Case closed

En dårlig følelse melder seg når jeg leser om Andeas Klöden.

Tyskeren som kan regnes som en av verdens beste sykkelryttere har to andreplasser sammenlagt i Tour de France og flere andre toppresultater på sin merittliste.

I feltet blir han regnet som luksushjelperytter for en med seiersambisjoner i et treukers etapperitt. Med andre ord en perfekt mann for Lance Armstrong og Radio Shack, hvor han nylig signerte kontrakt.

De siste par årene har han havnet i negativt søkelys grunnet avsløringer rundt T- Mobile laget, hvor han var fra 1998 til 2006.

Den talentfulle tyskeren har holdt en lav profil, men saken har ikke sluppet taket.

Siste nytt forteller at han betaler en bot for å avslutte videre etterforskning av dopingmistankene mot han.

Klödens navn kom frem under etterforskning av doping i en klinikk i Freiburg.

Klödens tidligere lagkamerat, Patrik Sinkewitz har nevnt Klöden og flere andre tidligere T- Mobile ryttere, som brukere av klinikken.

Sinkewitz har sonet en redusert straff på et år for misbruk av testosteron, men har senere kommet med innrømmelser utover denne straffen.

Boten som Klöden betaler skal ikke være er en innrømmelse om at han er skyldig i anklagene.

Allikevel setter den kroken på døren for videre forfølgelse fra myndighetene i Bonn.

Klöden, og ikke minst hans nye arbeidsgiver er sikkert glade for at det nå kan skapes ro rundt arbeidet og forberedelsene til neste sesong. Mistankene rundt Klöden har lenge satt et spørsmålstegn ved hans fremtidige karriere og arbeidsgiver. En potensiell avsløring og skandale er dårlig reklame for en seriøs sponsor.

Når saken nå avsluttes er det noe som ikke helt stemmer.

Er det en tilfredsstillende renvasking når en som hevder sin uskyld betaler en bot for å unngå videre etterforskning? Vil boten stanse videre spekulasjoner, og er det en rettferdig måte å avslutte et skyldspørsmål?

Det er synd om vi nok en gang ikke får frem sannheten i en antatt stor dopingskandale.

Det virker vanskelig å bevise skyld og uskyld i noen av avsløringene som er rullet opp de siste årene i sykkelmiljøet. Noen har gitt etter for beviser og anklager med å innrømme skyld. De har fått sin straff, mens andre slipper unna.

Et grelt eksempel er saken rundt Alejandro Valverde. Spanjolen er dømt i sammenheng med Puerto-affæren i Italia, men blir ikke straffet av det internasjonale sykkelforbundet. Puerto-affæren ser beklageligvis ut til å forbli en gåte.

Nødvendige dokumenter og bevis gjøres dessverre utilgjengelig for de som ønsker å komme til bunns i saken.

Konsekvensene er at vi lever med rykter og spekulasjoner om hvem som kanskje er involvert. Rykter som lever med sykkelrytterne og de andre påståtte utøverne så lenge de lever.

Kanskje usanne rykter som kan stoppes med en endelig oppklaring. Om rene ryttere får et ufortjent rykte er det trist og urettferdig.

I verste fall er noen av spekulasjonene rundt dopingsakene sanne.

I så fall blir vi igjen vitner til juksemakere som herjer fritt på bekostning av de med ren samvittighet.