Natt til fredag kommer intervjuet mange venter på.

Millioner av tilskuere ser frem til det over to timer lange intervjuet mellom talkshowdronningen Oprah Winfrey og den fallerte idrettsstjernen Lance Armstrong. Er mange spekulasjoner om hva som blir sagt, og hvorfor Armstrong velger å gå ut akkurat nå. Selv vet jeg lite annet enn hva som er kommet frem gjennom media. Men vi vet temmelig sikkert at Armstrong innrømmer doping og at han under intervjuet beklaget misbruket. I tillegg var han nylig på besøk i lokalene til Livestrong. Beklagelsen han kom med der bekrefter at han er i ferd med å innrømme bruk av ulovelige preparater for å lykkes som Tour de France-vinner.

1286

Hvorfor velger Armstrong å snakke nå? Igjen, de færreste vet hvorfor. Er det en beslutning tatt etter nøyaktige overveielser – og del av en strategi – eller er det fordi han tynges av skyldfølelse og anger?

Jeg velger å tro på det første, og at svært mye står på spill. Hva som kommer frem hos Oprah er sannsynligvis veloverveide ord som skal bidra til å bygge ny troverdighet, uten signaler som øker motivasjonen og selvsikkerheten fra partene som vurderer søksmål. Vi vet at Armstrong balanserer på en hårfin balanse og at det spekuleres i om mulige søksmål med summer opp i 100 millioner dollar.

Selv om Oprah sier hun har gjennomført betydelige forberedelser, og utsetter Armstrong for et kritisk intervju, tror jeg seansen inneholder lange tillits- og sympativekkende monologer fra Armstrong. Som jeg har sagt, selv Armstrongs verste kritikere kan bli lurt av hans enestående taleevner. Om han igjen fanger publikum hos Oprah, er han i så fall i gang med å redde stumpene av sitt tidligere suverene merkenavn, som gjorde han til en av sportshistoriens aller største og mest populære personligheter.

Om et vellykket intervju hos Oprah er nok til å unngå at han blir saksøkt for millioner av dollar, og i verste fall havner i fengsel, er derimot ikke sannsynlig. Men også statlige institusjoner påvirkes av stemninger i media og følelser blant folket. En følelsesladet og gripende tv – sending kan derfor bli særdeles viktig for fremtiden til Armstrong.

Hva med sykkelsporten? Ja, den lider under påkjenningen av Armstrong- saken. Mange mener at sykkelsporten kan takke texaneren for hans rolle som sykkelrytter. Ja, på kort sikt brakte han sykkelsporten opp på et nytt nivå hva gjelder internasjonal oppmerksomhet. Pengene flommet inn gjennom sykkelsalg, økte sponsor- og TV-rettigheter. Men i dag betaler dagens utøvere prisen ved at sportens omdømme er på et bunnivå. Selv rene utøvere må finne seg i å bli mistenkeliggjort kun fordi de sykler.
Var alt dopingmisbruket og metodene bak de syv Tour de France-seierne verdt det?

Svaret er nei. Metodene undergravde idrettens verdier, ærlige utøvere ble frastjålet sine muligheter og sporten har fått et betydelig omdømme problem som særlig rammer dagens utøvere. For Armstrong har all suksessen endt i en skikkelig bakrus som må oppleves som det rene mareritt for den vanlige mannen i gata.
I fremtiden kan Armstrong saken føyes inn blant de mange dårlige eksempler om hva som skjer når grådigheten tar overhånd. Armstrong er heldigvis ikke alene i dette tvilsomme selskapet.

Samtidig, det kan komme noe positiv ut av skandalen og alle de triste historiene som ligger bak fallet fra tronen? Helt riktig blir Armstrong betegnet som et monster muliggjort av et råttent system. Med et slikt perspektiv bør han tilgis og hans historie bidra til bygging av en ny idrettsstruktur. Kanskje sykkelsporten trengte sjokket for å gjennomføre hestekuren nødvendig for å rydde opp slik at vi får fortgang i kampen mot dopingondet?  Jeg tror vi kan lære mye av skandalen og jeg velger å tro at et slikt trist kapittel måtte komme før det kan bli bedre. Det er lov å håpe, og for oss som tror på idrettens verdier er det verdt å kjempe for.

Mads!

Det norske laget til de olympiske leker i London er tatt ut. På papiret har vi et spennende og solid lag. Selve uttaket er uten overraskelser, og alle fire har personlige resultater som forsvarer en billett.
I etterkant av uttaket ble det i tillegg gjort klart at veteranen i laget, Thor Hushovd, blir kapteinen som skal styre sine yngre og mindre erfarne landsmenn igjennom det åpne og tøffe landeveisrittet. Hushovd er et naturlig valg, ikke bare i lys av hans erfaring, men også fordi han er den mest meritterte på det norske laget. Oksen fra Grimstad har riktignok hatt en svak sesong og sliter per dags dato med formen. På samme tid i fjor hadde han nettopp brutt California rundt og mange var bekymret. Men Hushovd kom tilbake og fikk fin første etterlengtede seier i VM trøya under Sveits rundt.  Håpet er tilsvarende utvikling før Tour de France starten i Liege 30.juni.

Landslagsledelsen presiseres at kapteinsbindet gis videre til Hushovd fra Kurt Asle Arvesen. I dag er Arvesen pensjonert idrettsmann og opptatt som en del av det imponerende støtteapparatet i Team Sky. I tiden som aktiv var Arvesen en samlende lederskikkelse både på klubb- og landslagsnivå. Under fjorårets VM i Danmark hadde hans rolle i det norske laget potensialet til å bli viktigere enn noen gang. Med Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd på startstreken hadde Norge plutselig to omtalte vinnerkandidater. Landslagssjefen Steffen Kjæregård hadde en vanskelig oppgave med å bestemme hvem som skulle prioriteres om begge satt med i finalen. Den midlertidige løsningen, som gav publikum og utøvere få svar, var at rytterne skulle løse den siste taktiske vurderingen seg i mellom i kampens hete mot oppløpet (kontrasten fra det britiske landslagets samlede innsats for Mark Cavendish var slående). Beslutningen om hvem skulle hjelpe hvem var altså opp til rytterne å bestemme. De fleste – sannsynligvis rytterne inkludert – stilte spørsmål ved den praktiske gjennomføringen av en slik taktikk. Om en potensiell ekstrem – men allikevel realistisk situasjon – med både Boasson Hagen og Hushovd i vinnerposisjon, kunne Arvesen blitt garantien for samarbeid og et best mulig kollektivt resultat. Som kaptein ville det blitt eresfjordingens rolle å ta beslutninger for lagets lagets beste på tross av enkeltutøveres personlige ambisjoner.

I så fall en svært viktige taktisk beslutning i hans siste ritt i landslagstrøye.
Dessverre fikk vi aldri gleden av å oppleve en slik situasjon. Hushovd havnet i et velt og ble frakjørt. Det ubehagelige spørsmålet og ansvaret uteble, og Boasson Hagen kjempet seg inn til en godkjent syvende plass. Ungguttens beste plassering i mesterskap som profesjonell.
Kapteinene Arvesen var nød- løsning for en landslagsledelse med beslutningsvegring. Uten Arvesen mister vi det som så ut som en nøytral kaptein mellom to vinnerskaller uenige om hvem som er best. Hushovd er fremdeles en naturlig kaptein, som styrer laget underveis. Men den viktigste avgjørelsen, hvem som er best på oppløpet i kampen om det edle metallet, må tas av landslagsledelsen før start.

Vi gleder oss til London!
Mads!

Sykkelsesongen 2012 nærmer seg. De mest ivrige, for det meste australiere, er i gang med Jayco Bay Cycling Classic som oppvarming. Dette er en serie gateritt som gir en liten indikasjon på hvem som kan regnes med i det australske mesterskapet som starter 5. januar. Høydepunktet er landeveisrittet for damer den 7. januar og herrenes 165 kilometer lange landeveisritt dagen etter. Deretter braker det løs med årets første World Tour-ritt, Santos Tour Down Under, fra 17- 22. januar. Tiden går fort, pausen etter en lang og hard sesong er kort.
På tross av at sykkelsesongen er vannvittig lang (fra januar til november) er det gøy når ny sesong nærmer seg. Det er morsomt å se nye drakter, ryttere på nye lag og hvordan de vil fungere i nye konstellasjoner, hvem som blir årets gjennombrudd osv. Før årets sesong har nye lag kommet til, mens andre dessverre er tvunget til å legge ned.

Jeg vil savne HTC- Highroad. Manager i laget, Bob Stapleton, ledet laget inn i en ny tid og skapte et suksessrikt sykkellag bygd på nye verdier og arbeidsmetoder. Da han i fjor kjempet for lagets eksistens, satte han en deadline til rett etter Frankrike rundt for en samarbeidspartner å komme på banen. Det skjedde ikke, og for ihuga sykkelfans er det fremdeles et sjokk at laget er lagt ned. Vinnerlaget satte dype spor gjennom kontinuerlig sportslig suksess og nytenkning. Det var noe friskt og moderne over det amerikanske laget, som jeg tror har vært retningsgivende og inspirerende for flere lag og utøvere over hele verden. Laget ble tvunget til nytenkning da den tyske storsponsoren T- Mobile fikk kalde føtter grunnet skandalene som fulgte Jan Ullrich og resten av det gamle superlaget i etterkant av den spanske Puerto- dopingskandalen. Den amerikanske forretningsmannen Bob Stapleton tok over og satte i gang en kulturendring. Som aktør innenfor telekommunikasjon hadde Stapleton gjort forretninger med T- Mobile, solgt seg ut, blitt rik, og funnet en ny mening med livet. Blant annet var han engasjert i driften av et suksessrikt amerikansk sykkellag for kvinner sponset av nettopp T- Mobile.
Han registrerte det tyske herrelaget i USA og siden vant de mer enn 250 ritt. Blant seirene finnes blant annet verdensmesterskap, klassikere og 51 seiere på etapper i de tre største etapperittene. Laget ble et spennende internasjonalt og suksessrikt lag med ryttere fra 23 ulike nasjoner.
Mange ønsket å sykle i det attraktive sykkellaget siden omorganiseringen. I miljøet ryktes det at laget hadde store økonomiske midler, noe som i ettertid viste å være en overdrivelse. Blant annet måtte flere av rytterne gå med på lønnsreduksjon da T- Mobile trakk seg som sponsor.
I 2006 møttes Alejandro Valverde og Stapleton for å diskutere en overgang. Det ble med praten, noe Stapleton kan være glad for. I etterkant ble Valverde utestengt for innblanding i Puerto- saken og vender først tilbake til konkurranse under kommende Santos Tour Down Under. I stede for å takke ja til de mange henvendelsene fra rutinerte og etablerte stjerneryttere på jakt etter store lønningsposer, satset Highroad på unge sultne talenter med sunne verdier. Eksemplene er mange, blant annet vår egen Edvald Boasson Hagen. I tillegg kan vi nevne både unge og eldre ryttere som Andre Greipel, Tony Martin, Peter og Martin Velits, Bernt Grabsch, Bradley Wiggins, Linus Gerdemann, Gerard Ciolek, Matt Goss, Marcus Burghardt og Thomas Løfkvist med flere. Den mest kjente er allikevel Mark Cavendish, som sammen med Tony Martin ga laget seier på både tempo- og landeveisrittet i fjorårets sykkel VM. Den eldre veteranen George Hincapie ble brakt etter å ha ytret ønske om et nytt miljø og være en del av et rent lag. Hincapie ble en viktig brikke i å guide de unge læreguttene til suksess.

Hvordan kan et vinnerlag som HTC- Highroad stå uten sponsor? Et internasjonalt lag med suksess er jo nettopp oppskriften på et yndet sponsorobjekt. Ved siden av markedsføringseffekten er overføringsverdiene til næringslivet er mange. På tross av et godt rykte og sunne verdier ble dopingproblematikken et problem. I et intervju med det britiske sykkelbladet CycleSport sier Stapleton at doping var tema i absolutt alle møter hos potensielle storsponsorer.
Stapleton peker også på konkurrentenes manglende respekt for det internasjonale sykkelforbundets overgangsregler. Selv mener han mange av de viktigste overgangsavtalene gjøres allerede før Tour de France. Lenge før august, da reglene gir utøverne tiltang til beiling fra potensielle arbeidsgivere.
Et sykkellags viktigste utstillingsvindu er nettopp Tour de France. Når de beste rytterne, fristet av store pengesummer, allerede er på vei ut, skaper det store problemer for lag på sponsorjakt. Sponsorer ønsker forutsigbarhet og garantier for investeringen. Det er vanskelig å selge en sponsorpakke uten garanti for gjennom hvilke personligheter og arrangement sponsoren kan eksponeres. I samme intervju hevder Stapleton de største lagene ikke drives av forretningsmessige motiver, men av privatinvestorers behov for personlige prestisje. Bak storlag som Omega Pharma- Quickstep, GreenEdge, Radioshack- Leopard og ikke minst BMC står rike onkler som garanterer for drift og solide lønninger til de store stjernene. I lag som Katusha og Astana står mektige personer med betydelig politisk makt og nettverk som garanterer for at statlige olje- og gass selskaper pumper hundrevis av millioner inn i sykkellagene. Stapleton vet at et lag la mer enn seks millioner euro på bordet til fem av hans ryttere før fjorårets Frankrike rundt. Mest sannsynlig BMC, med den private investoren Andy Rihs bak. En mann uten arvinger, hvis private innskudd i sykkellaget sannsynligvis overstiger den årlige omsetningen til den lille sykkelprodusenten BMC, hovedsponsoren for det nye superlaget til Thor Hushovd.
De beste rytterne forsvinner fort om det fristes med store pengesummer. Tilbake stod HTC- Highroad tømt for etablerte stjerner med viktige rankingpoeng som skal garantere plass i WorldTouren.

Startet Spapleton jakten på ny sponsor for sent og undervurderte han tilbudene fra andre lag? Ville Stapleton vært bedre enn konkurrentene og forholdt seg til forhandlingsreglene, om han hadde hatt pengene på plass? Jeg skal ikke spekulere på disse spørsmålene. Men noe har gått galt på veien, og jeg er sikker på at Stapleton vet hva som burde vært gjort annerledes. Kanskje kommer han sterkere tilbake og bidrar til nye reformer?
Uansett, det er tankevekkende at det mestvinnende sykkellaget de siste årene, som i tillegg var en vesentlig bidragsyter til en nødvendig kulturendring forlater sykkelsirkuset. Sykkelsporten bør takke Highroad og Stapleton for nytenkningen som fremdeles bidrar i prosessen med å skape et renere, mer moderne og troverdig sykkelfelt.

Mads!

I sykkelsammenheng er Norge en lilleputtnasjon. Allikevel er vi har vi et lag med favorittstempel i landeveis-VM. Blant de fire rytterne til start blir halve laget regnet som forhåndsfavoritter. Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd er på alle sykkelinteressertes lepper når det snakkes om vinnerkandidater til årets siste store sykkelhøydepunkt. Situasjonen omtales som et luksusproblem, men skaper mange spørsmål og frykt for intern stridighet blant publikum. Både Boasson Hagen og Hushovd uttaler seg offensivt i media om egne ambisjoner. Hushovd sier i et intervju med NRK at laget består av to vinnerskaller, og etterlater dermed en viss spenning til lagets samarbeidsvilje. Løsningen på floken er at de skal kommunisere underveis, og være ærlige på hvem som er best når oppløpet nærmer seg.

Spørsmålet er hvor ærlige to adrenalinfylte, seiershungrige vinnertyper er på slutten i ett av årets hardeste og viktigste sykkelritt? Hvordan skal de vurdere hverandres følelse om begge, uansett hvor ærlige og slitne de er, sier de er har gode bein og føler seg bra? Skal de i så fall bli enige om å kjøre hver sin sjanse, eller gjøre det eneste riktige som er å hjelpe hverandre. Hvem skal i så fall ta beslutningen om hvem som skal ofres når målstreken nærmer seg etter nesten 270 km? Beslutningsprosessen vil for de fleste utarte seg som tvilsom.

Løsningen er Steffen Kjærgaard, som har det formelle ansvaret for de taktiske disposisjonene underveis. Gjennom lederrollen i Norges Cykleforbund må Kjærgaard markere seg som beslutningstakeren, og på forhånd gjøre det klart hva som forventes av lojalitet til laget og avgjørelser underveis. At bestemmelser utelukkende skal overlates til de to sykkelstjernene, midt i kampens hete hvor de opplever utmattelse og stress, virker ikke som en logisk løsning.
Rytterne må i forkant tas med i planleggingsprosessen, og sammen med Kjærgaard bidra til å legge taktikken. Ulike scenarioer må gjennomgås, strategier for tenkte situasjoner legges, og roller fordeles. Slik blir det lettere å ta beslutninger underveis, og gjennomgå hva som gikk bra og mindre bra i en etterfølgende og nødvendig evaluering. Øverst i beslutningskjeden står sportslig leder, nemlig Steffen Kjærgaard.

Årets VM er viktig med tanke på lagbyggingen for fremtiden. Vi kan se frem til mange betydningsfulle mesterskap, blant annet neste års olympiske leker i London.

Sykkel er en lagsport, kjent for tydelig rollefordeling, hvor den sportslige lederen utnevner kapteinen. I årets VM er det naturlige valget Thor Hushovd. Norgeshistoriens desidert mest meritterte sykkelrytter er regjerende verdensmester, har vist god form i oppkjøringen og som med sikkerhet takler lange og harde sykkelritt. På tross av at Boasson Hagen er et fantastisk talent med en flott sesong bak seg, er erfaringen det som skiller de to.

Med en klar rollefordeling slipper de to vinnerskallene å sykle med uvissheten om hvem de skal jobbe for om begge havner i vinnerposisjon. Tydelig taktikk skaper åpenbare arbeidsoppgaver og styrker selvtilliten til laget som helhet. Så får det være opp til den utnevnte kapteinen å si fra seg rollen om presset på skuldrene blir for tungt og følelsen på sykkelen dårlig.

Min oppfordring til Kjærgaard: Marker deg som sjef ved å gi tydelige roller. Slik legges et godt grunnlag for å bygge et lag for søndag og fremtiden.

Heia Norge!

Det var spennende å følge historiens første Glava Tour of Norway. De fem etappene kunne tilby actionpreget sykling og et glimt av potensielle fremtidsstjerner. Arrangørene la etappene til sentrumsnære områder som sikret entusiasme og publikumsoppslutning.

Tour of Norway har potensialet til å bli en institusjon for norsk sykkelsport om sykkelforbundet, media, lokale og nasjonale myndigheter følger opp med bidragene som kreves av et sykkelritt med topp internasjonal standard. Om rittet forankres som en betydelig årlig sportsbegivenhet, og opparbeider status som sikrer deltagelse fra den øverste sykkeldivisjonen, kan det skapes positive ringvirkninger for norsk sykkelsport og lokalt næringsliv.

Norsk herresykling er i endring siden jeg var amatør i Ringerike sykkelklubb på begynnelsen av 2000-tallet. Da var interessen for sporten minimal sammenlignet med hva den er i dag. For dem med ambisjoner om proffkontrakt bestod «sykkelutdannelsen» i å gå fra norsk amatørsykling til amatørtilværelse i Mellom- Europa, eventuelt via det norske landslaget. Lange utenlandsopphold eller kvalifisering til landslaget var eneste garanti for deltagelse i betydelige sykkelritt.

Med fire norske continentallag, (Sparebanken Vest- Ridley, Joker- Merida, Plussbank – Cervelo og Team Ringerikskraft) er forholdene for norske rytterne endret. Nå går veien i stedet via amatørsykling i det voksende norske amatørsykkelmiljøet til de hjemmelige continentallagene, for så – forhåpentligvis – en kontrakt med et større utenlandsk lag.
Til nå har kun Joker- Merida lykkes med verving av ryttere til utenlandske profflag, men med dagens rivende utvikling hva angår sykkellag og ritt, øker mulighetene for rekruttering fra flere klubber.

Ritt som Glava Tour of Norway, Rogaland GP, Ringerike GP og andre voksende arrangement kan styrke bredden i norsk herresykling og øke oppmerksomheten på norske ryttere.
Om vi i tillegg får en endret overgangsordning etter modell fra fotball, kan internasjonal proffsykling skape inntekter til norske og internasjonale amatørklubber som skaper rekruttering til øverste divisjon. Penger som kan sprøytes tilbake til grasrota og satsing på nye talenter. Det siste punktet er riktignok mer en drøm enn planlagt tiltak per i dag.
Resultatene fra Tour of Norway viser at vi trenger større sykkelritt i Norge. Bortsett fra continentallagene, med Joker-Merida, Sparebanken Vest-Ridley og Plussbank-Cervelo i spissen, ble de norske rytterne satt godt på plass av de utenlandske gjestene. Joker-Merida reddet æren til Norge da Christer Raker vant siste etappe til Lillestrøm. Uten Rake ville etappestatistikken fra Tour of Norway sett stusselig ut med norske øyne.

Med Vegard Robinson Bugge på tredjeplass (Bugge sikret den nest beste etappeplasseringen med tredje plass på første etappe), Fredrik Wilmann på femte og Rake på syvende i sammendraget ble det et vellykket Tour of Norway for Norges beste sykkellag.
Sparebanken- Vest- Ridley satte farge på rittet, og et godt eksempel for norske ryttere gjennom offensiv sykling på alle fem etapper. Vestlandslaget hadde fortjent bedre uttelling på resultatene.

Bak continentallagene savner jeg mer initiativ og resultater. Jeg hadde håpet å se flere representanter fra amatørlagene bruke muligheten til å markere seg i brudd og vise seg for de etablerte continentallagene, arrangører, presse og publikum. Se på de store sykkelklassikerne, hvordan de minste lagene bruker muligheten fra en wildcard-invitasjon til å markere seg gjennom offensiv sykling. Små lag inviteres fordi de representerer en garanti for at rittet krydres med mer eller mindre vellykkede tv-brudd, og forsøk på heder og ære fra ukjente ryttere. Smålagenes kamp mot overmakten skaper entusiasme blant publikum, eksponering av sponsorer og nye sykkelstjerner.
Til norske amatørlag som får sjansen i det gode selskap har jeg følgende oppfordring til neste års Tour of Norway. Grip sjansen, en slik mulighet kommer kanskje ikke igjen? Det er bedre å prøve men bli slått, enn ikke å ha prøvd og allikevel bli slått.
Vi ser frem til offensiv sykling i norgesmesterskapet i slutten av juni.

Etter et skuffende Flandern rundt viste Garmin-Cervelo hva som bor i det amerikanske sykkellaget. Fra å være mannskapet hvis resultater ikke stod i stil til potensialet, var de laget hvis talent slo ut i full blomst. Skuffelsen er plutselig glemt og storlaget går ut av brosteinsrittene som et vinnerlag.

Garmin-Cervelo hadde kontroll, viste kollektiv styrke og leverte en mesterlig taktisk oppvisning på det humpete underlaget mot Roubaix.

Om Nick Nuyens var en overraskelse i forrige helgs Flandern rundt, er det færre som trodde på den fantastiske hjelperytteren Johan Vansummeren i dronningklassikeren Paris- Roubaix. Vansummeren er en sliter vi mest forbinder med hjelperytterrollen, en rolle svært få gjør bedre. Vansummeren gikk ikke i brudd for for egne resultater. Han tok rollen som vaktbikkja som kunne hjelpe Hushovd i rittets sluttfase. Slik gikk det ikke. Vansummeren var for sterk og gjorde offerrollen om til sin livs største seier.

Thor Hushovd virket bunnsolid som kaptein, klistret på hjulet til superfavoritten Fabian Cancellara. Med belgiske Vansummeren og norske Gabriel Rasch i brudd, og den andre belgiske lagkameraten Sep Vanmarcke ved sin side, hadde Hushovd et solid utgangspunkt. Med flere sterke kort kunne Garmin-Cervelo være offensive og angripe. De svarte på tiltale og ingen kan lenger beskylde det sterke mannskapet for passivitet.

Taktikken til vinnerlaget var kanskje vanskelig å forstå for noen? Da finalen nærmet seg angrep Vansummeren, samtidig som Rasch slapp seg ned til sin venn Thor Hushovd. Hvilken herlig innsats av holegutten Rasch, som ofret seg totalt for lagets taktikk i det som kan ha vært hans største dag som sykkelrytter. Mens Rasch arbeidet hardt for å øke farten i favorittfeltet, dro Vansummeren til fra tetgruppa på fire ryttere. At Vansummeren havnet i et solobrudd virket å være et improvisert drømmescenario snarere enn nøye planlagt taktikk.

Vansummeren kan ha hatt sin livs form, og muligens bedt om tillit og lov til å utføre vinnerstuntet. Om angrepet var et resultat av improvisasjon og taktisk føling styrker det inntrykket av seieren som en smart og kollektiv triumf for Garmin-Cervelo.

På motsatt side finner vi det nye superlaget Leopard- Trek.

En sterkt presset Cancellara var isolert uten støtte fra verken lagkamerater eller samarbeidsvillige konkurrenter. Leopard-Trek har ikke imponert som lag og mangler bredden som fantes i CSC og Saxo-Bank. Sveitseren burde være betenkt over innsatsen til lagkameratene i det nye laget fra Luxembourg. Selve hovedpersonen er riktignok imponerende, og fortjener trøsten fra tredjeplassen i Flandern og andreplassen på velodromen i Roubaix. Cancellara befester status som verdens beste klassikerrytter.

Det ble nok en fantastisk sykkelhelg for oss TV- seere! Årets klassikere har vært mer åpne og inneholdt overraskelsesmomenter jeg har savnet i tidligere versjoner. Og hvem sa at rittradioer skaper kjedlige sykkelritt? Den gode underholdningen i årets tre første klassikere latterliggjør argumentene mot rittradio.

Jeg gleder meg allerede til neste helgs Amstel Gold Race!

Mads!

For et Flandern rundt! Hvilken sitrende spenning til siste slutt! Mens tidligere versjoner har punktert og vært låst lenge før mål, var årets versjon en åpen kamp til siste slutt.

Da alle trodde Cancellara skulle triumfere inn til nok en suveren soloseier, gikk storfavoritten overraskende tom for krefter og ga etter for et jaktende, men slitent hovedfelt. At vi unngikk en ny overlegen maktdemonstrasjon ble en lettelse for et sykkelpublikum som fryktet at deres favoritter igjen skulle ydmykes av den råsterke sveitseren. Cancellara viste at han bare er et menneske. Han kjempet modig og viste sin utrolige klasse underveis, men for en gangs skyld holdt ikke kreftene helt til mål. Den sveitsiske tempomaskinen hadde et ekstremt press på seg, og var den eneste hvor alt annet enn seier ble regnet som et tap.

Den ene stjernen etter den andre ga alt i et forsøk på å få en tilstrekkelig luke, deriblant den heroiske belgieren Phillipe Gilbert. Stakkars Gilbert, alltid ærlige og hederlige i sine forsøk, men dessverre holdt det ikke denne gangen heller.

Et synlig utmattet felt var overraskende samlet da oppløpet nærmet seg. Det ble mann mot mann, og lett å se hvilken kraftanstrengelse rytterne var blitt utsatt for i løpet av den lange og tunge dagen på sykkelen. Cancellara prøvde igjen og holdt på å lykkes få kilometer før mål. I stede ble det et nervepirrende taktisk spill mellom han, Nuyens og Chavanel. Hjelperytteren i belgiske Quick Step, franske Sylvain Chavanel, havnet i et ekstremt dilemma hvor valget ble å satse på egen sjanse eller ofre seg for en desperat jaktende Tom Boonen. Hjemmeyndlingen «Tornado Tom» startet opphentingen for sent og klarte akkurat ikke å tette luken før spurten i tettrioen startet. Quick Step måtte ta til takke med en skuffende andreplass. Ja, så brutalt er det. Sylvain Chavanel gjorde en fantastisk innsats, klarte karrierebeste i en stor klassiker, men er medlem i et slagent mannskap hvor kun seier var godt nok. Skuffelsen i ansiktet til Chavanel etter mål er en god illustrasjon på forskjellen mellom å vinne og bli nummer to i sykkelsporten.

Hvilken herlige revansje det ble for Bjarne Riis og Saxo Bank! Den danske manageren kunne knapt drømt om en bedre gave enn å slå utbryterne i Leopard- Trek i selveste Flandern rundt. Belgiske Nick Nuyens er ingen hvem som helst, og ble hentet til av Riis nettopp for å vinne akkurat dette rittet. Allikevel var det få eksperter som trakk han frem blant de fremste forhåndsfavorittene. 23. mars vant Nuyens den viktige semiklassikeren og oppkjøringsrittet Dwars door Flanderen, et mini-Flandern rundt. Det er derfor ingen overraskelse at den sterke en – dagsrytteren stod øverst på pallen i målbyen Ninove. For Saxo Bank er sesongen reddet. Contador har i tillegg vunnet omtrent alt han har deltatt i, og om spanjolen frifinnes av CAS kan han herje fritt under Tour de France. Saxo Bank kan ende opp som årets vinnerlag. Hevnen fra Bjarne Riis kan blir svært søt.

Solid gjennomføring av Edvald Boasson Hagen! Det beste vi har sett av det norske talentet i storrittet til nå. Han var offensiv, gjorde en flott laginnsats for Team Sky, og viste seg ypperlig frem underveis. Vi fikk bekreftelsen på at unggutten har potensialet til å vinne rittet i fremtiden. I Paris-Roubaix neste uke kan Boasson Hagen få nyttig og nødvendig erfaring i et annet ritt han bør sette på listen over fremtidsmål.

Det ble en ny skuffende dag for Garmin-Cervélo. Det er et trist skue å se et favorittlag tydelig på etterskudd og uten kontroll. Hushovd kjempet så godt han kunne, men det holdt ikke denne gangen heller. Hellet er ikke med Grimstad-mannen i hans forsøk på å vinne i Flandern, og nedturene viser hvor tøft det er å lykkes i De Ronde. Du må være en spesiell type rytter, gjøre alt riktig underveis og ha en god dag. Lagkamerat i Garmin-Cervélo, Andres Klier, sier at kun de med helt spesielle egenskaper vinner rittet. Du kan bli nummer to og tre, men det er stor forskjell fra å vinne. Klier har selv en andreplass fra 2005, men tilbakeviser at et slikt toppresultat automatisk gjør deg til en vinnerfavoritt.

Det er allikevel ingen grunn til å avskrive verken Garmin-Cervélo eller Thor Hushovd før neste helgs dronningklassiker Paris-Roubaix. Med to pallplasser fra 2009 og 2010, og med verdensmestertrøye over skuldrene, er «Oksen fra Grimstad» fremdeles en av favorittene til å vinne brosteinsrittet.

Mads!