Som forventet ble søndagens El Clásico fulgt til punkt og prikke i det forhåndsskrevne manuset, og ble perfekt utført av Carlo Ancelottis Real Madrid.
Det ble en bekreftelse for alle millionene som så kampen at Real Madrid er like langt foran i LaLiga som Xavis Barcelona er bak. En vanlig dag på jobben for effektive «Los Blancos», og bekymringsverdige tider i vente for Xavi som veldig snart kan se seg selv over skulderen om laget fortsetter å komme til kort mot store lag.
Ancelotti og hans menn visste at én av Barcelonas største svakheter er deres mangel på å stoppe kjappe kontringer. De har ikke midtbanespillere – eller forsvarere – heller ikke noen på backplass – til å håndtere farten hos noen lags kontringsfotball, spesielt Real Madrid, som er så god det går an å være på det området.
Duellen mellom Sergio Roberto og Vinicius ville aldri være en rettferdig kamp fordi Sergi Roberto har mange styrker, men fart er ikke en av dem, mens akkurat det er den store ferdigheten i Vinicius’ spill.
Balde har blitt prøvd ut på høyrebacken og var et mye mer naturlig valg for å håndtere Vinicius av den enkle grunn at han muligens er like rask.
I stedet ble han plassert på venstresiden i forsvaret, som var en klar beskjed om at Jordi Alba ikke er en del av Xavis langtidsplan med mindre det ikke er andre alternativer.
En stor feil som Real Madrid bare brukte elleve minutter på å avsløre, var da Vincius ble spilt igjennom og hans forsøk ble reddet av ter Stegen. Der var Benzema på vei inn i boksen som bare kunne hamre inn returen.
Noen ville spurt hvor Busquets var på dette tidspunktet, for tidligere ville han vært mye nærmere Real Madrid-spissen.
Men i denne sammenhengen, og senere i omgangen da Valverdes lekre avslutning sendte laget lengre foran, spilte ankeret på midtbanen enda dypere rundt hans forsvar og ga begge målscorere for mye tid til å gjøre hva de kan best.
En tydelig indikasjon på at de beste dagene – i likhet med hans lagkamerat i en årrekke Gerard Pique – er bak ham, spesielt når det går fort i kampene.
Piques elendige form viser at Xavis valg om å vrake ham var rett, selv om en av hovedgrunnene til det kan ha en sammenheng med hva midtstopperen har uttrykt rundt å ta et lønnskutt, men valget om å sette Alba på benken var feil.
Da hjemmelaget hadde tatt ledelsen, så de ut til å ville holde kontrollen med ballen med eksepsjonelle Kroos og Modric, samtidig som de så etter hurtige overganger.
Og til å hjelpe med det, var Fede Valverde, som var over alt og alle, og som ble beskrevet av lagkamerat Toni Kroos som en av de tre beste spillerne i verden, noe det er vanskelig å argumentere mot.
Når det gjelder å holde på ballen og sette i gang kjappe kontringer, er han enorm. Hans fysikk og intelligens betyr at han kan dekke over vingplassen både som midtbane- og kantspiller.
Han har en enorm forståelse med Carvajal, og han kan enkelt gjøre jobben for to spillere, som betyr at Modric kan komme på innsiden og skape sitt eget i stedet for å bruke vingen.
Valverde var utrolig og Ancelottis påstand om at hvis han ikke klarte å score minst ti mål i sesongen så ville han rive av seg klubblogoen og legge opp, blir klarere for hver kamp.
Han har allerede scoret fem mål denne sesongen, hvorav fire har vært i ligaen.
Ancelotti vil også være fornøyd med forsvarets innsats, spesielt midtstopperne.
Å gi over initiativet til Barcelona tidlig var ganske lurt, men det hadde ikke vært det om Barcelona fikk skapt mange sjanser.
I den sammenheng var Militao og Alaba enorme, og i store deler av kampen var minst en av dem nær den store trusselen, Lewandowski. De leste og forsto alle potensielle farer, og deres dominans i luftrommet var så enestående at den polske spissen aldri ble komfortabel der, eller i en mot en-dueller med noen av stopperne.
Etter kampen sa Alaba at de følte seg komfortable og nøt å forsvare seg som et lag, blokkere skudd, og gjenvinne ballen, noe som gjorde at Lunin hadde veldig lite å gjøre.
Barcelona hadde perioder på 10-15 minutter i begge omganger der de spilte godt, men Real Madrid håndterte det godt og kom ut av kampen som fortjente vinnere.
De trengte ikke den beste versjonen av hverken Vinicius eller Benzema. Kross var utrolig, som droppet dypt i banen for å bygge angrep bakfra nesten som en tredje midtstopper. Med VM fremme i horisonten, så han ut som en spiller som vet at han kan være dedikert til klubblaget etter hans avgjørelse om å avslutte den internasjonale karrieren.
For Barcelona er det bekymringsverdige tider.
Igjen gjorde Xavi tabber med hans startoppstilling. Ikke bare ved at han vraket Alba, men også Gavi. Da den unge midtbanespilleren endelig kom inn, så vi et mye sterkere lag med en aggressivitet som var svært savnet frem til da.
Dette er et «soft» lag for øyeblikket, med en utydelig visjon om hva de skal gjøre, til tider en for direkte tankegang når tålmodighet er det som kreves.
Xavi ønsker å reprodusere Barcelona anno 2010 som forsvarer og angriper som et lag, selv om fotball har utviklet seg siden da. I dag er kontringer en veldig viktig del, og man får en følelse av at Barcelona ikke har jobbet hardt nok med det verken i forsvar eller angrep.
Offensivt har man spillere som Raphinia, Dembele, Lewandowski, Gavi og Frenkie de Jong som foretrekker å angripe raskt, noe som går utover resten av laget – spesielt Busquets som må dekke over alt for store områder enn det han klarer.
Til og med i sine beste dager var han ikke spesielt rask, men nå som han blir eldre blir han i større grad avslørt, noe som gjør at han vurderer å skifte beite neste sesong og dra til Inter Miami i MLS.
Xavis insisteringer på hans to vinger Raphinha og Dembele bærer ikke frukter, å bruke Frenkie de Jong som en offensiv midtbanespiller nærme angriperne fungerer ikke, og han var mye bedre da Busquets ble byttet ut og han ble dypere. Med Gavi og Pedri foran ham så vi et mye bedre Barcelona.
Resultatet av alt dette er at det begynner å komme misnøye fra toppen og spørsmålene kommer om det er Xavi eller ikke som er den rette mannen til å ta dette Barcelona-laget fremover.
Vi må huske på at Xavi ikke var Laportas førstevalg fra start av, da det var Victor Font og ikke Laporta som Xavi støttet i presidentvalget.
Laporta ble nærmest pålagt å velge Xavi på grunn av folkets mening, men også på grunn av den finansielle situasjonen til klubben, som betød at det i realiteten ikke var noen aktuelle som ønsket jobben.
Dypt inni seg er ikke Laporta imponert, selv om han hadde vært glad om alt som har skjedd etter at Xavi ble ansatt hadde falt på plass. Dessverre er sannheten at dette er et Barcelona-lag som ikke er bra når de store gutta trapper opp.
Så langt har de tapt for Bayern, tapt og spilt uavgjort mot Inter og nå tapt for Real Madrid.
Og dette på baksiden av enorme forventninger rundt en overdreven atmosfære av malplassert entusiasme og optimisme som møtte denne siste Barcelona-renessansen.
Nå kan alle se begrensningene til alt og alle i klubben. Det er derfor Xavi prøver å insistere på at Bernardo Silva skal komme, og hvorfor han er hovedmotoren i kampanjen for å bringe Messi tilbake til klubben, selv om det i realiteten ikke har vært noen kontakt mellom Laporta og Messi-leiren.
Barcelona burde ha nok kvalitet til å holde seg nær toppen av ligaen, men likevel er det tvil som sniker seg inn over alt i Barcelona. Xavi er en legende i Barcelona, men det vil ikke telle noe hvis prosjektet hans begynner å avvikles.