Milano-San Remo ble akkurat så seigt, fartsfylt og spennende som forventet. Dette er rittet som aldri punkterer eller blir kjedelig. Farten blir bare høyere for hver meter tilbakelagt i det 300 km lange rittet. Farten som settes de siste 30 kilometer er vanvittig med tanke på hvor mange kilometere rytterne har vært på sykkelen.
Som fryktet ble det for langt for kometen Edvald Boasson Hagen. Synd, men ikke uventet. Edvald vil en vakker dag få sin sjanse på oppløpet av San Remo. Men også han trenger erfaring i forhold til oppkjøring og gjennomføring. I mellomtiden vil Edvald fortsette å vinne mange store sykkelritt.
Men lørdagens ritt viser hvor krevende de mest prestisjefylte klassikerne er. De er lengre og med hardere konkurranse enn noen enkeltetappe eller semiklassiker. Kun VM og landeveisrittet i de olympiske leker er like harde.
Meget oppløftende av Thor Hushovd! Måten han fullførte årets første store klassiker på lover godt for programmet de neste ukene. Sjetteplassen var over forventningene sesongstarten tatt i betraktning, og hans egne kommentarer i forkant av rittet. Den taktiske gjennomføringen og samspillet med Cervelo-kameratene virket perfekt.
Thor gjorde alt riktig og virket meget solid til det gjenstod to kilometer til mål. Da havnet han i en dårlig utgangsposisjon for en pallplass. Kanskje ville en ekstra lagkamerat ha vært gull verdt i denne situasjonen? Vi savnet den kneskadede Heinrich Haussler.
Thor har vist at det tar tid å bli god i utholdenhetsidrett. Alle årene med hard trening og konkurranser gir grunnlaget som gjør at formen aldri er langt unna. Oksen fra Grimstad fikk tydeligvis en meget god gjennomkjøring i Tirreno-Adriatico. Nå kan han reise hjem til Monaco for å forberede seg i ro og fred, med visshet om at styrken, utholdenheten, og ikke minst erfaringen til å vinne en av brusteinklassikerne er på plass.
Seier i en av de store klassikerne ville vært et fortjent trofé for Grimstad-mannen.
Mads 🙂