UCI ønsker å gjøre alvor av truslene om å forby radiokommunikasjon mellom ryttere og deres direktører. Antydningene fra UCI i sommer blir overraskende fulgt opp, og skal i første omgang gjelde mindre ritt under pro- tour nivå. Målet for fremtiden er totalforbud i all sykkelsport.
Initiativet til forbud kom det franske forbundet, med støtte fra Tour de France organisasjonen. Det er interessant at et flertall av de franske ryttere er tilhengere av initiativet.
Argumentet mot radio er at rittene blir mindre forutsigbare fordi rytterne blir mer taktisk selvstendige. Noen mener radiokommunikasjonen får dagens ryttere til å fremstå som maskiner på ordre fra sine direktører.
Forbudet ble testet under årets franske mesterskap, og etappe ti av Frankrike rundt.
Mens forbudet i det franske mesterskapet foregikk uten protester, ble det langt mer bråk i Tour de France. Så mye at det førte til sykle sakte aksjon, og de opprinnelige planene om to etapper uten ble kuttet til en.
Det er ikke overraskende at forbudet er mer populært blant franske ryttere.
De er fra før kjent for sin individuelle stil og manglende taktiske disiplin. De tar sjeldent kollektivt ansvar i feltet, og er generelt konservative.
Derfor er det også synlig forskjell mellom franske storlag, og suksessrike internasjonale lag som Saxo- Bank, Columbia og Cervelo. Der franske lag gir inntrykk av å være en gruppe individualister, fremstår andre som sammensveisede profesjonelle preget av kollektivt ansvar. Utslaget av denne forskjellen har vært synlig i mange år, uten noen endringer i den franske sykkelstilen.
For Columbia, Saxo- Bank og Cervelo er det kollektive arbeidet forankret i lagets kultur og en styrke som skaper resultater. De er bevisene på hvorfor sykkel er en lagidrett. Radioen blir et symbol på en profesjonell og moderne tankegang som synliggjør kommandostrukturen i laget. Den gjør direktøren medansvarlig for taktikken underveis, og arbeidsdagen til noe annet enn sjåfør av rytternes servicebil.
De som sannsynligvis merker et forbud best er derfor direktørene.
De kan miste en vesentlig del av kontakten med rytterne, og muligheten til å informere om utfordringer og hindringer underveis. Radioforbud stiller derfor større krav til rytternes forberedelser rundt memorering av løypeprofil. Dermed får rytterne nok en arbeidsoppgave i den hektiske hverdagen som preger etapperittene. Slitne og utmattede må de i tillegg pugge viktige detaljer til neste dags utfordringer. Det er gjort før og kan sikkert gjøres igjen, men hvor populært er tvilsomt.
Helt sikkert er det at et forbud ikke vil skje uten betydelig kamp fra direktører og ryttere.
Det blir hardt mot hardt om forbudet noen gang skal realiseres. Det lukter streik.