Tenk at Norge-Jordan en høstkveld i september skulle bli noe å huske i lang tid fremover. Ikke fordi vi vant 6-0. Heller ikke fordi seks forskjellige spillere scoret sitt første landslagsmål – selv om nettopp dét kan være greit å ha i bakhodet til en fremtidig quiz.
Dette var kvelden da en stjerne ble født.
Det skal lite til å begeistre et sultefôret Ullevaal, men førsteomgangen til Antonio Nusa var noe helt spesielt. Da fem minutter var spilt hadde han allerede vært på tre dribleturer. Etter ti minutter satte han fart igjen, spilte en vegg, kranglet med seg ballen, banket til og ble Norges yngste målscorer på 63 år. Den neste halvtimen tenkte ingen på kaptein Ødegaard på midten eller Haaland på benken. Alles øyne var på Nusa, og hver gang han fikk ballen på kanten steg forventningene.
Med lavt tyngdepunkt og god ballkontroll driblet han seg innover på høyrefoten og utover på venstre. Han rykket forbi den ene etter den andre. Da han for en gangs skyld ikke driblet slo han en målgivende stikker til Jørgen Strand Larsen. Alt var ikke perfekt, men det var nok til at samtlige som hadde vært tilstede snakket om Antonio Nusa på vei hjem.
Etter å ha sett 18-åringen i aksjon for første gang tenkte jeg at dette kan være tidenes mest talentfulle norske kantspiller. Mine eldre kollegaer og familiemedlemmer som så Kniksen og Tom Lund er kanskje ikke med på det.
Nusa er uansett akkurat det vi trenger. Det vil si, det ultimate akkurat nå hadde vært en norsk midtstopper som Chelsea ville kjøpe for 400 millioner kroner. Nummer to på ønskelisten er en livsfarlig kantspiller. En som kan lage liv og røre og gjerne ta motstandernes oppmerksomhet unna våre andre stjerner. Verdens beste lag de siste årene har hatt slike; Manchester City, Liverpool, Real Madrid, Argentina, Frankrike.
Men hvilken side skal han spille på?
Nusa er en naturlig innoverkant, noe som i den moderne fotballen har blitt mer regelen enn unntaket. Han dribler helst og best med godfoten inn mot mål. Som idolet Neymar. Og som da han torsdag kveld rundlurte Jordans høyreback og burde ha satt 2-0. Den stakkars backen var nok happy da Ståle Solbakken byttet side på kantene til 2. omgang. Fra høyresiden skapte Nusa av flere mulige årsaker langt mindre. Den største spenningen før Georgia-kampen er om Solbakken går med Nusa til venstre eller flytter ham over til høyre, og da setter defensivt tryggere Aursnes til venstre.
Ja, det var bare Jordan. Og i kveld er det bare Georgia. Vi får starte med å slå, og gjerne herje med, lagene som er dårligere enn oss dersom vi skal komme oss til mesterskap. Med Nusa på laget har vi et nytt våpen i jakten på målet.
Alle foto: NTB