Dersom NHL var Premier League. Et tankeeksperiment

Noen blogger er mer nerdete enn andre, og noen tankeeksperimenter tar lengre tid enn andre, men så kan det jo være gøy å drømme seg bort litt innimellom også.

For et par uker siden skrev jeg en sak for våre nettsider om nyoppstartede Vegas Golden Knights, som har overrasket alle og var NHLs nest beste lag halvveis ut i denne sesongen. 

SUKSESS MED BLANDET DROPS: Vegas Golden Knights-keeper Marc-Andre Fleury (29) og Jonathan Marchessault (81) er bare to av dem som er del av NHLs nyeste lag. Foto: Kim Klement-USA TODAY Sports

Laget fikk før sesongen velge én spiller fra hver av de 30 andre NHL-klubbene, etter at de øvrige hadde fått frede et visst antall av sine beste menn på forhånd. Lagsammensettingen har tydeligvis fungert, ettersom de gylne ridderne imponerer stort i sin debutsesong.

I fjor sommer leste jeg i The Independent hvordan man ved et tilsvarende tankeeksperiment kunne overføre det samme til Premier League, og har hatt lyst til å forsøke det samme selv. I lys av hockeylagets suksess, samt at vi nå er inne i et åpent overgangsvindu der spekulasjoner om klubbytter er mer vanlige enn sokkeskift, begir jeg meg dermed nå ut på den samme oppgaven selv.

For la oss videreforedle konseptet til Premier League!

Kan man plukke én spiller fra hver klubb og stable på beina en slagkraftig tropp som kan kjempe om – la oss si – den forgjettede 7. plassen bak de seks store?

Vi får se. Her er dere velkomne til å bli med på reisen.

Punkt 1: Hvilken by?

Det første punktet er også det enkleste. Vi må finne et sted i England som ikke har et lag å snakke om, for så å gi den byen den 21. plassen i Premier League. Jeg googler «Biggest city England without football team», og via denne herlig nerdete varianten fra The Guardians nettsider i 2003 ender jeg til slutt på byen Dudley.  Verken Dudley Town FC eller Dudley Sports FC har ifølge byens Wikipedia-side noensinne vært høyere enn Southern League, og dermed er min by klar.

Punkt 2: Hvilket navn?

Det neste blir å finne et fancy tilnavn, slik Las Vegas ga sine iskrigere navnet Vegas Golden Knights. I lys av Dudley-navnet tenker jeg umiddelbart på Harry Potter, der Dudley Dursley (på norsk Dudleif) er hovedpersonens gompefetter. Dermed blir navnevalget mitt i grunnen ekstremt enkelt. Laget mitt heter Dudley Wizardcousins.

DUDLEYS FOTBALLSTOLTHET: Duncan Edwards, som tragisk mistet livet etter flyulykken som også rammet hans Manchester United-lag i 1958, var født i Dudley. Foto: Simon Dawson/AP Photo

Punkt 3: Klargjøre premissene

For å bringe til bordet hvilke spillere som faktisk kan være aktuelle for nyopprettede Dudley Wizardcousins, må reglene for hvilke spillere som kan snappes opp fra de andre klubbene være helt klare. NHL-versjonen fra i fjor sommer må få sin ekvivalent i Premier League.

(Dersom du kjenner til premissene her, eller bare ikke bryr deg, kan du hoppe rett til punktet der spillervalgene starter. Det punktet heter “Her starter moroa” litt lengre nede på siden her.)

Ifølge nhl.coms artikkel om reglene forut for Las Vegas-lagets deltakelse i draften, gjaldt følgende noe forkortede og omskrevete premisser for hvilke spillere de kunne velge blant:

Beskyttet liste

  • Klubbene har to muligheter for hvilke spillere de kan beskytte (gjøre utilgjengelige)
    • a) Sju angripere, tre forsvarere og en keeper
      eller
    • b) Åtte utespillere fra valgfri posisjon og en keeper
  • Spillere som har en aktiv såkalt «no movement»-klausul på tidspunktet draften finner sted må beskyttes
  • Alle første-og andreårsproffer, i tillegg til såkalte usignerte draft-valg, er fritatt fra å bli valgt (og teller ikke med i beskyttelseslisten)

Forutsetninger for spillervalg

  • Klubbene må også imøtekomme følgende minimumskrav  når det gjelder spillere man gjør tilgjengelig for draft:
    • 1) Én forsvarsspiller under kontrakt som spilte enten
      • a) 40 eller flere NHL-kamper forrige sesong
        eller
      • b) 70 eller flere NHL-kamper i løpet av de to foregående sesongene
    • 2) To angrepsspillere under kontrakt som begge spilte enten
      • a) 40 eller flere NHL-kamper forrige sesong
        eller
      • b) 70 eller flere NHL-kamper i løpet av de to foregående
    • 3) En keeper som er under kontrakt
    • * Spillere med potensielt karrieretruende skader som har vært ute av spill i mer enn de 60 siste kampene kan ikke benyttes for å fylle opp kvotene.

Retningslinjer for klubben som skal hente spillerne

  • Klubben må hente én spiller fra hver av de andre klubbene, og med det ende opp med totalt 30 spillere
  • Klubben må hente følgende antall spillere i hver posisjon: 14 angripere, ni forsvarere og tre keepere
  • Klubben må hente minimum 20 spillere som er under kontrakt kommende sesong
  • Klubben må hente spillere med en samlet «expansion draft value» som er mellom 60-100% av den foregående sesongens øvre lønnstak. (Blir ikke representativt i mitt tilfelle)

For å overføre retningslinjene til Premier League-eksempelet, benytter jeg en kombinasjon av inspirasjon fra The Independents artikkel og egen tolkning av kriteriene.

Dermed ender vi med følgende PL-kriterier:

Beskyttet liste

  • Klubbene har to muligheter for hvilke spillere de kan beskytte 
    • a) Åtte angripere, tre forsvarere og en keeper
      eller
    • b) Ni utespillere fra valgfri posisjon og en keeper
      (Oppjustert pga noe større tropper i Premier League enn i NHL)
  • Spillere som har en aktiv såkalt «no movement»-klausul på tidspunktet draften finner sted må beskyttes
    (Dette punktet ser jeg bort ifra i mitt tenkte tilfelle, fordi dette ikke har en ekvivalent i fotballen slik jeg ser det)
  • Alle spillere som debuterte som seniorspiller (uavhengig av nivå) etter 1. januar 2016 er fritatt fra å bli valgt (og teller ikke med i beskyttelseslisten)

KAN IKKE FREDE ALLE: Forutsetningene for hele prosjektet er at klubbene MÅ tilgjengeliggjøre noen av sine mest sentrale. Det blir verst for de store klubbene. Foto: Oli Scarff/AFP

Forutsetninger for spillervalg

  • Klubbene må også imøtekomme følgende minimumskrav når det gjelder spillere man gjør tilgjengelig for draft:
    • 1) Én forsvarsspiller under kontrakt som (har) STARTET enten
      • a) Elleve eller flere PL(eller Championship)-kamper denne sesongen (Alle tall her teller etter de første 11. rundene, fordi det var da jeg påbegynte dette etter hvert altfor lange innlegget)
        eller
      • b) 30 eller flere PL(eller Championship)-kamper i løpet av de to siste sesongene (denne og forrige)
        (Nedjustert pga under halvparten av kampantall i PL sammenlignet med NHL. Justert til den inneværende + forrige sesong, før runde 23. Lagt til kravet STARTET kampene.)
    • 2) To midtbane-eller angrepsspillere under kontrakt som begge (har) STARTET enten
      • a) Elleve eller flere PL(eller Championship)-kamper denne sesongen
        eller
      • b) 30 eller flere PL(eller Championship)-kamper i løpet av de to foregående sesongene (denne og forrige)
        (Midtbanespillere og angrepsspillere i én og samme kategori, for enkelhetens skyld)
    • 3) En keeper som er under kontrakt
    • * Spillere med potensielt karrieretruende skader som har vært ute av spill i mer enn de 40 siste kampene kan ikke benyttes for å fylle opp kvotene.
      (Nedjustert pga. antallet kamper per sesong, uten at jeg helt ser hvordan denne regelen fungerer i praksis. Om en har stått over de siste 40 har en vel vanskelig spilt 30 av de siste 60. Menmen. Sikkert noe jeg har misforstått.)

Retningslinjer for klubben (i dette tilfellet Vegas/Dudley) som skal hente spillerne

  • Klubben må hente én spiller fra hver av de andre klubbene, og med det ende opp med totalt 20 spillere
  • Klubben må hente følgende antall spillere i hver posisjon: Elleve angripere, sju forsvarere og to keepere
  • Klubben må hente minimum 20 spillere som er under kontrakt kommende sesong (Blir ikke representativt i mitt tilfelle)
  • Klubben må hente spillere med en samlet «expansion draft value» som er mellom 60-100% av den foregående sesongens øvre lønnstak. (Blir ikke representativt i mitt tilfelle)

Da er reglene klargjort, om vi legger til at spillere som er på lån til en klubb regnes med som en del av den troppen de nå er del av, ikke moderklubben, og vi kan gå over til det dette virkelig handler om:

Hvilke spillere vil de forskjellige Premier League-klubbene frede, og hvem kan Dudley Wizardcousins ende opp med å hente?

(Denne prosessen valgte The Independent å la fans av de forskjellige klubbene stå for, men her har jeg jo gleden – i form av min egen blogg – å foreta hele utvelgelsesprosessen selv. Her vil dere garantert komme med uenigheter, og sånn skal det jo også være. Det er dere lesere, som fans og eksperter på egne lag, som kjenner de respektive klubbene best. Mine valg er mer overfladiske, og mest for gøy. Så det er jo fair enough, men sånn blir det engang.)

Her begynner moroa: Hvem blir FREDET?

Arsenal:

Arsène Wenger har sine beste spillere fremover i banen, men man får altså frede to spillere flere (tolv totalt) om man låser seg til at nøyaktig tre av dem må være forsvarsspillere. Petr Cech er soleklar på keeperplass, hvilket betyr potensielt ut med David Ospina, og i tillegg har Héctor Bellerin, Granit Xhaka og Alexandre Lacazette også spilt alle kampene denne sesongen. Det sier noe om viktigheten, og de fire  i utgangspunktet fredes. Spørsmålstegnene rundt Mesut Özil og Alexis Sánchez får vike i denne omgang, og de blir heller ikke gjort tilgjengelige. Foreløpig. I forsvaret er også Nacho Monreal og Laurent Koscielny i mine øyne bankers å frede, hvilket betyr at Sead Kolasinac, Calum Chambers, Per Mertesacker, Shkodran Mustafi, Mathieu Debuchy, Ainsley Maitland-Niles og Rob Holding må ofres. Sistnevnte debuterte som seniorspiller for Bolton sommeren 2015, og kan derfor ikke telles innunder ungdomskvoten. Det kan dog nykommeren Konstantinos Mavropanos, som seniordebuterte for PAS Giannina i november 2016. De fire siste offensive fredningsplassene tenkte jeg først å gi til Aaron Ramsey, Alex Iwobi, Danny Welbeck og en Jack Wilshere på vei mot gamle høyder. Dermed ser det ut til ikke å gå mot fredning for verken Mohamed Elneny, Olivier Giroud, langtidsskadde Santi Cazorla eller Chuba Akpom, mens Jeff Reine-Adélaïdes debut 9. januar 2016 gjør ham akkurat fredbar. (PS! Duoen Francis Coquelin og Theo Walcott var for øvrig også en del av dette regnestykket da jeg startet prosjektet, men ville uansett ikke påvirket noen av kvotene her).

ENKELT VALG: Det å velge Petr Cech som den fredede keeperen i Arsenal var noe av det enkleste. Foto Reuters/John Sibley

Kvotene blir dog påvirket uansett her, fordi tallene taler imot meg fra første stund. Problemet oppstår nemlig når man ser på antallet kamper de utelatte offensive har startet de siste 1,5 sesongene. Defensivt er det ikke noe problem, der både vrakede Mustafi og Kolasinac har nok kamper, men i midtbane-og angrepsleddet tilfredsstiller ikke noen av mine i utgangspunktet vrakede spillere de kravene som skal til for at minimum to offensive spillere som kan ofres har spilt fra start i et tilstrekkelig antall kamper. (Det ville de heller ikke gjort om Coquelin eller Walcott (begge 23 kamper) var del av regnestykket). Jeg ser derfor på statistikken over hvem som faktisk har over 30 kamper fra start de siste to sesongene, og finner kun Sánchez (53), Xhaka (50) og Özil (48) av det jeg fra nå av omtaler som angripere. Dermed må vi se på hvem som har startet halvparten av kampene denne sesongen, og da kan man kun legge til Lacazette og Ramsey. Verken Welbeck, Iwobi eller Wilshere kan heller ofres for å gjøre plass til noen av de viktigere stjernene.

Jeg har med andre ord et stort problem. Hvem er viktigst for Wenger og Arsenals lag og spillestil pr. dags dato? To av angriperne må vekk, og i lys av de siste dagers spekulasjoner faller jeg ned på at Alexis Sánchez åpenbart blir en av de to. Jeg skjønner også at denne bloggen på publiseres raskt nå, for i skrivende stund virker Manchester United-overgang mer og mer som en realitet. Det får bli et lite ekstra bonusspor oppi det hele her. I tillegg får prinsippet om at Xhaka i utgangspunktet måtte fredes, i lys av antallet kamper spilt denne sesongen, vike. Ramsey, Lacazette og Özil går rett og slett foran. For Arsenal-fansen ville vel ikke håndtert at både Sánchez og Özil forsvinner på samme tid?

Ettersom så få offensive spillere er igjen å velge blant som fredede, lyser plutselig muligheten for å gå ned til en total på ti, for å få enda flere forsvarsspillere trygt i havn, mot meg. Vurderingen blir da Iwobi opp imot Mustafi/Kolasinac/Holding, men i utgangspunktet tenker jeg at den tydeligvis festglade nigerianske landslagsspilleren rett og slett går foran fordi han er nevøen til Jay-Jay Okocha. Når Sánchez uansett er på listen, blir det vel dog han som velges av plukkende klubb, så å bruke mer tid på vurderingen her er i praksis fånyttes. Iwobi får bli, hvilket også gir fredning til Giroud og Cazorla.

Fredet: Petr Cech, Laurent Koscielny, Nacho Monreal, Hector Bellerin,  Aaron Ramsey, Santi Cazorla, Jack Wilshere, Alex Iwobi,  Mesut Özil, Danny Welbeck, Alexandre Lacazette, Olivier Giroud(+ Konstantinos Mavropanos  og  Jeff Reine-Adélaïde)

Ikke fredet (som resultat av kravene): David Ospina, Shkodran Mustafi, Granit Xhaka, Alexis Sánchez

Andre merkbare ikke-fredede:  Sead Kolasninac, Per Mertesacker, Rob Holding, Calum Chambers, Ainsley Maitland-Niles, Carl Jenkinson, Mohamed Elneny

Bournemouth:

Eddie Howe ville nok også gått for å frede tolv mann, hvorav kun tre er forsvarere, og ikke en total på kun ti. Det vil jeg jo egentlig tro at alle vil, all den tid man ikke har overflod av gode spillere bak og et fåtall man ønsker å beholde offensivt. Nok om det. I Bournemouth-laget er det heller ingen tvil om hvem som blir valgt på keeperplass. Asmir Begovic får fredningen, mens Artur Boruc må ut i kulden. I forsvarsrekkene er det Nathan Aké som har vært fremtredende denne sesongen, mens den rutinerte kvartetten Steve Cook, Charlie Daniels, Adam Smith og Simon Francis alle har bokført over 50 Premier League-kamper siden starten av august 2016. Kun tre av disse fem kan dog velges, og jeg velger å gå for Cook, som til og med har funnet scoringsformen de siste ukene, og mannen med den nydelige venstrefoten Daniels. I de åtte offensive posisjonene er Joshua King og Harry Arter egentlig de eneste åpenbare, og i det jeg skriver dette så skjønner jeg jo hvorfor noen kanskje vil velge å frede ti mann i stedet for tolv for å frigjøre defensive plasser. Når man allikevel må ofre en av de to forsvarerne man i så fall plutselig får tilgjengelig, på grunn av kravene om at én av dem må ha spilt så å så mye, faller dog kanskje denne valgmuligheten bort på ny.

FEIRET MED STEVE COOK: Joshua King (her med Steve Cook) jublet etter en scoring forrige sesong. Foto: AFP PHOTO / Adrian DENNIS

Seks offensive spillere til skal fredes, og selv om Jermain Defoe ikke har lyktes fullt ut så er han et prestisjekjøp som får fornyet tillit. Andrew Surman, Junior Stanislas, Ryan Fraser, Jordon Ibe, Marc Pugh, Callum Wilson, Dan Gosling, Benik Afobe og Lewis Cook kjemper i praksis om de resterende fem, og av disse har kun Surman (38 kamper totalt) og Ibe (Tolv kamper denne sesongen) startet nok kamper til at de tilfredsstiller kravene som stilles til dem som må plasseres på «ikke fredet-listen». Jeg har funnet ut at det er lurest å sjekke nettopp det før jeg foretar valgene, og dermed må i hvert fall de to som må vike denne gang. I tillegg prioriteres Stanislas, Fraser, Wilson, Afobe og Cook foran Pugh og Gosling i min bok

Fredet: Asmir Begovic, Nathan Aké, Steve Cook, Charlie Daniels, Joshua King, Harry Arter, Jermain Defoe, Junior Stanislas, Ryan Fraser, Callum Wilson, Benik Afobe, Lewis Cook

Ikke fredet (som resultat av kravene): Artur Boruc, Simon Francis, Andrew Surman, Jordon Ibe

Andre merkbare ikke-fredede:  Adam Smith, Marc Pugh, Dan Gosling, Tyrone Mings, Lys Mousset, Lewis Grabban

Brighton:

Chris Hughtons Brighton er det første av de tre nyopprykkede lagene som er under lupen, og ettersom de spilte et høyere antall kamper forrige sesong i Championship (46 totalt) vil også flere spillere kunne tilfredsstille kravene om antall kamper spilt. Den må vi la de få, disse nyopprykkede lagene. Keeperplassen er klink også her, med nysigneringen Mathew Ryan som den fredede og rutinerte Tim Krul på tilgjengelig-listen.  Blant forsvarsspillerne er Bruno, Markus Suttner, Lewis Dunk, Shane Duffy og Gaëtan Bong de som har spilt nok kamper til at en av dem må ofres, og selv om Bruno er lagets kaptein så er han snart 38 og har en potensiell erstatter i Ezequiel Schelotto bak seg i rekkene. Spanjolen blir dermed overflødig her, mens også Suttner ryker fordi man kun kan frede tre bak. Det samme gjør Connor Goldson, som har vært ute med hjerteproblemer.

Tomer Hemed, som hadde en fremtredende rolle forrige sesong, men som har en mer perifer rolle i denne, er blant dem som i utgangspunktet fint kan ofres, men dessverre har han to kamper for få til å være blant de to offensive sentrale spillerne som gjøres tilgjengelig. Her må det foretas tøffe valg, fordi kun fem spillere har et tilstrekkelig antall kamper. All den tid Pascal Groß er lagets viktigste spiller, og Anthony Knockaert er den han er, må to av tre av Dale Stephens, Davy Pröpper (som begge har startet samtlige kamper denne sesongen) og Glenn Murray (som er lagets toppscorer) gjøres tilgjengelige. Valget faller på å frede den nederlandske landslagsspilleren Pröpper. De resterende valgene gjør seg omtrent av seg selv, all den tid troppen ikke er så bred. Rekordsigneringen Jürgen Locadia flyr rett fra Eindhoven til fredning her, mens rutinerte Steve Sidwell også får en plass. Han er ikke lenger sentral i laget, men blir fredet som resultat av at Isaiah Browns korsbånd røk i FA-cupen og han dermed er tilbake i Chelsea etter utlån.

Fredet: Mathew Ryan,  Lewis Dunk, Shane Duffy, Gaëtan Bong, Pascal Groß, Anthony Knockaert, Davy Pröpper, Solly March, Jose Izquierdo, Tomer Hemed,  Steve Sidwell, Jürgen Locadia

Ikke fredet (som resultat av kravene): Tim Krul, Bruno, Dale Stephens, Glenn Murray

Andre merkbare ikke-fredede:  Markus Suttner,  Liam Rosenior, Connor Goldson, Ezequiel Schelotto, Bream Kayal

Burnley:

Sean Dyche har imponert alle denne sesongen, først og fremst gjennom en oppofrende defensiv struktur. Min kollega Simen Stamsø Møller er blant dem som har skrytt og analysert, og for et så innarbeidet kollektiv vil det garantert være vanskelig å miste tre spillere som har spilt mye. Den tøffe jobben med å velge hvem som må bort, unner en ikke noen, og særlig tøft blir det bak. På keeperplass imponerte Tom Heaton forrige sesong, mens Nick Pope har tatt over i kapteinens skadefravær denne. Her blir valget dog å beholde Heaton, mens Pope blir tilgjengelig om Wizardcousins skulle ønske hans tjenester. I forsvarsrekkene har Ben Mee og James Tarkowski denne sesongen gjort seg uunnværlige, og dermed står det mellom Matthew Lowton og Stephen Ward når det gjelder vraking. Valger faller ned på å beholde Ward, siden Phil Bardsley er et vel så godt alternativ på høyreback dersom Lowton blir draftet.  I kjølvannet av at kun tre forsvarere kan fredes, ryker også Charlie Taylor, Kevin Long og nevnte Bardsley.

Den tøffe jobben med å velge hvem som må bort, unner en ikke noen

På midtbanen må man velge å tilgjengeliggjøre to av sju av den offensive kraften i form av Jack Cork, Johann Gudmundsson, Scott Arfield, Jeff Hendrick, Robbie Brady, Steven Defour og Chris Wood. I mine øyne er Cork en av de mest undervurderte i ligaen, mens Defours eleganse og frisparkfot alltid må prioriteres å beholde. Til tross for arbeidsmentaliteten ryker til slutt Scott Arfield og Johann Gudmundsson i denne omgang. De fem andre kan fredes, mens de tre siste fredningsplassene går til Sam Vokes, Ashley Barnes og innlånte Georges-Kévin N’Koudou fra Tottenham. Her kunne det jo faktisk blitt vurdert å frede to keepere, og la tredjekeeper Anders Lindegaard gå som den vrakede keeper, men det var en variant jeg kom på litt senere i skrivingen av dette altfor lange innlegget, og dermed lar jeg heller min opprinnelige tanke om at en av de to beste keeperne må ofres bli stående.

Fredet: Tom Heaton, Ben Mee, James Tarkowski, Stephen Ward, Jack Cork, Jeff Hendrick, Robbie Brady, Steven Defour, Chris Wood, Sam Vokes, Ashley Barnes, Georges Kevin N’Koudou

Ikke fredet (som resultat av kravene): Nick Pope, Matthew Lowton, Johann Gudmundsson, Scott Arfield

Andre merkbare ikke-fredede:  Anders Lindegaard, Charlie Taylor, Kevin Long, Phil Bardsley, Dean Marney, Ashley Westwood, Jonathan Walters, Fredrik Ulvestad, Nahki Wells

Chelsea:

Antonio Conte må nok se seg nødt til potensielt å ofre noen flere stjerner enn hva som har vært tilfellet for de foregående lagene, og det er nok ikke med et smil om munnen han ville satt seg ned for denne tilsvarende oppgaven. Da er det betraktelige gøyere å stille seg i hans sko, og se an lagdel for lagdel. Keeperplassen er som hos de fleste enkel, og Thibaut Courtois får fredningen mens Willy Caballero og familien må leve i uvisshet rundt hvorvidt han må ta med seg familien til Dudley, West-Midlands. Kun tre forsvarere kan i utgangspunktet fredes, og den soleklare er i hvert fall César Azpilicueta. Viktigere forsvarsspiller finnes ikke for et topplag i England, men det åpner seg et stort spørsmålstegn når det skal velges hvilke to makkere han skal få med seg på forsvarsfredningslisten. Vingbackene må i denne sammenheng regnes som forsvarere, og det sier seg selv at det ikke blir plass til både Marcos Alonso, Victor Moses og Davide Zappacosta når man også skal ta både Gary Cahill, Andreas Christensen, David Luiz og Antonio Rüdiger med i regnestykket. Av disse er det også kun Zappacosta som ikke har nok kamper til å beslaglegge en av de to rutinerte ikke-fredede plassene, så her er det i praksis fritt fram. Marcos Alonso blir valgt, og det samme gjør faktisk unge lovende Andreas Christensen. Dansken har satt både David Luiz og kaptein Gary Cahill fullstendig i skyggen denne sesongen, og gjør det igjen her.

VINNER: De to siste sesongers mestere i Premier League har begge inneholdt ingrediensen N’Golo Kanté sentralt på midtbanen. Foto: AFP / Tolga Akmen

På midtbanen og i angrepsrekkene må det nye tøffe valg til, for i denne lagdelen er de regjerende mesterne åpenbart fullstappet av profiler. Hør bare på følgende stjernerekke hvorav to mann ofres: N’Golo Kanté (54 PL-kamper fra start siste 1,5 sesong), Eden Hazard (50 på 1,5 sesong), Pedro (37 på 1,5), Álvaro Morata (17 kamper fra start denne sesongen), Tiemoué Bakayoko (16 fra start denne sesongen), Cesc Fàbregas (15 denne) og Willian (elleve denne). Til tross for de enorme kvalitetene, må jeg neste falle ned på at både Pedro og Willian gjøres tilgjengelig her. Da sitter jeg i en situasjon der ni mann er fredet, og av de som gjenstår er ikke verken Danny Drinkwater, Michy Batshuayi eller nysignerte Ross Barkley – som er de som er verdt  å nevne – i mine øyne viktige nok for laget til at det ikke i dette tilfellet bør vurderes kun å frede ti mann og frigjøre en plass i forsvarsrekkene. Dermed gjør jeg det, får fredet kaptein Gary Cahill og lar de tre nevnte står ufredet. Jeg regner i grunn uansett med at de nyoppstartede fra Dudley vil velge latin-amerikansk når de tar for seg en tilgjengelig Chelsea-spiller.

Fredet: Thibaut Courtois,  Cesár Azpilicueta, Marcos Alonso, Andreas Christensen, N’Golo Kanté, Eden Hazard, Álvaro Morata, Tiemoué Bakayoko, Cesc Fàbregas, Gary Cahill (+Charly Musonda som debuterte sent nok)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Willy Caballero, David Luiz, Pedro, Willian

Andre merkbare ikke-fredede:   Victor Moses, Antonio Rüdiger,  Davide Zappacosta, Danny Drinkwater, Michy Batshuayi, Ross Barkley

Crystal Palace:

Roy Hodgson er nok i gang med en oppryddingsaksjon selv i disse dager, all den tid han for første gang selv kan sette preg på et Palace-lag han overtok som akterutseilt i september. Nå er de nummer 14, og den tidligere England-sjefen vil nok ikke se mange av sine mest profilerte forsvinne i dette vinduet. I dette tenkte tilfellet må han jo imidlertid dessverre det, og dere som følger med har jo etter hvert nå skjønt spillereglene: Tre av de sentrale i laget (som har startet enten halvparten av kampene denne sesongen eller over den siste 1,5 sesongen til sammen) må gjøres tilgjengelige. Tolv (eller av og til ti) kan fredes. Jeg skjønner nå at det er riktigst å gå for de man må ofre først, for deretter å ta fredningen, og det ville nok også Roy skjønt i det han bega seg ut på å sette opp sine lister. Roy er en dedikert, nøyaktig og strukturert mann, så han hadde nok hatt orden i sysakene sine i et eksempel som dette.

Palace er ett av lagene der det ikke er åpenbart hvem av keeperne som fredes, og selv om klubblegendestatusen til Julian Speroni kanksje burde reddet ham så er han 38 år og må vike for Wayne Hennessey i denne omgang. Hvis man må frede en keeper da. Det må man jo ikke, ettersom kravet kun er at man må «anite-frede» en, så det kan vi eventuelt komme tilbake til dersom man savner angripere å frede. Først handler det uansett om å identifisere de forsvarsspillerne som har vært såpass viktige i laget at én av dem kan plasseres på ikke-fredet-listen, og denne sesongen gjelder det for Scott Dann (16 kamper fra start), Joel Ward (14), James Tomkins (12) og Timothy Fosu-Mensah (11). I tillegg har Martin Kelly spilt 30 kamper fra start siste 1,5 sesonger, og kan dermed også velges. Husk også på kravet om at kun tre forsvarere kan fredes dersom man går for å frede tolv mann, og ha i bakhodet at Palaces beste forsvarer, Mamadou Sakho, ikke er blant disse fem nevnte. Sakho må fredes, og det samme velger jeg å gjøre med Dann og Ward. Sistnevnte har startet 52 kamper siden sesongstart i forfjor, hvilket er mest av samtlige i klubben. Fosu-Mensah er på lån fra Manchester United, og uansett tapt eiendom for Palace til sommeren, men også så ung at han debuterte profesjonelt i februar i fjor. Dermed fredes han utenfor kvotene.  Den skjebnen gjelder dog ikke for Patrick van Aanholt, som ryktes bort i disse dager, Pape Souaré som riktignok er tilbake fra langtidsskade etter en bilulykke, Jaïro Riedewald som aldri har slått til og Damien Delaney som ikke er like sentral lenger og som ble slaktet av fansen etter skadecomebacket mot Brighton i FA-cupen. De må leve i uvisshet ved å være på listen over dem som kan forsvinne.

På midtbanen og framover må to sentrale menn ofres, og av de som tilfredsstiller kravene til å spille offerrollen har Palace også en solid gjeng å ta av. Andros Townsend, Christian Benteke, Wilfried Zaha, Yohan Cabaye, Jason Puncheon, James McArthur, Luka Milivojevic, Jeffrey Schlupp og Ruben Loftus-Cheek har alle nok kamper enten denne sesongen eller over de to siste kombinert, og mitt valg blir å ofre de to sistnevnte. Schlupp og van Aanholt dekker i praksis de samme hullene i troppen, selv om de her omtales i hver sin lagdel, og til tross for at den tidligere Leicester-spilleren har vært sentral denne sesongen så har jeg mer sansen for alle de andre i lagdelen. Loftus-Cheek er Chelseas eiendom, og forsvinner tilbake dit til sommeren på lån, så dermed ville det være uansvarlig å ofre en av de andre. Enkel matematikk forteller at det da er én plass igjen for offensiv fredning, dersom jeg velger å beholde fredningen på Hennessey, og ettersom kun Lee Chung-yong og Bakary Sako i praksis er igjen å velge blant, lar jeg Hennessey få bli. Sako får den siste plassen, først og fremst fordi jeg har sett ham live for Wolverhampton mot Barnsley sammen med to av mine beste venner i en kamp jeg alltid vil huske. I tillegg går langtidsskadde Connor Wickham under «Cazorla-kvoten», for spillere man fort glemmer, all den tid han ikke har spilt kamp side november 2016. I motsetning til den briljante spanjol forsvarer dog ikke han en plass på fredningslisten på bekostning av noen man egentlig ikke vil ha i klubben.

Fredet: Wayne Hennessey, Mamadou Sakho, Scott Dann, Joel Ward, Andros Townsend, Christian Benteke, Wilfried Zaha, Yohan Cabaye, Jason Puncheon, James McArthur, Luka Milivojevic, Bakary Sako (+Timothy Fosu-Mensah)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Julian Speroni, James Tomkins, Jeffrey Schlupp, Ruben Loftus-Cheek

Andre merkbare ikke-fredede:  Martin Kelly, Patrick van Aanholt, Damien Delaney, Jairo Riedewald, Lee Chung-yong, Connor Wickham

Everton:

Sam Allardyce er en annen som har kommet inn underveis i sesong og som i disse dager har sin første ryddeaksjon i det han garantert ser på som en feilbalansert tropp. Ross Barkley (Chelsea) og Kevin Mirallas (Olympiakos, lån) er allerede forsvunnet ut, mens Cenk Tosun er hentet fra Besiktas for nesten 300 millioner kroner. Så får vi se hvordan det påvirker valgene her. Det enkle valget er i hvert fall å bestemme seg for at Jordan Pickford uansett skal bli værende bakerst, mens både Maarten Stekelenburg og Joel Robles helt fint potensielt kan forsvinne ut uten at Mersey River renner over av tårer av den grunn. Av forsvarsspillere kan man kun ta vare på tre, noe som betyr at fire av gjengen som består av Ashley Williams, Leighton Baines, Phil Jagielka, Michael Keane, Cuco Martina, Jonjoe Kenny og Mason Holgate vrakes. Alle disse tilfredsstiller også kravene til å kunne vrakes innenfor kvoten, og dermed handler det i grunn bare om å identifisere de tre viktigste spillerne. Keane, Baines og Kenny (litt pga navnet og litt pga fremtidsutsiktene) blir valgt.

Nå tenker du kanskje at Kenny uansett ville gått under ungdomskvoten, men med seniordebut for Wigan på utlån høsten 2015 går det akkurat ikke. Langtidsskadde Séamus Coleman og Ramiro Funes Mori ryker dessverre også tilsynelatende her, og i det jeg skriver dette innser jeg at kvotene for antall spillere i hver lagdel som fredes trolig burde vært lagt opp noe annerledes. Fordelingen 1-3-8 burde nok heller vært 1-5-6 eller noe slikt, siden det blir så mange forsvarsspillere som gjøres tilgjengelige, men det får våge seg. Nå er jeg kommet for langt i prosessen til å gjøre om på det… Og uansett får jo Dudley Wizardcousins bare velge én spiller fra hver klubb. Så de aller fleste av dem på listen over ikke-fredede vil jo bli værende i din klubb. Ikke gråt over uspilt melk.

De åtte øvrige fredede plassene offensivt i banen skal fordeles, og så er det jo slik at to mann som er sentrale i laget må ofres. Av dem som har nok kamper er Idrissa Gueye, Gylfi Sigurdsson, Wayne Rooney, Dominic Calvert-Lewin, Morgan Schneiderlin og Tom Davies de som kan bekle de to plassene. Davies debuterte sent nok til å bli fredet uavhengig av kvotene (Calvert-Lewin er det ikke da han spilte for Sheffield United tidligere), og ettersom Gueye er lagets viktigste spiller og må bli værende er det med tungt hjerte jeg enten må stille til huggs minst én av to store personlige favoritter i Gylfi Sigurdsson og Wayne Rooney eller gjøre fremtiden usikker for unge, lovende Calvert-Lewin. Schneiderlin er også et meget sterkt navn som ryker i denne sammenheng, som fort kan bli snappet opp, og til slutt velger jeg å bruke hjertet fremfor hjernen og legger DCL til i miksen.

NYANKOMMET: Theo Walcott kommer rett fra kulden i Arsenal og til fredning i Everton. Foto: Reuters/Jason Cairnduff

Fem mann til kan fredes, og nyinnkjøpte Cenk Tosun er selvsagt åpenbar. Det samme er Yannick Bolasie, men utover det syntes jeg i grunn ikke i utgangspunktet at noen av de resterende offensive spillerne burde fredes på bekostning av de allerede vrakede forsvarerne. Aaron Lennon, James McCarthy, Muhamed Besic, Oumar Niasse, Ademola Lookman (som seniordebuterte i november 2015, akkurat for sent) og sommersigneringene Davy Klaasen, Sandro Ramírez og Nikola Vlasic var ikke i utgangspunktet nok til at jeg ikke først hadde bestemt meg for å nedjusteree til kun å frede ti mann, for å få plass til langtidsskadde Séamus Coleman som fredet spiller. Dette endret seg dog etter kjøpet av Theo Walcott, som åpenbart må rett inn på fredet liste. Det åpner også plass for ytterligere to fredninger, som da går til prestisjekjøpet Klaassen og stortalentet Ademola Lookman.

Fredet: Jordan Pickford,  Michael Keane, Jonjoe Kenny, Leighton Baines, Idrissa Gueye, Gylfi Sigurdsson, Wayne Rooney, Cenk Tosun, Yannick Bolasie, Theo Walcott, Davy Klaasen, Ademola Lookman (+ Tom Davies)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Maarten Stekelenburg, Ashley Williams,  Morgan Schneiderlin, Dominic Calvert-Lewin

Andre merkbare ikke-fredede:  Joel Robles, Séamus Coleman, Phil Jagielka, Cocu Martina, Mason Holgate, Ramiro Funes Mori, Aaron Lennon, James McCarthy, Muhamed Besic, Oumar Niasse, Sandro Ramírez, Nikola Vlasic

Huddersfield:

David Wagner er også blant dem som har sikret seg en forsterkning dette vinduet, i form av Terence Kongolo på lån fra Monaco. Jeg skal ærlig innrømme at dette er den PL-troppen jeg har minst kunnskap til i bredden, og det kommer nok også valgene mine til å bære preg av. Terriernes bjeffende supportere i Norge får ha meg unnskyldt. Unnskyld. På keeperplass er det imidlertid ingen tvil, der Jonas Lössl har vært en av lagets mest fremtredende spillere denne sesongen og utvilsomt skal bli værende. Dermed potensielt ut i kulden med Joel Coleman og evigunge Robert Green. Én forsvarer som i hvert fall skal bli værende er Mathias «Zanka» Jørgensen. Kolossen fra Danmark er den eneste av utespillerne som har startet alle kampene for de nyopprykkede denne sesongen. I tillegg tilfredsstiller også Christopher Schindler, Chris Löwe og kaptein Tommy Smith kravene for antall kamper spilt denne sesongen til at én av dem kan ofres. Det må også én av dem, ettersom ikke Michael Hefele, som ville vært den naturlige å ofre all den tid han ikke har startet kamper denne sesongen, kun spilte 28 kamper fra start forrige sesong og akkurat går utenfor kravet om å være sentral nok. Schindler må på listen, mens kaptein Smith aldri går ned før skipet er helt til bunns. Dermed ryker Löwe. He’s in the air, kan man si. De tre forsvarsplassene er dermed fylt opp, og Scott Malone , Martin Cranie og nevnte Hefele og nyinnlånte Kongolo må ut i det ukjente enn så lenge.

Fremover på banen er det også få spillere som tilfredsstiller kravene, noe som betyr at to av Aaron Mooy, Tom Ince, Elias Kachunga, Rajiv van La Parra, Laurent Depoitre og Jonathan Hogg må gjøres tilgjengelig. De tre første mener jeg er viktigst å beholde, og dermed står mellom å vrake enten toppscorer Depoitre, visekaptein Hogg eller van La Parra, som har scoret ett av sesongens vakreste mål. Denne gang blir det kvantitet foran kvalitet, og førstnevnte får fredningen. Fire offensive til kan fredes, og det blir Steve Mounie, Colin Quaner og Danny Williams, samt nysigneringen Alex Pritchard som ble hentet fra Norwich forrige uke.

Fredet: Jonas Lössl,  Mathias «Zanka» Jørgensen, Christopher Schindler, Tommy Smith, Aaron Mooy, Tom Ince, Elias Kachunga, Laurent Depoitre,  Steve Mounie, Colin Quaner, Danny Williams, Alex Pritchard

Ikke fredet (som resultat av kravene): Joel Coleman, Chris Löwe, Rajiv van La Parra, Jonathan Hogg

Andre merkbare ikke-fredede:  Robert Green, Martin Cranie, Scott Malone, Michael Hefele, Terence Kongolo, Florent Hadergjonaj, Kasey Palmer, Abdelhamid Sabiri, Dean Whitehead, Philip Billing

Leicester:

Claude Puel har managerjobben i det laget som vant ligaen nest sist på engelsk fotballs øverste nivå. Og en ting skal i hvert fall være sikkert: Hadde en fjernet tre av de mest sentrale fra det laget, ville alt trolig falt i fisk. Men nå er 2015/16 blitt både til 2016/17 og videre igjen til 2017/18, og tiden er en helt annen. Kasper Schmeichel skal uansett fremdeles fredes i buret, hvilket sender Ben Hamer ut i usikkerhet. Tre forsvarere skal fredes blant Danny Simpson, Christian Füchs, Wes Morgan, Robert Huth, Harry Maguire, Ben Chilwell og Aleksander Dragovic, og Maguire er i mine øyne den viktigste. I tillegg velger jeg meg Chilwell (for fremtiden) og Captain Morgan. Det ville bare være for trist å se mannen som løftet pokalen i en annen drakt i Premier League. Alle de seks første tilfredsstiller kravene for nok kamper spilt, og dermed er forsvarsfloken løst på første forsøk.

I de offensive rekkene må som kjent to sentrale spillere stilles til disposisjon, og de som er sentrale nok til å oppta en plass i den kategorien er Riyad Mahrez, Jamie Vardy, Marc Albrighton, Shinji Okazaki, Wilfred Ndidi og Vicente Iborra. De to sistnevnte er blant de bedre sentralt på midten på den delen av tabellen som Leicester realistisk sett kjemper på, og selv om både Albrighton og Okazaki er tøffe potensielt å kaste på dør, er det nettopp tøffe valg dette handler om. Vahrez-linken må i hvert fall for enhver pris bevares. I tillegg må Adrien Silva, som endelig får spille fotball igjen etter noen måneder i eksil, og lynvingen Demarai Gray også bli værende. To plasser til er«up for grabs», og i valget mellom Andy King, Daniel Amartey, Matty James, Leonardo Ulloa, Islam Slimani, Ahmed Musa og Kelechi Iheanacho går jeg for først- og sistnevnte. En klubblegende og en unggutt som fremdeles har mange gode år foran seg går foran to tidligere rekordsigneringer i angrepsrekken akkurat her. Heller ikke den nye mannen Fousseni Diabaté, hentet fra nivå to i Frankrike denne måneden, når opp her foreløpig.

Vahrez-linken må i hvert fall for enhver pris bevares.

Fredet: Kasper Schmeichel, Harry Maguire, Ben Chilwell, Wes Morgan, Riyad Mahrez, Jamie Vardy, Wilfred Ndidi, Vicente Iborra, Adrien Silva, Demarai Gray, Andy King, Kelechi Iheanacho

Ikke fredet (som resultat av kravene): Ben Hamer, Danny Simpson, Marc Albrighton, Shinji Okazaki

Andre merkbare ikke-fredede: Eldin Jakupovic, Christian Füchs, Robert Huth, Aleksander Dragovic, Yohan Benelouane, Daniel Amartey, Matty James, Leonardo Ulloa, Islam Slimani, Ahmed Musa, Fousseni Diabaté

Liverpool:

Jürgen Klopp har tøffe valg foran seg, og dere som har hoppet rett til dette punktet fordi Liverpool er deres klubb skal vite at jeg ikke tar lett på oppgaven verken her eller hos de andre klubbene. Reglene må uansett følges, og en av to keepere, én viktig forsvarsspiller og to viktige offensive spillere  ofres. Lykke til. Helt bakerst blir valget å beholde Simon Mignolet, det er tross alt han som spiller på laget, og dermed ryker Loris Karius ut i denne omgang. Forsvaret har vært offer for mye kritikk, og det eneste som vel er sikkert er at nysigneringen Virgil van Dijk må fredes. To til kan slå følge, og Joël Matip er vel den mest naturlige stoppermakkeren pr. dags dato. Ser vi på hvem man har igjen, er navnene Dejan Lovren, Nathaniel Clyne, Joe Gomez, Ragnar Klavan og Alberto Moreno dem man kan velge mellom både når det gjelder en fredning og en tvunget «ikke-fredning», mens Andrew Robertson og Jon Flanagan også potensielt kan knipe den siste fredningsplassen. Gomez er både nåtiden og fremtiden, og får være med, mens resten er potensielle forsvarssigneringer for den nyoppstartede klubben. Trent Alexander-Arnolds seniordebut i oktober 2016 gjør forøvrig ham til et automatisk fredet objekt.

VANSKELIG Å VRAKE NOEN: På dager som da Liverpool slo Manchester City 4-3, er det vanskelig å velge bort noen av de røde. Foto: AFP/Oli Scarff

Fra midtbanen og fremover har de rødes supportere allerede måttet se Philippe Coutinho forsvinne denne måneden, så da er det kanskje fint at dette bare er et tankeprosjekt – et tankeprosjekt som allerede er gått laaaaaangt lengre ut i horisontene enn det som var tiltenkt ved start, men det får være en annen sak. Roberto Firmino, Georginio Wijnaldum, James Milner (midtbanespiller i denne sammenheng), Emre Can, Sadio Mané og Jordan Henderson er i rekkefølge de som har spilt flest kamper fra start (alle over 30) for klubben siden starten av forrige sesong, og i tillegg har Mohamed Salah nok fra start denne sesongen til at han kan være en av dem som potensielt ofres for kvoten. Det sistnevnte er selvsagt helt fullstendig utelukket, og når to menn må velges blir det to av tre av poteten Milner, kontraktsrebellen Emre Can og klubbkapteinen Henderson som må velges. Til tross for situasjonen rundt kontraken, kan man ikke vrake Can etter den kampen han leverte mot Manchester City, og dermed må Henderson – som kollega Simen Stamsø Møller tok til orde for i en annen blogg – risikeres. Tre mann til kan sikres plass, og da blir Adam Lallana, Alex Oxlade-Chamberlain og Dominic Solanke, de åpenbare. Daniel Sturridge kunne kanskje vært vurdert i stedet for Solanke, da toppnivået til førstnevnte er av den ekstreme sort, men  det er lenge siden kroppen har fungert.  Av andre navn forsvinner Danny Ings og Lazar Markovic (hva i all verden har skjedd med ham, forresten?) fort ut i ingenmannsland i denne sammenhengen, mens Ben Woodburn debuterte sent nok til at han går utenom kvotene.

Fredet: Simon Mignolet, Virgil van Dijk, Joël Matip, Joe Gomez,  Roberto Firmino, Georginio Wijnaldum, Sadio Mané, Emre Can, Mohamed Salah, Adam Lallana, Alex Oxlade-Chamberlain, Dominic Solanke (+ Trent Alexander-Arnold, Ben Woodburn)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Loris Karius, Dejan Lovren, James Milner, Jordan Henderson

Andre merkbare ikke-fredede:  Nathaniel Clyne, Ragnar Klavan, Alberto Moreno, Andrew Robertson, Jon Flanagan,  Lazar Markovic, Danny Ings, Daniel Sturridge

Manchester City:

Pep Guardiola råder over mest penger, mest poeng og kanskje også mest tankebry i et tilfelle som dette. For hvem  i all verden skal man egentlig bortprioritere i et vrimmel av superstjerner, der så å si samtlige faktisk også (for tiden) presterer. Ederson skal inn og Claudio Bravo ut, men allerede i forsvarsleddet starter problematikken. Milliarder er benyttet i denne lagdelen, og kun tre kan garantert få bli værende. Kyle Walker, verdens dyreste forsvarsspiller inntil van Dijk-kjøpet denne måneden, John Stones og Nicolás Otamendi blir mine tre, så lenge jeg kan finne en utover dem som har spilt nok kamper til å bli tvangsflyttet som «sentral» i laget. Det finner jeg i nødløsningen på venstreback, Fabian Delph, som har startet 14 kamper ettersom førstevalget Benjamin Mendy ble skadet tidlig denne sesongen. Dessverre må moromannen Mendy vike som et resultat av to stoppere som virkelig har funnet seg selv på ny, og sammen med Danilo, Vincent Kompany og Eliaquim Mangala utgjør franskmannen starten påen enorm «øvrige vraket»-liste.

SUPERSENTRAL: Fernandinho er en av hovedårsakene til at Manchester Citys offensive stjerner får sprudle. Foto: AFP PHOTO / Oli SCARFF /

Heller ikke på midtbanen og i angrepet blir det enkelt når en kun kan slå ring rundt totalt åtte mann og gjerne skulle hatt plass til i hvert fall ni. Når navnene er Kevin De Bruyne, Fernandinho, Raheem Sterling, Leroy Sané, David Silva, Gabriel Jesus, Sergio Agüero, Bernardo Silva, Ilkay Gündogan og Yaya Touré skulle det gjerne vært så enkelt at man kunne vinke farvel til i hvert fall sistemann, men da jobber reglene mot oss på ny. Den store ivorianer har bare 22 kamper fra start siste 1,5 sesong, og heller ikke Gündogan eller Bernardo lever opp til kravet om viktige spillere på «ikke fredet»-listen. Med andre ord må to av de sju første, to av de sju beste spillerne i ligaen, på en liste der man risikerer å miste dem. Her handler det om å identifisere hvilke fem som i hvert fall er «must haves», og De Bruyne, David Silva, Agüero og Sterling blir mine fire første valg. Så står det sykt nok mellom Fernandinho, Gabriel Jesus og Sané, og selv om de to sistnevnte har enorme roller og uvurderlig fremtid foran seg, så må de allikevel forsvinne her. Fernandinhos rolle kan ikke undervurderes, og målene kommer av seg selv ved hjelp av fredningen av de fire første. De ytterligere frie plassene går da til i hvert fall Bernardo Silva og Gündogan, og med det er vi oppe i ti. Nå kunne man sikkert argumentert for å gjøre plass til en forsvarer til, og ofre Gündogan, men jeg tror uansett ikke den nye klubben vil plukke noen av forsvarsspillerne når både Sané og Jesus er mulig å plukke fra offensivt. Yaya Touré får en gratis fredningsplass, Oleksandr Zinchenko blir neppe valgt blant de usikre, mens Phil Foden, Brahim Diaz og Tosin Adarabioyo er unge nok til ikke å gå på noen kvote.

Fredet: Ederson, Kyle Walker, John Stones, Nicolás Otamendi, Kevin De Bruyne, David Silva, Sergio Agüero, Raheem Sterling, Fernandinho, Bernardo Silva, Ilkay Gündogan, Yaya Touré (+ Phil Foden, Brahim Diaz, Tosin Adarabioyo)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Claudio Bravo, Fabian Delph, Leroy Sané, Gabriel Jesus

Andre merkbare ikke-fredede:  Benjamin Mendy, Danilo, Vincent Kompany, Eliaquim Mangala, Oleksandr Zinchenko

Manchester United:

José Mourinho er nok heller ikke den som ville ønske en nyvinning som dette velkomment, og i Manchester United-stallen vil det også forsvinne et potensielt stort navn dersom noe slikt som dette iverksettes. La oss sette i gang. David de Gea skal selvfølgelig fredes, og Sergio Romero får nok også bli værende all den tid det trolig plukkes fra annet en keeperplass i denne klubben. I forsvarsleddet må enten Antonio Valencia, Phil Jones, Ashley Young, Chris Smalling og Eric Bailly ofres, da disse er gjengen som har spilt nok kamper til å gå som sentral nok i laget til å være innenfor kvotene som er satt. Samtidig kan kun tre forsvarere velges totalt, og da begynner jeg heller i den enden og freder Valencia og Bailly først. Det kunne vært fristende å gi Luke Shaw den tredje, men denne sesongen har Phil Jones virkelig vist seg fram igjen og får den siste trygge plassen. Dermed kan man som nyoppstartet Premier League-lag velge fra både landslagstrioen Young, Smalling og Shaw, men også Victor Lindelöf, Marcos Rojo, Matteo Darmian og Daley Blind i forsvarsposisjon ligger utsatt til. Axel Tuanzebe og Demetri Mitchell debuterte for øvrig sent nok til å bli fredet.

Fremover på banen også to sentrale spillere ut, og det valges gjøres ikke noe enklere når en ser hvilket fåtall en faktisk har å velge blant. Eller er det egentlig ganske enkelt? Paul Pogba, Nemanja Matic, Romelu Lukaku, Juan Mata, Anthony Martial, Henrik Mkhitaryan og Ander Herrera er nemlig de som har nok kamper til å vurderes, mens Marcus Rashford heldigvis debuterte såpass sent at han går under ungdomskvoten. I lys av sesongene både Mkhitaryan og Ander Herrera har hatt, samt situasjonen rundt førstnevntes nært forestående overgang, blir valget raskt tatt, men de to blir fort blant de første som vurderes å hente for traderne. I tillegg fredes selvsagt Jesse Lingard, og både Zlatan Ibrahimovic og Marouane Fellaini får også fripass i denne omgang. Scott McTominay har debutert sent nok, mens Michael Carrick dessverre – all den tid han er den han er må finne seg i å være valgbar.

Fredet: David de Gea, Antonio Valencia, Eric Bailly, Phil Jones, Paul Pogba, Nemanja Matic, Romelu Lukaku, Juan Mata, Anthony Martial, Jesse Lingard, Zlatan Ibrahimovic, Marouane Fellaini
(+ Axel Tuanzebe, Demetri Mitchell, Marcus Rashford, Scott McTominay)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Sergio Romero, Chris Smalling, Henrik Mkhitaryan, Ander Herrera

Andre merkbare ikke-fredede:  Ashley Young, Luke Shaw, Victor Lindelöf, Marcos Rojo, Matteo Darmian, Daley Blind, Michael Carrick

ALDRI TRUET: Til tross for at Romelu Lukaku har stoppet litt opp i den røde Manchester United-trøyen, var hans plass på fredet liste i denne sammenheng aldri truet. Foto: Andrew Yates/REuters

Newcastle:

Rafa Benitez har vel kanskje vært den manageren som har ymtet sterkest frempå at han er ute etter nye spillere dette januarvinduet. I vårt tenkte tilfelle må han dog gjøre tre av sine mest sentrale indisponible, og vi får vel bare være glade for at hele dette opplegget her foreløpig er på tankestadiet. Helt bakerst får vel såvidt Rob Elliot bli værende, mens Karl Darlow potensielt kan ofres, men det er jo når vi ser på forsvarerne at de reelle valgene må gjøres. Newcastle skiller seg fra en del av de andre lagene, all den tid ingen forsvarere har startet mer enn 18 kamper denne sesongen, hvilket betyr at både Javi Manquillo, DeAndre Yedlin, Jamaal Lascelles, Ciaran Clark, Florian Lejune kvalifiserer for å gå på kvoten for «sentral nok til å vrakes» bare fra denne sesongen. I tillegg har Paul Dummett, som knapt har figurert denne sesongen, nok om en slår sammen de to siste sesongene til sammen. Dermed er det lett å vrake sistnevnte, og så får vi se hvor mange av de førstnevnte fem som overlever cut’en.

Det kommer nemlig helt an på hvor mange jeg tenker å frede totalt her, for det er jo litt kjedelig om alle lagene skal gå for tolvmannsfredningen, og det er vel en vurdering å beholde flere forsvarsspillere enn tre i dette tilfellet her, til tross for at det går på bekostning av at totalkvoten reduseres fra tolv til ti. Blant midtbanespillerne må nemlig to av Matt Ritchie, Joselu, Christian Atsu, Isaac Hayden, Ayoze Pérez, Mikel Merino, Jonjo Shelvey, Mohamed Diamé og Dwight Gayle uansett anti-fredes, og av de sju resterende er det i grunn flere av dem jeg godt kan ofre for å få sikret noen flere forsvarere. Jeg ser nemlig, som Benitez også sikkert gjør, kun et fåtall av spillerne som «must haves» i et Newcastle-lag som skal etablere seg i Premier League. De faste plassene mine går til Ritchie, Merino og Jacob Murphy, da jeg heller vil prioritere både Manquillo, Yedlin, Lascelles, Clark og Lejune fra de bakre rekker. I tillegg går den siste og tiende plassen min til Isaac Hayden, som i en alder av 22 i hvert fall har en ok fremtid foran seg. Potensielt ut på dør med resten, altså!  Dette ble visst i overkant negativt overfor Newcastle, men mine svart-og hvitkledde venner får tilgi meg den i denne omgang.  Jeg er veldig glad i draktene, og håper de både får flere profiler og flere Premier League-sesonger i beina de neste årene.

Fredet: Rob Elliot, Javi Manquillo, DeAndre Yedlin, Jamaal Lascelles, Ciaran Clark, Florian Lejune, Matt Ritchie, Jacob Murphy, Mikel Merino

Ikke fredet (som resultat av kravene): Karl Darlow, Paul Dummett, Joselu, Ayoze Pérez

Andre merkbare ikke-fredede:  Chancel Mbemba, Massadio Haïdara, Jack Colback, Jonjo Shelvey, Christian Atsu, Mohamed Diamé, Dwight Gayle, Jesús Gámez, Aleksandar Mitrovic, Rolando Aarons, Henri Saivet

Dette ble visst i overkant negativt overfor Newcastle, men mine svart-og hvitkledde venner får tilgi meg

Southampton:

Mauricio Pellegrino har jobb. Enn så lenge. Men basert på hvordan han forvalter jobben sin i Southampton for tiden, er det nok greit at han får hjelp av meg til å gjøre akkurat denne jobben her. Nå har jeg brukt så lang tid på å skrive dette at det er spilt 23, og ikke 22 runder av denne sesongen, men vi forholder oss fremdeles til elleve kamper fra start (før runde 23) som kravet for nok kamper spilt denne sesongen til å være «sentral» i laget. Det betyr at Oriol Romeu, Fraser Forster, Ryan Bertrand, Dusan Tadic, Cédric Soares, Maya Yoshida, Steven Davis, Nathan Redmond, Wesley Hoedt og Mario Lemina er dem som har nok i 2017/18. I tillegg har James Ward-Prowse nok kamper over de to siste sesongene. Over til valgene:

Til tross for at Fraser Forster blir mer og mer middelmådig, har han noe i seg av potensial (ble blant annet kåret til PLs niende beste av Erik Thorstvedt for bare drøyt ett år siden). Allikevel er han nå blitt droppet i de siste kampene, til fordel for Alex McCarthy. Et vanskelig valg, men ender på å la Forster får bli, mens McCarthy potensielt kan plukkes opp. I bakre rekker må altså én av Bertrand, Cédric, Yoshida og Hoedt på listen over dem man kan kvitte seg med, og jeg mener kun først- og sistnevnte er noen man frede. I tillegg vil jeg ha fredning på Jack Stephens, som jeg har sansen for, og dermed ryker både Cédric og Yoshida ut i potensiell overgangslimbo. På midten og fremover gjelder samme skjebne for to av de seks overnevnte offensive spillerne, og her tenker jeg fredning på storkjøpet Lemina, den offensive spilleren med størst potensial av dem Tadic og kaptein Davis er viktigst. Dermed blir det kun plass til å frede enten Romeu, Ward-Prowse eller Redmond, og her mener jeg sistnevte har størst potensial og blir viktigst. Det til tross for Romeus sentrale rolle i laget pr. dags dato. I tillegg er det fire fredninger til som kan deles ut offensivt, og her får Sofiane Boufal og Charlie Austin raskt de to første. Manolo Gabbiadini, Pierre Emil Højbjerg og Shane Long kjemper om de to siste, og siden sistnevnte endelig har scoret igjen og førstnevnte ifølge ryktene ønsker seg tilbake dit han kom fra for ett år siden, blir det dansk og irsk fredning og italiensk limbo i offensive plasser.

Fredet: Fraser Forster, Ryan Bertrand, Wesley Hoedt, Jack Stephens,  Mario Lemina, Dusan Tadic, Steven Davis, Nathan Redmond, Sofiane Boufal, Charlie Austin, Pierre Emil Højbjerg, Shane Long(+ Josh Sims på alderskvote)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Alex McCarthy, Maya Yoshida, James Ward-Prowse, Oriol Romeu

Andre merkbare ikke-fredede:  Stuart Taylor, Cédric Soares, Jérémy Pied, Jan Bednarek, Matt Targett, Sam McQueen, Jake Hesketh, Manolo Gabbiadini

Stoke:

Nyansatt Stoke-manager Paul Lambert har større utfordringer enn meg når det gjelder komponering av spillerstall, men her handler det heldigvis først og fremst kun om å identifisere de spillerne som potensielt skal ut i kulden. Ikke glem at kun én forsvinner fra hver klubb, og for Stokes del er det også en del å velge blant. I mål skal Jack Butland åpenbart bli værende, mens Lee Grant gjøres tilgjengelig. Bakover tilfredsstiller Kurt Zouma, Erik Pieters, Ryan Shawcross, Kevin Wimmer og Geoff Cameron kravene denne sesongen, mens Bruno Martins-Indi kan legges til om vi ser på kampene også forrige sesong.  Sistnevnte har hatt en brokete sesong denne gangen, men har høyt potensial, og ettersom Zouma kun er på lån blir han den naturlige mannen først å sette ut i potensiell kulde. Den nye mannen Moritz Bauer ser og høres spennende ut i bakre rekker, og vurderes også opp imot fredning, mens Kevin Wimmer er en mann jeg aldri hatt tro på på dette nivået. Shawcross er på vei ned, og flytter ikke beina like raskt som før, men er kun 30 år, mens Pieters og Cameron heller ikke har garantert plassen sin etter inneværende sesongs opptredener.  Til slutt teller kapteinsbåndet sterkest, og Shawcross får bli værende sammen med Martins-Indi og Bauer. Den andre nykommeren, greske Kostas Stafylidis, er kanskje ikke regnet for stallfyll i virkeligheten, men all den tid han kun er innlånt fra tyske Augsburg, er det uaktuelt å frede ham til tross for et helt rått navn. Både Josh Tymon og Tom Edwards har for øvrig debutert sent nok til å gå på ungdomskvoten, mens Glen Johnson aldri var vurdert.

ALPENES MESSI: Xherdan Shaqiri har ikke alltid levd opp til kallenavnet, men når han er PÅ er det få som matcher ham. Foto: Glyn Kirk/AFP Photo

Fremover på banen må to av Darren Fletcher, Xherdan Shaqiri, Joe Allen, Eric Maxim Choupo-Moting og Mame Biram Diouf ut, og i mine øyne er de to første bankers å beholde. Fletcher har jeg selv tatt til orde og hyllet i  en tidligere blogg, mens Shaqiris ferdigheter går langt utenpå det man kan forvente av en Stoke-spiller. I utgangspunktet tenker jeg også at Joe Allen har kvaliteter nok til å få en sikker plass, men all den tid Choupo-Moting har vært et lyspunkt i en ellers bekmørk Stoke-sesong får han faktisk prioriteringen her. Ytterligere fem frie offensive plasser er up for grabs, og her er Ramadan Sobhi og Peter Crouch i hvert fall inne.  Jesé Rodriguez er kun på lån fra PSG, og kan derfor vike, hvilket betyr at så lenge Bojan fremdeles er bortlånt så går de tre siste plassene til tre av firkløveret Saido Berahino, Charlie Adam, Stephen Ireland og Ibrahim Afellay. Førstnevnte ble gjerne ledd ut av Zouma og Moting fordi han møtte til kamp på feil dag, men får le sist her i og med at han blir en av mine menn med videre. Det samme gjør Ireland og Afellay, utelukkende på trynefaktor.

Fredet: Jack Butland, Bruno Martins-Indi, Ryan Shawcross, Moritz Bauer, Darren Fletcher, Xherdan Shaqiri, Eric Maxim Choupo-Moting,  Ramadan Sobhi, Peter Crouch, Saido Berahino, Stephen Ireland, Ibrahim Afellay  (+ Josh Tymon, Tom Edwards, Julien Ngoy)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Lee Grant, Kurt Zouma, Joe Allen, Mame Biram Diouf

Andre merkbare ikke-fredede:  Glen Johnson, Erik Pieters, Kevin Wimmer, Geoff Cameron, Kostas Stafylidis, Jesé Rodriguez, Charlie Adam

Swansea:

Carlos Carvalhal har nylig overtatt en Swansea-tropp som i løpet av det siste 1,5 året (perioden vi som kjent forholder oss til mtp. antallet kamper spilt osv.) er blitt ledet av seks mann (fire permanente og to midlertidige managere) på 61 kamper. Allikevel er det forhåpentligvis slik at ikke for mange vanskelige valg må gjøres, og når vi begynner helt bakerst er det i hvert fall enkelt. Lukasz Fabianski er i hvert fall ikke grunnen til at waliserne er sist i Premier League, og fredes soleklart foran Kristoffer Nordfeldt. Bakerst må én av Alfie Mawson, Kyle Naughton, Martin Olsson og Federico Fernández potensielt ofres, og der faller valget på Naughton i denne omgang. Det er også en vurdering å frede Mike van der Hoorn i stedet for enten Olsson eller Fernández, men til tross for noe bedring i de siste kampene blir det potensiell nederlandsk déjà vu her.

Les også: Carvalhal: – Vil ikke snakke om dommerne
Les også: Carvalhal: – Vi ble snytt for en klar straffe

I de offensive posisjonene tilfredsstiller kun Tom Carroll, Jordan Ayew, Sam Clucas, Leroy Fer og Tammy Abraham kravene til å være viktige nok til å være to sikre kort som ofres, og selv om sistnevnte har størst potensial så er han kun på lån og får raskt den første plassen. Ayew er blant lagets farligste, og må med, og selv om Fer er nederlandsk landslagsspiller så har hans PL-karriere ikke akkurat vært av høyest standard. (Rykket ned både med Norwich og QPR.) Han risikeres, mens duoen Carroll/Clucas får bli værende. De tre første av de fem offensive fredningsplasser til blir okkupert av Roque Mesa, Ki Sung-yeung og Luciano Narsingh, mens de to siste plassene står mellom Wilfried Bony, Nathan Dyer, Leon Britton og Wayne Routledge, som alle har vært bedre før, samt 21-åringen Oliver McBurnie – som har sjarmert seg inn i Premier League-hjertene de siste ukene med sin spesielle stil. Jeg tenker Britton fungerer fint i et trenerteam, og kan gå med på å risikere bort ham, mens McBurnie får være med for stilens skyld. Den siste plassen går til den som er yngst av de tre øvrige, og det er (faktisk) Bony.

Fredet: Lukasz Fabianski, Alfie Mawson, Martin Olsson, Federico Fernández, Jordan Ayew, Tom Carroll, Sam Clucas, Roque Mesa, Ki Sung-yeung, Luciano Narsingh, Oliver McBurnie, Wilfried Bony

Ikke fredet (som resultat av kravene): Kristoffer Nordfeldt, Kyle Naughton, Tammy Abraham, Leroy Fer

Andre merkbare ikke-fredede:  Mike van der Hoorn, Kyle Bartley, Ángel Rangel, Leon Britton, Nathan Dyer, Wayne Routledge

Tottenham:

Mauricio Pochettino har betydelig flere solide menn å velge blant, og her er vi igjen over på et eksempel der spillere av høy Premier League-klasse risikerer å havne ute i den potensielt iskalde kulden. På keeperplass får kaptein Hugo Lloris bli værende på bekostning av Vorm/Gazzaniga, men allerede i bakre ledd blir det meget tøft. Kieran Trippier, Jan Vertonghen, Davinson Sánchez og Ben Davies har alle nok kamper denne sesongen, mens langtidsskadde Toby Alderweireld spilte nok forrige sesong til også å kunne bli vurdert som en av dem man ofrer. Men når sant skal sies, så blir han selvsagt ikke det. Alderweireld er kanskje ligaens beste i posisjonen, og blir førstemann på fredningslisten. Dit finner også landslagsmakker Vertonghen og ett av sesongens store kjøp Sánchez veien, noe som betyr potensiell exit for alt av backer. For selv om det kunne vært fristende å gi fredning til Danny Rose, all den tid han kan generere mye penger, og Serge Aurier, de offensive plassene prioriteres her. Juan Foyth og Kyle Walker-Peters har for øvrig sene nok seniordebuter til å slippe å bli vurdert på noen kvote.

FAVORITT: Mousa Dembélé kvoteres inn som personlig favoritt. Her i duell med James McCarthy, som dessverre skadet seg så stygt i helgens Premier League-runde. (Klikk på bildet for å lese sak). Foto: Ian Kington/AFP

Kun åtte offensive plasser kan nemlig fredes i scenarioet der tre forsvare blir det samme, og dersom flere forsvarere skal fredes blir det enten fem eller færre offensivt som får bli. Og her er både Harry Kane, Christian Eriksen, Dele Alli, Heung-min Son og Mousa Dembélé noen man må ha med videre, mens også Eric Dier, Victor Wanyama, Harry Winks og Érik Lamela ideelt sett også skulle vært inne. Men her må vi se på hvilke to som faktisk må bortprioriteres, og på listen over dem som kan velges blant finner jeg først én gledelig nyhet. Sammen med Eriksen, Dier, Alli, Kane og Son, har nemlig Moussa Sissoko startet akkurat elleve kamper denne sesongen. En gave i forkledning, og en sikker mann på ut-listen. Dessverre har Fernando Llorente dog én kamp for lite (28 i forrige sesong og én i denne) fra start, men det ville jo vært for drøyt å få stang inn to ganger på rad. Med andre ord må enten Eriksen, Dier, Alli, Kane, Son eller Wanyama/Dembélé (med nok kamper forrige sesong) slå følge med Sissoko ut i usikkerheten. Her må jeg bare ta i betraktningen at Dembélé er en personlig favoritt, for ellers er det nok mange som ville valgt bort ham. I praksis står valget derfor mellom Wanyama og Dier, hvor sistnevnte får bli værende som resultat av sin fleksibilitet. Med tungt hjerte må dermed VW – uansett hvor glad han er i spaghetti – potensielt bort. Jeg trøster meg  selv med å gi de to siste fredningene til Lamela og Harry Winks.

Fredet: Hugo Lloris, Toby Alderweireld, Jan Vertonghen, Davinson Sánchez, Christian Eriksen, Eric Dier, Dele Alli, Harry Kane, Heung-min Son, Mousa Dembélé, Érik Lamela, Harry Winks (+Juan Foyth, Kyle Walker-Peters)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Michel Vorm, Kieran Trippier, Moussa Sissoko, Victor Wanyama

Andre merkbare ikke-fredede:  Paulo Gazzaniga, Serge Aurier, Ben Davies, Danny Rose, Fernando Llorente

Watford:

Marco Silva råder over en Watford-tropp som nesten ved første øyekast kunne vært en sånn «plukk en spiller herfra og en spiller derfra-tropp.» Denne sesongen startet bra, men kan være i ferd med å falme nå når vi har bikket halvveis. La oss ta for oss spillertroppen, og begynne bakerst. Selv om Heurelho Gomes er en merkelig skrue, er han ubestridt førstevalg foran Orestis Karnezis (som attpåtil er på lån), og førstemann på blokken. I forsvaret har firkløveret Christian Kabasele, Kiko Femenia, José Holebas og Adrian Mariappa spilt nok kamper denne sesongen til at en av dem kan utelates som viktig nok, og det samme gjelder også for Sebastian Prödl og Miguel Britos om en legger til kampene fra forrige sesong. Sistnevnte har såpass mye karantener at han i hvert fall ryker, og jeg bruker mine tre fredninger på Kabasele, Kiko og Holebas. Dermed blir det heller ingen sikker plass for Molla Wagué (uansett på lån), Marvin Zeegelaar, Daryl Janmaat, Younès Kaboul eller langtidsskadde Craig Cathcart.

Ser vi på plassene fremover i banen har Marco Silva denne sesongen benyttet fem mann fra start over elleve ganger i ligaen, nemlig  Abdoulaye Doucouré, Richarlison, Tom Cleverley, Andre Gray og André Carrillo. Sistnevnte er på lån fra Benfica, og blir automatisk førstevalget av dem som tilbys Dudley Wizardcousins (du hadde kanskje glemt navnet på laget denne gjengen kan komme til å representere?). I tillegg har Etienne Capoue og Troy Deeney nok kamper forrige sesong til å kunne være blant dem som forsvinner ut, og ettersom trioen Doucouré/Richarlison/Cleverley er klink i safe-posisjon, blir det i praksis et valg mellom hvilke to av Capoue og spissene Gray/Deeney som kan ofres. Med nok av midtbanemenn fredet, og en mindre viktig rolle denne sesongen, blir det forrige sesongs Fantasy-komet Capoue som må spille offerrollen her. De tre siste offensive plassene må fordeles mellom Nathaniel Chalobah, Will Hughes, Roberto Pereyra, Isaac Success og Stefano Okaka, og her banker hjertet mitt raskest for de tre førstnevnte. Dermed er valgene gjort, og så får heller hordene med Watford-fans, med Elton John i spissen, heller rasle med sablene om noe er hinsides all fornuft.

Fredet: Heurelho Gomes, Christian Kabasele, Kiko Femenia, José Holebas, Abdoulaye Doucouré, Richarlison, Tom Cleverley, Andre Gray, Troy Deeney, Nathaniel Chalobah, Will Hughes, Roberto Pereyra

Ikke fredet (som resultat av kravene): Orestis Karnezis, Miguel Britos, André Carrillo, Etienne Capoue

Andre merkbare ikke-fredede:  Adrian Mariappa, Sebastian Prödl, Molla Wagué, Marvin Zeegelaar, Daryl Janmaat, Younès Kaboul, Craig Cathcart, Ben Watson, Isaac Success, Stefano Okaka, Jerome Sinclair

SESONGENS BESTE, MEN: Abdoulaye Doucoure har vært et positivt moment i Watford-sesongen, men denne scoringen mot Southampton var langt ifra positiv. (Klikk på bildet for å se video). Foto: Reuters/Tony O’Brien

West Bromwich:

Alan Pardew har kommet inn for å redde en skakkjørt WBA-sesong, og klarte endelig å lede dem til triumf igjen mot Brighton forrige runde. Og selv om Pardew har en tøff vår foran seg, var disse WBA-valgene faktisk ikke de verste. Ben Foster foran Boaz Myhill var enkelt, mens de bakre rekker blir plass til Ahmed Hegazy, Craig Dawson og Jonny Evans. Sistnevnte blir gjerne solgt, men har stor salgsverdi og kommer inn som klubbens kanskje beste spiller. Dermed må Kieran Gibbs, klubblegenden Gareth McAuley og mannen med kanskje det tøffeste navnet i hele Premier League, Allan-Roméo Nyom, vike. Av disse tilfredsstiller også alle kravene for å stå på den defensive tilbudslisten innenfor kvotene.

På midtbanen har Jake Livermore, Jay Rodriguez, Gareth Barry, Salomón Rondón, Gregorz Kryschowiak og Matthew Phillips nok kamper denne sesongen til å stå på tilsvarende kvote, mens Chris Brunt og Claudio Yacob også har nok over siste halvannen sesong til å bli kvotert ut. Kryschowiak er kun på lån fra PSG, og soleklar i så måte, mens den andre plassen går til Yacob som har fått en mindre og mindre viktig rolle. De fem andre blir fredet, og det gjør også Oliver Burke og James McClean. Nacer Chadli, Hal Robson-Kanu og James Morrison må finne seg i å leve i uvisshet en stund til, mens Sam Field debuterte sent nok til å kunne gå utenom kvotene.

Fredet: Ben Foster, Ahmed Hegazy, Craig Dawson, Jonny Evans, Jake Livermore, Jay Rodriguez, Gareth Barry, Salomón Rondón, Matthew Phillips, Chris Brunt, Oliver Burke, James McClean (+ Sam Field)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Boaz Myhill, Kieran Gibbs,  Gregorz Kryschowiak, Claudio Yacob

Andre merkbare ikke-fredede:  Allan-Roméo Nyom, Gareth McAuley, Nacer Chadli, Hal Robson-Kanu, James Morrison

West Ham:

David Moyes har begynt å få ting til å spille litt i West Ham, og er sikkert også en av dem som kan komme til å foreta seg noe på markedet i dagene inn mot Deadline Day. I dette tilfellet er det imidlertid jeg som må foreta meg noe, og det første jeg må gjøre er å ta for meg spillerstallen. For hvem får bli, og hvilke spillere må risikeres i det som er den siste av Premier League-klubbene jeg skal gjennomgå? Jeg kjenner ny positiv energi, og begir meg ut fra bak på banen og frem. Det enkle valget om å vrake Joe Hart, til fordel for Adrian, blir selvsagt enklere all den tid Hart kun er på lån, og det er først når vi kommer til forsvarsleddet at de reelle valgene oppstår. Med mye skader forrige sesong, er det kun den inneværende som blir tellende, og Pablo Zabaleta, Aaron Cresswell, Angelo Ogbonna og Winston Reid er de eneste som har nok kamper fra start til å bli satt på tilbudslisten, hvis vi ser på Arthur Masuaku som midtbanespiller i dette tilfellet. Ideelt sett ville jeg gjerne bevart alle fire. Men selv om Zabaleta er en strålende type, så taler alderen imot ham her, og argentineren blir vraket som førstemann. Av øvrige forsvarere er det kun Declan Rice som er viktig å ha kontroll på, og ettersom hans debut kom så sent som i fjor, trenger ikke han å gå på kvoten. Dermed blir det fredning for både Cresswell, Ogbonna og Reid, mens James Collins og José Fonte slår følge med Zabaleta. Det gjør også Sam Byram, som har vært ute lenge med skade, til tross for at han så absolutt har fremtiden foran seg.

På midtbanen er det igjen et fåtall spillere som har startet nok kamper, hvilket skaper hodebry når to av dem må gjøres tilgjengelige. Cheikou Kouyaté, Pedro Obiang, Manuel Lanzini, Marko Arnautovic, Mark Noble, Michail Antonio og Javier «Chicharito» Hernandez er dem der kun fem får bli, og jeg starter en intern rangering i hodet. Lanzini og Arnautovic er best og viktigst, mens Antonio også må fredes i min bok. Mark Noble er en personig favoritt, og selv om årene taler imot ham så tror jeg han får den fjerde plassen. Dermed må enten Kouyaté eller Obiang, samt Chicharito ofres. Til tross for at Obiang fikk det til å si pang med en forsinket nyttårsrakett mot Tottenham på Wembley tidlig i måneden, blir Kouyaté min femte fredede mann i West Hams offensiv som et resultat av enorm kraft og viktighet. Chicharito har ikke vært i nærheten av å vise nok, men kan kanskje bli plukket opp og få en ny vår i ny klubb i Dudley? Tre offensive spillere til kan fredes, og til tross for ryktene rundt hans fremtid er Andy Carroll i så måte klink. Her handler det om å melke ut de pengene man kan, og ikke miste millionmannen (hvilket alle fotballspillere vel er i 2018?) gratis. I tillegg er Arthur Masuaku er allerde nevnt, og han blir værende, mens André Ayew, Edimilson Fernandes og Diafra Sakho kjemper om den siste plassen. Selv om førstnevnte ikke har levd opp til forventningene han kom med fra Swansea, blir det allikevel han som får fredningen i denne omgang. Reece Oxfords retur fra lånet i Borussia Mönchengladbach kom såpass sent at det i praksis ikke ble vurdert inn her, men jeg tror nok dessverre at han uansett ville havnet utenfor det som er av kvoter i den store sammenhengen her.

Fredet: Adrián, Aaron Cresswell, Angelo Ogbonna, Winston Reid, Manuel Lanzini, Marko Arnautovic, Michail Antonio, Mark Noble, Cheikou Kouyaté, Andy Carroll, Arthur Masuaku, André Ayew (+ Declan Rice)

Ikke fredet (som resultat av kravene): Joe Hart, Pablo Zabaleta, Pedro Obiang, Javier «Chicharito» Hernandez

Andre merkbare ikke-fredede:  James Collins, José Fonte, Sam Byram, Reece Burke, Reece Oxford, Edimilson Fernandes, Diafra Sakho, Sead Haksabanovic, Toni Martínez,

Her begynner egentlig moroa: Hvem VELGER de?

Dermed har alle de 20 lagene gjort sine valg, og Dudley Wizardcousins kan begynne å plukke. Vi minner om retningslinjene, som etter hvert ble ganske enkle i Premier League-oversettelsen av NHL-varianten: 20 spillere skal plukkes, en fra hver klubb. Blat disse må det være to keepere, sju forsvarere og elleve offensive spillere. La valgene starte:

Det første jeg gjør er å ta en rask titt over hvilke spillere som faktisk er tilgjengelige, og begynner hos topp-seks-klubbene der de beste spillerne naturlig nok er å finne. Hos Arsenal ville selvsagt det åpenbare valget vært Alexis Sánchez, og ettersom han fremdeles ikke er bekreftet solgt når dette skrives, kan han plukkes som førstevalg til den nye klubben i West-Midlands. WOW, tenker nok fansen (all den tid det finnes noen). Fra Chelsea kan både David Luiz, Pedro, Willian, Antonio Rüdiger, Michy Batshuayi og Ross Barkley være aktuelle, og jeg må nesten se an behovet for posisjoner her før jeg foretar et endelig valg.

VALGBARE: Både Ross Barkley og David Luiz er blant spillerne man kan knytte til seg. Foto: REUTERS/Hannah Mckay

Det samme gjelder for Liverpool, der både Dejan Lovren, James Milner, Jordan Henderson, Nathaniel Clyne, Andrew Robertson og Daniel Sturridge lyser mot meg som gode alternativ, og spesielt fristende er det å forsøke å skape liv i enten først-eller sistnevntes karriere. Fra Manchester City skal det nok mye til for at jeg velger noen andre enn Leroy Sané eller Gabriel Jesus, selv om det finnes solide alternativ også defensivt, mens hos naboene i Manchester United frister det å snyte Arsenal for Henrik Mkhitaryan før den overgangen blir bekreftet. Det er det i hvert fall snakk om et uforløst potensial! Fra Tottenhams stjernespekkede defensiv, står det mellom å hente en av backene Trippier/Aurier/Davies/Rose eller Victor Wanyama, men her må jeg også nesten se an hva som er å hente fra de andre klubbene.

Fremgangsmåten blir vanskelig, merker jeg, og derfor tar jeg heller runden gjennom klubb for klubb og velger den spilleren jeg helst vil ha. Så får jeg heller telle opp posisjoner til slutt, og gjøre nye valg dersom det blir fullstendig ubalanse. Det eneste som er sikkert er at to keepere må velges, og såvidt jeg husker var Nick Pope – en av Premier Leagues beste denne sesongen – mulig å plukke opp fra Burnley. Så får vi heller avvente andremann når vi har sett an posisjonene som er dekket og som må dekkes etter hvert.

Fortsetter vi alfabetisk, etter å ha låst Alexis Sánchez som Arsenals mann, er Bournemouth neste klubb ut, og et kjapt blikk på de tilgjengelige forteller meg at det ikke er her jeg skal hente spillere til Dudleys førsteellever. Ingen lyser mot meg, og kanskje blir Artur Boruc som keeper det enkle valget. Da er også den plassen okkupert. Jordon Ibe er selvsagt et alternativ, men jeg ser for meg at de elleve offensive spillerposisjonene kan okkuperes av sterkere navn enn den tidligere Liverpool-vingen. Neste klubb er Brighton, der kaptein Bruno i bakre rekker kan være en fin mann å ha i en tropp. I Burnley er altså Pope valgt, mens jeg foreløpig velger meg Willian fra det enorme offensive tilgjengelige galleriet i Chelsea-land. Fra Crystal Palace står det mellom fleksibiliteten til Jeffrey Schlupp og en solid stopper-backup i James Tomkins, men fleksibilitet er greit å ha i et lag så førstnevnte blir valgt.

MOT GAMLEKLUBBEN: Eks-Manchester United-spiller Morgan Schneiderlin blir i dette tilfellet også snart eks-Everton-spiller. Foto: Reuters/Andrew Yates

Fra Everton er det flere som kan være aktuelle, og selv om rutinen til Ashley Williams eller Phil Jagielka kunne vært fin å ha, så er det Morgan Schneiderlin som skriker mest mot meg. Nok en litt glemt mann hvis karriere kan stables på beina i West-Midlands. Hos Huddersfield er det ikke flust av stjerner, men en solid Chris Löwe i bakre rekker blir god backup. Jeg merker at det ikke er mye stoppere blant mine valg til nå, men allikevel overser jeg Robert Huth når vi er kommet til Leicester. Her er det nemlig mulighet for å få Shinji Okazaki, og det smilet vil man ha i en spillerstall. Stopperplassen kan heller gis til Dejan Lovren, som langt ifra er så svak som mange vil ha det til, og han blir trolig valget for en klubb som trenger solide bakre rekker i sin debutsesong på øverste nivå. I hvert fall så lenge Daniel Sturridge har den skadehistorien han har, og vi allerede har sikret oss Sánchez og Willian, og snuser på enda flere offensive profiler. Den neste plukkes fra ligaleder Manchester City, og i valget mellom Gabriel Jesus og Leroy Sané så inkluderes igjen skader i regnestykket. Sané får være med på dette veldig spennende nye lasset.

Manchester United er neste klubb som skal velges fra, og her må det nevnes at Luke Shaw har begynt å ta steg siden jeg gjorde disse fredningene. Allikevel føles det ikke riktig å prioritere ham, når som nevnt muligheten til å få karrieren til Henrikh Mkhitaryan på rett kjøl igjen er til stede. Vi hopper til Newcastle, som jeg allerede sikkert har fått kritikk for å kritisere, og velger meg en sentral midtbanemann som jeg ser at det kanskje skorter litt på. Mohamed Diamé blir prioritert foran Jonjo Shelvey, all den tid jeg helst vil ha folk som ikke har for mye karantener. Også fra Southampton går det an å forsterke denne lagdelen, for både Oriol Romeu og James Ward-Prowse vil ha mye å bidra med i en nyoppstartet klubb som Wizardcousins. Jeg kan dog bare velge en, og går for eks-Chelsea-og Barcelona-spiller Romeu, som vel har vært ett av få lyspunkt i sin stabile midtbanerolle for et ustabilt Southampton denne sesongen. Også i Stoke er det en sentral midtbanespiller jeg har mest lyst på, fordi Joe Allen er tilgjengelig, ettersom både Kurt Zouma og Jesé som står på tilgjengeliglisten kun er på lån fra sine moderklubber. Blir det Joe Allen? Det blir i hvert fall det foreløpig. Jeg merker jo nå at det minker på menn i de bakre rekker, og selv om Swansea ikke er det beste laget i Premier League defensivt, ser jeg meg nødt til å anskaffe Mike van der Hoorn fra Wales i denne omgang.

FÅR HVER SIN BACK: Jeffrey Schlupp er allerede valgt, og Tottenhams Serge Aurier skal bekle den motsatte backen. Dessverre for Dudley er dog Harry Kane langt ifra valgbar liste. Foto: Ben Stansall/AFP

Fra Tottenham blir det igjen et vanskelig valg, all den tid alle de solide backene som nevnt er tilgjengelige – ved siden av Victor Wanyama. Da handler det om å identifisere toppnivå og behov i laget, og der vipper Serge Aurier såvidt de øvrige av pinnen. Ivorianerens tid i engelsk fotball skal sannsynligvis med andre ord fortsette i Dudley. Det kan bli svært spennende. Ettersom Wanyama så vidt datt utenom her, er det vel bare rett og rimelig at valget fra Watford blir en mann som tidligere har okkupert samme rolle – den sentrale midtbaneplassen i Tottenham – nemlig Etienne Capoue, hvilket betyr at det gjenstår en posisjon defensivt og en offensivt når to klubber gjenstår. Fra WBA plukker jeg Nacer Chadli, som blir nok en av disse ”Kan man få karrieren tilbake på sporet”-valgene, mens West Ham-leiren gir meg James Collins, som den seneste tid har vist at han i hvert fall er på ballen hva gjelder sang.

Et kjapt blikk på den foreløpige troppen gir dermed følgende 20 mann, og så er spørsmålet om det bør gjøres justeringer?

Keepere: Nick Pope (Burnley), Artur Boruc (Bournemouth)
Forsvarere: Bruno (Brighton), Jeffrey Schlupp (Crystal Palace), Chris Löwe (Huddersfield), Dejan Lovren (Liverpool), Mike van der Hoorn (Swansea), Serge Aurier (Tottenham), James Collins (West Ham)
Offensive: Alexis Sánchez (Arsenal), Willian (Chelsea), Morgan Schneiderlin (Everton), Shinji Okazaki (Leicester), Leroy Sané (Manchester City), Henrikh Mkhitaryan (Manchester United), Mohamed Diamé (Newcastle), Oriol Romeu (Southampton), Joe Allen (Stoke), Etienne Capoue (Watford), Nacer Chadli (WBA)

Jeg ser for meg at et nyoppstartet lag bør spille med fire bak, og i så måte skulle jeg gjerne hatt en ekstra solid stopper ved siden av Lovren. I tillegg lukter det defenitivt fugl av den offensive trioen Mkhitaryan/Sánchez/Sané, så kanskje kan det være fornuftig å bytte fra Willian til en revansjesugen David Luiz fra Chelsea-troppen? Jeg tenker i hvert fall det. Backene skal bekles av Aurier og Schlupp, og med Lovren og Luiz i midten ser det ut som en firer som kan hevde seg. Noe ustabile, men med høyt toppnivå. Backup-backer i Bruno og Löwe er helg greit i dette tilfellet, mens enten Collins eller van der Hoorn må ut igjen fordi vi blir en for mye i lagdelen når Chelsea-byttet foretas. Jeg ser at det hadde vært greit med noe mer kantspillere, så avventer hvem som byttes ut til jeg har sett nærmere på neste lagdel.

Noe ustabile, men med høyt toppnivå

I utgangspunktet er tanken å spille med tre mann på midten, samt den allerede nevnte stjernetrioen på topp, hvilket betyr at Schneiderlin åpenbart får en sentral rolle. Det samme tenker jeg blir faktum for Romeu eller Allen, og så er vurderingen hvordan den endelige komposisjonen blir til slutt. Det kan bli alle de tre, men det kan også være en mulighet å benytte den engang så populære 4-2-3-1-formasjonen, og siden Alexis Sánchez endelig skal få spille midtspiss igjen (med Okazaki som smilende backup), hadde det gjerne vært greit med noen kanter til å rullere med her slik at ikke Nacer Chadli må spille alle kampene. Med de tre nevnte sentrale, samt både Diamé og Capoue som en del av den foreløpige troppen, går jeg tilbake til tegnebrettet for å vurdere om det må gjøres flere endringer enn bare å skaffe en offensiv spiller som erstatter for enten van der Hoorn eller Collins. Lagene som vurderes å hente fra er med andre ord Newcastle, Watford, Swansea og West Ham.

SMILER ALLTID: Shinji Okazakis smil er blant det som gleder mest i hele Premier League. Her fra FA-cupkamp mot Fleetwood tidligere i måneden. Foto: REUTERS/Peter Powell

I Newcastle kan Christian Atsu kanskje være noe, mens jeg fra Watford-land i grunn ikke fristes av noen av de offensive variantene. Atsu kommer uansett inn i varmen, hvilket betyr farvel til Diamé. I valget mellom hvem av forsvarerne som skal bli til offensive menn fra Swansea og West Ham, er problemet mitt litt at jeg egentlig heller vil ha Collins som del av troppen enn van der Hoorn. Så selv om Nathan Dyer og Wayne Routledges dager på absolutt toppnivå i Swansea er noe jeg allerede har vært innom, mens det i West Ham lyser mer kvalitet av både Pedro Obiang og «Chicharito», lar jeg en syngende Collins bli værende i laget og gir en dribleglad Routledge en siste sjanse til å markere seg i Premier League. Han har jo også rutine fra en haug med forskjellige klubber (spilt for sju forskjellige i Premier League), hvilket kan være lurt når mange nye samles i noe helt nytt.

Dermed blir den endelige troppen følgende:

Keepere: Nick Pope (Burnley), Artur Boruc (Bournemouth)
Forsvarere: Bruno (Brighton), Jeffrey Schlupp (Crystal Palace), Chris Löwe (Huddersfield), Dejan Lovren (Liverpool), David Luiz (Chelsea, Serge Aurier (Tottenham), James Collins (West Ham)
Offensive: Alexis Sánchez (Arsenal), Morgan Schneiderlin (Everton), Shinji Okazaki (Leicester), Leroy Sané (Manchester City), Henrikh Mkhitaryan (Manchester United), Christian Atsu (Newcastle), Oriol Romeu (Southampton), Joe Allen (Stoke), Etienne Capoue (Watford), Nacer Chadli (WBA), Wayne Routledge (Swansea)

Det gir meg også følgende forslag til førsteeellever:

Nick Pope
Serge Aurier, Dejan Lovren, David Luiz, Jeffrey Schlupp
Morgan Schneiderlin, Oriol Romeu
Nacer Chadli, Henrikh Mkhitaryan, Leroy Sané
Alexis Sánchez

Med denne sterke benken i første serieomgang:
Artur Boruc, Bruno, James Collins, Shinji Okazaki, Christian Atsu, Etienne Capoue, Joe Allen

Ved første øyekast tenker jeg at det langt ifra ser så verst ut, og at målet om topp sju-plassering i Dudley Wizardcousins første sesong i Premier League kanskje ikke er så langt unna? Bredden i stallen kan selvsagt bli et problem, men vi får håpe at de uforløste potensialene hos flere her kan slå ut i full blomst, og i så fall tror jeg innbyggerne i den mellomstore byen i West-Midlands kan ha mye å glede seg til.

Til slutt vil jeg bare, som allerede nevnt, ta til orde for at jeg har full forståelse for at det her vil være myyye uenighet blant dere som leser dette. Og det er jo også det herlige med fotballen. Folk ser ting forskjellig, og folk har egne meninger. La oss allikevel være venner.

Som allerede nevnt har jeg også tatt meg fullstendig vann over hodet med dette prosjektet, men all den tid jeg påbegynte det, og har hatt mulighet til å pusle litt her og pusle litt der, så tenkte jeg da i hvert fall at det skulle bli fullført. Håper noen har lest helt til bunnen, og hvis bare noen få har gjort det, så håper jeg også at det har bidratt til å gjøre dagen(e?) deres litt mer lystige.

FÅR KANSKJE MANAGERANSVAR: Sam Allardyce er født i Dudley, og føler seg kanskje fristet til å overta nyoppstartede Wizardcousins etter hvert? Foto: Phil Noble/Reuters

Dette er selvsagt bare tull, men tull kan også være kjekt en gang i blant!

PS! Hvem som skal være manager? Vel, vi får starte uten, men jeg regner med at Dudley-fødte Sam Allardyce vil være klar for å overta om ikke altfor lang tid …

PS 2! Dersom du oppdager noen feil eller andre ting som bør bemerkes, gi meg gjerne en lyd på Twitter (@helgeprat), så retter jeg opp i det her så snart jeg kan. Kom gjerne også med tips til hvordan du ville løst tilsvarende situasjon, og hvilket lag/hvilken tropp du selv ender opp med. Lykke til 🙂