Category Archives: Tour de France

Ingen tukter Contador

I dag var dagen da andremann i sammendraget, Andy Schleck, måtte parkere Alberto Contador. Unge Schleck trengte god avstand til spanjolen om han skulle føle seg trygg på seier før lørdagens tempoetappe. Normalt får tynne, skranglete ryttere som Andy Schleck juling i temporitt. Prologen var under pari for sammenlagtfavoritten. På den 8,9 km lange prologen havnet han drøye 40 sekunder bak Contador.

Før årets Tour de France har Andy Schleck tapt ca to og et halvt sekund per kilometer på Contador når de har kjempet mot klokken. Det betyr at han trenger minst to minutter og 13 sekunders ledelse når han starter på den siste avgjørende etappen mot klokka. I stedet ligger han åtte sekunder bak. Schleck trengte også avstand til Denis Mentsjov. Den russiske etapperittspesialisten er i meget god form og en god temporytter. Rabobank-rytteren vant Italia rundt i 2010, og Spania rundt i 2007 og 2005. I tillegg ble den solide etapperytteren nummer tre sammenlagt i Frankrike rundt i 2008. Samme år var han nest best i tempoøvelsen blant sammenlagtfavorittene.

Tour-debutanten Edvald Boasson Hagen brukte dagen godt i brudd. På veien sopte han med seg 12 poeng på innlagte spurter. Poengene sikrer han en flott plassering i poengkonkurransen. For fremtiden er Boasson Hagen en perfekt rytter i kampen om grønt. Erfaring han tar med seg fra sin første Tour er et viktig steg på veien.

Som rekkefølgen på sammenlagtlisten kjørt Astana, Saxo- Bank, Rabobank og Omega Pharma et voldsomt tempo inn til bunnen av Tourmalet. Farten hjelperytterne produserte minket avstanden fra tetgruppen til hovedfeltet, og reduserte mulighetene for en god etappeplassering til Boasson Hagen. Forsøket var allikevel tappert og viser at Edvald har krefter igjen. Et godt tegn etter snart tre beinharde uker. En annen Tour-debutant, Alexandr Kolobnev var den av bruddkameratene som holdt lengst. Den meritterte russeren klatret imponerende oppover fjellsiden av dronningfjellet.

Fjellet som er klatret 80 ganger i Tour de France historien.

Andy Schleck var tapper, men dessverre hjelpeløs i kampen mot Contador. Luxembourgeren dro hele veien, men tempoet holdt ikke mot verdens beste etapperytter. Tempoet var allikevel høyt nok til å distansere rytterne som Denis Mencov og Samuel Sanchez.

Hvilke ord de to kamphanene utvekslet før toppen får vi kanskje aldri vite, men det er sannsynlig at Schleck ba om etappen som plaster på såret for uhellet på 15. etappe, og for drajobben opp Tourmalet. Denne gangen viste Contador nåde og storsinnet han ble pepet ut for ikke å ha vist tre dager tidligere.

Om ikke Contador rammes av alvorlig sykdom, eller betydelig uhell, er Contador vinner av Tour de France 2010. Samtidig sikret franskmannen Anthony Charteau bakkekonkurransen, og Andy Schleck er sikker vinner av ungdomstrøyen. En trøye er ikke avgjort. Poengkampen om grønn trøye fortsetter helt til mål i Paris.

Mads!

Norske tilskuere bidrar til norsk sykkelsuksess

Solen har stekt nådeløst ned på slitne ryttere og entusiastiske publikummere langs Tour de France-løypen.

Svette og varme tilskuere får sympati og ekstra respekt for hva Tour-feltet gjennomgår, når de føler ubehag ved samme varmen som plager rytterne. Forskjellen er at publikum står i ro med lav puls, kan slå opp parasollen og nyte kald leskedrikk om solen blir for sterk.

For å vise sin solidaritet står tilskuerne der i millionantall langs løypa. Mellom 12 til 15 millioner heier hvert år på landeveisriddernes dramatiske ferd til Paris. I år blir tallet nærmere 15 enn 12 grunnet enorme tilskuermengder de to første etappene i Nederland og Belgia. 70 prosent av tilskuerne er menn, og hver tilskuer reiser en snittavstand på 130 kilometer for å se rytterne fare forbi.

Tatt den lange reisen til utgangspunktet i betraktning, er det kanskje bra at snitttiden er seks timer på stedet hvor heltene passerer? For mange blir plassen langs løypa et utgangspunkt for en minneverdig fest og møte med nye venner. Særlig fjellene, som opplever festivalstemning og folkefest døgnet før rittet passerer.

De mange norske flaggende langs løypa er iøynefallende. Robbie McEwen uttalte i et intervju med TV 2 at han er imponert over det norske publikummet. I feltet er de mange norske tilskuerne et samtaleevne. Nordmenn tolkes som glade i å reise og lojale mot sine helter.

De norske rytternes status øker med hordene av norske tilskuere, fordi konkurrentene konkluderer med at nordmennene i feltet er populære i hjemlandet.

Er du populær får du også respekt. Norske tilskuere langs veien er dermed direkte delaktige for den respekten nordmennene opplever blant sine konkurrenter. Veteranen Thor Hushovd og debutanten Edvald Boasson Hagen har grunn til å være stolte og takknemmlige for den betydelige støtte de mottar på veien til Paris.

Norske tilskuere, om dere leser dette, dere gir et fantastisk og viktig bidrag til de norske deltagerne i Tour de France. Vær klar over det!

Mads!

Hushovd leverer igjen i fjellene

Ny dag med voldsom åpningsfart. Starten i bunn av Peyresourde kunne skape to scenarier.
Enten ville etappen starte pent og pyntelig i kontrollert fart. Det andre scenariet ville åpne for kaos og vill sykling hvor beina til de ulike talte for seg.
Utfallet endte med sistnevnte. Sprintere, hjelperyttere og flere gode klatrere blåste av et stadig redusert hovedfelt. Blant fortvilte ofre var Robbie McEwen, som falt av etter fem hundrede meter!

Vi får daglig oppdatering om allmenne tilstanden til den hurtige australieneren. Som et rop om sympati får vi beskrivelser av smertehelvete han må igjennom på veien til Paris.
Mer overraskende enn å se Mc Ewen streve i bakleksa, var det at antatte favoritter som Cadel Evans, Michael Rogers og ikke minst Ivan Basso måtte gi tapt på vei opp første stigning.
Felles for de tre sistnevnte er at alle var i toppform i mai. Rogers vant Tour of California, og Evans ble seks sammenlagt i Italia rundt, med Basso som sammenlagtvinner. En kan spekulere i om det er for mye med hard satsing på to tidsnære treukers etapperitt. Wiggins fullførte begge tourene i fjor, og var sin livs form i Frankrike rundt. Forskjellen er at briten brukte Italia rundt kun som trening.

Contador var tydelig lei seg etter gårsdagen, og skriftet via en videoblogg distribuert på Internett. Gemyttene mellom sammenlagtlederen og Andy Schleck var roet ned, og de gjorde ingenting som provoserte hverandre underveis. Trass en hard løypeprofil, var det urealistisk at yngste Schleck ville klare å holde unna for Contador de siste seks milene fra siste fjelltopp til mål. Vi må vente til torsdagens kongeetappe og siste dag i fjellene før neste duell.
Thor Hushovd imponerte igjen i fjellene! Når ingen forventer noe av Oksen fra Grimstad, da slår han til. Uforutsigbarheten gjør Hushovd til en publikumsyndling, og en av Norges mest omtalte personer.

Hushovd er utøveren vi aldri blir lei, fordi han via sine stunt stadig overrasker og regelmessig leverer spennende prestasjoner. Når journalister og publikum senket forventningene grunnet den faste tourforkjølelsen, kliner han til, henger med over fjellene, og tar de nødvendige poengene for igjen å ikle seg grønt! Gratulerer Thor!!

Quickstep-rytteren Carlos Barredo gjorde et tappert forsøk. Spanjolen regnes som en av feltets mest lojale og sterke hjelperyttere, og kunne gitt det belgiske storlaget den tredje etappeseieren i årets ritt. Hadde han bare vært litt mer tålmodig opp siste fjellet. Ikke uten grunn at man i sykkelsporten bruker følgende taktiske oppfordring, «Ikke spis opp din tallerken før konkurrentene har spist opp sin». Hadde Barredo spart kreftene før angrepet drøyt 40 km før mål, kunne kreftene holdt helt inn for den tapre sykkelrytteren.
I stede ble Pierrick Fedrigo den lykkelige vinner av dagens etappe inn til Pau. Fedrigo vant sin tredje etappeseier i Tour de France, og det er typisk at franskmannen slår igjennom siste uken i Pyreneene.

En velfortjent hviledag venter for de utmattende Tour de France-rytterne. Det nærmer seg målgang og fest i Paris!

Contador er ingen gentleman

Det er et imponerende kjør i årets Tour de France!

Kun et par etapper er betegnet som lette hva angår hastighet og initiativ underveis. Den ene harde dagen er etterfulgt av den andre. Starten i Nederland foregikk uten farlig sidevind, men stresset som følger med første etappen preget rytterne. Belgia dagen etter ga dramatiske utfall med velt, skader og tøff sykling. Brosteinsetappen ble like tøff som forutsett med et herlig utfall sett med norske øyne!

Da rytterne krysset grensen til Frankrike kom den intense varmen. Franske Pierre Rolland (BBOX Bouyges Telecom), som debuterte i sin første Tour de France i fjor, beskrev følelsen av utmattelse etter første uken i år, som lik den han opplevde etter tre uker i fjor.

Etter uttallige angrep klarte endelig en gruppe å stikke ifra på dagens etappe. En betydelig årsak til den høye farten og vanskeligheten for villige utbrytere å komme løs var kampen om den grønne trøyen. Thor Hushovd kjempet tappert, men lyktes ikke med sine ærlige og modige forsøk.

Feltet tok endelig en pust i bakken, men ti mann fortsatte og fikk ti minutters ledelse inn i høy-kategorifjellet Port de Bales.
Thomas Voeckler var den sterkeste av utbryterne oppover fjellsiden, og kunne kontrollere inn til sin andre etappeseier i Touren. Den franske mesteren er populær blant det franske publikum etter gjennombruddet i 2004, da han bar den gule trøyen i ni dager. Voeckler kunne glede hjemmepublikum med fjerde etappeseier til vertslandet.

Et mer spennende spørsmål enn hvem som skulle krones som etappevinner, var hvor lenge favorittene ventet før de angrep hverandre.
Andy Schleck uttalte seg offensivt etter gårdsdagens inntreden i Pyreneene. Derfor var det ikke overraskende at Schleck angrep først av de store. Men den imponerende akselerasjonen varte dessverre ikke lenge. Det som ikke skal skje gjorde det allikevel. Kjedet til Schleck hoppet av, og den unge sammenlagtlederen havnet i en håpløs og desperat situasjon. Årsaken til uhellet kan ha vært flere. Mekanikerne kan ha slurvet med justeringen, hovedpersonen kan ha giret midt på en hump i veien, eller feilgiret med en uheldig vridning på kjedet?

Situasjonen var dramatisk da Contador utnyttet situasjonen til å øke forspranget på den fortvilte mannen i gult. Contador satt med alle fordeler i gruppen med den meget gode utforsykkellisten Samuel Sanchez og råsterke Denis Menchov. De tre følgesvennene hadde felles interesse av uhellet til Schleck.

Alle uskrevne regler og «fair play» ble lagt til side av trekløveret. Det ble kjørt for livet ned fjellsidene til Luchon, en av de mest besøkte målbyene i Tour de France. Om uhellet ikke skjer på oppløpet, er et sykkelkjede som hopper av normalt en bagatell. Dagens kjedehopp går inn historiens som et av de mest fatale i sportens historie. Tidspunktet for uhellet kostet Schleck dyrt, og vil skape diskusjoner.

Hva vil Contador si om saken? At han ikke så uhellet som rammet sin påståtte kamerat fra Luxembourg? Eller er han ærlig og sier at utstyret er en del av sporten? Fair play har vært i fokus i årets Tour, men dagens hendelse er bevis på at ikke alle har samme idé om hva det betyr. Contador brøt ingen offisielle regler, men hendelsen utelukker ham fra listen over sykkelhistoriens virkelige gentlemen.

Tid for oppgjøret i Pyreneene

Vi er i siste uke av årets Tour og det er klart for blodslitet i Pyreneene.

Dagens etappe og de resterende Pyreneene-etappene fungerer som en spesiell markering og hyllest til Tour de Franc- historiens helter.

Det er hundre år siden Tour de France for første gang beveget seg inn i fjellene. Pyreneene ble valgt etter ide fra journalisten Alphonso Steines, som ville sende rytterne opp og over Pyreneene – hele veien fra Middelhavet til Biscaya! Fjellkjeden skulle vinne tilbake publikums interesse for rittet. Nyheten var oppsiktsvekkende, flere mente det var galskap, og 26 ryttere trakk seg etter at rittløypen ble annonsert. En av de som ikke ville være med på eksperimentet var vinneren av Touren i 1907 og 1908, Lucien Petit- Breton. Han meldte følgende om Tour arrangøren: «Det er rene mord. De er noen svin, som vil ta livet av oss» sa sykkelhelten.

Kongeetappen 1910 gikk fra Luchon til Bayonne og var 326 kilometer! Rytterne skulle over Peyresourde, Aspin, Tourmalet og Aubisque. Velkjente fjell for alle Tour de France-interesserte. Arrangørene fryktet de hadde overskredet grensen for menneskets tåleevne og mot, og at Pyreneene kunne bli det siste eventyr i Tour de France. Flere billøp var blitt forbudt etter dødsulykker, og en lignende ulykke i fjellene ville kunne stenge Tour de France-butikken. Feltet klarte seg over fjellene, og arrangørene var fornøyd. Det var bevist at menneske kan forsere fjellene på en sykkel, og ingen var frosset i hjel eller spist av bjørn på veien.

Dagens ryttere fremstår som rene pyser i forhold til hva de den gang måtte igjennom av anstrengelser. I 1913 var den totale distansen i Tour de France 5388 km fordelt på 15 etapper, mot 3642 km som er distansen i årets Tour. Med veistandarden, sykler som veide tre ganger så mye som dagens, uten støtteapparat og en annen teknisk utvikling er det vannvittig hva rytterne ble usatt for.

Den eldre Tour-historien gjør klagingen på årets brosteinsetappe, bråket etter veltene på de glatte veiene i Belgia, eller noen ekstra fjellpass til rene bagateller i forhold.

Med de siste dagers spekulasjoner og kritikk av Cervelo Test Team innsats for Thor Hushovd, kom det som bestilt da ukraineren Volodymir Gustov klinte til med Carlos Sastre på hjul. Gustov gjorde en imponerende innsats for sin spanske kaptein, som kanskje øynet sjansene å gå til topps på samme måte han gjorde i 2003. Med smokk i munnen vant han den gang sin første Tour de France etappe med målgang på nettopp Ax-3 Domain.

Trass et helhjertet forsøk holdt det ikke for den lille spanjolen. Franske Christoph Riblon i AG2R holdt avstanden etter en lang dag i brudd, trass det vanvittige kjøret fra Alexander Vinokourov. Den ene forhåndsfavoritten etter den andre måtte gi etter for hardkjøret kasakhstaneren skapte for å hjelpe Alberto Contador.

Etter hvert ble vi vitne til et taktisk spill utenom det vanlige mellom Contador og Andy Schleck. Spillet resulterte i at firer i sammendraget, Denis Mentsjov, akselererte og tok 14 sekunder på den gule trøyen. Mentsjov er tidligere vinner av både Spania og Italia rundt, og øyner med god grunn en plass på pallen i Paris. Andy Schleck beholdt ledertrøyen og er kanskje fornøyd med det? Problemet for den lange og tynne yngstebror Schleck, er at han er presset fra flere kanter. Han er nødt å hente mer forsprang på Contador, samtidig som Samuel Sanchez og Denis Mentsjov nærmer seg bakfra. Fortsetter de to beste sammenlagt å duellere som i dag, kan de risikere å gjøre kampen om pallplassene mer åpen enn forutsett før de neste Pyrenee- etappene.

Vi har mye spenning å se frem til når Pyreneene fortsetter i morgen og de neste to dagene.

Mads!

Den trettende etappen

Det er åttende gang Revel er vertsby for Touren siden 1966. Etappene har aldri vært avgjort i en i massespurt.

Historiske fakta og småkupert løypeprofil dempet ikke optimismen hos spurtlagene. Kanskje skulle dagens målgang i Revel skape et Tour-historisk unntak?

Med bare tre mann i brudd er normalt jobben til spurtlagene grei, men utbryterne var ingen hvem som helst. Trioen Sylvain Chavanel, Pierrick Fedrigo og Juan Antonio Flecha har kjørestyrke som gjorde opphentingen svært tung for hjelperytterne. I tillegg ventet en tredjekategoristigning med bakketopp bare syv kilometer fra mål. Avslutningen var såpass hard at Lance Armstrong tok 20 sekunder på flere av sine argeste konkurrenter i 2005.
Spørsmålet var om de beste sprinterne i hele tatt ville være i tet på oppløpet?

De trofaste og hardtarbeidende hjelperytterne tauer inn utbryterne og må unngå å tenke på negative konsekvenser og utfall. Bare en mann vinner til slutt, men hjelperytterjobben krever utelukkende tro på lagets vegne. Skulle for eksempel Cavendish eller Petacchi mislykkes, er mye slit og mange kallorier brukt uten resultat. All tvil på kapteinens vegne på skyves til side om moralen skal opprettholdes.

Hjelperytternes kraftanstrengelser i front ødelegger ikke bare arbeidsmaurenes egne sjanser på den aktuelle etappen. Slitet og utmattelsen sitter i kroppen mange dager, og i verste fall blir konsekvensen at rytteren aldri når Paris.

Spurtkanoner og andre kapteiner har god grunn til å være skuffet om de ikke vinner. Ikke bare er en anledning til personlig vinning oppbrukt, i tillegg har lagkameratene ofret sine sjanser og pint seg på deres vegne. Lagkameratenes uselviske innsats gir dermed en ekstra dimensjon over skuffelsen når de utvalgte ikke lykkes.

Siste stigning skapte sprekk i feltet med Thor Hushovd flott plassert i front over toppen. Kanskje var han alene blant poengtrøyekandidatene om samme kontroll på situasjonen der og da, men feltet vokste og Cavendish og Petacchi tok igjen viktige poeng i kampen om grønt. Håpet til Hushovd var at de to beste sprinterne i feltet ikke ville henge med over siste stigning. Slik ble det dessverre ikke og Petacchi er tilbake i grønt.

Boasson Hagen fikk en fin fjerdeplass. Unggutten gjennomgår sin største test som sykkelrytter og viser gode takter. Debutanten er nære ved, og kan vinne en etappe før Frankrike rundt er over.

Aleksander Vinokourov sørget for at etappen nok en gang ikke endte i en massespurt. Måten kasakhstaneren vinner oser av styrke, sinne og revansjelyst. Etappeseieren var viktig for den virkelige sjefen av Astana, og legger grunnlag for arbeidsro i Astana-leiren. Alberto Contador kan være trygg på at Vinokourov blir solid støtte når rittet i morgen entrer Pyreneene.

Mads!

Kampen om trøyene fortsetter

Etter hva som betegnes som en lett etappe i går, ble det høy fart og hardt for rytterne i dag.
En utbrytergruppe på 18 mann skapte frisk kjøring fra start. Gledelig at Thor Hushovd snek seg med, akkurat slik han er god til.

Etter skuffelsen i går, er det viktig at Hushovd bevarer det nødvendige offensive fokuset for sanking av poengspurter underveis. I stede for å sitte passiv i feltet, viser Grimstadmannen taktisk innsikt og fysisk kapasitet som skiller seg fra de rene sprinterne. Med årene har Hushovd utviklet seg til en mer solid sykkelrytter. Han er blitt en bedre klatrer, og en meget solid klassikerrytter.

Samme gradvise forvandlig har skjedd blant gode sprintere før. Eksempler er franskmannen Laurent Jalabert og belgieren Johan Museeuw. Begge er blant de mestvinnende rytterne på nitti- tallet, og var bitre konkurrenter om den grønne trøyen i 1991 (Jalabert stod med grønt til slutt).

Jalabert hadde sensasjonell utvikling da han i 1995 ble fire sammenlagt i Touren, vant Spania rundt samme år, verdensmester i tempo i 1997, og bakketrøyevinner i Frankrike rundt i 2001 og 2002. Museeuw gjennomgikk en mindre oppsiktsvekkende forandring, som kan sammenlignes mer med Hushovd. Fra ren sprinter endte belgieren opp som klassikerkonge med tre seiere i Flandern rundt og Paris- Roubaix, i tillegg til verdensmester i landevei i 1997.

Thor Hushovd har samme trofeer som uttalte mål for sin sykkelkarriere. Oksen fra Grimstad har ikke nådd samme kaliber som Museuuw, men tendensen i fysisk utvikling ligner. Likt for de to tidligere og nå pensjonerte mesterne, er at de gjennom karrieren mistet interessen for de mest hektiske massespurtene. Trass i at de var sterkere og mer utholdene enn noen gang, forsvant hurtigheten og motet til å satse liv og remmer mot de beste sprinterne. Er det samme utvikling vi ser for Norges største sykkelsprinter gjennom tidene? Etter gårsdagens gladiatorspurt til Bourg-Les-Valence frister det å stille spørsmålet?

Tetgruppen på dagens etappe skapte nerver, og farten kunne leses på måten feltet strakk seg langs de svingete veiene. Lampre var tydelig bekymret for Hushovds deltagelse i front. Deres representant i tetgruppa Grega Bole, forsvarte to poeng for sin kaptein i den grønne trøyen, Alessandro Pettcchi, men klarte allikevel ikke å hindre Hushovd å ikle seg grønt etter etappen.

I kampen om de innlagte spurtene var det rørende å se hvordan Hushovds gamle lagkamerater i Credit Agricole hjalp Hushovd mot Bole. Alliansen mellom nordmannen og tidligere franske lagkamerater viser hvor respektert og populær Hushovd var i sitt tidligere sykkellag. Samtidig viser det igjen svakhet hos Cervelo Test Team, når de ikke plasserte en hjelper til Hushovd i tetgruppen.

Er det tilfredsstillende for ledelsen i Cervelo at deres stjernerytter må ty til gamle lagkamerater i konkurrerende lag for hjelp med hele verden som vitne?

Siste stigning med målgangen i Mende viste hvem som er sjefen. Rodriguez gav etterlengtet suksess til det russiske Katusha -laget, mens Contador gav unge Schleck noe å tenke på når rittet nærmer seg Pyreneene. Hvilken ekstrem utfordring det blir for den syltynne luxembourgeren å unngå trøyebytte med Contador. Kampen om de ulike trøyene fortsetter på en dag hvor kun den gule stod i mot presset og blir der den var før etappestart.

Mads!

Tøffe tak blant gladiatorene

Trass det opplagte i at dagens tre modige utbrytere ikke ville holde hele veien til mål, hersket det mye spenning rundt dagens etappe. Etter fire dager i alpene, og en tøff uke i Pyreneene som venter, representerte dagens etappe en opplagt mulighet for sprinterne. Kanskje til og med siste? Morgendagens etappe er hard med avslutning opp til Mende, hvor Contador herjet med konkurrentene under Paris- Nice. Lørdagens etappe kan ende i en massespurt, om spurtlagene klarer å kontrollere feltet over de mange tredje og fjerde kategori bakkene underveis.

Etter helgen bærer det inn i den avgjørende siste uken i Pyreneene. For de beste avgjøres kampen om den gule trøyen, for resterende hoveddel av feltet avgjøres det hvem som overlever inn til Paris. Når rytterne igjen møtes på flatene, kan noen av sprinterne mangle etter Pyreneenes prøvelser.

Tet- trioen avsluttet samarbeidet i kramptrekninger for å kåres til dagens mest aggressive rytter. Tittelen fungerer som en trøstepremie for alle de modige rytterne som sløser tusenvis av kalorier uten resultat. Utbryterne virker kanskje latterlige, men de har en viktig funksjon i sykkelsirkuset. Blant annet sørger de for timer med eksponering for sin spandable sponsor.
Trass konkurransen om å virke aggressiv blant utbryterne, var aggresjonen langt mer oppriktig i hovedfeltet. Thor Hushovd virket alene da feltet nærmet seg ti kilometer til mål, og var fremdeles alene da feltet syklet inn på oppløpet. Kampen om posisjonene kan ha kostet grimstadmannen dyrebare krefter som kunne vært spart med bedre hjelp fra sitt Cervelo Test Team.

Ville tilstander inn mot mål endte med ny seier til hissigproppen fra Isle of Man. Mark Cavendish nøt igjen solid støtte, da Mark Renshaw ryddet veien og sikret kanonkula sin 13- etappeseier.

Måten Renshaw ryddet opp i rekkene på oppløpet vil skape diskusjoner i grupettoen de møter hverandre på morgendagens etappe. Særlig Garmin- Transition rytterne Julian Dean og Tyler Farrar har saker de helt sikkert vil ta opp på kammerset med sin kollega enten han diskes eller ikke.

For HTC- Columbia er det perfekt at Renshaw gjorde jobben som «hit man» for Cavendish. Med diskvalifisering setter arrangøren et tydelig eksempel for å unngå lignende farlig opptreden i fremtiden. Ingen tvil om at Renshaw var presset, men det forsvarer ikke måten han åpenlyst skubber vekk Dean og hindrer Farrar. Den allerede skadde Farrar var på vei opp på siden av Cavendish, men ble tydelig hindret av Renshaw. Ferrar måtte bremse, og tydelig forbannet passerer han ved å dra seg forbi i trøyen til Renshaw. Mark Cavendish er dermed med i kampen om poengtrøyen for alvor, og Pettacchi kan ikle seg grønt.

Hushovd var tydelig skuffet i mål, og alle roper på en sterkere laginnsats som nødvendig om han igjen skal vinne poengtrøyen i Frankrike rundt. Sikkert er det at Farrar, Petacchi og Cavendish hadde ryttere som ofret alt for sine lagkamerater. For Renshaw kostet innsatsen ham resten av Frankrike rundt.

Mads

Den enes død, den andres brød

Om det var den franske nasjonaldagen som er grunnen til at farten var så høy og at så mange ville med i brudd er usikkert, men det tok lang tid før noen klarte å skape en levedyktig luke til hovedfeltet. Noen dager virker ikke feltet å bry seg, slik at første rytter som angriper slippes løs.

Andre dager, som i dag, kjøres det beinhardt med angrep etter angrep uten at ryttere får den nødvendige luken. Med tanke på den lange og harde dagen rytterne slet seg igjennom i går, var det sikkert mange som hadde håpet på en roligere start. Men ikke alt i sykkelsporten som er like logisk. Dagens etappe var en ideell etappe for utbrudd, i tillegg til at den franske nasjonaldagen forpliktet franske deltagere til å delta i tet.

Samtidig med de intense forsøkene på å etablere et solid brudd, utnyttet poengtrøyekonkurrentene den høye farten. Lampre-laget og Alessandro Petacchi beviste at de har grønt i øyekroken. Det sterke og rutinerte mannskapet fortsatte trenden de viste første uken, med et perfekt spurtopptrekk av «Al Jet». Den elegante italieneren skuffet ikke og vant den innlagte spurten overlegent foran Thor Hushovd. Petacchi gjentok samme prestasjon på oppløpet inn mot mål og viste igjen sin styrke som sprinter.

Etter 50 kilometer med støting og høy fart fikk til slutt fire mann en liten luke. Franske representanter manglet, som skapte uro i feltet. De to franskmennene Bouet og Rolland måtte derfor sendes av gårde før feltet kunne roe ned til et lavere stressnivå. Avstanden økte og etappen handlet om det ufarlige utbruddet, og et slitent felt uten andre ambisjoner enn å sykle til mål. Da feltet endelig tok beslutningen om å la bruddet gå, var etappen på mange måter over for flere av lagene.

Avstandene mellom tetgruppen og feltet ble større enn vanlig så tidlig i Tour de France. Dagens utvikling er derfor et bevis på hvor hardt årets Tour er. Rittet er bare er bare halvkjørt, men avstandene i sammendraget er store nok til at ryttere går i brudd og opparbeider seg kjempeavstander uten å true de beste sammenlagt.

De dårligste sprinterne utnyttet terrenget til å angripe antatt sterkere konkurrenter. Hviterusseren Vasil Kiryenka og portugiseren Sergio Paulinho var de sterkeste og samarbeidet fint inn til oppløpet av etappen. På veien ned fra siste bakketopp passerte rytterne stedet hvor Joseba Beloki veltet stygt i 2003. Vi husker bildene av hvordan Armstrong unngikk veltet ved å kutte svingen og manøvrere sykkelen over et nytresket jorde. Det var et under hvordan texaneren kom seg unna den stygge ulykken. Hendelsen var så oppsiktsvekkende at den har skapt en nærmest historisk sus over et anonymt jorde. Nå er svingen og det lille jordet fått navn til ære for Armstrong og hans imponerende manøver. Innvielsen skjer i kveld med offeret selv, Joseba Beloki, til stede som æresgjest. Touren skaper igjen sine fasinerende historier.

De to rytterne som kjempet om etappen, er ikke blant de mest kjente navnene i sykkelfeltet. Kirijenenka har etappeseier fra Italia rundt og Paulinho har sølv fra de olympiske leker i Athen. I sine nåværende lag er de mest brukt som hjelperyttere. At Paulinho står som etappevinner under årets Tour de France er det få som gjettet, i og med at han i utgangspunktet var tiltenkt en ren hjelperytterrolle for Lance Armstrong. At en hjelperytter får frihet og tillit til å prøve sin egen lykke har skjedd tidligere. Men det er opplagt at Team Radioshack må endre strategien for å oppnå sportslig suksess etter kollapsen til Lance Armstrong. The Shack og Paulinho kan glede seg over dagens opptur.

Den enes død, den andres brød.

Maks uttelling for Thor

Mange Tourryttere kan ha mistet nattesøvnen med tanke på dagens løypetrase. Etappen er den hardeste hva angår antall kilometer med klatring i årets Tour. Dagens siste fjell, Col de Madeleine (2000 m.o.h), er det tredje høyeste i årets ritt. Sykkellegenden Lucien Van Impe, syv ganger vinner av klatretrøyen i Frankrike rundt, uttalte at fjellet hadde perfekt komposisjon som Tourfjell. Dette er et fjell for de beste klatrerne.

Om etappen hadde kommet senere i Touren ville den kanskje vært den hardeste? Heldigvis er det et stykke igjen. Mange har mye å ta igjen etter dagens slit. Det ble offensiv sykling fra start med den formsterke Sylvain Chavanel i støtet fra kilometer null. Etter flere angrep endte det opp med en solid tetgruppe inkludert den grønne trøyen.

Thor Hushovd fikk dermed maks ut av dagens etappe, og tok med seg viktige poeng. På den måten utnyttet han mulighetene til å få et litt større pusterom til nummer to i poengkonkurransen, italieneren Alessandro Petacchi.

Grimstadmannen viste igjen hvor viktige slike anledninger er i kampen om grønt, og at denne evnen er nødvendig for å stå med grønt i Paris. For mens Hushovd satt vel plassert i «pole position» før første innlagte spurt, slet arge konkurrenter som Cavendish og McEwen, helt bakerst i feltet.

Dagens etappe skulle bli en test om den gule trøyen hadde nødvendig støtte av sine lagkamerater. Ingen tvilte på Evans styrke, men flere var bekymret for om han ville nyte nødvendig støtte fra BMC- kameratene. BMC gjorde en godkjent innsats, og leverte Cadel Evans oppskriftsmessig inn i bunn av Col de Madeleine. Effekten av den gule trøyen gir ekstra energi og motivasjon også for andre enn selve hovedpersonen. Det er en ære å delta i forsvaret av ledelsen i sykkelritt.

Dessverre for BMC mistet trøyen brått sin magi halvveis opp Col de Madeleine. Evans sprakk totalt og viste hvor ille det kan gå når en rytter møter veggen opp et langt fjell. Nå viser det seg at han syklet med brudd i albuen.

Kollapsen til den gule trøyen gav støtet til et kjør som sprengte øverste del av resultatlisten i filler. Alberto Contador og Andy Schleck, de to største s favorittene til å vinne sammenlagt, stjal oppmerksomheten over toppen. Vi har enda lenge igjen før hele runden rundt Frankrike er over, men vi ser et mønster og kan forvente at dagens hovedpersoner vil fortsette å duellere oppover fjellsidene siste uken i Pyreneene.

Mens BMC ofret seg for den gule trøyen, kjente Caisse d’Epargne lukten av etappeseier.
Med tre mann i utbrytergruppen hadde det spanske sykkellaget et solid utgangspunkt for å hjelpe Luis Leon Sanchez til etappeseier. De to solide etapperyttere og klatrere Moreau og Gutierrez holdt farten opp Madeleine, viste oss flott lagtaktikk, og skapte et fantastisk utgangspunkt for Sanchez.

Det holdt allikevel ikke mot frankrikes beste etapperytter de siste årene, Sandy Casar, som fikk sin tredje etappeseier i Tour de France. Dagens etappe viste hvor høy fallkurven er når et helt lag ofrer seg for en manns resultater. Verken Evans eller Sanchez klarte å følge opp innsatsen og foreventningene til sine lag, og ender dermed opp blant dagens tapere. Stakkars Evans mislykkes for andre året på rad og må trøste seg med verdensmestertrøyen, som han bærer uansett plass på resultatlisten.

Antall visninger