I en av de mest unormale LaLiga-sesongene ser det ut som det etter allerede 14 kamper handler om en tittelkamp mellom Barcelona og Real Madrid.
Nå er VM over, og den normale hverdagen er tilbake igjen.
Real Madrid er på toppen av tabellen, ett poeng foran Barcelona og ti poeng foran Alético Madrid. Barcelona har én kamp mindre spilt.
Det er trygt å si at ryktene om Barcelonas død blitt overdrevet, og selv om de flyr høyt i ligaen, så viser Blaugranas prestasjoner i Champions League at Xavis lag og hans plan fortsatt er tydelig et prosjekt under arbeid.
Men det er ingen tilfeldighet at disse to lagene er der de skal være fordi de normalt sett skal være foran resten, fordi de har utvilsomt mest talent til rådighet. Både individuelt og kollektivt.
I Barcelona har det blitt brukt en rekke måter til å hente spillere på, ved å tigge, låne, overtale, eller lokke på gunstige vilkår. Det har også vært spillere som har dratt og dermed frigjort midler, eller gitt dem redusert lønn.
For ikke å glemme avgjørelsen om å selge unna deler av klubben for å få inn penger og restrukturere lån.
Det har gjort at Barcelona har kunne hentet inn mye talent som har gjort at de kan trekke fremover, selv om laget ikke viste seg å ha kvaliteten som Xavi ønsket.
I stedet for den svært rolige og forsiktige måten å bygge opp som sikkert ville vært mest fornuftig, har vi nå sett et Barcelona-lag med vinnere av bra kvalitet som kan bli stolt på til å gjøre det som trengs når det trengs.
I ligaen har ikke minst Barcelona imponert i begge ender av banen og vi har glimtvis sett hva Xavi ønsker å få frem med klubben.
Spørsmålet er om han kan lage en ny æra med spillere som ligner på laget Guardiola bygget, men svaret er etter all sannsynlighet NEI!
Xavi er en mann som foretrekker en fotball som kommer fra et sted med kontroll, men for å gjøre det trenger han spillere som han selv og Iniesta på sitt beste, og slike spillere er ikke tilgjengelige. Hvis de var det, ville de vært umulige å hente.
For nå må ha gjøre et kompromiss med spillere som de Jong, Kounde, Gavi, Raphinha og Dembélé som ønsker og foretrekker en kjappere, mer direkte fotball.
Simeones tid er kommet mot slutten
Real Madrid på sin side fortsetter å være suksessfull på grunn av deres individuelle talent og viktigst det faktum at de har mye av det. Denne sesongen har Karim Benzema mistet ni kamper fra 7. september til VM med ulike muskelskader.
Det utgjorde ikke så så mye forskjell, for da Benzema midlertidig forsvant, var det alltid slike som Rodrygo og Vinicius Junior til stede for å gjøre en jobb. Når VM nærmet seg, så det ut til at de også begynte å få symptomer av det media beskrev som ‘Mundialitis’ (‘VM-feber’).
Atletico Madrid har vært de eneste festbremsene på den lange listen over seriemesterskap som enten Real Madrid eller Barcelona har hatt siden 2004, og vant i sesongene 2013-14 og 2020-21.
Det kommer ikke til å skje denne sesongen fordi det vi er vitne til i Atletico Madrid er slutten på en epoke. Klubbpresident Miguel Angel Gil fortsetter å gi Diego Simeones lovprisninger. Nylig uttalte han hvor mye de støtter treneren sin.
Realiteten er at styret, mange av spillerne og fansen nå tror at Simeones tid har kommet mot slutten. Samtidig virker som man er forberedt på å la ham bli i jobben til det rett og slett ikke går lengre.
Hvordan alt utvikler seg gjenstår å se, men styret trenger ikke å en påminnelse om at det vil koste dem rundt 25 millioner euro.
Før han ble avskjediget i Sevilla, hadde Julen Lopetegui kunngjort at dette var på siste etappe, og det ble som kjent bevist da han ble sparket i høst.
Som alltid er det en kombinasjon av faktorer som har ført til klubbens formuenedgang. Mange alvorlige skader kombinert med historier fra Sevilla om at klubbens medisinske team er i alvorlig behov for forbedring har ikke hjulpet.
De trenger mer tempo og slag på forhånd, og denne sesongen har de ikke vunnet en eneste hjemmekamp ennå.
Men kanskje mest talende ser det ut til at Monchi for en gangs skyld ikke har fått det til på det åpne markedet. Han solgte Koundé og Diego Carlos i midtforsvaret og erstattet dem ikke tilstrekkelig, selv om Marçal, som har vært uheldig med skader, vil bli den viktigste midtstopperen for dem. Fotballdirektøren klarte ikke å styrke seg foran eller få inn en annen spiller i form av Fernando i den vitale defensive midtbaneposisjonen.
Enhver snakk om at dette er et lag fra Sevilla som fortsatt har europeiske ambisjoner i de resterende 24 ligakampene av sesongen er fantasi. Dette er en side som har dekomprimert og for dem når de kommer tilbake vil kampen være å ikke rykke ned.
Ellers i spansk fotball
Det er virkelig forfriskende å se tre baskiske lag på topp syv (Real Sociedad 4., Athletic 5., Osasuna 8.) La oss gi en hyllest til Gipuzkoa, den minste provinsen i Spania som i tillegg til å ha produsert Imanol Alguacil i Sociedad og Jagoba Arrasate i Osauna, også har bidratt med Mikel Arteta fra Arsenal, Lopetegui nå hos Wolves og Unai Emery i Aston Villa.
Forrige sesong skapte Gipuzkoa, en provins med en befolkning på størrelse med Leeds, rundt 500 nye trenere. Når du ser en så sterk blanding av dedikasjon, lojalitet og besettelse kombinert med en sult etter å konkurrere, lære og forbedre, er det mindre overraskende at et så lite område av landet skulle produsere så mange toppfotballfolk.
For tiden har Premier League i Arteta, Lopetegui og Emery tre trenere fra Gipuzkoa. Hele England har bare fire, Eddie Howe (Newcastle), Frank Lampard (Everton), Graham Potter (Chelsea), Gary O’Neil (Bournemouth).
Andre steder vil ikke Espanyol-trener Diego Martinez være fornøyd før oppstarten. Han er uten tvil den rette treneren med de rette planene, men for øyeblikket uten de riktige spillerne til disposisjon, og jeg håper klubben har troen på ham.
Celta Vigos Eduardo Coudet var den siste manageren som ble sparket før slutten av første del av sesongen, etter Elches Francisco og Jorge Almirón, og Sevillas Julen Lopetegui. Det vil være interessant å se om Coudets erstatter, Carlos Carvalhal, kan gjenta suksessene han nøt med Braga i den galisiske klubben.
I mellomtiden hadde Manuel Pellegrini vurdert å forlate Real Betis i fjor sommer da han trodde det ikke kom til å bli noen investering. Men til tross for at sesongen hans er noe av en berg-og-dal-bane, har han fortsatt klart å få noe ut av de spillerne som er tilgjengelige for ham til tross for deres inkonsekvenser.
Formen til spillere som Borja Iglesias, Canales, eller midtforsvarer Edgar vil ha kommet som en velkomstbonus til den chilenske treneren.
Det som er sikkert er at tredje- og fjerdeplassen i ligaen er åpen for nærmest alle denne sesongen.