Medieoppstyret som har oppstått i Spania etter at Bundesliga, og spesielt Borussia Dortmunds supertalent Erling Haaland, var tilbake i aksjon er forvirrende, men til syvende og sist forståelig. 

Men før vi alle selvantenner midt i overfloden av hvitglødende superlativer må vi få litt perspektiv på hvorfor denne 19 år gamle norske ungguttens prestasjoner har gitt sportspressen i Madrid et sammenbrudd.  

Unge Haaland er så absolutt en dyktig spiss og et veldig lovende talent, men hittil har han på det øverste nivået – og da mener jeg en av topp fem ligaene i Europa – kun spilt 13 kamper og har scoret 13 mål. I Bundesliga står han med ti mål på like mange kamper.

En svært god uttelling og noe som selvsagt tiltrekker seg oppmerksomheten fra de store klubbene i Europa, selv om de nylige påstandene om at Haaland for øyeblikket er bedre enn spillere som Messi og Cristiano er intet mindre enn absurde.

Da jeg jobbet med boken min om Leo Messi, snakket jeg med den tidligere Newell Old Boys-treneren Quique Dominguez om hva som trengs for å lykkes på det øverste nivået. “For meg”, sa han, “er det som bordets tre ben; ferdigheter, dedikasjon og… flaks. Hvis du fjerner et av disse tre, kan ikke bordet lenger stå oppreist”. 

I disse forferdelige, ulykkelige tider kan det kanskje klinge hult å snakke om fotballmessig flaks. Likevel er det egentlig ingen annen måte å beskrive den kombinasjonen av omstendigheter som har løftet unge Erling inn i medias søkelys. 

Det at den tyske Bundesliga var den første ligaen som startet opp igjen betød at en hel fotballverden vendte blikket mot Tyskland, og Haaland skuffet ikke da han i det 29. minutt scoret det første målet i den gjenoppstartede sesongen. 

Lykketreff nummer to inntraff fordi mangelen på andre fotballnyheter gjorde at Haalands ekstraordinære bragder var manna fra himmelen for Madrids sportsdesker, desperate etter å finne en eller annen historie eller rykte, hvor tynn den enn måtte være. 

Og for det tredje, helt siden Cristiano Ronaldo dro til Juventus har jakten på en erstatter på topp – i hvert fall i følge media – pågått i Real Madrid. Da Haaland scoret Borussia Dortmunds første mål mot Schalke, må sportsdeskene i Madrid ha følt det som om det var både julaften og bursdag på en gang. 

Det samme gjaldt nok Haalands agent Mino Raiola, som sannsynligvis knapt kunne tro sitt eget hell da forsidene på både Marca og Diario AS i dagevis var fylt med saker, rykter og spekulasjoner rundt fremtiden til protesjeen hans, som så ut til å forvandle seg fra bare en fotballspiller til et sportslig “brand”.  

Ung, rask, med øye for mål og en skjelmsk selvtillit som ofte blir feiltolket som arroganse, Haaland hadde alle de riktige egenskapene. Madridpressen siklet; glem BBC-triumviratet (Bale, Benzema, Cristiano) og forbered deg på den kommende HHM-versjonen (Haaland, Hazard, Mbappé). 

Det ble snakket om en spesiell klausul i kontrakten hans med Borussia som gjorde at han kunne forlate klubben for 75 millioner euro i vintervinduet neste sesong. Det finnes ingen slik klausul. 

Ifølge Diario AS er det faktisk bare en muntlig avtale mellom Raiola og direktørene i Borussia Dortmund om at de burde være i en posisjon der de er forberedt på å “diskutere” en overgang sommeren 2022.  

Og midt i all furoren tar selvsagt Real Madrids nummer én, Florentio Pérez, alt med knusende ro. Han kan få øye på hysteri og overdrivelser helt fra verdensrommet, mye fordi han tidligere har vist seg å være en mester i å skape den slags blest til sin egen fordel. 

Haalands mangel på erfaring vil ikke gå Pérez hus forbi, og han er ikke den første spissen som har blitt lansert som en erstatter for Cristiano. 

Luka Jovic scoret mål for moro skyld i Eintracht Frankfurt før han ble lokket til Madrid. Det samme gjaldt den tidligere Fabrica-eleven Mariano som ble solgt til Lyon og fant igjen scoringsformen der, og overbeviste nok til at Real Madrid kjøpte ham tilbake. 

Ingen av dem har lyktes, og det er ikke rart om Pérez tenker at det å score i Bundesliga eller Ligue 1 ikke er noen garanti for å score i La Liga. 

Men det er en annen, kanskje enda viktigere, grunn til at sannsynligheten er lav for at Haaland drar til Real Madrid med det første. Og det er kjemi – eller snarere mangelen på kjemi – mellom den uimotståelige kraften Mino Raiola og det ubevegelige objektet Pérez. 

Florentino Pérez har vært en del av dette spillet lenge nok til å vite at når det kommer til denne typen forhandlinger er det han som setter dagsorden. Raiola er selvsagt uenig. 

Ryktene florerte rundt hvor stor Raiolas bit av kaka var da Paul Pogba dro tilbake Manchester United, og noen medier spekulerte i at det var rundt 40 %. 

Uansett hva andelen var, sies det ofte at Pérez refererer til Raiola som “Mr. 25 %”, med den antydningen at den typen betingelser for overgangssamtaler gjør eventuelle forhandlinger helt uaktuelle. 

Ingen forteller Florentino Pérez hvor grensene går, ikke en gang Mr. Raiola. Zidane var kanskje desperat etter å hente Paul Pogba, men det var aldri aktuelt i det scenarioet, og det er frekt å anta at Pérez skulle ombestemme seg på grunn av de iøynefallende prestasjonene en bråmoden 19-åring hentet frem for en sulteforet fotballverden. 

Det mest sannsynlige er at ting kommer til å vende tilbake til “normalen” – jeg bruker ordet i vid forstand – når de andre ligaene kommer i gang igjen, mens Erling Haaland vil gå tilbake til å gjøre det han gjør best for Borussia Dortmund, nemlig å score mange mål. 

Og med andre historier å fokusere på vil et slags fotballperspektiv komme tilbake.

Men aldri si aldri. Hvis unge Erling fortsetter i samme tempo og stjernen hans fortsetter å stige dag for dag, bør man aldri se bort fra muligheten for at den grunnleggende pragmatiske Florentino Pérez en eller annen gang i fremtiden biter i det sure eplet og ser på mulighetene for å hente den mer rutinerte, mer modne, mer utviklede og velprøvde “merkevaren” Erling Haaland til Bérnabeu. 

Men i mellomtiden, ikke ha for store forventninger.

Hvis du skulle tro Madrid-pressen ville det ikke være så rart om du tenkte at det bare var et spørsmål om tid før det norske supertalenten Erling Haaland pakket ned fotballskoene sine og satte kursen for det lovede landet Santiago Bernabéu. 

Selv når man tar hensyn til mangelen på toppfotball som kan dekkes på grunn av coronaviruset, er det vanviddet den spanske pressen har møtt Bundesligaens tilbakekomst og da særlig Haalands form med helt uten sidestykke. 

Tre dager på rad har Diario AS hatt bragdene til den Leeds-fødte spissen på forsiden. Den fortsatt bare 19 år gamle spilleren nevnes i alle mulige spekulasjoner om en ny MHH-trio (Mbappé, Hazard, Haaland) etter samme modell som den gamle BBC-trioen (Bale, Benzema, Cristiano) fra fortiden. I 2021, vel å merke, legger avisen til. 

I tider som dette der det er få reelle fotballstoryer, hva er vel bedre for media en den gode gamle “Galactico-jakt”-historien, enten den er sann eller ikke. Realiteten er at på tross av hypen og hyperbolene har Real Madrid foreløpig ikke planer om å gjøre så mye med spillertroppen, og i hvert fall ikke noe radikalt.

Selvsagt hindrer ikke det media i å lesse superlativ på superlativ over den unge spissen; “en spiller drysset med tryllestøv”, en spiller “som minner om Lewandowski som blomstret i Dortmund-drakten”, og “en gutt som er i stand til å score 10 mål på sine første sju kamper i Champions League, og stikker av fra Messi og Cristiano…!!”

I fotball er timing – både på og utenfor banen – nøkkelen, og da Bundesliga var tilbake forrige helg kunne spanske medier knapt tro hvor heldige de var da unggutten i det 28. minuttet scoret det første målet da Borussia Dortmund knuste Schalke 4-0 i den første kampen i den gjenoppstartede sesongen. 

Selv om to av de fire målene ble scoret av den franskfødte portugisiske midtbanespilleren Raphaël Guerreiro, var all oppmerksomheten rettet mot Haaland da han var tilbake på jobb med en scoring – den første scoringen i toppfotballen siden Eibars Charles scoret for Eibar for 66 dager siden den 10. mars – som betyr at han nå har scoret tretten mål på de tolv kampene han har spilt for den tyske klubben. 

Svært imponerende, men det betyr ikke at han kommer til å være på vei til Real Madrid med det første i sommer. Her er grunnen. 

Real Madrid har en rekke spillere ute på lån, ikke minst Achraf Hakimi som for tiden er Haalands lagkamerat i Dortmund. De har også spillere som Martin Ødegaard (Real Sociedad), Dani Ceballos (Arsenal), Sergio Reguilón (Sevilla), Takefusa Kubo (Real Mallorca), Álvaro Odriozola (Bayern Munich), Borja Mayoral (Levante) og Javi Sánchez (Real Valladolid) blant spillerne som er i andre klubber for tiden.

Mange av disse spillere må i en ikke altfor fjern fremtid bestemme seg for om de vil vende tilbake til Real Madrid eller finne ut av hvorvidt klubben i det hele tatt vil ha dem tilbake. 

For øyeblikket er det også slik at Real Madrid snarere enn å se på store kapitalinvesteringer også har en del spillere med veldig høy lønn, som Gareth Bale, James Rodriguez og Luka Jovic, som de desperat vil ønske å få vekk fra lønningslistene.  

Med tanke på at Real Madrid ikke ønsker å bruke penger i sommer er den eneste dealen de i det hele tatt ville vært interessert for øyeblikket en byttehandel som involverer en eller annen kombinasjon av James, Jovic og Bale for Haaland. 

Det bringer imidlertid med seg ulike problemer, ikke minst fordi det forutsetter at både Borussia Dortmund og Haalands agent, Mino Raiola, er dumme, noe de definitivt ikke er. 

Real Madrid har selvfølgelig noen sterke trumfkort hvis de skulle bestemme seg for å prøve seg, men ikke nok til å garantere at de lykkes. 

Den marokkansk-spanske backen Achraf Hakimi er i en alder av 21 et sensasjonelt talent og blir av mange ansett som potensielt en av de beste offensive backene i verden. Real Madrid kunne tilby Dortmund ham på permanent basis, samtidig som Jovic og James også drar til Tyskland.  

Problemet er selvsagt spillernes lønninger, og Borussia Dortmund kommer aldri til å kunne tilby i nærheten av det spillerne tjener i Madrid, kanskje bortsett fra Hakimi.

Og selv om byttehandler ofte er djevelsk vanskelig å få på plass på grunn av økonomiske faktorer og egoene som i stor grad leder an i slike forhandlinger, kommer det nå nyheter om at Juventus og Barcelona nærmer seg å forhandle frem en slik byttehandel.

På vei til Barcelona fra den italienske klubben er den bosniske midtbanespilleren Miralem Pjanic og den italienske backen Mattia de Sciglio – Barcelona har en avtale med begge to – mens den brasilianske backen Nelson Semedo går motsatt vei. Som en del av avtalen skal Juventus betale Barcelona 25 millioner euro. Eller det er i hvert fall det katalanske medier tror. I virkeligheten foretrekker Juventus Arthur, og man har kun blitt enige i prinsippet (for eksempel, prisen på de to spillerne fra Italia og også på Arthur og Semedo). Denne typen avtaler er alltid, som nevnt, veldig kompliserte. Tanken er å bruke pengene man kanskje får inn fra denne handelen på Lautaro Martínez, som har blitt enig med Barcelona om personlige betingelser. Samtidig må Barcelona skaffe 70 millioner euro for å få orden i regnskapet. Det kommer ikke til å bli en enkel sommer for “les culés”.