Garmin – fra drøm til virkelighet

Etter kollapsen i Cervélo Test Team ble det raskt kjent at Thor Hushovd tar med seg flere av sine nærmeste lagkamerater til Garmin-Transitions i 2011.

Det amerikanske sykkellaget ledes av Jonathan Vaughters, tidligere proffsykkellist og lagkamerat av Hushovd i Credit Agricole i 2000 og 2001. Vaughters kom fra suksess som etappe- og hjelperytter for Lance Armstrong i US Postal Services. Han avsluttet karrieren umotivert og uten resultater i stil til den store lønningsposen han mottok i det franske laget.
Den talentfulle amerikaneren var mentalt ferdig som sykkelrytter, og han beskriver pengene som eneste lyspunkt i sitt siste år i Credit Agricole.

Selv om Vaughters var ferdig som sykkelrytter, tok det ikke lang tid før sykkelsportens svar på «Harry Potter» var tilbake med ny glød.

I dag er Vaughters en av proffeltets viktigste personer og tenkere innen moderne løsninger til fordel for sportens utvikling. Trass hans «svimete» fremtoning, gir han inntrykk av å være en person som forstår nødvendigheten av utvikling for å skape en attraktiv sport for publikum, sponsorer, rittarrangører og ryttere.

Gjennom eierskapet i Slipstream sports har sykkellaget gått fra å være et lavbudsjett utviklingslag for unge amerikanske talenter i 2005, til et av de mest slagkraftige lagene i sportens toppdivisjon. Veien mot suksess har gått i målrettede trappetrinn med overbevisende fremgang.

Om Vaughters drømte om å skape en slik rask dynamisk utvikling med utgangspunkt i det lille amatørlaget er uvisst, men forutsetningen var der fra start. Med øye for talenter, kunnskap om sporten, evne til samarbeid, utvikling av kollektive og individuelle ferdigheter, et enormt amerikansk sponsormarket, og en sykkelnasjon som blomstret i kjølevannet av Lance Armstrong, lå det til rette for et fremtidig storlag.

Kan det samme gjøres i Norge? Er Vaughters handlekraftige satsing og evne til å starte fra bunn til inspirasjon for de norske sykkellagene Plussbank- Cervelo, Joker- Merida og Sparebanken – Vest?

Det finnes likheter mellom Vaughters utgangspunkt, og det til de norske lagene.
Norge er også en sykkelnasjon i blomstring med en nybakt verdensmester, økt rekruttering og et nyfrelst sykkelpublikum. Men der stopper også likhetene.

En viktig forskjell mellom Norge og USA er størrelsen mellom de to landene. Vaughters har hatt langt flere talentfulle ryttere å velge mellom i kampen om nødvendige status for å kvalifisere laget til stadig større sykkelritt. I kjølevannet av populariteten til Lance Armstrong er USA blitt en av verdens mest slagkraftige sykkelnasjoner på alle nivåer. Slikt blir det mange talenter. Vi har talenter i Norge også. Men vi har ikke den samme bredden.

Det amerikanske sponsormarkedet er også vesentlig større enn det norske. Selv om vi har flere særdeles suksessrike og pengesterke næringsaktører på norsk jord, er de få og uten dristighet til å satse på noe ingen andre norske har gjort tidligere. De velger i stede trygge og tradisjonelle norske idretter som ski og fotball.

Norske næringsinteresser kunne fått mye for pengene ved å inngå et langsiktig sponsorat av et internasjonalt sykkellag. Et blikk på den internasjonale dekningen av Tour de France er nok til å forstå at markedsføringseffekten er betydelig. I tillegg kommer store arrangement fra ulike verdenshjørner som Tour Down Under, California rundt, Giro d’Italia, Vuelta Espania og alle de tradisjonsrike endagsklassikerne i løpet av en lang sykkelsesong.

For et selskap som satser på det internasjonale markedet vil en investering i et stort internasjonalt sykkellag som deltar i de største sykkelrittene gi høy markedsføringsverdi målt i kostnad per 1000 tv- seer. Forestill deg hvilken markedsføringseffekt for eksempel en norsk lakseeksportør kan skape ved å investere i et slagkraftig Tour de France-lag sammensatt av ulike nasjoner og med innslag av de beste norske rytterne.

I mens får norske sykkelentusiaster fortsetter å drømme og kanskje la seg inspirere av en mann som Jonathan Vaughters.