Paris- Roubaix viste seg atter en gang som verdens mest dramatiske sykkelritt.

Drømmer går i oppfyllelse og enda flere drømmer blir knust.

Nok en gang var det belgiske Tom Boonen som trakk det lengste strået. Han hadde også sin porsjon problemer underveis. Men han holdt seg på sykkelen og hadde den nødvendige styrken på slutten av de 260 marerittaktige kilometerne, på kryss og tvers over de historiske franske kjerreveiene.

Se Boonen få ny sykkel her (bloggen fortsetter under):

1304

Thor Hushovd viste at han er bedre enn noen gang. Med sitt solide lag i ryggen syklet han et perfekt taktisk ritt. Med bandasjer og teip som synlige rester etter veltet fra Flandern rundt kjempet han seg over brosteinspartiene med teten, og satt til slutt med de antatt sterkeste forhåndsfavorittene.

Da Thor angrep under 20 km før mål og feide gjennom svingene på sleip brostein så konkurrentene veltet bak ham, utviklet rene drømmescenarioet seg for norsk sykkelsport.

Norske sykkelryttere har aldri vært med å kjempe om seieren i det klassiske sykkelrittet!

Der satt vår mann med selveste Tornado Tom! Den belgiske klassikerkongen mot Grimstads store sønn!

Men så brast drømmen. Thor gikk i bakken på samme måte som hans konkurrenter hadde gjort før ham.

Se Thor deise i brosteinen her (bloggen fortsetter under):

[sumo progid=»301348″]

Thor hadde vært på offensiven, drømmen var i ferd med å gå i oppfyllelse for den nybakte faren. Kanskje gav tanken på den nyfødte datteren ekstra styrke. Men så, i løpet av få sekunder ble drømmen brutalt knust og Thor ble offer for den samme skjebne som så mange andre store ryttere før han. Etter nærmere seks timer med kamp om posisjoner, uhell, utmattelse, konsentrasjon og fysisk smerte, var velt igjen en avgjørende faktor.

Ikke uvanlig i Paris – Roubaix. Dette er rittet hvor alt kan skje, men hvor kun de tøffeste rytterne håndterer utfordringen med den fysiske belastningen, uhellene underveis og skuffelsene på veien mot og etter mål.

Thor er en av flere som må tåle tanken på hva uhellene kan ha kostet han. Nok en gang må Thor svelge skuffelsen, bare en uke etter at han brutalt ble dyttet vekk fra en mulig pallplass i Flandern rundt.

Thor har allikevel god grunn til å feire! Nok en gang er oksen fra Grimstad historisk i norsk sykkelsammenheng. Norge har aldri hatt en mann på pallen i det historiske sykkelrittet, over de historiske veiene. Tredje plassen er en fantastisk prestasjon og viser at Thor er blitt en av verdens beste klassiker ryttere. Hushovd har nå den posisjonen i internasjonal sykkelsport han har kjempet i hele sin profesjonelle karriere for å være i. Han har nettopp gjennomført sitt beste Flandern rundt og i tillegg overbevist på veien inn i Roubaix. Det har vært en dramatisk og utfordrene uke på veien. Veltet i Flandern satte ekstra krav til psykisk mobilisering mot dronning klassikeren Paris -Roubaix.

Thor er der alle sykkelkjennere har spådd at han skal være. Blant de beste i verdens mest brutale en dags ritt. Det har vært en lang og hard kamp siden han vant u- 23 versjonen av Paris- Roubaix i 1998.

Hvilken dramatikk vi var vitne til i årets Paris- Roubaix!

Ofte blir rittet mer eller mindre avgjort 100 km før mål. Etter den fryktede brosteinen i Arenberg skogen. I år var det kamp til døra og en dramatikk i avslutningen som gjør årets versjon til et av de beste noensinne!

For det norske publikum ble rittet en fryd! Vi har fire norske proffer totalt i feltet. Alle våre fire gjorde en flott innsats og satte farge på klassikeren!

Thor som kaptein i kampen om seieren. Arvesen, Rasch og Boasson Hagen var alle hardt arbeidene og u-selviske i sin opptreden for sitt lag.

Sistenevnte utvikler seg for hver store klassiker han gjennomfører. Fra seier i onsdagens Gent- Wevelgem, ble han ofret for den respekterte sliteren i Georg Hincapie. Et flott skue å se en ung rytter som nettopp har vunnet sin største seier, uten baktanker ofre seg for en av feltets veteraner. Boasson Hagen er en gutt som har beina på bakken. En god egenskap å ha med seg videre i en karriere som idrettsstjerne.

Det ble en fantastisk avslutning på vår klassikerne sett med norske øyne!

Thor var atter en gang nære ved, men heldigvis så nære at med seg et herlig resultat.

Gratulerer Thor, ha en velfortjent ferie før oppkjøringen til Tour de France!

MadsJ

Se Boonen bli kåret til seierherre her:

[sumo progid=»301364″]

Flandern rundt er rittet alle sykkelryttere drømmer om å vinne. Rittet er den belgiske holmenkolldagen hva angår engasjement og galskap. Publikum kranser løypa fra start til mål med kanskje verdens mest engasjerte sykkelpublikum.

Starten i Brugge tilbyr en helt spesiell atmosfære. Tilskuerne deler rytternes nervøse respekt for de beintøffe 260 km som skal gjennomføres. Når rytterne sykler gjennom en korridor av publikum frem mot start er stemningen til å ta og føle på. Belgiere elsker klassikerne på våren. Rittene er fulle av historie, følelsesladde triumfer, skuffelser og dramatikk.

Noen ryttere har rittet som sin besettelse. For noen er rittet blitt en forbannelse fordi de aldri når opp til det øverste steget på seierspallen.

Rytterne på vei til start vet hva som venter de. Rytternes øyne er preget av en frykt og respekt som du ikke vil se før start i andre ritt. De flamske bygdeveiene venter de!

Der ute på bygdeveiene skal krigen utkjempes.

Ut og inn av smale veier på størrelse med sykkelstier, flere av de på våt og dårlig brostein. Bratte bakker som knapt er mulig å forsere for den vanlige mann på gata. Mange kommer aldri til mål, fordi de ikke klarer utmattelsen eller fordi de er involvert i stygge velt underveis.

Rytterne vet hva som venter de. De vet at rittet til tider er mer en boksekamp på to hjul enn et sykkelritt. Den som bremser først til fordel for en konkurrent kan tape avgjørende plasser i feltet. Posisjonen inn på de smale veiene, opp de bratte bakkene er viktigere enn i noe annet ritt. Rittet krever intens konsentrasjon fra start til mål. Velt, punkteringer og dårlig posisjon inn i avgjørende strekker av løypa har ødelagt drømmen for mange. Vinneren av rittet skal i tillegg sykle taktisk korrekt, spise, drikke og ha et lag som fungerer.

Rittet blir spennende sett med norske øyne. På start har vi Kurt Asle Arvesen, Edvald Boasson Hagen, Gabriel Rasch og Thor Hushovd.

Arvesen klarte en meget sterk syvendeplass i fjorårets ritt. Den beste siden Dag Otto Lauritzen sin tredjeplass på 80-tallet. Kurt Asle har slitt denne sesongen. Dessverre tror jeg ikke vi kan forvente en like sterk prestasjon under årets versjon av den belgiske storklassikeren.

Spennende skal det bli å se unge Boasson Hagen i rittet. Den rolige unggutten har fremtiden for sine føtter. Det han nå trenger er erfaring. For hver gang Boasson Hagen klarer å komme seg igjennom rittet vil han stille sterkere året etter. Columbia-proffen er av de fleste sykkelkjennere erklært som en fremtidig vinnerkandidat av rittet. Men ingen ryttere har vunnet det krevende rittet uten erfaring. Det blir derfor en viktig test for stortalentet.

Rasch har vist solid form denne sesongen. Han har som flere av sine lagkamerater fått et løft i det nystartede Cervelo laget. Rasch elsker typen forhold som møter rytterne i Flandern. Smale veier, farlig underlag og tøffe forhold er noe som alltid har fascinert Hole gutten. Kanskje er det nettopp bakgrunnen fra ishockey som gjør Gabba til den klassikerrytteren han er blitt?

Rasch har en viktig rolle i å hjelpe lagets kapteiner underveis i det lange rittet.

En av disse er Thor Hushovd. Hushovd har hatt rittet som et av sine store mål i mange år. En av hans store drømmer som sykkelrytter er å vinne klassikeren.

Med sin ekstreme fysiske kapasitet har Thor gode forutsetninger for å lykkes i rittet.

Men han vet bedre enn mange hvor hardt det er å lykkes i rittet. Thor har sittet fint med flere år, men desverre falt igjennom når rytterne har nærmet seg den tøffe finalen.

I Credit Agricole var Thor alene. Laget hadde ikke ryttere som kunne følge han lengre enn 200 km ut i rittet. Han ble en ensom svale blant sterke og aggressive ryttere fra andre lag.

I år bør Thor ha en annen selvtillit før starten på drømmeklassikeren. For det første har han fjerdeplassen i Priis E3 som en solid generalprøve friskt i minne.

E3 har alltid vært en viktig brikke i oppkjøringen til Flandern. I fjor ble rittet vunnet av Kurt Asle Arvesen. Semiklassikeren er en viktig oppkjøring før Flandern og det har derfor vært urovekkende når Thor aldri klarte å fullføre rittet.

Med fjerdeplassen vet Thor at formen er der den skal være. I tillegg kan han nyte tanken på å ha et helt annet lag i ryggen enn i tidligere forsøk.

Erfarne ryttere som Hammond og Klier vil være meget god støtte underveis. Hammond flyttet tidlig til Belgia og har stor erfaring fra området med mange sterke prestasjoner.

Klier bor i området og kjenner løya som sin egen bakgård. Han gir Cervelo rytterne verdifulle instrukser underveis om hvor de må være plassert, hvem side av veien som er best og hvor de bør organisere seg. Klier har selv en andre plass fra rittet i 2005.

En annen Cervelo rytter, Heinrich Haussler er årets store overraskelse. Med fem seire, offensiv sykling og andre plass i Milano – San Remo, er han en av årets favoritter til å vinne Flandern. Noen frykter Haussler representerer en ulempe for oksen fra Grimstad.

Snarere kan hans sterke sykling virke mer positivt enn negativt på Hushovd sine sjanser. Haussler er så sterk at han kan brukes offensivt mot slutten av rittet. Den unge tyskeren kan bli Cervelos offensive kort, og han kan sette press på konkurrenter som Boonen, Posatto og andre favoritter.

Thor kan spares og ha en fordel av å ha Haussler i angrep og han kan bli Cervelo sitt kort om Haussler ikke lykkes.

Haussler er tross favorittstempelet en mulighet og ikke et problem for Hushovd. Den nybakte faren fra Grimstad er en sterkere kandidat for seier i storklassikeren enn noen gang.

Listen over inviterte lag til årets Tour de France er klar.

20 lag er invitert. 17 av de tradisjonelle pro-tourlagene og tre pro- continentallag. Blant dem Cervelo Test Team med Thor Hushovd og Carlos Sastre i spissen.

For inviterte lag betyr deltagelse avgjørende oppmerksomhet for sponsorene.

For sponsorer som forventet å se sitt lag i verdens hardeste sykkelritt, er det nærmest en tragedie å bli utelatt.

I fjor var Astana den store taperen da det kashakstanske laget ikke fikk invitasjon. Tittelforsvareren Contador fikk ikke forsvare seieren fra 2007. Den positive dopingprøven til Alexander Vinokurov og flere av hans lagkamerater samme året, brakte slik skam over sporten at ASO (arrangørene av Tour de France) ikke orket synet av lagets farger i sitt ritt.

Det skapte bråk i sykkelmiljøet. At en arrangør kunne velge Astana bort fra det gode selskap gikk helt imot prinsippet om at alle pro-tourlag automatisk fikk delta i ritt med Pro- Tour-status. Sporten var lenge i fare for å splittes mellom tilhengere av det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og ASO.

ASO viste seg som sportens mektigste organ og Tour de France ble arrangert som om alt var vanlig. Noe det ikke var. Rittet ble nemmelig arrangert uten tilsyn fra UCI. I stede steppet det franske forbundet inn som øverste myndighet og brøt dermed med UCI. Trass trusler fra UCI valgte alle inviterte lag å delta. Sportens øverste myndighet var i ferd med å miste ansikt.

UCI ble kritisert av ASO for å ikke gjøre nok i kampen mot doping. Rasmussen-saken fra 2006 ble trukket frem som et grelt eksempel. UCI visste allerede før Touren at Rasmussen hadde brutt reglementet. Handling fra UCI i forkant av Touren i 2007 kunne ha spart Tour de France for nok en skandale.

Tour de France ønsker å vise publikum at de har nulltoleranse i kampen mot doping. Deres sterkeste våpen er friheten til selv å velge deltakerne til rittet. De mener å ha nok oversikt til at de kan velge vekk eventuelle problem lag med tvilsomt rykte.

Derfor gir de et signal når Fuji-Servetto, tidligere Saunier-Duval, ikke er blant de inviterte.

Laget er tilgriset etter fjorårets Tour. Etter å ha lekt seg med konkurrentene i fjellene ble Ricardo Ricco og Leonardo Piepoli sparket ut av rittet. De to hadde dopet seg med CERA, en ny type EPO som ingen trodde var mulig å oppdage.

Det endte med at hele laget ble tvunget til å trekke seg. Nok en gang ble Tourens rykte brakt til skamme gjennom lag, ryttere og system uten moral.

Saunier-Duval var kjent i sykkelmiljøet for å ta imot tidligere dopingsyndere med åpne armer. Deres sportsdirektør, Maurio Ginatti, var nære å omkomme etter dopingmisbruk på 90-tallet.

Men de var synlige og skapte offensiv sykling i alle ritt de deltok i, og derfor også et populært lag blant sykkelentusiaster. Saunier-Duval trakk seg sponsor etter skandalene i fjorårets Tour. Laget har nye ryttere, ny sponsor og Gianetti har trukket seg i bakgrunnen. Det hjalp allikevel ikke. Trass ny drakt har laget en tvilsom fortid.

Årets gladeste sykkellag heter dermed Skil-Shimano! Det nederlansk/japanske sykkellaget får overraskende en plass i årets største sykkelbegivenhet. Viktig for invitasjonen er lagets strategi med satsing på unge franske ryttere. Blant dem finner vi Jonathan Hivert. Den unge franskmannen ble to i kampen om ungdomstrøya og åtte sammenlagt i årets Paris-Nice.

Skil-Shimano er ofte offensive og vil sannsynligvis være med å sette farge på de etapper som ikke er altfor kuperte. De har sprintere, er gode i sidevind og har flere angripere som ofte er å se i utbrudd.

ASO har gjort en lurt valg i å velge Skil-Shimano til fordel for Fuji- Servetto.

Friheten til å velge lag er et viktig våpen i kampen for en renere sykkelsport.

Cervélo Test Team imponerte med lagarbeid etter læreboken, i det taktisk krevende Tour of Qatar. Måten de samlet laget på førte til en overraskende «tapetsering» blant de beste på resultatlisten sammenlagt.

Thor Hushovd må ha observert Cervélo-lagets ambassadører med stor tilfredshet fra der han var, et sted i Europa, hvor han forberedte seg til sesongdebuten i Tour of California.

Mens en del av Hushovds lag startet sesongen i Qatar, debuterer en annen del av laget i Tour of California. I California stiller laget med fjorårets Tour de France vinner Carlos Sastre. Sastre er tilbake fra en forkjølelse og holder en lav profil i det populære og stadig viktigere etapperittet. Derfor må det være en stor tilfredsstillelse at laget i stede får sin andre store profil, «oksen fra Grimstad», til å skinne!

Nok en bekreftelse på hva som er i gang i det nystartede canadiske sykkellaget fikk vi på en regntung tredje etappe i California. Den første testen for sprinterne til å vise seg i det stadig mer prestisjefulle rittet.

Med toppsprintere som Freire, Cavendish, og Boonen på startstreken var ikke Thor den fremste favoritten til å vinne rittets første oppgjør i samlet felt.

Etter seieren på andre etappe i fjorårets Tour de France slet Thor med en helse som gjorde at siste delen av sesongen ble svært amputeret og uten suksess. I tillegg var det mye snakk om problemer med å samkjøre de grønne rytterne i Credit Agricole mot et skikkelig spurtopptrekk.

Thors tidligere lag ønsket så mye, men det ble mye prat og dårlige forsøk. Thor ble ofte satt i skyggen og led grunnet et lite forutsigbart lag, som «kavende» forsøkte å hjelpe han mot oppløpet. Det fungerte sjeldent i kampen mot enda bedre organiserte lag, og Thor slet ofte med en lang vei rundt de raskeste på de gjenstående meterne til mål. Sjelden, om aldri, kunne Thor gi sitt gamle Credit Agricole lag den tillit de ønsket å gi han. Utad har han uttalt seg lojalt og med optimisme om sitt gamle lag, men innerst inne gav Credit Agricole neppe Thor den store selvtilliten hva gjelder et mulig spurtopptrekk.

Nattens oppvisning i California må derfor ha føltes som en drøm som endelig gikk i oppfyllelse for Oksen fra Grimstad!

Endelig fikk han et opptrekk etter boken, fra tre meget effektive og solide lagkamerater.

Alle med evne til å kjempe seg til posisjoner og levere toppfarten som må til for å skape et best mulig utgangspunkt. Hayden Roulston, Domunique Rollin og Brett Lancaster er dynamitten som fikk «Oksen» til å eksplodere i en spurt som må ha gitt spurtrivalene lukten av brent dekkgummi!

Aldri før har Thor opplevd et lignende lagarbeid mot et så sterkt felt. I løpet av en dag med sitt nye lag fikk han det Credit Agricole prøvde i de ni årene Thor kjempet i det franske laget. Thor hadde en god hjelper i kiwien Julian Dean. Men Dean var ofte sårbar for velt og formsvikt. Da satt Thor igjen med et lag som prøvde, men som ikke hadde evnen til verken å brøyte seg frem i farlige situasjoner, eller å holde den nødvendige toppfarten.

At Alexander Botcharov ofte var å se som av hjelpere frem mot spurtene i Tour de France fortalte mye hvilke rammer Thor jobbet under i Credit Agricole. Den lille russeren veier 58 kilo og er trass sin frekke evne til å plassere seg før en spurt best egent til å forsere de lengste fjellene.

Da blir det langt mer effektivt med karer som nå er stilt til Thors posisjon. Alle er fryktløse, har erfaringen, fysikken og respekten i feltet som skal til for at konkurrentene skal vike i gladiator kampen som foregår de siste kilometerne før en massespurt.

Cervélo har i tillegg bygd opp en så solid stamme at de ikke vil bli satt sjakk matt om en blir rammet av formsvikt, sykdom eller velt. Blant rytterne som ikke deltar i California har laget i tillegg solide opptrekkere i Roger Hammond, Jeremy Hunt og Heinrich Haussler.

Endelig har Hushovd funnet et innovativt, moderne og komplett lag som klarer å gjøre teori om til praksis! Vi ser frem til fortsettelsen!

Mads 🙂

Cervelo Test Team sin sesongdebut i Qatar er en oppskrift på hvor effektivt et godt samkjørt sykkellag kan være. I det åpne ørkenlandskapet i Qatar vil det laget som er best til å organisere seg til slutt sitte med flest mann på toppen av resultatlisten.

Etter rundturen i det forblåste landskapet satt Cervelo Test Team igjen med sju mann blant de elleve beste sammenlagt. Nummer åtte ble Hole-gutten Gabriel Rasch. En fantastisk start på sesongen for den tidligere ringeriksrytteren.

Rasch var også i fjor deltager i Qatar. Da syklet han for franske Credit Agricole. Det ble en helt annen historie.

Rasch hadde ikke noe dårligere potensiale i denne typen «kamp-om-posisjonene-ritt» da. Nordmannen har alltid vært sterk under psykisk tøffe forhold som sidevindsrittet Qatar er et eksempel på. Slike ritt kan for noen ryttere oppleves mer som en boksekamp enn sykkelritt.

Når vinden blåser fra siden vil feltet sprekke i vifteformasjoner. Slikt vet rytterne før start og det skaper hard kamp om posisjonene i front av feltet. Da vil et samkjørt og offensivt lag klare seg best. Betydningen av et samlet lag er særdeles viktig under slike forhold.

Et godt lag vil lykkes i sidevinden om rytterne er strategisk enige om hva som skal til for å takle slike utfordringer. Med et godt lag gjøres utfordringer om til muligheter.

Resultatlisten fra Qatar rundt forteller hvilke lag som klarte å utnytte den vanskelige og tøffe sidevinden offensivt.

Credit Agricole hadde ikke evnen som Cervelo viste i årets Qatar rundt. Nemlig å organisere seg, være offensive og jobbe sammen mot antatt sterkere lag. I CA var det frykten for forholdene og respekten for motstanderne som preget holdningen før start.

Selv om Qatar er tidlig på året og ikke er det rittet som blir husket best på slutten av en lang sykkelsesong, så viser resultatlisten at Thor Hushovd har fått et sterkt mannskap rundt seg.

Mannskapet Hushovd har i det nystartede Canadiske laget er sannsynligvis langt bedre enn han noen gang hadde i Credit Agricole.

Cervelo er et spennende lag. På papiret, bak Sastre og Hushovd, er det ikke et stjernespekket lag, men medlemmene snakker samme språk og kommer fra en skole hvor de har blitt satt tøffe krav til. De har bakgrunn fra et tøffere regime enn det som finnes i eksempelvis franske storlag.

I stallen har de rutinerte ryttere som tidligere har jobbet for sterke kapteiner. De er en gjeng som er offensive og som kanskje klarer å skape en betydningsfull lagmoral innad i laget. Humor, og tonen blant gutta er også et viktig element som ikke må undervurderes i lagsport.

Det er ikke nødvendigvis slik at et lag spekket med stjerner vil bli noen suksess. Stjerner som ikke utfyller hverandre, og ikke er samkjørte mot et mål, vil møte sterk konkurranse fra antatt svakere ryttere. De antatt svakere rytterne er sterke nok om de jobber sammen.

For det nystartede Cervelo Test Team var sesongdebuten i Qatar en meget bra start. Ikke bare grunnet de sterke resultatene, men særlig fordi de gav oss en oppvisning i godt lagarbeid. Måten Cervelo-laget syklet på var som tatt ut av en bok om hvordan et sykkellag skal organiseres i sidevinden.

Et samkjørt Cervelo-lag vil etter denne oppvisningen bli fryktet i ritt med sidevind og tøffe værforhold. Fra før har vi sett CSC herje i sidevinden på våte veier i Tour de France. Fordi de var godt organisert og hadde en spesielt god intern atmosfære greide de det andre lag bare prater om i teorien. Det ser ut til at Thor Hushovd endelig er medlem av et lag hvor lagtanken settes så høyt at den er mer enn en teoretisk ønskedrøm.

Vi har fire norske sykkelryttere i årets profesjonelle sykkelfelt.

Selv om vi som nasjon har et beskjedent antall proffsyklister, er fire proffer en solid gjeng om vi tar de siste 20 årene i betraktning.

Kurt Asle Arvesen er godt etablert i Saxo Bank. Edvald Boasson Hagen lever med status som kommende stjerne i Team Columbia. Thor Hushovd er en av kapteinene i Cervelo Test Team, hvor han har med seg Gabriel Rasch. Rasch avsluttet forrige sesong sterkt og kan overraske i årets sesong.

Mens de fire er godt etablert og med stor sannsynlighet blir værende i feltet i flere år fremover, så er det ikke rekruttert noen nye norske proffer til årets sesong.

I norske team Joker Bianchi finner vi flere ryttere som har bra potensial og som er på radarskjermen til diverse direktører i de store utenlandske profflagene.

Det lille norske laget har sendt Boasson Hagen og Rasch til proffsirkuset, og markert seg i flere spennende ritt med sterk deltagelse. Slikt skaper interesse hos de store lagene, og med nok en god sesong fra Joker laget bør det kunne åpne for at flere går til større oppgaver i et utenlandsk storlag.

Særlig fire ryttere fra Joker-laget kan håpe på en kontrakt etter årets sesong. De har alle levert solide enkeltprestasjoner og de er i alderen hvor det er på tide å ta steget videre.

Stian Remme kommer fra Bergenslaget Sparebanken Vest før årets sesong. Gjennom Kurt Asle Arvesen er han blant mulige nyrekrutteringer til Saxo Bank.

Om Remme fortsetter å utvikle seg i årets sesong, klarer å få resultater i de store rittene Joker Bianchi får sjansen i, så vil han bli vurdert av ledelsen i Saxo Bank.

Fredrik Wilmann vant sitt første internasjonale ritt da han seiret på siste etappen av Tour de Bretagne i fjor. Etter et solid solobrudd kunne han heve armene over i hodet i noe som må sees på som et av mange flotte norske sykkelresultater i 2008. Hans far Jostein ble nr 14 sammenlagt i Tour de France i 1980. Den beste norske sammenlagplassering noensinne. Wilmann senior er fremdeles husket for sin kjørestyrke i det internasjonale sykkelmiljøet.

To av mine største favoritter i Joker-laget til en proffkontrakt er allikevel Lars Petter Nordhaug og Aleksander Kristoff. Begge leverte sterke resultater gjennom hele fjorårssesongen.

Nordhaug hadde ledertrøyen i Tour de Normandie, og leverte en meget sterk prestasjon på siste etappe i Tour of Irland. I Irland møtte han flere av de beste profflagene, og femteplassen på sisteetappen var imponerende fordi det var en meget hard etappe. Nordhaug fullførte i tillegg fjorårets VM i landevei i Varese. Selv om det ble store avstander på siste runde så er det imponerende av Nordhaug å komme igjennom med minimalt av erfaring fra den typen lange og harde endagssykkelritt.

Om et lag velger Nordhaug, vil de få en gjennomsterk rytter med kvaliteter som kan gjøre ham til en solid rytter for tøffe etapperitt.

Alexander Kristoff ble registrert med 13 pallplasser i fjorårets sesong. Han var på pallen på etapper i blant annet Tour of Irland, Tour de Bretagne og Tour de Normandie.

Hadde Kristoff hatt marginene på sin side og fått omgjort alle andre og tredjeplassene til seire så ville han blitt fjorårets norske rytter. Kristoff har bra fysikk, og fått nok erfaringen til at han kan bli en meget spennende proffrytter. Han er en god avslutter som kan ha potensialet til å hjelpe en bedre sprinter i avslutningene. I tillegg har han bevist at han har kan få egne resultater i ritt hvor han selv må ta ansvar for resultatet. Spørsmålet er om så mange unge talenter med individuelle ambisjoner klarer å samle seg som lag i de viktigste rittene?

Ved siden av å bruke årets sesong til å bevise sine ferdigheter, er alle de nevnte rytterne fra Joker Bianchi avhengig av hjelp fra de etablerte norske proffene. Et godt ord fra ryttere som Arvesen, Hushovd eller Boasson Hagen kan være avgjørende for en endelig proffkontrakt.

Jeg ønsker de norske rytterne lykke til i kommende sesong! Jeg har på følelsen av at vi får flere nordmenn blant proffene i 2010.

Mads

Kommende sesong blir det store comeback-året i internasjonal sykkelsport. Det mest omtalte blir utvilsomt det til selveste Lance Armstrong. Det er mange meninger rundt hans tilbakekomst. Noen er negative, mens et flertall synes det er spennende. Kritikerne mener han vil skade seg selv og sykkelsporten ved at det vil nøre opp under allerede eksisterende spekulasjoner rundt påstått doping. Armstrongs fordel er at det kun handler om spekulasjoner som han til det utrettelige fortsetter å tilbakevise.

På plassen bak Armstrong kommer returen til italieneren Ivan Basso. Basso har signert for det Italienske pro tour-laget Liquigas, og er sammen med Armstrong en av favorittene til neste års Italia rundt. Han kommer tilbake fra en dopingdom på to år i forbindelse med Puerto-affæren i Spania.

Videre på listen over ryttere som får en ny sjanse etter dopingdom er amerikaneren Floyd Landis og tyskeren Patric Sinkewitz. Begge brakte stor skade på sporten etter å ha testet positivt på testosteron. Aleksandr Vinokourov ryktes også å planlegge et comeback. Fordi han annonserte at han ville legge opp da han avla positiv dopingprøve, slo det internasjonale sykkelforbundet seg til ro med den korte straffen på ett år som han fikk fra det Kashakstanske sykkelforbundet. Det kan vise seg å ha vært en tabbe dersom Vinokourov igjen gjør krav på ny lisens. Forhåpentligvis setter det internasjonale sykkelforbundet en stopper for ham.

To andre ryttere med dopingdommer bak seg gjør comeback i samme lag.

Belgiske Frank Vandenbroucke er en av de. Han har byttet lag uavbrutt siden han ble proff i 1993. Hver gang er det samarbeidsproblemer eller dopinganklager som har ført til avskjedigelse. Senest i mai i år måtte han forlate det belgiske kontinentallaget Jartazi-Mitsubitshi. Denne gangen ble han sparket for anklager om doping og narkotikasalg. Vandenbroucke er så kontroversiell at Jartazi-laget ble truet med utestegning fra flere store sykkelritt dersom han var en del av stallen.

Allikevel er det fremdeles sykkellag som ønsker utfordringen, og som tar han imot med åpne armer. Denne gangen det italienske kontinental laget Cinelli-OPD.

De har i tillegg signert tyskeren Jörg Jaksche. Han er mindre kontroversiell og dramatisk enn sin belgiske lagkamerat, men også han er en tidligere dopingsynder.

Jaksche har sonet sin dom og innrømmet skyld. Han var en gang en meget lovende rytter med sterke resultater. Så ble også han avslørt under Operation Puerto i 2006. Han har unnskyldt sine dopingsynder ved spille rollen som offer og hevde at han kun var en brikke i et stort spill. En grunn som på ingen måte gjør han noe mindre skyldig.

Jaksche skal ha sagt seg villig til å sykle for en årslønn på én euro. Det betyr allikevel ikke at han er gratis for laget. Utstyr, reiser og andre utgifter kommer i tillegg. Det er dyrt å drive et sykkellag, og det er derfor synd at ressursene skal brukes på ryttere uten fremtid som i tillegg bringer mørke skygger over sporten.

Det er en menneskelig styrke å vise tilgivelse. Cinelli laget gir to mennesker en ny sjanse. Men hvor går grensen for hva som, i beste fall, kan kalles naivitet? Frank Vandebroucke er ikke ung, han har tydelige problemer i privatlivet, og vil rett og slett ikke klare å sykle fort. Han representerer på ingen måte noe positivt som en sponsor ønsker å assosieres med. Gode grunner til ikke å signere en utøver spør du meg. Kanskje er det bedre for urokråka og prøve en annen vei i livet? Sykkelsporten er åpenbart for krevende for Vandenbroucke. Han er et eksempel på en som ikke takler verken press eller suksess.

Et bedre alternativ ville være i å signere gode representanter for sporten med sunne verdier. Det finnes nok talentfulle ryttere uten kontrakt som drømmer om en sjanse. Mange av de mest talentfulle er gode representanter for sporten og kan være bidragsytere til å øke troverdigheten til en skandalepreget idrett.

Noen av dem finner vi i Norge. Aleksander Kristoff, Lars Petter Nordhaug, Stian Remme og Fredrik Willmann er lovende kandidater til internasjonale profflag. De har gode resultater, og er sunne representanter for sporten. Men de er ikke kontroversielle og vil dermed føre til mindre oppstyr og oppmerksomhet ved en overgang til et annet lag.

Heldigvis er det slik at de fleste lag søker ryttere som sykler fort og som er gode representanter for sporten.

Men det er synd noen ledere i sykkelsporten fremdeles tenker kortsiktig reklame på bekostning av sportens omdømme. Gjør heller plass til noen av de mange talentene med sunne verdier. Det er de sporten trenger.

Oppkjøringen til neste sesong er i full gang for proffsykelistene.

På denne tiden er de fleste lag allerede ferdige med sin første samling. Den første samlingen brukes til å teste nytt utstyr, legge rittplaner og bli kjent med hverandre. Tiden går fort mot sesongstarten i Tour Down Under i januar.

Hundrevis av profesjonelle ryttere har meldt overgang denne sesongen. Noen lag er blitt historie fordi de har mislyktes i jakten på en ny sponsor. Det har skapt mye usikkerhet for mange ryttere uten kontrakt. Noen har funnet en plass i allerede godt etablerte protourlag, andre i små continentallag, mens noen utholdne sjeler fremdeles leter etter en ny arbeidsgiver.

Gode navn som Robert Forster har fremdeles ikke funnet plass i noe nytt lag for neste sesong. En tankevekker når en vet at den unge tyskeren fra Gerolsteiner- laget er blant verdens beste sprintere med et plettfritt rulleblad.

Det er spennende å følge de ulike overganger mellom alle lagene i sporten. Jeg blir alltid overasket når jeg ser hvordan noen klarer å komme tilbake fra små lag eller pauser, for så å finne en plass blant de store lokomotivene i proff feltet. En av disse overraskelsene er dansken Brian Vandborg. Den lovende tempospesialisten startet karrieren i CSC, og gikk så over til Discovery Channel. Da Discovery Channel sluttet å eksistere stod han uten kontrakt. Redningen ble et lite dansk continentallag hvor han har holdt hjulene i gang. Blant annet deltok i årets Ringerike Grand Prix, uten å markere seg i det norske etapperittet.

Neste år står han på listen til det Italienske Pro Tour-laget Liquigas. Laget som blant annet har signert den italienske dopingdømte stjernesykkellisten Ivan Basso.

Godt gjort av Vandborg å komme tilbake slik. Sist jeg pratet med han var vi begge i samme båt. Ingen hadde kontrakt og vi snakket om hva vi skulle gjøre i fremtiden. Vandborg trodde den gang at hans fremtid var på universitetet i København. Neste sesong kan vi i stedet se han i den særpregede liquigastrøyen, side om side blant noen av sportens største stjerner.

Noen er mer heldige enn andre i jakten på et nytt lag. Noen av de har signert kontrakt i det amerikanske storlaget Team Colombia.

Team Columbia var et av lagene som imponerte mest under årets sesong.

Laget ble reist opp fra ruinene etter T- Mobile-laget, og har en imponerende samling av unge talenter, i harmoni med eldre etablerte og godt meritterte ryttere. De eldre på laget er tiltenkt er rolle som mentorer for de yngre. Miksen av gammelt og ungt ble en suksess i 2008.

I tillegg har de en troverdig dopingprofil og er innenfor et avansert internt antidopingprogram. Samme testprogrammet kjøres i Garmin. Begge lag er amerikanske og representerer et friskt pust i sykkelsporten.

Team Columbia vant imponerende 80 ritt denne sesongen og hadde mange dager i den gule ledertrøyen under Tour de France. Deres største stjerne er den unge briten Marc Cavendish. Unge Cavendish dominerte spurtene i årets Tour de France og kan, uten å bli anklaget for arroganse, kalle seg verdens beste sprinter.

Bak ham har laget flere gode sprintere som alle vant prestisjefulle ritt, men var lojale hjelperyttere når Cavendish deltok som eneren på laget. En av disse er vår egen Edvald Boasson Hagen. Den unge nordmannen blir betegnet som et stortalent og markerte seg på en fantastisk måte i sin proffdebut i det store amerikanske laget.

Trass i at Boasson Hagen har syklet årets sesong i skyggen av mer meritterte lagkamerater, så har han og flere av hans lagkamerater fått sin sjanse i de litt mindre rittene. Her har de fått utfolde sitt åpenbare talent og vært sterke bidragsytere til lagets imponerende samling resultater.

Ledelsen i Team Columbia skal ha honnør for måten de klarer å unytte potensialet til de mange unge talentene på laget.

Det skal bli spennende å følge lagets videre utvikling i sesongen som kommer.

Mads 🙂

Det er trist å si det, men jeg har sagt det før. Jeg blir sjeldent overrasket når sykkelryttere avlegger positiv dopingprøve eller havner i sentrum for negative spekulasjoner.

Siste i garnet ble den lille italieneren Leonardo Piepoli fra Saunier Duval og tyskeren Stefan Schumacher fra Gerolsteiner.

Begge har hatt dårlig rykte. At de blir tatt styrker tidligere mistanker.

Jeg tviler uansett på at de ville forholde seg til en ren og fair idrett i fremtiden, så det er best å få de vekk fra sporten.

Jeg er dessverre svært skeptisk til ryttere som kommer tilbake etter tidligere uregelmessigheter omkring doping. Jeg er enig i at alle har rett til en ny sjanse her i livet og at ingen skal dømmes for evig. Jeg blir allikevel mistenksom mot de som kommer tilbake og opp på samme nivå som tidligere.

Både Schumacher og Piepoli har levert positive prøver tidligere. Begge slapp unna og kunne dokumentere at de hadde brukt preparater mot astma og allergi. Sannsynligvis var denne dokumentasjonen godt tildekte løgner.

Noen ryttere som kommer tilbake med styrket troverdighet finnes allikevel. En av dem er den temposterke skotten David Millar.

Miller ble tatt med buksene nede mens han var en del av Cofidis i 2003. Det ble avslørt en dopingring innenfor laget og Millar var en av rytterne som regelmessig misbrukt ulovlige midler.

Etter dette gikk Millar under jorden, men ble tatt inn i varmen igjen av Saunier Duval.

Personlig var jeg lite glad for comebacket til Millar. En av grunnene til at jeg var skeptisk var fordi jeg ikke helt forstod trangen til å satse på ryttere som har satt sporten i et dårlig lys.

Saunier Duval er i tillegg et lag som har hatt et frynsete rykte lenge, en mistanke som er styrket etter årets Tour de France.

Jeg kunne ikke glede meg over at en dopingdømt rytter blir tatt imot med åpne armer, når det er så mange unge talentfulle ryttere med gode holdninger et lag som Saunier Duval i stedet kunne valgt.

Det siste året har jeg riktignok fått et annet inntrykk av skotten.

For det første fikk jeg økt tillit etter at han forlot Saunier Duval og byttet lag til det amerikansk registrerte Garmin-Chipotle. Mitt inntrykk av laget er at de representerer et friskt pust til sporten. At Millar samtidig er blitt en talsmann mot doping styrker hans troverdighet.

At flere ryttere tør å stå frem, og snakker høyt om problemene med doping er et positivt signal. Slike uttalelser hadde en økende tendens under fjorårets Tour de France.

Touren i 2007 var første gang vi så ryttere organisere markeringer i avsky mot de som jukser. Vi så det igjen i årets Tour og jeg kan forestille meg at deltagelsen i slike markeringer må ha sittet langt inne for de med dårlig samvittighet.

Under skandaletouren i 2007 opplevde vi sjeldne intervjuer av ryttere som uttalte seg mot de som ble tatt for brudd på reglementet. En modig og viktig tendens, som fortsatte i årets Frankrike rundt.

Det heter at den som tier samtykker. I sykkelsporten har allikevel ryttere snakket svært lavt om de problemene de visste eksisterte i deres omgivelser. Enten de var en del av det eller ikke, så har problemene vært holdt innenfor miljøet. Den indre justisen i sporten er sterk. Sykkelfeltet kan føles lite om du har mange uvenner. De få som turte å snakke, gjorde det etter at de la opp som aktive. Franskmannen Christoph Bassons syklet for Festina på slutten av 90-tallet og snakket høyt til pressen om at sporten hadde et problem. Han ble raskt skviset ut av miljøet og trass sitt åpenbare talent fikk han ikke fornyet proffkontrakt. De ryttere som snakket om problemet ble snarer beskyldt for å bruke anklager om doping som en bortforklaring av egne dårlige resultater.

Det har vært et utbredt «strutseholdning» i sykkelsporten. Alt for mange har puttet hodet ned i sanden. På den måten har det vært lettere for juksemakerne å fortsette bedrageriet med god samvittighet.

Etter avsløringen av Schumacher fortalte hans lagkamerat Sebastian Lang en historie fra årets Tour de France. Gerolsteiner var samlet i lagbussen og nettopp fått nyheten om at en test for å avsløre CERA var utviklet. Alle viste tydelig glede over denne nyheten. Kun en mann fikk en bekymret mine som alle reagerte på. Schumacher var tydelig betenkt og delte ikke sine lagkameraters reaksjoner. Nå vet vi hvorfor. Schumacher visste at han hadde tatt CERA.

Historien fra Gerolsteiners buss viser hvordan de som jukser og bedrar kan siles ut om omgivelsene rundt tar avstand og uttaler seg i klare ordlag.

Det er en seier for antidopingarbeidet og for alle rene utøvere hver gang en utøver blir avslørt.

Det er flott å se at flere ryttere uttaler seg for en ren idrett og i klare ordlag mot doping.

Kampen er kanskje ikke vunnet, men juksemakerne møter stadig utfordringer i arbeidet med å unngå avsløring.

De fleste idrettskjennere husker Lance Armstrong sine syv seirer i Tour de France.

Til tross for en stjernestatus sykkelmiljøet aldri har sett maken til så var mange enige om at de hadde fått nok da «Texas Lance» cruiset inn til sin syvende Tour de France seier i 2005.

Fra før hadde vi jernmennene Merckx, Anquetil, Hinuault og Indurain som alle har klart de magiske fem Tour de France-seierne. Armstrong pekte nese på gamle storheter og sykkel legender ved å valse over all motstand to ganger mer enn det de gamle legendene klarte før han. Mange sykkelfans fikk derfor nok og var glade da Armstrong endelig trakk seg ut av sirkuset han hadde dominert som han ville lengre enn noen annen.

Han ble mer kjent, rikere og fikk en status som ingen annen sykkelrytter har klart før han. Gjennom å være amerikaner og innehaver av sin småarrogante, men facinerende «cowboy- holdning», ble han stor i USA gjennom en liten idrett sett med amerikanske øyne.

Hans stjernestatus og suksess har gjort han til en celebritet som kan lene seg tilbake og nyte sine gjennomførte bragder. Vel fortjent tenker vi alle. Måtte han nyte sin nye tilværelse som pensjonert sykkelrytter, mer merittert enn noen annen og uten å ha vært innblandet i noen dopingskandale.

Men nei, han har tydeligvis mer å bevise. Nå vil han atter en gang tilbake. Er det overraskende? Ja, men i grunnen er det helt typisk Lance Armstrong.

The incredible comback, episode to ser ut til å være et faktum. De færreste ville tro nyheten da den kom. Men sensasjonen er blitt bekreftet så mange ganger at det sannsynligvis er et faktum.

Bjarne Riis, dirketør i CSC Saxo Bank, spurte i et intervju hva det var denne mannen manglet i livet? Et godt spørsmål enhver idrettsmann, mett på suksess og forsakelse av «vanlig» levesett kan spørre seg.

Om det så er slik at Armstrong virkelig har planer om et seriøst comeback så beviser i så fall mannen må være spesiell. Syv strake Tour de France seire beviser allerede langt på vei at han har noe som ingen andre har. Armstrong må inneha et begjær for å bevise som svært få idrettsmenn har hatt før han.

Kanskje kan et nytt comeback sette spikeren i kista på alle dopinganklager? Kanskje må alle skeptikere slå seg til ro med at denne mannen enkelt og greit er unik.

Hva Armstrong vil med sitt comeback har vi enda ikke helt fått vite. At det utelukkende er for å samle inn penger til kreftsaken kan vel betviles.

Har han virkelig ambisjoner om å vinne Tour de France for åttende gang, eller vil han bare tilbake til sykkelsporten, som han kjenner så godt i savn over et konkret innhold i livet?

Vil han bli gjenforent med sin gamle sportsdirektør Johan Bruyeneel som nå leder det skandalerammede Astana-laget?

Hvor god Armstrong igjen kan bli kan vi foreløpig bare spekulere i. Han må bevise nok en gang at det er mulig å komme tilbake fra et langt avbrekk. Han er noen år eldre, men denne gangen er sannsynligvis forutsetningene bedre i forhold til at han forrige gang kom tilbake fra en alvorlig kreftdiagnose.

De største utfordringene er sannsynligvis det psykiske. Orker han atter en gang å ta fatt på den lange og tøffe veien som kreves som forberedelser til et Tour de France? Vil han igjen utsette seg for de farer, det dårlige været og den enkle tilværelsen som kreves av en toppsykkellist?

Svaret er sannsynligvis ja. Kanskje er det nettopp dette han savner etter å ha levd noen år uten særlig andre bekymringer enn hvilken dame han blir avbildet med i ulike sladreblader, på vei hjem fra fest med stjernene fra Hollywood.

Armstrong tenker uansett ikke på hindringer, han er kjent for å fokusere på muligheter og erklærer kamp mot alt som står i hans vei.

Om han skal sykle for Astana neste år så får laget oppmerksomheten de kan drømme om. Det vil gi laget oppmerksomhet og reklame som kan ta vekk noe av det negative fokuset laget har blitt utsatt for de siste årene. Selv om de har stjerner som Contador, Kløden og Leipheimer så blir disse speidergutter i forhold til den status Armstrong fremdeles har. Men mon tro hva allerede etablerte Astana kapteiner egentlig tenker om å få en så dominerende person som Armstrong på laget? Sannsynligvis vil en slik overgang bli møtt med blandede følelser fra de tre som alle ser for seg en kapteinsrolle i neste års Tour de France. Contador har diplomatisk uttalt at det ville vær en ære å bli lagkamerat med Armstrong. Samtidig legger han til at han ikke vil vike fra den kapteinsrollen han har i Astana.

Det er duket for et nytt Armstrong-show!

Med et vellykket comeback kan Armstrong igjen ta kommandoen i internasjonal sykkelsport…

MadsJ