Tag Archives: EM2020

Hit, men ikke lenger

Det gikk ikke denne gangen heller. Etter 120 minutter i striregnet på Ullevaal stadion var drømmen knust. Det norske herrelandslagets ørkenvandring fortsetter. Mesterskapsforbannelsen henger fortsatt ved, selv om det norske landslaget i utgangspunktet skulle være bedre enn på lenge. Trenger vi nye krefter for at Norges gylne generasjon skal kunne blomstre?

Først av alt må vi bare konstatere at Serbia var best i alt på Ullevaal torsdag kveld. De var best taktisk, hadde den beste kampplanen, leverte de beste individuelle prestasjonene og var det beste kollektivet. Med litt mindre flaks eller en litt dårligere Rune Almenning Jarstein kunne kampen ha vært så godt som over allerede etter 45 minutter. At vi i det hele tatt klarte å karre oss til ekstraomganger var mer enn man kunne forvente basert på de faktiske prestasjonene ute på matta.

Vi ble slått av et langt bedre fotballag. Men vi gjorde også Serbias jobb langt enklere enn nødvendig. Det norske laget klarte aldri å spille på sine egne styrker, og var aldri i nærheten av å utnytte de svakhetene det serbiske laget tross alt har. Allerede det første kvarteret så det ut som om kampplanen var totalt feilslått, og det ble dessverre ikke bedre utover i kampen. De to spissene våre fikk ekstremt vanskelige arbeidsforhold, og Erling Braut Haaland sa selv etter kampslutt at han følte han ikke var en del av kampen. 

Venstresiden fungerte ikke, og Lagerbäcks smale 4-4-2 ble altfor enkel å spille rundt for serberne. Akkurat som mot Østerrike var mangelen på rene kantspillere helt tydelig. Ideen om å bruke sentrale midtbanespillere på kanten bør nå være død og begravet en gang for alle. Da det gjaldt som mest klarte det norske landslaget dessverre å gjøre kvalitetsforskjellen mellom Norge og Serbia langt større enn den burde ha vært.

Stefan Johansen ble brukt på venstrekanten, uten at det var noen suksess. (Foto: Scanpix)

Laguttaket til kveldens kamp var konservativt og kom på ingen måte som noen overraskelse. På den ene siden virker det nesten parodisk at Lagerbäck fortsetter å insistere på å bruke spillere som knapt spiller klubbfotball fremfor spillere som er i langt bedre form. På den annen side har Lagerbäck vist med all mulig tydelighet at dette er måten han leder dette laget på. Han har valgt seg sine spillere og sin formasjon, og er dønn lojal til det systemet og de spillerne han stoler mest på. Han har heller aldri lagt skjul på hvem han er eller hva slags fotball han sverger til. Det er en helt ærlig sak. Men det er også en av grunnene til at han sannsynligvis ikke er mannen som kan ta dette laget til et internasjonalt mesterskap. 

Ære være Lagerbäck for den jobben han har gjort siden han ble norsk landslagstrener. Han klarte å bygge et mer robust landslag, med mer stabilitet og mer defensiv trygghet. Men det spillermaterialet som har vokst frem i løpet av hans tid ved roret passer ikke inn i det systemet han insisterer på å bruke. Flere av hans mest trofaste soldater har lenge slitt med lite spilletid på sine klubblag, mens yngre krefter banker på døra uten å slippe til. Lagerbäcks kart passer rett og slett ikke lenger med terrenget.

Jeg tror det er på tide å innse at Lars Lagerbäcks fotball ikke er den fotballen som kan lede den nye generasjonen norske spillere til et mesterskap.

For selv etter nok en bekmørk norsk landslagskveld finnes det nemlig lys i tunellen. Vi har en ung sentrallinje som alle sammen spiller på høyt nivå veldig tidlig i sine respektive karrierer. Forhåpentligvis kommer de bare til å bli bedre i årene som kommer. 

Erling Braut Haaland bør kunne lede Norge til mesterskap. (Foto: Scanpix)

I Erling Braut Haaland har vi en spiss i verdensklasse. Han er ikke bare god “til å være norsk”. Han er et av Europas største talenter. I en alder av 20 år har han allerede etablert seg som det soleklare førstevalget for en av Tysklands største klubber. Braut Haaland er et generasjonstalent av de sjeldne, og rundt seg har han unge, sultne spillere som fortsatt er i utvikling. 

Fem av spillerne som startet mot Serbia er i første halvdel av 20-årene. Mathias Normann, som var blant Norges aller beste spillere etter at han kom inn i pausa, har heller ikke fylt 25 år. Han bør nå ha spilt seg inn på midtbanen som Sander Berges makker. Vi trenger sårt forsterkninger defensivt, og forhåpentligvis kan 20 år gamle Leo Skiri Østigård snart få sjansen i midtforsvaret. Han leverte meget solid i St. Pauli forrige sesong. Jevngamle Jens Petter Hauge fikk debuten for AC Milan forrige helg, men må fortsatt vente på landslagsdebuten.

Vi har en generasjon unge spillere nå som har alle muligheter til å lykkes. Men da må vi ha en landslagsledelse som kan dyrke disse spillernes styrker. Vi må ha en landslagstrener som tør å satse på form fremfor fartstid og rutine.

Mange av våre nøkkelspillere har sine beste år foran seg. De kan og bør bli enda bedre i årene som kommer. Om vi klarer å forvalte denne gylne generasjonen bør det resultere i et mesterskap. Hvis ikke er det langt flere enn spillerne som har sviktet.

Den evige assistenten

“Dette har vært min vanskeligste dag. La oss håpe at alt ender godt, og vi sender mye styrke til Luis Enrique. Da folk skrev til meg i dag for å gratulere meg, sa jeg til dem at det er ingen grunn til å gratulere.”

Slik oppsummerte Robert Moreno det etter at han for første gang hadde ledet Spanias landslag i en kamp. Spania hadde akkurat vunnet mot Malta og sto med seks poeng etter de to første kvalifiseringskampene til EM 2020. Likevel var stemningen i den spanske leiren dyster. Grunnen til at den trofaste assistenten plutselig hadde fått ansvar for laget alene var at landslagstrener Luis Enrique hadde reist hjem før kampen på grunn av en nødssituasjon i familien. Også kampene i juni mot Færøyene og Sverige ble spilt med Moreno som midlertidig landslagstrener. Luis Enrique hadde da hatt permisjon siden slutten av mars av personlige årsaker, og 19. juni gikk han av som landslagstrener. Samme dag kom beskjeden om at Moreno nå hadde fått jobben på permanent basis.

For de aller fleste trenere vil jobben som landslagstrener selvfølgelig være en drøm som går i oppfyllelse. Moreno var langt mer delt da han endelig skulle få sjansen han hadde jobbet for hele livet:

“Jeg har blandede følelser. Jeg er trist, men jeg føler også ansvaret. Det er spesielle omstendigheter, og Luis Enrique ville at jeg skulle aksepterte denne jobben.”

I dag vet vi hvorfor. Grunnen til at Luis Enrique måtte gi seg som landslagstrener er uendelig trist. Hans ni år gamle datter hadde fått kreft. Lille Xana døde i august, og hele Spania sørget med Luis Enrique og hans familie. Det er ikke vanskelig å forstå at Moreno aksepterte jobben med blandede følelser. Han har fått en mulighet han kanskje aldri våget å drømme om, men han har fått den fordi en nær kollega og venn har gått gjennom det verste en far kan oppleve.

Xana var med da Luis Enrique feiret Champions League-triumf i 2015. (Foto: Scanpix)

Robert Moreno og Luis Enrique har jobbet sammen i et tiår, og den ferske landslagstreneren har vært helt åpen om at han er rede til å tre til side det øyeblikket Luis Enrique ønsker å komme tilbake til landslaget. I mellomtiden gjør han sitt beste for å videreføre det prosjektet de to startet sammen:

“Hvis Luis ønsker å komme tilbake en dag, trer jeg mer enn gjerne til side og jobber med ham. Jeg ser på Luis som en venn, og vennskap kommer foran alt annet. Vi kommer til å prøve å skape litt glede i en veldig tung tid. Det er det eneste vi som gruppe kan gjøre” 

Robert Moreno er den fjerde spanske landslagstreneren siden Vicente del Bosque ga seg i 2016, og han er helt klart den minst meritterte. Mens de aller fleste hadde hørt om Lopetegui, Herrero og Luis Enrique lenge før de ble landslagstrenere, er Robert Moreno et ubeskrevet blad for de fleste. Han har aldri spilt fotball på øverste nivå, og han har aldri tidligere vært hovedtrener for et seinorlag på toppnivå. Han har vært assistenttrener for Luis Enrique i Roma, Celta Vigo og Barcelona før de sammen tok over landslaget etter Spanias VM-fiasko i Russland. Nå skal han klare seg uten sin venn og mentor. 

Før kampen mot Romania ble Xanas død markert med ett minutts stillhet. (Foto: Scanpix)

Der andre trenere gjerne kan vise til en stor karriere som spillere, har Moreno gått en helt annen vei. Helt siden han var tenåring har han lagt grunnlaget for en karriere som trener. Det sies at han begynte å trene andre barn og unge allerede som 14-åring, og han fullførte sitt første trenerkurs da han var 18. 

Etter å ha tatt trenerkurs, jobbet han med ungdomslag og amatørlag rundt omkring i Catalonia. Han skjønte tidlig verdien av å bruke videoanalyse, og reiste rundt til lokale klubber for å tilby sine tjenester. En rekke klubber langt ned i det spanske divisjonssystemet fikk tilbud om detaljerte videoanalyser av både motstanderne og sitt eget lag. Han lagde analysedemonstrasjoner gratis, men gang på gang fikk han avslag. I 2004 var bruken av videoanalyse langt mindre vanlig enn i dag, og Moreno var på mange måter en pioner. 

Likevel ga han seg aldri, og etter mange år med knallhardt arbeid fikk han sjansen i La Masia, Barcelonas legendariske akademi. Det var der han møtte Luis Enrique, som på den tiden trente Barca B. Da Luis Enrique fikk prøve seg som hovedtrener i Roma, ble Moreno med på flyttelasset til Italia. Da de kom tilbake til Barcelona sammen vant de The treble i sin første sesong med A-laget. Han har jobbet med spillere som Messi, Iniesta, Neymar og Luis Suárez. Det kan komme godt med nå som han skal overbevise Spanias vordende stjerner om at han er mannen som kan lede dem til nye trofeer.

Fabián Ruiz er en av de unge spillerne Moreno nå setter sin lit til. (Foto: Scanpix)

Roberto Moreno ble Spanias yngste trener på over 70 år da han fikk jobben i sommer. Kanskje er det passende at det er nettopp han som nå får ansvaret for dette nye spanske landslaget. De fleste av spillerne som sikret Spania tre strake mesterskapspokaler mellom 2008 og 2012 er nå borte. Sergio Ramos er fortsatt lagets ubestridte leder, men hans faste stoppermakker Piqué ga seg på landslaget i fjor. Sergio Busquets styrer fortsatt midtbanen, men hans gamle lagkamerat Iniesta har takket for seg. I den troppen som møter Norge i morgen er det ikke lenger Barcelona og Real Madrid som dominerer. Som så mange har påpekt etter laguttaket ble offentliggjort har Villarreal like mange spillere med i troppen som Barcelona, Real Madrid og Atlético Madrid til sammen. 

Jesús Navas, Raúl Albiol og gode gamle Santi Cazorla er tilbake på landslaget, men det er først og fremst unge spillere født på siste halvdel av 90-tallet som nå står klare til å lede Spania inn i en ny era. Spillere som Dani Ceballos, Fabián Ruiz og Mikel Oyarzabal har fått oppleve suksess sammen, da de vant U21 EM i sommer. Sannsynligvis får vi se minst to av dem i aksjon på Ullevaal på lørdag. Forrige gang Norge møtte Spania var det utenkelig at noen andre enn Luis Enrique skulle lede dette laget i returoppgjøret på Ullevaal. Nå står Robert Moreno på sidelinjen, klar til å føre arven etter sin gode venn og kollega videre.

Vårrengjøring

Tyskland kom til VM i Russland som regjerende mestere, men reiste hjem utspilt og ydmyket. Veteraner som Manuel Neuer, Mats Hummels og Thomas Müller måtte tåle mye kritikk, mens unge talenter som Timo Werner ikke klarte å markere seg da det virkelig gjaldt. Nå har Joachim Löw satt i gang en grundig vårrengjøring på det tyske landslaget. I kveld møter det nye Tyskland et ungt og sprudlende Nederland, mens nøkkelspillere fra VM-triumfen i 2014 må sitte hjemme og spise kamferdrops.

Siden november 2017 har det tyske landslaget kun slått Saudi-Arabia, Sverige, Peru og Russland. På de 15 siste kampene de har spilt har de fire seire, fem uavgjort og seks tap. De kom til VM med mål om å bli blant de få som har klart å forsvare en VM-tittel, men måtte reise hjem med halen mellom beina allerede etter gruppespillet. Nations League fortsatte i samme gjengrodde spor, og endte med nedrykk til nivå B for Die Mannschaft. Joachim Löw har styrt den tyske skuta siden 2006, og er fullstendig klar over at noe må gjøres. Den en gang så solide stammen i laget har begynt å bli litt mosegrodd. Yngre krefter må slippes til.

Det er ikke første gang et landslag befinner seg i den situasjonen. Generasjonsskifter er en naturlig del av fotballen, men må gjøres med kløkt om overgangen ikke skal bli for brå. Mange i Tyskland har vært fullstendig klar over at det må tas grep før EM 2020. Likevel var de færreste forberedet på at Löw skulle rive plasteret rett av. I starten av mars annonserte Löw at Jérôme Boateng, Mats Hummels og Thomas Müller er ferdige på landslaget. Bayern-trioen har vært enormt viktige bærebjelker i det tyske landslaget, og var alle med da Tyskland vant VM for drøyt fire år siden. Alle tre sviktet i sommer, og har denne sesongen vært milevis unna det nivået vi er vant til. Likevel sendte avgjørelsen sjokkbølger gjennom fotballeuropa. Selv om de fleste er enige om at Tyskland må fornye seg, var ingen forberedt på at Löw skulle førtidspensjonere alle tre med øyeblikkelig virkning.

Slik så det ut da Tyskland dro til Nederland i høst. Nederland jubler, Tyskland fortviler. (Foto: Scanpix)

For spillerne kom beskjeden som et sjokk, og Thomas Müller har vært åpen om at han er frustrert:

“En landslagstrener må ta sportslige avgjørelser, jeg stiller ikke spørsmål ved det. Men jo lenger jeg tenker på det, jo mer sint blir jeg over måten dette skjedde på. Jeg forstår ikke hvorfor det antydes at avgjørelsen er permanent.”

Jeg er enig med Müller. Du vet aldri hva som skjer i fotballen, og det er drastisk å avskrive tre spillere som er født i 1988 og 1989. Boateng og Hummels er 30 år, mens Thomas Müller fortsatt bare er 29 år gammel. Alle tre kan fortsatt ha gode år foran seg. De er kanskje ikke gode nok for det tyske landslaget akkurat nå, men de kan fort vekk være det om et år. 33 år gamle Jesús Navas hadde ikke spilt for det spanske landslaget siden mai 2014, men var tilbake i aksjon i går. 36 år gamle Fabio Quagliarella er i skrivende stund toppscorer i Serie A med 21 mål på 27 kamper. Han kom inn som innbytter mot Finland i går, etter å ha vært totalt fraværende fra det italienske landslaget i drøyt åtte år. Du vet aldri hvem som plutselig finner formen igjen etter årevis ute i kulden, eller hvem som kan bidra med viktig erfaring og rutine når det virkelig kniper.

Jeg forstår ikke hvorfor Löw absolutt må være så bastant. Fotballen endrer seg fort, og det er vanskelig å vite hva Tyskland trenger om et halvår. Det er så mange andre måter dette kunne ha vært gjort på. Det hadde gått helt fint å ta ut en tropp uten disse tre spillerne uten å utbasunere at de er ferdige på landslaget og ikke kommer til å bli vurdert i framtida. Han kunne sagt at han vil gi unge lovende spillere sjansen til å bevise at de er klare for større oppgaver på landslaget. Han kunne ha fortalt veteranene sine at de per nå ikke holder det nivået han forventer av sine landslagsspillere, og at de må jobbe knallhardt hvis de skal kjempe seg tilbake. I stedet velger han å smelle døra igjen rett i ansiktet deres.

Leon Goretzka sørget for at generalprøven mot Serbia ikke ble en fiaso. (Foto: Scanpix)

Joachim Löw sier selv at 2019 skal være en ny start for det tyske landslaget. Han vil gi de yngre spillerne rom til å vokse seg inn i rollen som landslagsspillere. Tyskland har som alltid en rekke spennende talenter på vei opp og fram, som kan bli bærebjelkene på det tyske landslaget i årevis framover. Spørsmålet er om Low har lagt unødvendig mye press på dem ved å førtidspensjonere spillere som har betydd så mye for tysk fotball det siste tiåret. De spillerne som nå skal erstatte Boateng, Hummels og Müller vet at hele Tyskland kommer til å studere alt de gjør. De har ikke rom til å feile, de må være klare til å bevise at de er gode nok fra dag én.

Det nye Tyskland fikk en tung start i generalprøven mot Serbia på onsdag. De lå under til pause, og måtte tåle buing fra tribunen på vei inn i garderoben. Kampen endte 1-1, med en tysk startellever som hadde en snittalder på 24,66. I kveld er det alvor. Tysklands vei til EM 2020 starter på tøffest mulig måte. De skal møte et fremadstormende Nederland på bortebane. Nederland har også vært gjennom et generasjonsskifte, og ser endelig ut til å være tilbake blant Europas giganter. De feide gjennom Nations League, og har nylig sett to av sine unge nøkkelspillere valse over Real Madrid på Santiago Bernabéu. De strutter av selvtillit, vel vitende om at de knuste Tyskland 3-0 på hjemmebane i oktober.

Kampen i kveld blir den store syretesten både for det nye Tyskland og for Joachim Löw. Han har gått hardt ut, og tatt en stor sjanse. Löw har i utgangspunktet kontrakt til 2022, men vet at han er helt avhengig av å levere resultater. I kveld må han stole på at spillere som Niklas Süle (23 år), Leroy Sané (23 år) og Lukas Klostermann (22 år) virkelig er klare for oppgaven. Esset i ermet kan fort bli den 19 år gamle sensasjonen Kai Harvertz. De eneste i troppen som var med da Tyskland tok VM-gull i Brasil er Matthias Ginter, Toni Kroos og kaptein Manuel Neuer. Kampen i kveld er starten på en ny æra i tysk fotball. Joachim Löw er i gang med vårrengjøringen, og i kveld får vi se om nye koster virkelig feier best.