Noen spillere unner man mer enn andre. Enkelte fortjener rett og slett suksess. I mine øyne er Darren Fletcher en av dem.
33-åringen er nemlig et eksempel på at det går an å slå tilbake. Et eksempel på hvordan man kan kjempe seg tilbake mot alle odds. Et eksempel på at det går an å drive toppidrett også om man har en karrieretruende sykdom. Et eksempel som mange kan se til. Et eksempel til etterfølgelse.
Historien om Darren Fletcher var lenge den om en en ung skotsk gutt som levde drømmen. Som 11-åring ble han oppdaget av og innlemmet i Manchester Uniteds sagnomsuste akademi, og siden gikk han gradene i gigantklubben. Ligatitlene kom på løpende bånd, og han var sentral i Sir Alex Ferguson-laget som sikret seg både Premier League- og Champions League-suksess i 2008.
Selvsagt opplevde han nedturer. Han fikk blant annet ikke spille noen Champions League-finaler. Både i 2008 og i 2011 ble han sittende ubenyttet på benken, under henholdsvis seieren mot Chelsea i Moskva og i tapet mot Barcelona i London.
Og i 2009 sonet han karantene under finalen mot Barcelona i Roma, etter et tåpelig rødt kort i semien mot Arsenal. Manchester United ledet 4-0 sammenlagt og hadde full kontroll. Cesc Fàbregas gikk lett i bakken – og Fletcher fikk et fullstendig unødvendig rødt kort.
NEDTUR: Darren Fletcher blir utvist mot Arsenal i Champions League-semifinalen i 2009. Dermed ble det ingen finale.
Allikevel var han utvilsomt en sportslig suksess, men for å være helt ærlig: Jeg var aldri overbegeistret. Han var ikke den som stjal overskriftene, men han gjorde en real jobb. En perfekt Sir Alex Ferguson-spiller. En spiller som løp og løp. Jobbet og slet. Fikk mye ut av hva han stod for som fotballspiller. Beundringsverdig i seg selv, men aldri en som de som ikke er Manchester United-supportere anerkjente. Kanskje feilaktig, men det får være en annen sak.
2009/10-sesongen var dog noe annerledes. Det var høydepunktet, og også da han for første gang ved enkelte anledninger var Manchester Uniteds kaptein. Like før sesongslutt ble han tatt ut på årets lag i Premier League den sesongen. Fletcher hadde vunnet seg den respekten han tydeligvis fortjente. En respekt som burde vært så mye større enn det den var.
For vi som så Premier League fra utsiden ante ikke hvordan midtbanespilleren egentlig hadde det. At han slet med alvorlig sykdom, og at karrieren allerede da var i jeopardy. Kun et fåtall visste nemlig at han allerede to år før hadde fått diagnosen ulcerøs kolitt.
Studerer man felleskatalogen, finner man følgende beskrivelse:
«Ulcerøs kolitt (blødende tykktarmsbetennelse, colitis ulcerosa) er en kronisk sykdom i tykktarmens slimhinne. Sykdommen kjennetegnes ved blodig diaré.»
Ingen av lagkameratene var informert. Den da 24 år gamle Manchester United-spilleren holdt det for seg selv. Innad i klubben var det kun Sir Alex Ferguson og klubblegen som visste om det. I tillegg hadde Fletcher informert sin nærmeste familie, fortalte han til Daily Mail i 2014.
I starten spilte han videre, og vi som seere kunne ikke ane. Men etter hvert kom også motgangen på banen. Fraværene. Sykdommen ble verre. I starten av 2011/12-sesongen var han med, men i november sa det stopp. Det som hadde vært en stødig og stabil Premier League-spiller forsvant. Da begynte også sannheten å komme til overflaten. Fletcher fortalte om sine problemer til lagkameratene, og etter hvert ble det også offentlig.
19. november 2011 spilte Fletcher et kvarter borte mot Swansea i Premier League. Det ble også den siste kampen hans i engelsk fotballs øverste divisjon på over ett år. Da sykdommen var på sitt verste, hadde Fletcher gått ned 20 kilo. I nevnte Daily Mail-intervju uttalte han at han i ettertid blir emosjonell bare av å snakke om den tyngste tiden.
– Du kunne løpe på do 10-20-30 ganger i løpet av dagen og miste mye blod. Jeg endte flere ganger opp på sykehuset. Operasjon har reddet meg. Jeg er veldig heldig , sa han.
I september året etter gjorde skotten comeback i Champions League, og jeg husker fremdeles hvor tårevått det var da han i sitt Premier League-comeback i november 2012 scoret mål på Old Trafford mot QPR.
DRØMMECOMEBACK: Darren Fletcher mottar hyllesten fra Old Trafford-publikummet etter å ha scoret mot QPR.
Hadde han endelig vunnet? Nei. Dessverre. Det var et emosjonelt comeback, men også et kortvarig. Det ble to Premier League-kamper i desember, men så et nytt årelangt fravær. Smertene var så store at han i perioder knapt kunne forlate sitt eget hus. Rapportene kom om at han trolig måtte legge opp. De fleste avskrev ham for godt. Jeg var nok blant dem. For dette kunne han vel umulig komme tilbake fra?
Manchester United vant ligaen. Sir Alex Ferguson gikk av. David Moyes kom inn. Den påfølgende sesongen ble langt ifra hva de røde djevlenes supportere hadde håpet på. Men 15. desember 2013 opplevde man en opptur. Darren Fletcher var tilbake, som innbytter i en 3-0-seier borte mot Aston Villa. Vår manns fjerde Premier League-kamp på drøyt to år.
Siden har det omtrent gått i ett. Med positivt fotballfortegn. For selv om tiden i Manchester United tok slutt, til tross for delvis kapteinsverv under Louis van Gaal den påfølgende sesongen, har Fletcher for alvor bitt seg fast i Premier League igjen etter overgangen til WBA i januar januarvinduet 2015. Siden den gang, har han bare spilt og spilt og spilt og spilt.
Og nå er han en spiller også jeg er blitt glad i. Hver gang hans navn står i lagoppstillingen, smiler jeg litt ekstra. Intervjuet han gjorde med The Mirror i mai, der han fortalte om sin rolle som ambassadør for «Crohn’s and Colitis UK» la ikke en demper på akkurat det. Veteranen har daglig kontakt med opp til 30 andre personer som sliter med tilsvarende sykdom, og snakket varmt om hvor fint det var å få være i jevnlig kontakt med dem gjennom tekstmeldinger og telefonsamtaler. Rørende.
I sommer forlot godgutten WBA til fordel for Stoke, der han selvsagt også er en sentral del av laget. Og denne sesongen har han også spilt seg inn på listen over de 100 spillerne i Premier League-historien med flest kamper. 317 er hans totale tall, hvilket er 99. flest i ligaens historie.
Men ikke nok med det. Evighetsmaskinen man får tårer i øynene av å spille er akkurat nå den spilleren med flest kamper på rad i Premier League. Det ville gitt enorme odds for fem-seks år siden. Mannen som spilte fire Premier League-kamper på to kalenderår har nemlig nå en fantastisk rekke av 94 (!) strake Premier League-runder på rad uten å ha stått over en eneste kamp. Siden overgangen til WBA i januar 2015, har ikke en eneste Premier League-kamp blir spilt av Fletchers klubber uten at skotten har vært på banen.
Tidligere denne uken måtte han stå over Skottlands VM-kvalifiseringskamper på grunn av en kneskade, og jeg er blant dem som krysser alt jeg har for at den fantastiske rekken med strake Premier League-runder får fortsette i hjemmemøtet med nettopp Fletchers gamleklubb Manchester United på lørdag.
For hvor deilig hadde det ikke vært om Darren Fletchers navn (kanskje) for evig tid vil stå på listen over de ti utespillerne i Premier League-historien som har flest strake kamper uten å stå over en runde? I dagens rotasjonspolitiske Premier League-landskap, er det nemlig mer og mer en mangelvare. Fletcher mangler kun fem kamper på å spille seg inn på den listen.
Flest Premier League-kamper på rad (utespillere) – kilde Opta:
- Frank Lampard, Chelsea, 164 kamper, 13. oktober 2001 til 26. desember 2005
- Matt Holland, Ipswich/Charlton, 115 kamper, 19. august 2000 til 14. august 2004*
(*Holland spilte alle Premier League-kampene han kunne i kraft av divisjonen hans klubb spilte i, men ikke 115 PL-runder på rad. Han spilte hele 00/01- og 01/02-sesongene i PL og så en sesong i Championship for Ipswich, og så hele 03/04-sesongen, samt åpningskampen sesongen etter, i Premier League for Charlton.) - Wayne Bridge, Southampton, 113 kamper, 4. mars 2000 til 18. januar 2003
- Jonathan Walters, Stoke, 104 kamper, 2. februar 2011 til 30. november 2013
- Joleon Lescott, Everton, 102 kamper, 19. august 2006 til 22. februar 2009
- Peter Crouch, Portsmouth/Tottenham, 101 kamper, 17. august 2008 til 5. februar 2011
- Roger Johnson, Birmingham/Wolves, 101 kamper, 16. august 2009 til 12. februar 2012
- Gary Kelly, Leeds, 99 kamper, 14. august 1993 til 2. desember 1995
- Stewart Downing, Middlesbrough, 99 kamper, 2. desember 2006 til 16. mai 2009
- Leighton Baines, Everton, 99 kamper, 31. oktober 2009 til 7. april 2012
Tar vi med keepere, er det kun Lampard som er på topp ti-listen, men så er det jo også betydelig oftere at keepere spiller alle kamper en sesong. Rekorden tilhører Brad Friedel, som for Blackburn og Tottenham spilte alle Premier League-kampene 310 runder på rad, mens Evertons Tim Howard (210) og Liverpools Pepe Reina (183) følger på de neste plassene.
For ordens skyld kan vi også ta med en liste til.
De ti (elleve) utespillerne med flest Premier League-runder på rad uten å ha stått over, pr nå:
- Darren Fletcher, Stoke, 94 kamper
- Steve Cook, Bournemouth, 67 kamper
- César Azpilicueta, Chelsea, 64 kamper
- Salómon Rondón, WBA, 59 kamper
- Joel Ward, Crystal Palace, 44 kamper
- Christian Benteke, Crystal Palace, 39 kamper
- Chris Brunt, WBA, 34 kamper
- James Milner, Liverpool, 31 kamper
- Stephen Ward, Burnley, 30 kamper
- Leighton Baines, Everton og Willian, Chelsea, 29 kamper
Lørdag klokken 17.30 når lagoppstillingene kommer i senkampen mellom Stoke og Manchester United vet vi om Fletchers rekke fortsetter. I så fall faller det muligens en tåre i fotballgledens navn.
For selv om enkelte når fansens hjerter fordi de jobber hardt, takler røft, trikser flott eller får en til å sitte ytterst på stolen av andre årsaker, finnes det altså andre grunner til slikt. Råskap. Revansjelyst. Ærgjerrighet. Darren Fletcher har alt. Darren Fletcher er en tøffing. Et forbilde. Et ikon. Og jeg håper han får fortsette å være det på lørdag.
Se Stoke-Manchester United lørdag 18.30. Sendestart for Premier League-sendingene lørdag er 12.45!