Category Archives: Tour de France

Dårlig lederskap ødelegger sykkelsporten

Etter det amerikanske antidopingbyråets knusende rapport over Lance Armstrong og personene rundt han, virker sporten å ha nådd et bunnivå hva gjelder troverdighet. Den negative omtalen gjør at publikum og støttespillere snur sporten ryggen. Nylig trakk storsponsoren Rabobank seg og skaper usikkerhet og belastninger for de som har laget som arbeidsgiver, inkludert Lars Petter Nordhaug. Trist og på mange måter urettferdig for de som aldri har vært involvert i doping, men også forstålig da en sponsor ikke ønsker å assosieres med negative overskrifter.
I løpet av den neste uken får vi sannsynligvis vite mer om nok en dopingskandale under opprulling i Italia. En sak som inkluderer et sammensurium av ulovelig virksomhet som skattekriminalitet, falske arbeidskontrakter og doping tilrettelagt av advokater, bankdirektører og den italienske kjeltringen og legen Michele Ferrari. Det er god grunn til å frykte at flere arbeidsplasser i sykkelsporten går tapt som konsekvens.

Men først den vanvittige saken rundt Lance Armstrong. Tidligere var han helten som kom tilbake og vant Tour de France etter alvorlig kreftdiagnose. Med alle avsløringene blir han i dag beskrevet som et monster.
Spørsmålet mange stiller er hvordan organisert doping i en slik skala er mulig å gjennomføre uten å bli avslørt? Når jeg tenker tilbake i tid, på all informasjonen som fløyt i miljøet er det en skam at dopingspøkelset har fått herje over et slikt tidsrom. Noen sentrale personer må ha vist mer enn hva de gav uttrykk for.
I 1996, dro jeg på treningssamling med Bjørgvin Sykkelklubb. Det var mitt første år i seniorklassen og Bjørgvin var landets beste amatørlag, med blant andre de tidligere proffryttere Bo Andre Namtvedt, Bjørn Stenersen og Lars Kristian Johnsen. Alle topptrente utøvere som returnerte fra profflivet med knuste drømmer. Selv var jeg ung og naiv. Jeg var overbevist om at de beste sykkelstjernene jeg leste om i diverse sykkelblader var resultater av hardt og ærlig arbeid.
På treningssamling med Bjørgvin hørte jeg historiene som gav mitt første møte med tvilen.
Særlig var vitneskildringene fra Namtvedt sterke. På tross av faren for å ødelegge visjonene til en ung utøver som meg, la Namtvedt lite imellom når han beskrev sitt syn og erfaringer. Namtvedt var åpenbart skuffet og visste han kunne oppnådd mer på sykkelsete. Sykkelsamlingen med Bjørgvin ble dermed mitt første møte med de mange beretningene om doping jeg hørte i løpet av sykkelkarrieren. Fra den dag var jeg mer skeptisk når jeg så suverene prestasjoner blant mine gamle helter. Spørsmålet om doping hang over de store stjernene. Jeg hørte stadig flere historier om dopingmisbruk blant mine sykkelkollegaer, men var aldri vitne til noe annet enn hva som ble fortalt i miljøet. Historiene gikk som ild i tørt gress, og det eksisterte en betydelig mistanke på tvers av ulike lag og miljøer. Men historier og sladder er vanskelig å forholde seg til. Jeg hadde ofte lyst til å snakke med pressen om det jeg hadde hørt, men det fremstår som lite troverdig å siteres på historier som kan avfeies som rykter. Det viktige er uansett ikke hva jeg som enkeltperson hørte og sa videre. Problemet er at de på toppen – ledelsen i det internasjonale sykkelforbundet, som helt sikkert hørte de samme historiene – ikke sjekket om det var hold i de mange dopingryktene.

Juks i sykkelsport og idrett generelt har dessverre alltid eksistert. Personlig mener jeg at kampen mot doping, både hva gjelder holdninger og ikke minst utviklingen av testmetoder og strategi enda er på et tidlig stadium.  På nittitallet skapte EPO et monster i sykkelsporten. Monsteret var feltet med stadig flere brukere av bloddopingmiddelet. Et felt beskrevet som en bilkø med stadig økende snittfart. Avstaden økte mellom de ærlige og de som brukte kunstig stimuli. Godt hjulet av kyniske ledere, støtteapparat, advokater, bankforbindelser og leger ble det utviklet en infrastruktur som sørget for at noen utøvere alltid presterte på topp gjennom høye blodverdier og ekstra muskelkraft. Allerede i ung alder hørte jeg historier om utbredelsen av EPO, veksthormoner, steroider, insulin, og amfetamin. Allikevel fortsatte jeg å tro at det var mulig å lykkes uten, og jeg var skråsikker på at antidopingarbeidet i det miste reduserte bruken.
Med Festina skandalen i 1998 trodde jeg på en kulturendring. Da Lance Armstrong vant i 99, var jeg overbevist om at han var et produkt av en ny generasjon. Armstrong var en fantastisk inspirasjonskilde som gav tro på hardt arbeid og rå mental innstilling. I stede viser det seg at amerikaneren kom tilbake fra kreften uten skrupler, og at doping var en viktig del av planen.
Da noen lag og ledere- særlig i Frankrike- endret syn på juks og forstod behovet for endring etter skandalen i 98, brukte de uærlige miljøene anledningen til å øke avstanden til de rene ytterligere. I spissen for svindelen var Armstrong og hans sportsdirektør Johan Bruyneel. Armstrong gav sykkelsporten en stjerne uten sidestykke i historien. Interessen for sporten økte og pengene rullet inn via sponsorer og arrangementer. På tross av stygge rykter og diverse hendelser som burde vært fulgt opp av sykkelmyndighetene, fortsatte ukulturen grunnet det internasjonale sykkelforbundets grådighet og evne til å stikke hodet i sanden. De første tegnene til at Armstrong jukset meldte seg allerede i 99. I dag betaler sporten en dyr pris for mangel på handlekraft og evne til å kjempe for idrettens grunnleggende verdier.
Men oppi alt det tragiske skjedde det også noe positivt. Festina – skandalen førte til en lovendring i Frankrike, som blant annet kriminaliserte doping og tvang frem en kursendring i fransk sykkelsport og idrett generelt. Italia kom etter og politietterforskning der er i ferd med å slå hull på en betydelig verkebyll infisert av doping og mafiametoder. Tester mot EPO ble utviklet og gjorde bruken risikabel for brukerne. Blodpasset ble igangsatt i fra 2008 som et pionerprosjekt i kampen mot doping. Alt har bidratt til å bremse misbruket, gjøre det vanskeligere å jukse, og dermed hjulpet de rene utøverne. Allikevel fortsatte de skrupuløse kynikerne svindelen ved å heve seg over regler og idrettens beste. Samtidig med fremskritt i kampen mot doping, har den unnvikende holdning til å rydde opp blant idrettsledere forsvart juksemakerne med en egen stayerevne for søken etter uærlige metoder. Dermed utviklet sykkelsporten en elite av hellige kuer, hevet over regler og som representerte en tikkende bombe.
Snøballen begynte for alvor å rulle da Floyd Landis fortalte sin historie. I dag sitter vi med en 1000 sider lang rapport som forteller om et vannvittig system bygd på grådighet og svindel. De fleste aktive eller tidligere aktive proffrytterne har hørt mange av rapportens ulike vitneskildringer for lenge siden. Nå vet vi at ryktene vi hørte, ikke er overdreven fantasi.

I kjølevannet av skandalene rundt Armstrong er det naturlig at mange snur sporten ryggen. Mange generaliserer på bakgrunn av skandalene og straffer dermed rene utøvere og positive tiltak. Innledningsvis påstod jeg at kampen mot doping enda er i et begynnerstadium. I et historisk perspektiv er omfattende antidopingtiltak ganske nytt. For meg er Festina- skandalen en milepæl i kampen mot doping. Alt som skjedde før den tid er useriøst sammenlignet med i dag. Endring av lovverk, hardere konsekvenser og mer intelligente testmetoder vil på sikt bidra til en renere idrett. Sykkel er ikke alene om å ha et problem, men sykkel har vært hardt belastet og tar i dag konsekvensene både på godt og ondt. Det vonde er at sykkelsporten er blitt et symbol på doping, det positive er tiltakene som tvinges frem i kjølevannet av alle skandalene.
Jeg tror sykkelsporten er renere nå enn hva den var før EPO middelets tragiske inntog på 90- tallet. De mest ekstreme prestasjonene opp fjellene i Tour de France har uteblitt de siste par årene. Statistikk på tall over kraften som produseres opp de bratte fjellene er nedadgående, og rytterne ser mer slitne ut. Norge er plutselig en av de dominerende nasjonene på medaljestatistikken i VM. Tilfeldig? Jeg har tillit til de norske utøvere og tror det snarer er et positiv tegn på at sporten er renere. Noen mener sykkelsporten er blitt kjedligere. Slike påstander provoserer meg, jeg ser i stede tegn til en sport i positiv endring. I kjølevannet av nok en stor skandale har sporten sjanse til å ta et oppgjør med fortiden. Den ansvarlige ledelsen må gå foran og vise vei. Det er ikke lenger rom for unnvikende lederskap.

Vekthysteriet i sykkelsporten

Ble litt overrasket da jeg leste om Vegard Stake Laengens uttalelser om vekthysteriet som preger støtteapparatet i Sanofi- Team Type 1.

Grunnen til overraskelsen er at jeg trodde denne typen negativt vektfokus var et ferdig kapittel i moderne sykkelsport. Åpenheten til førsteårs proffen fra Asker viser at det fremdeles er mye uvitenhet og vrangforestillinger rundt hva som skal til for å prestere, og skape sportslig utvikling i en av verdens mest ekstreme utholdenhetsidretter.

Jeg husker godt vekthysteriet som preget miljøet da jeg var aktiv. Fra jeg var ca 22 år handlet mye av sykkelhverdagen om inntak av mat, eller rettere sagt om ikke å spise for mye. Mat ble mye diskutert blant rytterne, og teoriene var mange. Idealet var en skrapet kropp, fri for fett. Det ble plukket opp noen råd her og noen tips der. Alt mer eller mindre faglig begrunnet (de verste rådene kom som regel fra Italia og Frankrike). I perioder ble vi unødig slitne fordi vi ikke fikk i oss den nødvendige næringen. Særlig hviledagene var tøffe, fordi vi hadde en skummel formening om at vi ikke burde spise på dager med lite trening. Støtteapparatet hjemme i Norge var opptatt av at vi skulle spise mye, mens støtteapparatet i ulike utenlandske amatørlag, og senere profesjonelle lag (for min del Credit Agricole) syntes vi spiste for mye. I det utenlandske støtteapparatet, særlig fra de tradisjonelle Sør Europeiske landene, var det en fanatisk tro på at tynne kropper var veien til topp resultater. Om resultatene uteble var det fordi vi var for feite. Når vi lyktes mente de samme personene fremgangen skyltes vektreduksjon og lav fettprosent. På veien har mange talenter mistet gnisten og hengt sykkelen på hylla. Tanken på vektreduksjon tar for mye fokus i hverdagen, spiser opp energien og gleden til å drive idrett.

Personlig syntes jeg det er utrolig at ledere- og støtteapparat, med lang fartstid i sykkelsporten, ikke forstår og kjenner fysiologiske sammenhenger bedre. Det er forbausende at det blant dominerende lederne i sykkelsporten i 2012, fremdeles finnes mosegrodde og fossile holdninger som har gått helt ut på dato. Personer med lang nok fartstid i sporten til å sitte igjen med tilstrekkelig erfaringer til å vite hvilke suksessfaktorer som gjelder for å lykkes på sikt. Blant annet er det opplagt at unge ryttere (som for eksempel Stake Laengen) bør ha fokus på å bygge opp en solid kjørestyrke og gjennomføre ritt, fremfor å kjempe om grammene på badevekten. En ung rytter i sitt første år som profesjonell er uansett i stadig utvikling og trenger år før kroppen er ferdig utviklet til å yte maksimalt. Årevis med ritt og trening, kombinert med fornuftig og riktig kosthold, gjør at rytterne gradvis og naturlig blir tynnere. Et godt eksempel på en slik utvikling er Thor Hushovd. Sammenligning av bilder fra de første årene i Credit Agricole og i dag viser hva hundretusenvis med kilometer og over tusen konkurranser gjør med fysikken(en flåsete sammenligning er å bruke sammenligningen ”fra smørbukk til Terminator”). Det tar år for kroppen å utvikle seg mot sitt maksimale potensial. På veien blir de med tålmodighet stadig mer utholdene og sterkere. Hushovd har gradvis utviklet kapasiteten i årene som profesjonell uten å bli utbrent. Slik utvikling krever tålmodighet. Uten tålmodighet frister snarveiene. Sykkelsporten har nok av triste eksempler på ryttere som tyr til ulovelige kjemiske midler, godt hjulet av overivrige leger og støtteapparat uten riktig kunnskap og holdninger på jakt etter kortsiktig suksess. Andre utøvere har blitt utbrent og gitt seg grunnet et usundt fokus på kosthold og treningsmengder. 

De beste utøverne er seriøse og opptatt av faktorer som skaper fremgang. Men ekstremt fokus på vektreduksjon kan føre utøverne inn på spor det er vanskelig å komme ut av, og som preger hverdagen til de grader at det ødelegger gleden ved å drive idrett. Det er nok av eksempler, derfor er det godt å se at en ung rytter som Vegard Stake Laengen er åpen om holdningene, og forstår at de representerer et potensielt feilspor på veien mot sportslig utvikling.

Mads!

Hushovd, Giro, Tour, London og fødsel. Klarer han alt på en gang?

Med nyheten om Thor Hushovd planlagte deltagelse i årets Italia rundt har det meldt seg mange spekulasjoner og spørsmål. Samtidig kom nyheten om at han skal bli far for andre gang. Først og fremst en stor og gledelig nyhet, men flere lurer på om fødselen vil påvirke deltagelsen i Tour de France. Graviditeten har gått fra å være en nyhet mest myntet på sladrepressen, til å bli aktuell også for de som ser mulige konsekvenser for det sportslige.

Når Norges sykkelkonge åpner sesongen i søndagens Tour of Qatar, er det startskuddet på en svært hektisk periode. Første store målsetning er Paris- Roubaix.

1286

For Hushovd er den knallharde klassikeren en besettelse, slik det er for alle som har vært så nære, men som enda ikke har hatt æren av å klatre helt til topps. Regn med at Hushovd er i toppform når han tråkker i vei over brosteinen mot velodromen i Roubaix. Sammen med sin personlige trener Atle Kvålsvoll, er han blitt svært treffsikker på formspissing til riktig tid.

Paris- Roubaix fungerer som en utladning uansett utfall. Tradisjonelt venter en liten periode med avkobling før opptreningen til Tour de France, som normalt har vært neste målsetning etter de brutale brosteinsklassikerne. En av Hushovds store styrker er at han er meget flink til å koble av når det er nødvendig. Det er lite sannsynlig at han velger bort en slik sjanse til å lade batteriene. Pausen er nødvendig mentalt, men også fysiologisk.

Italia rundt starter 5. mai i Danmark. Under en måned etter Paris- Roubaix.  Nordmenn vil valfarte til nabolandet for å overvære begivenheten. Det blir kjempestemning! Tenk om den norske sykkelkongen Thor Hushovd vinner en av åpningsetappene og bærer sin første rosa trøye i karrieren? I så fall blir det godt å være norsk i Danmark. Det er ikke usannsynlig at Hushovd tenker samme scenario. Som en sann mester jakter han stadig nye trofeer. Selvfølgelig frister det med suksess i det gjeve etapperittet. Riktignok har han en etappeseier i Italia rundt i 2007, men den kom som et resultat av at den egentlige vinneren, Allessandro Petacchi, senere ble utestengt for brudd på dopingreglene. Fra før har han ti individuelle etappetriumfer i Frankrike- og tre i Spania rundt. For komplett samling mangler han å vinne i det italienske storrittet.

Men er det realistisk at han er i form til å kjempe om seire fra første dag når det rosa rittet ruller i gang i Danmark? Normalt bruker Hushovd de første rittene etter en konkurransepause som trening. Han er svært disiplinert til gradvis oppbygging og fokus på de viktigste oppgavene.

Om han satser på heder og ære allerede fra de innledende etappene av Italia rundt må det endres på den tradisjonelle oppbyggingen etter vårklassikerne. Den nødvendige formen til å kjempe om seiere i et selskap som Italia rundt krever betydelig oppladning.

For å være i toppslag blir det nødvendig å justere på den tradisjonelle hvileperioden etter Paris- Roubaix. Følgene kan bli mindre hvile og hardere trening i perioden mellom siste klassiker og starten av Italia rundt. I tillegg er det relevant om han fullfører helt inn til Milano. Tidligere har flere ryttere stått av etter en viss mengde juling og toppresultater, for å spare krefter til nye målsetninger, blant annet Mark Cavendish.

Et alternativt scenario er at Hushovd gjennomfører hvileperioden som vanlig og bruker de første etappene av Italia rundt som oppvarming uten sportslige ambisjoner. I så fall kan Giroen fungere som god oppbygging til senere mål. På veien kan han få med seg en etappeseier, slik han har brukt Spania rundt etter å ha samlet krefter etter Touren, på veien mot ny toppform i VM. Bradley Wiggins brukte Giroen slik i 2009, da han overrasket alle med fjerde plass sammenlagt i Touren. Forutsetningen er å gå inn i Giroen i middels form uten store ambisjoner utover enkelt etapper.

Frykten er at ledelsen i BMC ønsker Hushovd i toppform i Italia rundt, og setter høye forventninger til sportslig suksess fra start til mål. Som en av feltets mest populære personligheter er Hushovd en naturlig frontfigur med betydelig markedsføringsverdi. I mangel på andre BMC stjerner som satser på den italienske runden, er Hushovds deltagelse meget gode nyheter for Giro arrangøren.

Makter han i så fall å være i form i Touren, og ha krefter til å kjempe om gull i London? Oppi det hele vet BMC ledelsen at det er en familieforøkelse på gang. Ledelsen i de store lagene fremstår som mer menneskelige enn tidligere tider da rytterne ble sett på som forbruksvare. Ikke unaturlig om lagledelsen tenker at Hushovd har godt av en roligere periode nærme familien, som i tillegg kan være positivt for maksimal ytelse under landeveisrittet i OL. Om tanken ikke allerede er tenkt, er det ikke ulogisk oppi den ekstraordinære situasjonen som hører med en barnefødsel. I den sterke BMC stallen finnes uansett kandidater som kan bidra til lagets viktigste målsetning, hjelpe Cadel Evans inn til sin andre triumf sammenlagt.
Samtidig vet BMC hva de har i Hushovd. Laget kan se frem til solid støtte om en formsterk Hushovd entrer Tour de France 30. juni. Sammen med Phillippe Gilbert kan han ta vekk noe av presset fra Cadel Evans, og føre laget inn i den kjente flytsonen fra start. Som en av feltets mest respekterte veteraner, som takler alle forhold og typer terreng, kan Hushovd bli en viktig bidragsyter for den australske fjorårsvinneren. Avhengig av ambisjonene i Italia rundt er et slikt drømmeutfall realistisk, og jeg tviler på at Hushovd tenker alternativer til Tour de France deltagelse.
Touren blir igjen viktig fordi det er verdens mest kjente sykkelritt, hvor han kan nok en gang kan oppnå personlig suksess og i tillegg hjelpe til på et potensielt vinnerlag. Sammenlagt suksess med Evans kan gi ny erfaring og bidra til nok et element i en komplett sykkelkarriere.

Hushovd er ekstremt godt trent og har enorm evne til å takle tøffe belastninger. Denne evnen kan han bruke til å oppnå en superkompensasjon (kroppen fylles med energi etter en ekstrem kraftanstrengelse) etter siste etappen av Frankrike rundt. Om han gjør alt riktig de siste dagene frem mot OL fellesstarten kan han være i sin livs form. Hvis han ikke deltar i Frankrike rundt, må han uansett kjøre et stramt treningsregime og alternativt rittprogram for den rette matchingen til OL. Et slikt alternativ kan også kollidere med fødselen til hans andre barn. Dessuten, Susanne Hushovd har meget god kjennskap til hva det innebærer å være profesjonell sykkelrytter på høyeste nivå. Hun er den rette til å forstå den ekstreme situasjonen, og at det kan kompenseres når landeveisrittet i London er endelig gjennomført.

Det er naturlig med spekulasjoner fordi Tour de France uten Hushovd er å betegne som en nedtur med norske øyne. Sannsynligvis trenger vi ikke frykte et slikt kjedlig utfall. Med de rette ambisjonene til Italia rundt (som jeg beskrev over) kan det fungerer som god oppladning til Touren og London.
Derfor fortsetter jeg å glede meg til å se samspillet i BMC, den evige utviklingen til Hushovd, og hans nye rolle som bidragsyter til sammenlagtseier!

Vive le Tour!

Mads

Riktig å anke

Etter at det spanske sykkelforbundet frifant Contador for den positive clenbuterol- prøven avlagt under fjorårets Frankrike rundt, har det store spørsmålet vært om frifinnelsen ville bli anket av det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

På utløpsdatoen for å anke fikk vi svaret. UCI gikk til det vanskelige skritt å gå videre til idrettens voldgiftsrett (CAS).

Garantert ingen lett avgjørelse, når det enkleste kanskje ville vært å la være. Contador er verdens beste etapperytter, med potensialet til å beholde tronene i mange år fremover. Statusen har gjort at han har signert en lukrativ kontrakt med et av tidenes beste sykkellag, og hans inntreden er viktig for at laget fortsatt eksisterer.

Contador er elsket i hjemlandet Spania, som blant annet kom til uttrykk gjennom den kontroversielle støttemeldingen på twitter fra landets statsminister, Jose Luis Zapatero, få dager før det spanske sykkelforbundet valgte å frifinne nasjonalhelten.

Om UCI hadde droppet anken kunne saken vært gravlagt, og Contador kunne fortsatt sin imponerende seiersrekke i fred. De hadde latt tvilen komme Contador til gode med å vise til andre utøvere frifunnet for samme stoff. Saxo- bank rytteren har tross alt er bra sak. Prøvene inneholdt mikroskopiske doser, og i kjølevannet er det vist til flere tilfeller hvor utøvere er frifunnet for det anabole stoffet.

Forskjellen er at de som er frifunnet til nå, har spist kjøtt i Sør- Amerika eller Kina, og bevist at andre i støtteapparat eller rundt også har vært positive for samme stoff.
Contador har ikke klart å vise en slik sammenheng, og har ikke annet å lene seg til enn en teori om hvorfor han har stoffet i kroppen.

På toppen av det hele er det uheldig for Contador at de samme dopingprøvene inneholder plastikkstoffer, som kan være en indikasjon på blodoverføring. Riktignok er plastikkstoffene enda ikke på noen forbudsliste, men enkelte dopingeksperter hevder det kan brukes som fellende bevis allerede i dag.

Dessuten, om ikke UCI hadde anket er det stor sannsynlighet for at Verdens antidoping organisasjon (WADA) hadde tatt affære. En anke fra WADA ville satt UCI i et uheldig lys og fremstilt de som et uansvarlig forbund. Ved å ta saken videre til CAS, viser UCI at hver sak må gjennomgås grundig før en frifinnelse kan finne sted. Slik unngår de snakk om tvilsomme beslutninger og antydninger om korrupsjon.

Sykkelforbundet vet at innsatsen mot doping gir resultater. Sporten har sannsynligvis aldri vært renere. Dessverre er enkelte saker svært smertelige fordi enkelte profiler avsløres som juksemakere og skaper negativ omtale av sporten. Uansett om Contador er skyldig eller ikke, er en anke et tegn på at saken tas seriøst og at det må større grad av sikkerhet til før en utøver kan frifinnes.

Mads!

Garmin – fra drøm til virkelighet

Etter kollapsen i Cervélo Test Team ble det raskt kjent at Thor Hushovd tar med seg flere av sine nærmeste lagkamerater til Garmin-Transitions i 2011.

Det amerikanske sykkellaget ledes av Jonathan Vaughters, tidligere proffsykkellist og lagkamerat av Hushovd i Credit Agricole i 2000 og 2001. Vaughters kom fra suksess som etappe- og hjelperytter for Lance Armstrong i US Postal Services. Han avsluttet karrieren umotivert og uten resultater i stil til den store lønningsposen han mottok i det franske laget.
Den talentfulle amerikaneren var mentalt ferdig som sykkelrytter, og han beskriver pengene som eneste lyspunkt i sitt siste år i Credit Agricole.

Selv om Vaughters var ferdig som sykkelrytter, tok det ikke lang tid før sykkelsportens svar på “Harry Potter” var tilbake med ny glød.

I dag er Vaughters en av proffeltets viktigste personer og tenkere innen moderne løsninger til fordel for sportens utvikling. Trass hans “svimete” fremtoning, gir han inntrykk av å være en person som forstår nødvendigheten av utvikling for å skape en attraktiv sport for publikum, sponsorer, rittarrangører og ryttere.

Gjennom eierskapet i Slipstream sports har sykkellaget gått fra å være et lavbudsjett utviklingslag for unge amerikanske talenter i 2005, til et av de mest slagkraftige lagene i sportens toppdivisjon. Veien mot suksess har gått i målrettede trappetrinn med overbevisende fremgang.

Om Vaughters drømte om å skape en slik rask dynamisk utvikling med utgangspunkt i det lille amatørlaget er uvisst, men forutsetningen var der fra start. Med øye for talenter, kunnskap om sporten, evne til samarbeid, utvikling av kollektive og individuelle ferdigheter, et enormt amerikansk sponsormarket, og en sykkelnasjon som blomstret i kjølevannet av Lance Armstrong, lå det til rette for et fremtidig storlag.

Kan det samme gjøres i Norge? Er Vaughters handlekraftige satsing og evne til å starte fra bunn til inspirasjon for de norske sykkellagene Plussbank- Cervelo, Joker- Merida og Sparebanken – Vest?

Det finnes likheter mellom Vaughters utgangspunkt, og det til de norske lagene.
Norge er også en sykkelnasjon i blomstring med en nybakt verdensmester, økt rekruttering og et nyfrelst sykkelpublikum. Men der stopper også likhetene.

En viktig forskjell mellom Norge og USA er størrelsen mellom de to landene. Vaughters har hatt langt flere talentfulle ryttere å velge mellom i kampen om nødvendige status for å kvalifisere laget til stadig større sykkelritt. I kjølevannet av populariteten til Lance Armstrong er USA blitt en av verdens mest slagkraftige sykkelnasjoner på alle nivåer. Slikt blir det mange talenter. Vi har talenter i Norge også. Men vi har ikke den samme bredden.

Det amerikanske sponsormarkedet er også vesentlig større enn det norske. Selv om vi har flere særdeles suksessrike og pengesterke næringsaktører på norsk jord, er de få og uten dristighet til å satse på noe ingen andre norske har gjort tidligere. De velger i stede trygge og tradisjonelle norske idretter som ski og fotball.

Norske næringsinteresser kunne fått mye for pengene ved å inngå et langsiktig sponsorat av et internasjonalt sykkellag. Et blikk på den internasjonale dekningen av Tour de France er nok til å forstå at markedsføringseffekten er betydelig. I tillegg kommer store arrangement fra ulike verdenshjørner som Tour Down Under, California rundt, Giro d’Italia, Vuelta Espania og alle de tradisjonsrike endagsklassikerne i løpet av en lang sykkelsesong.

For et selskap som satser på det internasjonale markedet vil en investering i et stort internasjonalt sykkellag som deltar i de største sykkelrittene gi høy markedsføringsverdi målt i kostnad per 1000 tv- seer. Forestill deg hvilken markedsføringseffekt for eksempel en norsk lakseeksportør kan skape ved å investere i et slagkraftig Tour de France-lag sammensatt av ulike nasjoner og med innslag av de beste norske rytterne.

I mens får norske sykkelentusiaster fortsetter å drømme og kanskje la seg inspirere av en mann som Jonathan Vaughters.

Jeg gleder meg til Tour de France!

Med stor stil ble neste års Tour de France løype presentert i Paris.
Arrangørene har knekt koden for hvilke effekter som skaper sitrende forventning og fasinasjon til et idrettsarrangement. Spektakulære bilder av ruvende fjell og hardt kjempende sykkelryttere, sammen med storslagne effekter og dramatisk musikk, skaper den rette stemning og ramme rundt Tour de France presentasjonen.

Neste års “le grand depart” i Vendee-regionen vest i Frankrike blir en dramatisk affære med sidevind fra Atlanterhavet, nervøse ryttere og spektakulære finaler.
Første etappe starter med å krysse Passage du Gois. Den lille byen omkranset av historiske bymurer på en øde øy ute i Atlanterhavet har vært vert for Touren tidligere. Sist gang brukte Lance Armstrong mulighetene på det sleipe underlaget til å ta verdifull tid på sine konkurrenter. Neste år blir det langt mindre dramatisk når rytterne skal ut av byen i stede for inn.
Langs åpne sletter i forblåste Vendee går etappen i mål på bakketoppen Mont des Alouettes i Les Herbiers. Et velkjent sykkelsted som blant annet er kjent for å arrangere den årlige prestisjefulle tempoduellen Chrono des Nations.
Rittet beveger seg deretter mot Bretagne-regionen i Frankrike. Bretagne har Frankrikes mest lojale og entusiastiske sykkelpublikum. De vil omkranse løypen og heie frem sine helter som kjemper en innbitt kamp om posisjonene før feltet smadres opp til toppen av Mur – de – Bretagne. Igjen kan vi bli vitne til dramatiske velt i kampen om posisjonene før en finale.

Sett med norske øyne byr første uken av neste års Tour de France på spennende muligheter. For vår nybakte verdensmester Thor Hushovd er løypen som skapt for hans spisskompetanse. Med sitt nye Team Garmin-Cervelo, er det en reell sjanse for at han må bytte ut verdensmesterstripene med både gult og grønt om hovedpersonen selv og hans lagkamerater får ut sitt fulle potensial.
Med Hushovd’s eksplosive evner i tunge avslutninger, og Garmins ambisjoner om å være verdens beste lagtempolag, er 2011- løypa en gavepakke for lagets sportssjef Jonathan Vaughters.
Første uken betyr også spennende muligheter for Edvald Boasson Hagen. Rudsbygningen er i stadig utvikling, blant feltets sterkeste avslutter, og medlem av temposterke Team Sky. Kanskje får vi nok en nordmann på listen over etappevinnere i verdens mest prestisjefulle sykkelritt?

Etter en intens debutuke fortsetter rittet i retningen mot klokka og Pyreneene. I løpet av tre etapper venter to tøffe fjelltoppavslutninger på Luz- Ardiden, og Plateau de Beille. Det norske publikum husker Luz- Ardiden for da Dag Otto Lauritzen i 1987 vant den første norske etappeseier i historien.
Plateau de Beille er mest kjent som et av de avgjørende fjellene da den lille italienske klatrespesialisten Marco Pantani vant Tour de France i 1999.
Pyreneene vil skape sine vinnere og tapere. Sammenlagt – kandidater får drømmen knust, helter fra første uken betaler prisen for en hektisk start, og flere må bryte og reise hjem tidligere enn planlagt.
Med to fjelltoppavslutninger får vi også konturen av duellene som følger når rittet avgjøres med siste avsluttende uke i alpene.

Mens årets versjon hedret at det er 100 år siden rittet første gang rullet over Pyreneene, er 2011 versjonen en hyllest og markering av da Touren for første gang entret de høye alper.
Den gang – i 1911 – sendte arrangørene de stakkars rytterne ut på en monsteretappe på 366 kilometer, fra Chamonix til Grenoble. På veien var de over fire fjelltopper, inkludert kjente “sykkelfjell” som Aravis, Telegraph, og Galibier.
Hvilken dramatisk avslutningsuke det kan bli! Den 20. juli sykler rytterne fra Gap i Frankrike til Pinerolo i Italia. Se opp for gale italienske “Tifosi”! Feltet returnerer til Frankrike dagen etter og tar fatt på to dager med bakketoppavslutninger. 18 etappe går over det majestetiske Col du Galibier. Dagen etter tar rytterne fatt på samme fjell i motsatt retning på vei til toppen av L’Alpe d’ Huez. Fjellet med alle hårnålsvingene og hundretusener av forventningsfulle sykkelentusiaster er en klassiker i Tour de France- sammenheng. Etappen er ikke mer enn 109 kilometer lang, men et mareritt for ryttere med manglende klatreferdigheter. Desto kortere etappen er, dess vanskeligere er det å komme innenfor maksimal tidsgrense etter vinneren av etappen.
Arrangørene gjentar suksessen fra årets Frankrike rundt da de la siste individuelle tempoetappen til neste siste dag. Dermed bevarte rittet spenningen til siste slutt. Neste år kan det bli ny duell og intens spenning om hvem som bærer gult til Paris i den 41 kilometer lange kampen mot klokka på neste siste etappe.
Deretter får rytterne endelig sin velfortjente fest i Paris! Vive le Tour!
Mads!

– Lance kan få en tøff start på pensjonisttilværelsen

Lance Armstrong kan få en ubehagelig start på pensjonisttilværelsen om etterforskningen av påstått dopingmisbruk intensiveres. Mannen som leder etterforskningen, Jeff Novitzky, er kjent fra avsløringen av BALCO (Bay Area Laboratory Co- Operative). BALCO var et treningssenter og laboratorium ledet av Victor Conti, en tidligere bassist i et rockeband uten suksess. Conti startet med salg av sportsernæringsprodukter, men ble etter hvert distributør av ulovlige prestasjonsfremmende midler. Han er også rådgiver for flere amerikanske toppidrettsutøvere innenfor kroppsbygging, baseball, amerikansk fotball og friidrett. Utøverne på BALCOs kundeliste gjorde suksess, og urøverne gjorde Conti til en rik mann. Sentralt var utviklingen av designerdopet “the clear”, som ikke kunne spores i dopingtester. Preparatet ble først avslørt da en anonym person sendte en prøve av stoffet til det amerikanske antidopingbyrået (USADA).

Prøven ble raskt brukt til å utvikle en dopingtest som kunne spore stoffet, og skandalen ble raskt et faktum. Blant utøverne som gikk i dopinggarnet var friidrettsutøverne Marion Jones, Tim Montgomery (før samarbeidet med BALCO kalt Tiny Tim) og Kelli White.

I etterkant av skandalen la Conti alle kort på bordet. Han forklarte hvor lett det var å lure dopingkontrollører, at systemet rundt idretten var korrupt og naivt. Han forsvarte sine handlinger og klienter med at de var tvunget til dopingbruk for å kunne konkurrere på like vilkår som konkurrentene – en populær og mye brukt unnskyldning blant dopingsyndere. BALCO-saken er den største dopingskandalen i amerikansk idrett, og resulterte i at Marion Jones måtte sone seks måneder i fengsel. Rystelsen var stor nok til at daværende president Georg Bush talte om viktigheten av kampen mot doping for en ren idrett. Jones ble ikke fengslet for å ha brukt doping, men fordi hun løy til etterforskere og storjuryen som forhørte henne i BALCO-saken.

I forbindelse med etterforskningen av Lance Armstrong er det stor sannsynlighet for at sykkelkongen må forklare seg for samme storjury som Jones. Juryen fungerer som en motvekt til myndighetenes kontrollapparat, og bruker andre arbeidsmetoder enn vanlige forhørere og etterforskere. Juryen kaller ikke inn til forhør, men til høring. Om Armstrong og andre vitner må stille til en slik høring må de stå skolerett uten at det er satt i gang offisiell etterforskning, og uten advokat eller dommer tilstede. De må svare under ed, og kan dømmes til fengsel om de lyver.

Jeff Novitzky kan med storjuryens støtte etterforske med betydelig makt og frihet. Dopingetterforskeren er omdiskutert etter å ha brukt kritikkverdige metoder og løyet for å fremme bevis. Ikke rart Armstrong advarer mot at han ikke samarbeider i en heksejakt, samtidig som hans anerkjente advokat, Tim Herman, kritiserer USADA for urene metoder i jakten på sin klient. Blant annet kritiserer Herman USADA for å tilby strafferabatt for dopingdømte utøvere som bringer frem nye bevis mot Armstrong. Tidligere amerikanske dopingavsløringer har mye av det samme mønsteret som i saken mot Armstrong. Det fattes mistanke fra myndigheter, deretter lekkes bevis via vitner som fører til at en populær og suksessrik utøver felles.

De føderale etterforskerne har vært interessert i og undersøkt doping i sykkelsporten måneder før Floyd Landis sine oppsiktsvekkende påstander og innrømmelser. Blant annet ransaket de luksusleiligheten til Michael Ball. Motedesigneren er tidligere amatørsyklist og eieren av Team Rock Racing. Det kontroversielle laget med et pøbel-image, som representerte jeansmerket Rock and Republic, signerte flere dopingdømte ryttere, blant dem Tyler Hamilton. Den tidligere US Postal-rytteren, Tour de France-etappevinneren og gullmedaljevinneren fra de olympiske lekene i 2004, testet positivt for tredje gang i 2009. Hamilton ble straffet med åtte års utestenging, og er blant flere som sannsynligvis må møte til høring i Armstrong-saken. Landis’ innrømmelser og påstander ga etterforskerne ny energi i jakten på Armstrong. Tidenes mest populære sykkelrytter kan oppleve en av sitt livs hardeste utfordringer i møte med etterforskeren Jeff Novitzky.

Avslutning med stil uansett resultat

Paris og Champs- Elysees tok imot slitne og trøtte ryttere etter tre uker med beinhardt slit på sykkelen.

I løpet av 3642km, har hver rytter forbrent ca 5900 kalorier om dagen, totalt ca 123900 gjennom hele rittet, slitt ut tre sykkelkjeder hver, og utført mellom 324000- 486000 pedaltråkk, med en snittfart på ca 40 km/t!

Etappen i dag oppleves allikevel ikke som en vanlig sisteetappe. Hver rytter deltar i mellom 70- 110 ritt i året, men ingenting kan sammenlignes med Tour de France og målgangen i Paris. I den franske hovedstaden venter et enormt folkehav hvor rytterne tas imot som helter. Når bildene av trøyeinnehaverne og en champis – drikkende Contador er tatt, rytterne har tullet og kost seg på veien inn til Paris, braker det løs når feltet passerer Place de la Concorde første gang. Da er fokuset på spurtenes Grand Galla og målgang på Champs Elysees.

Etappen er den optimale for feltets gladiatorer. Eksponeringen er enorm. Paradegaten er pakket med tilskuere, i tillegg til VIP- ene og 2477 journalister, mange sittende på tribunene bygget for anledningen. Det kryr av dem, som er der for å se og bli sett. TV- bildene går ut til 186 land og 118 TV kanaler, og forsidene i mange av de 398 avisene som følger rittet har avsatt plass til heltene. Avenyen stenges fast to ganger hvert år – på nasjonaldagen 14. juli, og avslutningen av Tour de France.

Årets største Tourskuffelse er Lance Armstrong og hans Team Radio Shack. Før start var de utpekt å ha det sterkeste mannskapet, med minst tre mulige pallkandidater i tillegg til sjefen selv.

Seier på en enkeltetappe og beste lag sammenlagt er en mager trøst for det nystartede og ambisiøse sykkellaget. På dagens etappe stilte de med nye drakter, for å markere kreftsaken ledet av Armstrong. Syv ganger Tour de France vinneren setter endelig punktum for en lang karriere og tjeneste for sykkelsporten. Han er fremdeles den største celebriteten i sykkelfeltet, og har vært en medvirkende årsak til populariteten sporten har internasjonalt. Derfor var det skammelig da rittkommissærene beordret Armstrong og hans lagkamerater å bytte til de originale Radio Shack draktene.

Dagens etappe var ikke bare en markering og avslutning etter tre flotte og dramatiske uker med sykkelritt. Etappen markerte også Armstrongs siste som aktiv. Sykkelsporten kan takke texaneren for mye, derfor er det synd han ikke fikk markere en viktig sak som kreftsaken. Armstrong hadde fortjent en mer verdig behandling i sitt siste sykkelritt.

Av respekt for et forventningsfullt publikum, ble farten skrudd opp fra første runde på Champs Elysees. Lampre og HTC- Columbia syklet smart da de sendte hver sin representant i brudd. Slik satte de press på konkurrerende lag til å gjøre jobben i feltet. Utbrytere har kun holdt unna for hovedfeltet fem av de siste 35 årene med målgang på paradegaten.

Bruddet holdt ikke inn denne gangen heller, og spurtlagene kjørte frem sine favoritter før feltet svingte inn på oppløpet. Cervelo Test Team gjorde et verdig forsøk ved å levere Thor Hushovd til perfekt posisjon ut av siste sving. De siste fem årene har vinneren av siste etappe aldri vært lengre bak enn tre ut av siste sving.
I år ble unntaket, da Hushovd og resten av Tourfeltet nok en gang ble parkert av den lille britiske hissigproppen Mark Cavendish. Verdens beste spurter scoret sin 15 etappseier i Tour de France! Hushovd må bare innse at en vanskelig oppladning har bremset akselerasjonen han hadde da han vant samme etappe i 2006. Han har allikevel hatt en flott Tour de France og kan glede seg til en velfortjent ferie.

Vår andre deltager, Edvald Boasson Hagen, har også grunn til å smile etter vel gjennomført debut! Det lover godt for fremtiden for den beskjedne 23- åringen fra Rudsbygd.

Takk til Tour de France, rytterne, publikum og alle involverte for tre flotte og dramatiske uker!
Mads!

Åtte sekunder

Kun åtte små sekunder skilte Alberto Contador og Andy Schleck etter 18 harde Tour de France etapper. Igjennom 3642km med forblåste sletter, glatte veier, brostein, ekstrem hete og høye fjell, har de to konkurrentene fulgt hverandre som skygger.

Før årets ritt var de fleste enige om at unge Schleck trengte over to minutter avstand til Contador for å beholde en eventuell ledelse etter fjellene. I stede lå mannen i den hvite trøyen etter, og måtte ta igjen over åtte sekunder om han skulle sykle med gul trøye til Paris.

Contador virket lettet etter målgang på Tourmalet to dager tidligere. Han beholdt trøyen og visste at han var overlegen favoritt på tempoetappen. Allikevel måtte han beholde ydmykheten før start og underveis på etappen, før han slapp gleden løs over sin tredje Tour de France seier.

Et blikk tilbake i Tour de France historien viser hvor dårlig det kan gå om rytteren i gult tar seieren for gitt før målgangen i Paris.

I 1989 kjempet amerikaneren Greg Lemond mot den franske hjemmefavoritten Laurent Fignon.
Siste etappe var en tempoetappe, i stede for den tradisjonelle landeveisetappen uten virkning på sammendraget. Lemond og Fignon hadde vekslet på å bære den gule trøyen igjennom rittet, men franskmannen med de firkantede brillene og kallenavnet professoren, ledet med solide 50 sekunder før den 25 km lange sjarmøretappen til Paris.

Med aerodynamisk hjelm og et teknisk revolusjonerende tempstyre gjorde Lemond sjarmøretappen til et mareritt for Fignon. Sammenlaglederen vinket til publikum og smilte til fotografene før han forstod alvoret. Franskmannen reagerte for sent og var over 58 sekunder etter i mål. Dermed tapte hjemmefavoritten sammenlagt med åtte fattige og bitre sekunder!
Greg Lemond vant sin andre Tour de France, og satte samtidig to rekorder som fremdeles gjelder. Avstanden er den minste seiersmarginen sammenlagt, og snittfarten er den raskeste noensinne på en tempoetappe i Tour de France historien (over 54km i timen i snitt).

Historien gjentok seg ikke på dagens tempoetappe. Andy Schleck kjempet tappert og laget spenning underveis. Han utfordret Contador på en imponerende måte, men måtte gi tapt mot slutten.

Den nasjonale mesteren i tempo fra Luxembourg må ta til takke med sin andre hvite trøye, to etapper og andreplass sammenlagt. Intet nederlag for den unge utfordreren med en spennende fremtid!

For rytterne er Tour de France så godt som over. Morgendagen er på mange måter en formalitet og fest å regne. Rytterne har grunn til å være lettet og glade!

En avslappet og meget blid Thor Hushovd i TV2 studioet etter gjennomført tempoetappe fungerte som symbol på lettelsen. Stressnivået var lavt og gleden stor over at kun en dag gjenstår av tre ukers slitet. Kanskje det lave spenningsnivået kan frigjøre energi til en vinnerspurt på paradegaten Champs Elysees? Vi har sett det før i 2006. Da vant Hushovd prologen, men måtte vente helt til siste etappe før han igjen kunne heve hendene over hodet som etappevinner!

Eller blir det en tourdebutant som vinner morgendagens paradeetappe? Team Sky viste oss takter i avslutningen på gårsdagens etappe vi ikke har sett tidligere. Prøver det britiske laget samme taktikk i morgen kan de levere Edvald Boasson Hagen til utgangspunktet han trenger for å score sin livs største triumf!
Mads!

Skuffende norsk dag i Bordeaux

Dagens etappe til Bordeaux var flat som en pannekake. Løypen tok rytterne over endeløse rette og åpne strekninger igjennom Landes- og Gironde-området. Thor Hushovd kjenner området godt fra tidligere deltagelser i Tour de France, og fra en treningssamling i 2003 med den tidligere arbeidsgiveren Credit Agricole. Treningssamlingen var et gjesp på de kjedelige og flate veiene.

Gårsdagens etappe til Tourmalet tok rytterne opp på 2115 meter over havet, det høyeste punktet i årets Tour. I dag var topppunktet langt mer håndterlige 88 meter over havet. Et kjapt blikk på løypeprofilen var nok til å konkludere med massespurt. I tillegg er syv av de siste ti målganger i Bordeaux avgjort med samlet felt.

Det som talte mot en massespurt er at siste landeveisritt etter fjellene, men før Paris (Paris er ikke å anse som en vanlig landeveisetappe), sjeldent ender med feltspurt om seieren. Siden 2005 har ingen av landeveisrittene etter fjellene før Paris endt i massespurt. Grunnen til den labre stemningen for samlet felt i Tourens siste dager er den generelle fysiske og psykiske utmattelsen som herjer feltet på dette tidspunktet.

Årets målgang i Tour-byen, (Bordaux er en av de mest besøkte byene i Tourens historie) måtte ende med samlet felt. De fire i front inneholdt solid kjørestyrke, men var sjanseløse mot et godt organisert hovedfelt, ledet av HTC-Columbia og Lampre på jakt etter nye triumfer. Med Mark Cavendish og Alessandro Petacchi har de to lagene de raskeste rytterne i årets Tour. Stillingen i antall etappeseiere var 3- 2, til fordel Cavendish før dagens målgang. Skulle kanonkula fra Isle of man bli den tredje britiske vinner av en etappe til Bordaux?

Italienske Daniel Oss gav seg ikke, og holdt et imponerende tempo etter å ha forlatt sine tre bruddkamerater. Oss er 23 år og den niende yngste rytteren i årets Tour-felt. Liquigas-ledelsen har nese for unge talenter og flere å ta av. Hjemme i sofaen sitter en av årets revolusjoner i profesjonell sykling, Peter Sagan. Den unge slovaken og førsteårsproffen har fem seire i årets sesong, men vurdert som for ung til å delta i årets Tour.

Vi var vitne til nervepirrende dramatikk de siste ti kilometerne. Sky satset alt på at deres unge elev Edvald Boasson Hagen skulle gi luksuslaget en etterlengtet seier. Hele Sky-mannskapet satt der og gav alt, inkludert tempospesialisten Bradley Wiggins. Det blir spennende hva den lange briten kan gjøre på morgendagens tempoetappe etter en skuffende Tour til nå.

Den norske Tour-debutanten i Sky fikk god støtte, men var sjanseløs mot Mark Cavendish, som via hjulet til Thor Hushovd og Alessandro Petacchi parkerte feltet de siste meterne mot mållinjen.

Cervelo TestTeam gjorde et helhjertet forsøk på å hjelpe Hushovd på dagens etappe. Jeremy Hunt og Brett Lancaster møtte sin kaptein i grønt i siste liten før oppløpet. Timingen var iskald og perfekt, men det manglet dessverre krutt både i opptrekkere og hovedperson. Dermed er trøyen tilbake på skuldrene til den dopingmistenkte stjernespurteren Alessandro Petacchi. Det skal bli svært vanskelig for Oksen fra Grimstad å få den tilbake. Faktisk så vanskelig at Hushovd på en uvanlig måte innrømmer nederlag, og verbalt gir opp kampen om grønn trøye.
Vi kan allikevel se frem til sisteetappe til Paris med optimisme! Men først venter morgendagens kamp mot klokka.

Mads!

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.