TV 2 Play
Min konto

Dette var lørdagen din

«Talking points» kaller de det i England. Her er åtte av mine «talking points» fra en meget hendelsesrik lørdag i Premier League.

Sergio Agueros angivelige slag

Det var vanvittige scener på Dean Court etter Raheem Sterlings seiersmål på overtid av overtiden. Alle poeng er ekstremt viktige i toppen, og de to ekstrapoengene som Sterling sikret, gjorde at både bortelagets spillere og supportere gikk fullstendig av hengslene.

I tumultene som oppstod mente en vakt, som for øvrig holdt en supporter nede sammen med to andre vakter, at han hadde blitt overfalt av Sergio Aguero. En ganske alvorlig ak når man får det servert slik.

Sergio Aguero og vakten i tumultene etter Man Citys seiersmål. FOTO: NTB SCANPIX/Steve Paston /AP

Men så kom bildene. Denne vakten, som så ut til å prøve å brekke armene på en glad City-supporter, ble på ingen måte overfalt. Det var han som gjorde et utfall mot Aguero først, mens argentineren dyttet armen hans tilbake.

Senere på kvelden ble anklagene trukket, og Bournemouth betegner hendelsen som en «misforståelse».

Overfallet til Miguel Britos

Uansett hvor viktig kampen er og uansett hvor mye klubber og spillere misliker hverandre, skal det alltid ligge en respekt for motstanderne i bunn. Miguel Britos «Pondus-takling» på Anthony Knockaert kunne ha endt franskmannens karriere om han hadde truffet annerledes.

Det røde kortet er antageligvis det klareste man kommer til å se hele sesongen, og holdningene han viser ved å utføre den, bør også tas internt i klubben.

Miguel Britos skrekktakling på  Brightons Anthony Knockaert FOTO: NTB SCANPIX/REUTERS/Eddie Keogh

José Mourinho

Portugiserens «cheeky» svar til Øyvind Alsaker etter kampen mot Leicester hvor han håper at han ikke skal beskyldes for defensiv fotball fordi Manchester Utd ikke har sluppet inn mål ennå.

Men Alsaker var på ballen i spørsmålet sitt. Ti scoringer, null innslupne – og i tillegg har sluppet motstanderne sine til uhyre få sjanser. Det er oppskriften til et lag som sikter seg inn mot det første ligagullet i post Ferguson-æraen.

Joshua King

I fantastisk form etter nyttår forrige sesong. 16 ligamål var flere enn spillere som Benteke, Mané, Vardy og Giroud. Etter to målløse kamper har enkelte begynt å murre om det kunne ha vært flaks. Det var det så definitivt ikke.

Joshua King spilte en meget god kamp mot Manchester City. FOTO: NTB SCANPIX/AFP PHOTO /Glyn KIRK

e banens beste sammen med David Silva og Gabriel Jesus. Han var centimetere fra sesongens første scoring, og fortsetter han slik som i den kampen, kommer målene også.

The good, the bad and the ugly

Aleksandar Mitrovic har scoret altfor lite for Newcastle. Han har blitt mer kjent for hodeløse taklinger og kort.

Da han kom innpå mot West Ham fikk han vist alle sidene sine på et kvarter. Først da han brant en sjanse alene med keeper Joe Hart. Deretter da han helt unødvendig plantet albuen i tinningen til Manuel Lanzini. Og så da han på verdens roligste vis passerte Hart og satte inn 3-0.

Albuen var stygg og unødvendig. Den skulle gitt rødt kort, og i følge Mark Clattenburg kan Mitrovic vente seg en straff i etterkant.

Men ikke la dette ta noe fra en fantastisk ettermiddag for Newcastle. Toon army fortjente en opptur, og det fikk de til gagn. Mikel Merino viste igjen at han holder høy klasse, og jubelbrølet var tilbake på St. James’ Park.

Slaven Bilic

En av favorittene til å få sparken først allerede før sesongen. Tre kamper, ti baklengsmål og null kamper senere, beholder han favorittstempelet, kanskje sammen med Crystal Palace-manager Frank de Boer.

VM i friidrett har gitt West Ham en start i tøffeste laget med tre bortekamper. Neste runde skal de hjem igjen mot Huddersfield. Den må nesten vinnes.

Kasper Schmeichels strafferedning på Old Trafford

Kasper Scmeichel gjorde IKKE som sin far da han reddet straffe på Old Trafford. FOTO: NTB SCANPIX/AP Photo/Rui Vieira

Alle satt klare til å twitre om at Kasper Schmeichel gjorde gikk i sin far «Peter den Store»s fotspor da han reddet straffe på Old Trafford. Men så kom Opta på banen med det faktumet at Peter Schmeichel faktisk aldri reddet en straffe på Manchester Uniteds hjemmebane.

Kanskje ikke så rart – han fikk kun tre straffer mot seg i løpet av sin tid på Drømmenes teater…

…og til slutt

Disse tysker-greiene begynner å bli plagsomt nå. Det er ikke nødvendigvis veien til suksess å ansette en andrelagstrener, låne en keeper som aldri har spilt annet enn juniorfotball og signere et lass med spillere fra syvende nivå i Tyskland.

Og nei – jeg snakker ikke om Huddersfield…

De har savnet Zlatan

Manchester United har savnet Zlatan Ibrahimovic. Ikke spilleren Zlatan Ibrahimovic. Foreløpig har de klart seg veldig bra uten Zlatan på banen.

Men de har savnet personen og mennesket Zlatan. Da jeg var i Washington i sommer for å følge laget et par dager, snakket jeg med flere rundt laget på Manchester Uniteds hotell. Og de kunne fortelle at humoren, personen og livet rundt Zlatan var savnet blant de andre spillerne. De savnet rett og slett å ha Zlatan rundt seg.

FOTO: NTB SCANPIX/AP Photo/Dave Thompson

Men når han nå har re-signert med klubben, reiser det seg flere spørsmål.

Og det er egentlig rart. For da han kom til klubben for et drøyt år siden, kom han fra en av sine beste sesonger i karrieren. En så stor stjerne at han nesten ikke var menneskelig, nesten som en myte. Han alene var nok til å glede seg til sesongstart. Og han leverte i stor grad også. Toppscorer og lederfigur. Man fikk det man hentet.

Men da Manchester United sleit, ble han på en merkelig måte også nesten menneskelig. Det mytiske sløret var kanskje ikke der i samme grad. Det er vanskelig å forklare hvorfor – kanskje kom han nærmere på et vis.

Og plutselig er det noen som nevner både alder og rotasjon i samme åndedrag som Zlatan. Det passer jo ikke.

Men slik er det.

For Manchester United erstattet Zlatan med Romelu Lukaku. Med det har de fått en ny dimensjon som man ikke hadde med Zlatan. De ser bedre ut. Spillerne rundt Lukaku ser bedre ut.

Zlatan scoret 17 ligamål forrige sesong. Nesten tre ganger mer enn Juan Mata på andreplass på toppscorerlista med seks.

Så situasjonen er denne;

* Manchester United ser bedre ut denne sesongen enn den forrige. Romelu Lukaku kostet nesten en milliard kroner, og han har (foreløpig) levert scoringene Mourinho har betalt for. Han har ikke tenkt til å sitte på benken.

* Zlatan Ibrahimovic var Manchester Uniteds beste spiller og toppscorer forrige sesong. Han er en verdensstjerne. Det er vanskelig å se for seg at han skal akseptere altfor mye benk.

Dette kan selvsagt skape problemer for Manchester United i en sesong der man endelig føler man kan vinne ligaen igjen, og der man trenger at sesongen forløper så problemfritt som mulig.

Men det er også flere grunner til at denne re-signeringen kan være perfekt.

Få er bedre på det menneskelige planet med spillerne sine enn José Mourinho. Han og Zlatan har også et tillitsforhold. De stoler på hverandre. De har nok også avklart alle disse aspektene ved at Zlatan kommer tilbake. Klarer de det problemfritt, er det fantastisk for Manchester United å få svensken tilbake.

Det har vært tynt bak Lukaku på spissplass. Det er det ikke nå.

Ingen i troppen har den erfaringen i Europa som Zlatan har. Det kan være uvurderlig.

Zlatan kommer med «unfinished business». Han vant ikke ligaen forrige sesong, det vil han nå. Og han har ikke vunnet Champions League – ennå.

Så om José Mourinho klarer å sjonglere Lukaku og Zlatan, er dette en fantastisk re-signering. Zlatan er fremdeles det største navnet i Premier League. Men om det skulle skjære seg, kan det skape store problemer – problemer man ikke ville hatt ellers.

Få ting i livet kommer uten en viss risiko.

Zlatan er uansett Zlatan. Og Manchester United har fått Zlatan – igjen.

Mitt tabelltips!

1. Man City
2. Man Utd
3. Chelsea
4. Arsenal
5. Tottenham
6. Liverpool
7. Everton
8. Southampton
9. West Ham
10. Leicester
11. Newcastle
12. Watford
13. WBA
14. Stoke
15. Bournemouth
16. Huddersfield
17. Crystal Palace
18. Swansea
19. Burnley
20. Brighton

Kniv i ryggen til manageren

PS: Siden denne bloggen ble publisert, har Danny Rose sendt ut en beklagelse for sine eksplosive uttalelser.

Tre dager før Tottenham ligaåpner borte mot Newcastle, bestemte Danny Rose seg for å si akkurat det han mener om tilstanden i hans egen kontrakt og klubb.

Timingen kunne ikke vært dårligere. Innholdet var i beste fall umusikalsk.

* Jeg må få betalt det jeg fortjener.

* Jeg vil etter hvert spille for en annen klubb, helst nærmere Yorkshire.

* Tottenham må handle, og da ikke spillere som må googles.

Dette var hovedinnholdet i intervjuet med Danny Rose. Og det kom 10 måneder etter at han underskrev en ny Spurs-kontrakt, der han også uttalte at han ønsket å bli i klubben til han ble en gammel mann.

Rose har samme agent som Kyle Walker, og man skal vel ikke se bort fra at Rose har fått titte på Walkers siste lønnsslipp. I Manchester City tjener Walker det dobbelte av Rose. Det kan være nok til å få Rose til å tenke på sine egne lønnsutbetalinger.

I dagens Daily Mirror har sjefsspaltist Andy Dunn flere gode poenger angående dette. Han peker på at etter at Rose underskrev ny kontrakt, spilte han 15 ligakamper. Han spilte ikke en enste kamp etter 31. januar. Og Tottenham virket ikke å savne Rose nevneverdig da de vant 13 av de 15 siste ligakamper etter 31. januar.

Som Andy Dunn skriver; Spurs tok 2.06 poeng per kamp med Rose på laget – 2.60 poeng uten.

Og i tiden fra han spilte sin siste kamp til nå, har Danny Rose tjent godt over 20 millioner kroner. Det gjør utbruddet hans enda mer umusikalsk. Og nå er han visstnok også trukket to ukelønner, og har beklaget timingen internt.

Men det hjelper lite for Tottenham. For ryktene går allerede om at han ble tatt i mot på treningsfeltet med klapp på skulderen fra mange lagkompiser. De ser også at spillere for lag de konkurrerer mot i toppen tjener mer enn dem.

Det har vært stille rundt Spurs i sommer. Litt for stille. Og det viste seg å være stille før stormen. For stormen er i ferd med å sette inn.

Dobler de lønnen til Rose, er det £3,4 mill. mer i utgifter i løpet av et år. Dobler de lønnen til Rose, må de øke samtlige andre førstelagslønninger også for å ikke oppleve mytteri. Da stiger utgiftene med opp mot £50 millioner i året.

Det har ikke Tottenham råd til.

Klubbens største problem er at de omsetter for langt mindre enn konkurrentene. I tillegg kommer alle utgiftene i forbindelse med bygging at nytt stadion.

Bloggen windycoys peker på at Spurs allerede betaler 51 % av omsetningen sin i spillerlønninger. Til sammenlikning betaler Man Utd og Man City henholdsvis 46 % og 50 % av omsetningen i lønn.

Nå må Spurs vise hva lederne er laget av. For denne situasjonen er ikke enkel.

Deres sterkeste kort er manageren. De aller fleste spillerne står på mange måter i gjeld til Poschettino. Han har gjort mange av dem til stjerner. Danny Rose kanskje aller mest. Venstrebacken ble sett på som en problemsituasjon på grunn av Danny Rose. Under Pochettino har han blitt landslagsspiller og en av ligaens beste i sin situasjon.

Så tett har de to vært at lagkompiser har kalt Rose for sønnen til Pochettino.

Sånn sett må dette utspillet ha føltes som en kniv i ryggen for manageren.

Etter tre måneder med dørgende stillhet rundt Tottenham, kom stormen. Med orkan i kastene. Nå må kaptein og skipper Daniel Levy og Mauricio Pochettino styre skuta gjennom den.

Det blir ikke lett.

Her kommer Kaspers nye PL-blogg

Her kommer Kasper Wikestads nye Premier League-blogg.

Kasper har jobbet i TV 2 i en årrekke og dekket alt fra Norway Cup, via hockey og X Games, til norsk og engelsk fotball. Elsker hele det engelske divisjonssystemet, fra topp til bunn.