Natt til fredag kommer intervjuet mange venter på.
Millioner av tilskuere ser frem til det over to timer lange intervjuet mellom talkshowdronningen Oprah Winfrey og den fallerte idrettsstjernen Lance Armstrong. Er mange spekulasjoner om hva som blir sagt, og hvorfor Armstrong velger å gå ut akkurat nå. Selv vet jeg lite annet enn hva som er kommet frem gjennom media. Men vi vet temmelig sikkert at Armstrong innrømmer doping og at han under intervjuet beklaget misbruket. I tillegg var han nylig på besøk i lokalene til Livestrong. Beklagelsen han kom med der bekrefter at han er i ferd med å innrømme bruk av ulovelige preparater for å lykkes som Tour de France-vinner.
1286
Hvorfor velger Armstrong å snakke nå? Igjen, de færreste vet hvorfor. Er det en beslutning tatt etter nøyaktige overveielser – og del av en strategi – eller er det fordi han tynges av skyldfølelse og anger?
Jeg velger å tro på det første, og at svært mye står på spill. Hva som kommer frem hos Oprah er sannsynligvis veloverveide ord som skal bidra til å bygge ny troverdighet, uten signaler som øker motivasjonen og selvsikkerheten fra partene som vurderer søksmål. Vi vet at Armstrong balanserer på en hårfin balanse og at det spekuleres i om mulige søksmål med summer opp i 100 millioner dollar.
Selv om Oprah sier hun har gjennomført betydelige forberedelser, og utsetter Armstrong for et kritisk intervju, tror jeg seansen inneholder lange tillits- og sympativekkende monologer fra Armstrong. Som jeg har sagt, selv Armstrongs verste kritikere kan bli lurt av hans enestående taleevner. Om han igjen fanger publikum hos Oprah, er han i så fall i gang med å redde stumpene av sitt tidligere suverene merkenavn, som gjorde han til en av sportshistoriens aller største og mest populære personligheter.
Om et vellykket intervju hos Oprah er nok til å unngå at han blir saksøkt for millioner av dollar, og i verste fall havner i fengsel, er derimot ikke sannsynlig. Men også statlige institusjoner påvirkes av stemninger i media og følelser blant folket. En følelsesladet og gripende tv – sending kan derfor bli særdeles viktig for fremtiden til Armstrong.
Hva med sykkelsporten? Ja, den lider under påkjenningen av Armstrong- saken. Mange mener at sykkelsporten kan takke texaneren for hans rolle som sykkelrytter. Ja, på kort sikt brakte han sykkelsporten opp på et nytt nivå hva gjelder internasjonal oppmerksomhet. Pengene flommet inn gjennom sykkelsalg, økte sponsor- og TV-rettigheter. Men i dag betaler dagens utøvere prisen ved at sportens omdømme er på et bunnivå. Selv rene utøvere må finne seg i å bli mistenkeliggjort kun fordi de sykler.
Var alt dopingmisbruket og metodene bak de syv Tour de France-seierne verdt det?
Svaret er nei. Metodene undergravde idrettens verdier, ærlige utøvere ble frastjålet sine muligheter og sporten har fått et betydelig omdømme problem som særlig rammer dagens utøvere. For Armstrong har all suksessen endt i en skikkelig bakrus som må oppleves som det rene mareritt for den vanlige mannen i gata.
I fremtiden kan Armstrong saken føyes inn blant de mange dårlige eksempler om hva som skjer når grådigheten tar overhånd. Armstrong er heldigvis ikke alene i dette tvilsomme selskapet.
Samtidig, det kan komme noe positiv ut av skandalen og alle de triste historiene som ligger bak fallet fra tronen? Helt riktig blir Armstrong betegnet som et monster muliggjort av et råttent system. Med et slikt perspektiv bør han tilgis og hans historie bidra til bygging av en ny idrettsstruktur. Kanskje sykkelsporten trengte sjokket for å gjennomføre hestekuren nødvendig for å rydde opp slik at vi får fortgang i kampen mot dopingondet? Jeg tror vi kan lære mye av skandalen og jeg velger å tro at et slikt trist kapittel måtte komme før det kan bli bedre. Det er lov å håpe, og for oss som tror på idrettens verdier er det verdt å kjempe for.
Mads!