Medieoppstyret som har oppstått i Spania etter at Bundesliga, og spesielt Borussia Dortmunds supertalent Erling Haaland, var tilbake i aksjon er forvirrende, men til syvende og sist forståelig.
Men før vi alle selvantenner midt i overfloden av hvitglødende superlativer må vi få litt perspektiv på hvorfor denne 19 år gamle norske ungguttens prestasjoner har gitt sportspressen i Madrid et sammenbrudd.
Unge Haaland er så absolutt en dyktig spiss og et veldig lovende talent, men hittil har han på det øverste nivået – og da mener jeg en av topp fem ligaene i Europa – kun spilt 13 kamper og har scoret 13 mål. I Bundesliga står han med ti mål på like mange kamper.
En svært god uttelling og noe som selvsagt tiltrekker seg oppmerksomheten fra de store klubbene i Europa, selv om de nylige påstandene om at Haaland for øyeblikket er bedre enn spillere som Messi og Cristiano er intet mindre enn absurde.
Da jeg jobbet med boken min om Leo Messi, snakket jeg med den tidligere Newell Old Boys-treneren Quique Dominguez om hva som trengs for å lykkes på det øverste nivået. “For meg”, sa han, “er det som bordets tre ben; ferdigheter, dedikasjon og… flaks. Hvis du fjerner et av disse tre, kan ikke bordet lenger stå oppreist”.
I disse forferdelige, ulykkelige tider kan det kanskje klinge hult å snakke om fotballmessig flaks. Likevel er det egentlig ingen annen måte å beskrive den kombinasjonen av omstendigheter som har løftet unge Erling inn i medias søkelys.
Det at den tyske Bundesliga var den første ligaen som startet opp igjen betød at en hel fotballverden vendte blikket mot Tyskland, og Haaland skuffet ikke da han i det 29. minutt scoret det første målet i den gjenoppstartede sesongen.
Lykketreff nummer to inntraff fordi mangelen på andre fotballnyheter gjorde at Haalands ekstraordinære bragder var manna fra himmelen for Madrids sportsdesker, desperate etter å finne en eller annen historie eller rykte, hvor tynn den enn måtte være.
Og for det tredje, helt siden Cristiano Ronaldo dro til Juventus har jakten på en erstatter på topp – i hvert fall i følge media – pågått i Real Madrid. Da Haaland scoret Borussia Dortmunds første mål mot Schalke, må sportsdeskene i Madrid ha følt det som om det var både julaften og bursdag på en gang.
Det samme gjaldt nok Haalands agent Mino Raiola, som sannsynligvis knapt kunne tro sitt eget hell da forsidene på både Marca og Diario AS i dagevis var fylt med saker, rykter og spekulasjoner rundt fremtiden til protesjeen hans, som så ut til å forvandle seg fra bare en fotballspiller til et sportslig “brand”.
Ung, rask, med øye for mål og en skjelmsk selvtillit som ofte blir feiltolket som arroganse, Haaland hadde alle de riktige egenskapene. Madridpressen siklet; glem BBC-triumviratet (Bale, Benzema, Cristiano) og forbered deg på den kommende HHM-versjonen (Haaland, Hazard, Mbappé).
Det ble snakket om en spesiell klausul i kontrakten hans med Borussia som gjorde at han kunne forlate klubben for 75 millioner euro i vintervinduet neste sesong. Det finnes ingen slik klausul.
Ifølge Diario AS er det faktisk bare en muntlig avtale mellom Raiola og direktørene i Borussia Dortmund om at de burde være i en posisjon der de er forberedt på å “diskutere” en overgang sommeren 2022.
Og midt i all furoren tar selvsagt Real Madrids nummer én, Florentio Pérez, alt med knusende ro. Han kan få øye på hysteri og overdrivelser helt fra verdensrommet, mye fordi han tidligere har vist seg å være en mester i å skape den slags blest til sin egen fordel.
Haalands mangel på erfaring vil ikke gå Pérez hus forbi, og han er ikke den første spissen som har blitt lansert som en erstatter for Cristiano.
Luka Jovic scoret mål for moro skyld i Eintracht Frankfurt før han ble lokket til Madrid. Det samme gjaldt den tidligere Fabrica-eleven Mariano som ble solgt til Lyon og fant igjen scoringsformen der, og overbeviste nok til at Real Madrid kjøpte ham tilbake.
Ingen av dem har lyktes, og det er ikke rart om Pérez tenker at det å score i Bundesliga eller Ligue 1 ikke er noen garanti for å score i La Liga.
Men det er en annen, kanskje enda viktigere, grunn til at sannsynligheten er lav for at Haaland drar til Real Madrid med det første. Og det er kjemi – eller snarere mangelen på kjemi – mellom den uimotståelige kraften Mino Raiola og det ubevegelige objektet Pérez.
Florentino Pérez har vært en del av dette spillet lenge nok til å vite at når det kommer til denne typen forhandlinger er det han som setter dagsorden. Raiola er selvsagt uenig.
Ryktene florerte rundt hvor stor Raiolas bit av kaka var da Paul Pogba dro tilbake Manchester United, og noen medier spekulerte i at det var rundt 40 %.
Uansett hva andelen var, sies det ofte at Pérez refererer til Raiola som “Mr. 25 %”, med den antydningen at den typen betingelser for overgangssamtaler gjør eventuelle forhandlinger helt uaktuelle.
Ingen forteller Florentino Pérez hvor grensene går, ikke en gang Mr. Raiola. Zidane var kanskje desperat etter å hente Paul Pogba, men det var aldri aktuelt i det scenarioet, og det er frekt å anta at Pérez skulle ombestemme seg på grunn av de iøynefallende prestasjonene en bråmoden 19-åring hentet frem for en sulteforet fotballverden.
Det mest sannsynlige er at ting kommer til å vende tilbake til “normalen” – jeg bruker ordet i vid forstand – når de andre ligaene kommer i gang igjen, mens Erling Haaland vil gå tilbake til å gjøre det han gjør best for Borussia Dortmund, nemlig å score mange mål.
Og med andre historier å fokusere på vil et slags fotballperspektiv komme tilbake.
Men aldri si aldri. Hvis unge Erling fortsetter i samme tempo og stjernen hans fortsetter å stige dag for dag, bør man aldri se bort fra muligheten for at den grunnleggende pragmatiske Florentino Pérez en eller annen gang i fremtiden biter i det sure eplet og ser på mulighetene for å hente den mer rutinerte, mer modne, mer utviklede og velprøvde “merkevaren” Erling Haaland til Bérnabeu.
Men i mellomtiden, ikke ha for store forventninger.