Da Zinedine Zidane kom tilbake til Real Madrid den 11. mars 2019 for å begynne sin andre periode som trener, kom han tilbake til en klubb som var ute av Champions League og Copa del Rey, og som lå tolv poeng bak serielederne.
Han hadde et klart mandat og hadde satt seg et klart mål. Å vinne tilbake ligatittelen.
Spol 16 måneder frem i tid og oppdraget var utført, og det velfortjent, med én kamp til gode.
Los Blancos’ hard tilkjempede seier over Villarreal takket være to mål fra Karim Benzema – inkludert nok et straffespark, Real Madrids femte på åtte kamper – kombinert med Barcelonas kapitulasjon hjemme mot Osasuna sørget for at La Liga-trofeet kom tilbake til Santiago Bernabéu for første gang på tre år.
Men dette vil bli husket først og fremst som en ligatittel vunnet på grunn av defensiv styrke heller enn kreativ briljans. Selv om de har en tropp full av kreative genier, har dette til syvende og sist vært en sesong kjempet og vunnet av klubbens grovarbeidere snarere enn klubbens kunstnere.
Real Madrid scoret kun 70 mål denne sesongen. Ingen lag har scoret færre mål på veien mot tittelen siden Real Madrid selv i 2006/07-sesongen for tretten år siden, da de vant tittelen etter å bare ha scoret 66 mål.
Men det er først og fremst i den andre enden av banen suksessen ble sikret, der det gjerrigste forsvarer i landet slapp inn kun 25 mål på 38 kamper.
Mange har forsøkt å argumentere for at dette er en tittelkamp som er like mye tapt av Barcelona som den er vunnet av Real Madrid. Selv om vi denne sesongen har hatt et Barcelona-lag som ikke har vært på høyden og som har vært i komplett uorden både på og utenfor banen, er det verdt å huske på at da kampene begynte igjen etter nedstengingen toppet Barcelona tabellen med en to poengs ledelse, og hadde fortsatt alt i sine egne hender.
Det tok slutt da Barcelona spilte en tam, målløs uavgjortkamp mot Sevilla, og fotballgudene to dager senere smilte til Real Madrid da alle de store avgjørelsene gikk i deres favør da de slo Real Sociedad 2-1.
Men alt snakket om konspirasjoner og partiske dommere til side. Faktum er at dette er et Real Madrid-lag som i “miniligaen” som fulgte etter nedstengingen tok 31 poeng av 33 mulige, og kun avga poeng etter at tittelen var i boks.
Samtidig avga Barcelona ni poeng av de 33 de kunne ha sikret seg.
Så hva er hemmeligheten bak Real Madrids vellykkede sesong?
Da Zidane kom tilbake ba han veteranene sine inntrengende om å gi ham en siste dans, en siste innsats. Han visste bedre enn noen at uten målmaskinen Cristiano Ronaldo måtte ting bli annerledes, til tross for Eden Hazards ankomst.
Hovedvekten måtte ligge på lagarbeid og en hardtkjempende beleiringsmentalitet. Hvis det høres litt ut som Atlético Madrids modus operandi, er det fordi det er akkurat det det er.
Zidane overbeviste den gamle garden om at de hadde minst én siste sesong i seg og at alder til syvende og sist bare er et tall, og at ingenting kan erstatte kvalitet.
30 år gamle Toni Kroos fornyet kontrakten i mai, og det ble bestemt at man ikke skulle selge 34 år gamle Luka Modric. 32 år gamle Benzema fikk beskjed om at laget skulle jobbe for ham og takket for tilliten med en sesong som gjorde at han nesten stakk av med Pichichi-prisen som ligaens toppscorer.
Han avsluttet sesongen med 21 mål, kun fire bak Leo Messi, og tok sin tredje La Liga-tittel. Han har nå én fot trygt plassert i den sonen som tilhører en elite av spisser som anses som de største noensinne i Real Madrids historie.
Mindre hyllet, men ikke mindre imponerende og effektivt, var innsatsen franskmannen la ned i å jobbe hjemover og gjøre grovarbeidet når det trengtes. Men til syvende og sist var det lederskapet Benzema viste på topp og 34 år gamle Sergio Ramos sto for bak i banen som skilte seg ut.
Og hva er det egentlig igjen å si om Sergio Ramos som ikke allerede har blitt sagt?
Karismatisk leder, en som stiller enorme krav både til seg selv og de rundt ham, standhaftig og ofte nådeløs kaptein, en forsvarsklippe i hjertet av Real Madrid-laget. Nå har han sin femte La Liga-tittel, i tillegg til fire Champions League-triumfer.
Sammen med Rafaël Varane har han satt standarden for stopperpar ikke bare for Spania, men også for hele Europa, og han har også fått med seg elleve scoringer.
Ramos er den med nest flest scoringer denne sesongen for Real Madrid, og er nå den mestscorende forsvarsspilleren i La Ligas historie med 71 mål, etter at han gikk forbi Ronald Koeman som står med 67 mål.
I fotballen som i livet forøvrig har du av og til flaks. Før sesongen ville Zidane ha Paul Pogba i sin startellever, men i stedet måtte han “ta til takke med” den utrettelige motoren til den uruguayanske boks-til-boks midtbanespilleren Federico Valverde. Han har vært en åpenbaring og ga laget det høye presset, dynamikken og den hardnakkede ballvinneren som de så sårt trengte, og som tillot Real Madrids forsvar å spille høyere opp i banen.
Valverde kom til Real Madrid fra Peñarol i 2016 for en sum 5 millioner euro og kom tilbake til Real Madrid etter et låneopphold i Deportivo i 2017/18-sesongen. Denne sesongen har han spilt intet mindre enn 33 seriekamper, og i en alder av kun 22 år har han etablert seg som en viktig del av klubbens fremtid.
Det har gått tolv år siden Real Madrid vant Zamora-prisen, som blir gitt til den keeperen som slipper inn færrest mål i løpet av sesongen. Den æren går i år til Thibaut Courtois, som kun har sluppet inn 20 mål på de 34 kampene han har spilt. Han holdt nullen i 18 kamper, tall klubben ikke har sett siden Iker Casillas’ glansdager.
Ikke verst for en keeper som slapp inn syv mål på sine første åtte kamper for klubben etter at han kom dit i august 2018. Siden den trege starten har mannen som i Madrid er kjent som “veggen” bevist at han er en av de beste keeperen i verden, og han var en vital brikke i Los Blancos’ jubelsesong.
Det har vært mange viktige øyeblikk denne sesongen, men ingen var viktigere enn Real Madrids overbevisende 2-0 seier hjemme mot Barcelona i den nest siste kampen før nedstengingen. Den kampen avslørte tydelig det vi allerede mistenkte, nemlig at dette var et Madrid-lag på vei opp mot et Barcelona-lag på vei ned.
Seieren sendte Real Madrid midlertidig foran Barcelona på toppen av tabellen. Og selv om Los Blancos tapte den siste kampen før nedstengingen da de tapte mot Real Betis takket være en scoring fra Barcelona-produktet Cristian Tello, satte den psykologiske effekten av seieren over den gamle erkefienden tonen for hvordan Real Madrid tilnærmet seg sesongavslutningen så fort lockdownen var over.
De har selvsagt også fått hjelp underveis av noen dommeravgjørelser. Dette Madrid-laget fikk fem straffer på de siste elleve kampene, der alle kom i løpet av en periode på åtte kamper. På et tidspunkt var det tre strake kamper der Real scoret det første målet på straffe. Mot Getafe og Athletic Club var straffene den avgjørende faktoren i to 1-0-seire.
Men i tillegg virket det som marginale 50/50-avgjørelser alltid gikk i Real Madrids favør. Valencia og Real Sociedad fikk mål kontroversielt annullert som kunne ha utgjort en forskjell, mens avgjørelser som kunne ha gått begge veier som Benzemas påståtte hands (korrekt ikke dømt) før han scoret mot Real Sociedad eller den kontroversielle avgjørelsen om at det ikke var en forseelse da Sergio Ramos tråkket på Raúl García (Athletic Club) gikk i Real Madrids favør.
Athletic Clubs Iker Muniain snakket om urettferdighet etter at Real Madrid fikk straffe mot laget hans da VAR gikk tilbake og så på en situasjon etter at dommeren ikke hadde sett noe, og så strødde salt i såret ved å ikke blåse straffe på situasjonen med Ramos og García. “Vi har sett det i disse ukene siden vi startet opp igjen,” sa Muniain. “Avhengig av hvilket lag det er, får noen avgjørelsene med seg. Alle kan trekke sine egne konklusjoner.”
Real Madrid er selvsagt uenige. “Vi kommer ikke til å vinne eller tape ligaen på grunn av dommere,” har kaptein Sergio Ramos sagt. “De som har gjort feil eller ikke har nådd sine mål bør være kritiske til seg selv. Det er ikke på grunn av dommerne at Real Madrid er på toppen.”
Og han fikk støtte fra uventet holdt fra Atlético Madrid-manager Diego Simeone. “VAR avslører alt,” sa han. “Hvis de gir deg flere straffespark, er det fordi du er mer i motstanderens boks.” Faktisk har VAR gitt fotballen mer rettferdighet, men VAR forsinker også prosedyrene og har ikke kun blitt brukt når det er klare og åpenbare tilfeller, så det har også gitt mer forvirring.
Nå som hovedmålet er nådd kan Zidane og Real Madrid skru oppmerksomheten over på Champions League, der det må snu et 2-1-tap mot Manchester City hvis de skal gå videre til kvartfinalen i den turneringen de har gjort til sin egen i fire av de siste seks sesongene.
Kan de klare det? Svaret i dag er, for de fleste av oss, annerledes enn det vi ville gitt for bare to måneder siden.