin, Radio Shack, Cervelo, BMC, Saxo- Bank og Sky) hvor detaljene er i fokus. En positiv utvikling for en idrett som lenge satt fast i gamle tradisjoner.

Vi har knapt startet sesongen og Sky har debutert som lag, men kan vi allerede si, se mot Sky og hvordan de gjør det?

Mads 🙂

Den korte ventetiden som preger sesongavbrekket til sykkelsirkuset er snart over.

I natt starter første etappe av Australias store sykkelbegivenhet, Santos Tour Down Under. Det seks dager lange etapperittet har i mange år vært et yndet ritt for utøverne.

Ikke grunnet prestisjen det var å vinne rittet. De fleste besøkende europaproffene syntes det var hyggelig, og trakk på skuldrene om en av de lokale rytterne vant på hjemmebane.

De var der primært for å trene under den sterke solen, og oppleve en annen atmosfære enn den de kjenner fra rittene hjemme i Europa.

Selv om rammen rundt det- etter hvert så store sykkelrittet- fremdeles skiller seg fra den i Europa, har Tour Down Under en større prestisje i år enn de tidligere tolv versjonene.

Se Tour Down Under på TV 2 SPORT OG tv2sumo.no

Sykkelentusiaster over hele verden og de mange tusen fremmøtte i Adelaide dirrer av spenning og forventninger før start. Hvilken start på sesongen det ser ut til å bli!

Selv om spenningen var stor da Armstrong brukte rittet som arena for sitt comeback i fjor, er det ny spenning rundt texaneren. I årets utgave stiller han bedre forberedt og med flunkende nytt lag til start. Om Armstrong brukte fjorårssesongen til å vende tilbake til sykkelsporten, vil han bruke årets sesong til å nå helt til topps.

På slep har han med seg tusenvis av fans, pressefolk, medarbeidere, lagkamerater og ledelsen til lagets sponsor. Armstrong er en annen verden sammenlignet med alle andre sykkelryttere. Han har uttrykt at han blir skuffet om laget ikke returner fra Australia med en etappeseier. Presset er på fra start!

Men Radio Shack er ikke det eneste laget med forventningspress. Årets sesong byr på to andre meget spennende lag, som begge stiller til start i Down Under.

Team Sky (med tre nordmenn i stallen, ingen til start i Down Under) prøver så godt de kan å dempe forventningspresset på sine stjerner. Interessen rundt sesongstarten gjør det allikevel naturlig å tro at det nye storlaget deltar for å vise seg.

Det hersker i tillegg magisk stemning rundt Cadel Evans sesong -og lag debut i Team BMC (med nordmannen Kristoff i stallen, som ikke stiller til start). Blant de mange australske talentene og favorittene er det stort for det australske publikum at en av de bærer regnbuetrøyen som regjerende verdensmester.

Australia opplever en eksplosjon hva angår sykkelinteresse. Den økte populariteten vil toppe seg når Melbourne i høst blir vertsby for VM i landeveissykling.

De australske sykkelrytterne ofrer mye. De har ingen sjanse uten å måtte ta den lange reisen og bosette seg i Europa. Kontrasten til hva de er vandt med fra Australia er stor.

De er alle hardsatsende unge eventyrere som ofrer det de er glade i hjemme, for å dyrke det de virkelig brenner for. Kanskje ikke så rart at de markerer seg som en av verdens beste sykkelnasjoner? Den oppmerksomheten de nå opplever i hjemladet er vel fortjent.

Årets versjon tippes igjen å bli et ritt for sprintere. Landskapet rytterne skal over skaper ikke store tidsdifferanser. Den største utfordringen er heten som ofte er over 40 grader.

Det blir intens kniving om sekundene. I fjor var 29 mann innenfor 49 sekunder bak Allan Davis etter seks etapper. Det kan bli spektakulær sykling fra første tråkk!

Endelig er ventetiden over!

MadsJ

UCI ønsker å gjøre alvor av truslene om å forby radiokommunikasjon mellom ryttere og deres direktører. Antydningene fra UCI i sommer blir overraskende fulgt opp, og skal i første omgang gjelde mindre ritt under pro- tour nivå. Målet for fremtiden er totalforbud i all sykkelsport.

Initiativet til forbud kom det franske forbundet, med støtte fra Tour de France organisasjonen. Det er interessant at et flertall av de franske ryttere er tilhengere av initiativet.

Argumentet mot radio er at rittene blir mindre forutsigbare fordi rytterne blir mer taktisk selvstendige. Noen mener radiokommunikasjonen får dagens ryttere til å fremstå som maskiner på ordre fra sine direktører.

Forbudet ble testet under årets franske mesterskap, og etappe ti av Frankrike rundt.

Mens forbudet i det franske mesterskapet foregikk uten protester, ble det langt mer bråk i Tour de France. Så mye at det førte til sykle sakte aksjon, og de opprinnelige planene om to etapper uten ble kuttet til en.

Det er ikke overraskende at forbudet er mer populært blant franske ryttere.

De er fra før kjent for sin individuelle stil og manglende taktiske disiplin. De tar sjeldent kollektivt ansvar i feltet, og er generelt konservative.

Derfor er det også synlig forskjell mellom franske storlag, og suksessrike internasjonale lag som Saxo- Bank, Columbia og Cervelo. Der franske lag gir inntrykk av å være en gruppe individualister, fremstår andre som sammensveisede profesjonelle preget av kollektivt ansvar. Utslaget av denne forskjellen har vært synlig i mange år, uten noen endringer i den franske sykkelstilen.

For Columbia, Saxo- Bank og Cervelo er det kollektive arbeidet forankret i lagets kultur og en styrke som skaper resultater. De er bevisene på hvorfor sykkel er en lagidrett. Radioen blir et symbol på en profesjonell og moderne tankegang som synliggjør kommandostrukturen i laget. Den gjør direktøren medansvarlig for taktikken underveis, og arbeidsdagen til noe annet enn sjåfør av rytternes servicebil.

De som sannsynligvis merker et forbud best er derfor direktørene.

De kan miste en vesentlig del av kontakten med rytterne, og muligheten til å informere om utfordringer og hindringer underveis. Radioforbud stiller derfor større krav til rytternes forberedelser rundt memorering av løypeprofil. Dermed får rytterne nok en arbeidsoppgave i den hektiske hverdagen som preger etapperittene. Slitne og utmattede må de i tillegg pugge viktige detaljer til neste dags utfordringer. Det er gjort før og kan sikkert gjøres igjen, men hvor populært er tvilsomt.

Helt sikkert er det at et forbud ikke vil skje uten betydelig kamp fra direktører og ryttere.

Det blir hardt mot hardt om forbudet noen gang skal realiseres. Det lukter streik.

En dårlig følelse melder seg når jeg leser om Andeas Klöden.

Tyskeren som kan regnes som en av verdens beste sykkelryttere har to andreplasser sammenlagt i Tour de France og flere andre toppresultater på sin merittliste.

I feltet blir han regnet som luksushjelperytter for en med seiersambisjoner i et treukers etapperitt. Med andre ord en perfekt mann for Lance Armstrong og Radio Shack, hvor han nylig signerte kontrakt.

De siste par årene har han havnet i negativt søkelys grunnet avsløringer rundt T- Mobile laget, hvor han var fra 1998 til 2006.

Den talentfulle tyskeren har holdt en lav profil, men saken har ikke sluppet taket.

Siste nytt forteller at han betaler en bot for å avslutte videre etterforskning av dopingmistankene mot han.

Klödens navn kom frem under etterforskning av doping i en klinikk i Freiburg.

Klödens tidligere lagkamerat, Patrik Sinkewitz har nevnt Klöden og flere andre tidligere T- Mobile ryttere, som brukere av klinikken.

Sinkewitz har sonet en redusert straff på et år for misbruk av testosteron, men har senere kommet med innrømmelser utover denne straffen.

Boten som Klöden betaler skal ikke være er en innrømmelse om at han er skyldig i anklagene.

Allikevel setter den kroken på døren for videre forfølgelse fra myndighetene i Bonn.

Klöden, og ikke minst hans nye arbeidsgiver er sikkert glade for at det nå kan skapes ro rundt arbeidet og forberedelsene til neste sesong. Mistankene rundt Klöden har lenge satt et spørsmålstegn ved hans fremtidige karriere og arbeidsgiver. En potensiell avsløring og skandale er dårlig reklame for en seriøs sponsor.

Når saken nå avsluttes er det noe som ikke helt stemmer.

Er det en tilfredsstillende renvasking når en som hevder sin uskyld betaler en bot for å unngå videre etterforskning? Vil boten stanse videre spekulasjoner, og er det en rettferdig måte å avslutte et skyldspørsmål?

Det er synd om vi nok en gang ikke får frem sannheten i en antatt stor dopingskandale.

Det virker vanskelig å bevise skyld og uskyld i noen av avsløringene som er rullet opp de siste årene i sykkelmiljøet. Noen har gitt etter for beviser og anklager med å innrømme skyld. De har fått sin straff, mens andre slipper unna.

Et grelt eksempel er saken rundt Alejandro Valverde. Spanjolen er dømt i sammenheng med Puerto-affæren i Italia, men blir ikke straffet av det internasjonale sykkelforbundet. Puerto-affæren ser beklageligvis ut til å forbli en gåte.

Nødvendige dokumenter og bevis gjøres dessverre utilgjengelig for de som ønsker å komme til bunns i saken.

Konsekvensene er at vi lever med rykter og spekulasjoner om hvem som kanskje er involvert. Rykter som lever med sykkelrytterne og de andre påståtte utøverne så lenge de lever.

Kanskje usanne rykter som kan stoppes med en endelig oppklaring. Om rene ryttere får et ufortjent rykte er det trist og urettferdig.

I verste fall er noen av spekulasjonene rundt dopingsakene sanne.

I så fall blir vi igjen vitner til juksemakere som herjer fritt på bekostning av de med ren samvittighet.

Det kan bli trangt om plassene i køen av lag som melder seg på neste års Tour de France.

Flere lag virker selvskrevne for en plass i det gode selskap enten gjennom ProTour-status eller en spennende rytterstall.

BMC racing team er plutselig blitt en høyaktuell kandidat blant lagene som skal kjempe om wild card-invitasjon. Fra før hadde de et brukbart lag på gang med tidligere verdensmester Allesandro Ballan, den erfarne George Hincapie, Karsten Kroon og Marcus Burghardt i tillegg til mange unge og lovende talenter. Blant unge lovende har de sikret seg Alexander Kristoff fra Stavanger og Joker Biachi.

Trass i at lagets stjerner er godt kjente ryttere, var det noe som manglet.

Ballan har ikke vært av samme kaliber som under fjorårsseongen. Hincapie er i sluttfasen av sin sykkelkarriere, Kroon og Burghardt har begge vært skuffende i årets sesong.

Laget kom fort i skyggen av andre spektakulære prosjekter som Radio Shack og Team Sky.

Men i dag kom den svært overraskende nyheten om at de også har sikret seg Cadel Evans. Australieren er en av verdens beste sammenlagtryttere og blir i laget minst en sesong.

Lotto-rytteren avsluttet sesongen meget sterkt med å vinne verdensmesterskapet i landevei på overbevisende måte. Dermed blir han bærer av den symbolske regnbuetrøyen i 2010.

Symbolet som verdensmester betyr økt reklameverdi og bedret sjanse for en invitasjon i alle de største rittene.

For det ambisiøse BMC-laget betyr det at de med langt større sikkerhet kan planlegge neste års sykkelsesong. I Evans har de sannsynligvis en garanti for deltagelse i Tour de France og flere andre prestisjefulle sykkelklassikerne.

Fra å ha verken ProTour-status, eller ryttere med et «må ha stempel» for de store arrangørene, er de nå et høyaktuelt lag for sykkelsportens viktigste arrangører.

Trass i ambisjoner manglet BMC rytterne som gav de uttalte målene nødvendig sportslig troverdighet. Med Evans i VM trøyen har de fått den profilen de manglet.

For den unge proffdebutanten Kristoff betyr Evans overgang et tettere og mer forutsigbart rittprogram. Flere invitasjoner i lagets postkasse betyr flere ritt å velge i for lagets ryttere.

For en ung rytter er det viktig å ha en forutsigbar plan med et fornuftig og motiverende rittopplegg. I tillegg vil det være inspirerende for en ung proff å være lagkamerat med en ekte verdensmester.

Evans overgang fra Lotto til BMC føyer seg inn i rekken av nyheter som øker forventningene til en spennende sykkelsesong i 2010!