Like før jul fikk Paul Clement sparken i Swansea, og ble med det den sjette manageren som forlater sin post i Premier League denne sesongen.
Favoritten til å overta var lenge Tony Pulis, ringreven som allerede hadde måttet gå fra en annen managerjobb – i WBA – tidligere i høst. Og selv om mannen med capsen bryter med alt «Swansealona» har stått for siden de kom som et friskt pust inn i Premier League i 2011, hadde svanenes supportere i mine øyne resultatmessig grunn til å grøsse da nettopp Pulis ble ansatt i en annen klubb – opprykksjagende Middlesbrough på nivået under (som ironisk nok sparket tidligere Swansea-manager Garry Monk for å ansette ham) – tirsdag.
VALGTE CHAMPIONSHIP: Tony Pulis ble lokket til Middlesbrough av Steve Gibson. Foto: Action Images/Adam Holt
Grøsse bør de gjøre fordi Pulis var en garantist for at Swansea ville holdt seg i divisjonen. Han har holdt plassen med samtlige lag han har trent i sin karriere, og er en av de gamle ringrevene som beviselig har resultatene som skal til for å lyktes i tilsvarende situasjoner.
Tidligere denne sesongen har både Everton (Sam Allardyce), WBA (Alan Pardew) og Crystal Palace (Roy Hodgson) strukket ut hånden til managere som i moderne tid har vist at de har det som må til for å snu skakkjørte skuter og lose dem trygt i havn.
Legger vi til at West Ham valgte å gå for David Moyes, som riktignok ikke har den samme redningsmann-CVen som de andre, men som beviselig har rutinen som skal til i Premier League, har fire av seks klubber som har kvittet seg med sine sjefer valgt Premier League-rutine for å få dem ut av trøbbelet.
(Den femte, Leicester, gikk for Claude Puel, som i sin debutsesong i England forrige sesong ledet Southampton til ligacupfinale og 8. plass. Franskmannen har også spilt mye under Arsene Wenger, og har garantert fått mye informasjon om engelsk fotball via sin gamle sjef – den etter hvert mest rutinerte Premier League-manageren noensinne. Southampton har til informasjon nå tatt tre poeng på sine siste sju kamper under sin nye manager Mauricio Pellegrino, ligger to poeng over nedrykksstreken og angrer kanskje en smule på at Puels «kjedelige stil» ble avskiltet allerede etter en sesong.)
Det er uansett et sidespor. Dette skal handle om de rutinerte Premier League-managerne, som alle er blitt ansatt for å være redningsmenn. For i sosiale medier drives det harselering og slakt overfor klubbene som har sikret seg kvartetten Allardyce, Pardew, Hodgson og Moyes til å lede sine lag ut av uføret de alle har havnet i i Premier League denne sesongen, og overfor dem som støtter dem.
Fotballhipsterne etterlyser kreativitet, horisont og evne til å se utenfor egen Premier League-lodottifiserte navle, og mener engelsk fotballs klubbledere skyter seg selv i foten ved å kaste seg på karusellen og la de gamle ringrever bli gjenbruksvare nok en gang. Min egen kollega og venn (håper jeg!) Simen Stamsø Møller brukte også selv beskrivelsen «Det er ignoranse. Utvid horisonten!» i en artikkel her på tv2.no.
Les også: TV 2s ekspert er lite imponert over den slette jobben som gjøres hos Premier League-klubbene
Men det er jo dette som lykkes? Kall meg gjerne julenisse eller ting som verre er, men jeg sliter virkelig med å forstå hvorfor det er blitt en etablert sannhet at det «ikke er bra for klubbene» å ansette de gamle ringrevene i Premier League.
I hvert fall når alternativet som regel i så å si samtlige tilfeller har gått skeis.
Kall meg gjerne julenisse eller ting som verre er
La oss nemlig se litt nærmere på bunnlagene som har gjort grep og sparket sine managere underveis de siste sesongene. Og, bare for å si det med en gang, jeg kommer til å bruke begrepet «sparket», selv om det i noen av tilfellene kanskje var snakk om å «mutual agreement» og den slags. Det er uansett bare forvridning av ord. Fakta er at klubbene avskjediget sine managere.
For å få et representativt utvalg, tenker jeg det er rimelig å se på de siste fem sesongene, og med andre ord begynne med høsten for fire år siden.
- Sunderland sparket Paolo Di Canio da de lå på 20. plass i september. Han ble erstattet av uruguayanske Gus Poyet, et urutinert blad som manager i Premier League, som mot alle odds ledet dem til 14. plass og fornyet kontrakt. Poyet fikk dog sparken mot slutten av den kommende sesongen, da Sunderland igjen var havnet i uføret.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - Crystal Palace sparket Ian Holloway da de lå på 19. plass i oktober. Han ble i november erstattet av waliseren Tony Pulis, en rutinert ringrev i gamet, som ledet dem til 11. plass. Pulis ble også kåret til sesongens manager for sine bragder, men trakk seg forut for den kommende sesongen grunnet uenigheter med styret.
Konklusjon: Rutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken neste sesong - Fulham sparket Martin Jol og erstattet han med nederlandske Rene Meulensteen, uprøvd som manager i Premier League, da de lå på 18. plass i desember. Meulensteen fikk deretter selv sparken under 2,5 måned senere.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det dårligere og fikk sparken – klubben rykket deretter ned - Fulham sparket nemlig også Meulensteen, etter ha ha falt til 20. plass i februar. Da ansatte de deretter tyske Felix Magath, en rutinert manager – men uprøvd i Premier League. Vondt gikk til verre, for selv om de ble nummer 19 til slutt så rykket de ned med samme antall poengs margin (fire) til trygg plass som da tyskeren overtok. Allerede i september i den kommende sesongen fikk også han sparken.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – hevet laget en plass, men rykket ned – fikk sparken neste sesong - WBA sparket Steve Clarke da de lå på 16. plass i desember, og erstattet ham med spanske Pepe Mel i januar. Spanjolen klarte ikke å heve dem, men ble nummer 17 og reddet plassen med tre poengs margin. Fikk allikevel sparken ved sesongslutt.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det dårligere, men rykket ikke ned – fikk sparken før neste sesong - Cardiff sparket Malky Mackay da de lå på 16. plass i desember, og erstattet ham med vår egen Ole Gunnar Solskjær i januar. En av norsk fotballs største stjerner klarte ikke å heve waliserne, og rykket ned ved sesongslutt. Forlot deretter, som Magath, sin post i september i den påfølgende sesongen i divisjonen under.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det dårligere og rykket ned – fikk sparken neste sesong - Norwich sparket Chris Hughton da de lå på 17. plass i april, og erstattet ham med ungdomstrener Neil Adams, som fikk ansvaret ut sesongen. Det hjalp ikke, og Norwich rykket ned som nummer 18 ved sesongslutt. Engelskmannen ble deretter ansatt permanent, men var ferdig i klubben i januar i den påfølgende sesongen på nivå to.
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det dårligere og rykket ned – fikk sparken neste sesong - I tillegg sparket Swansea Michael Laudrup i februar og erstattet ham med Garry Monk, men da de var nummer 12 på tabellen både da engelskmannen ble ansatt og ved sesongslutt. Man kan argumentere for at de bør være med i regnestykket, siden det kun var to poeng ned til streken ved Monks ansettelse. Monk ledet dem deretter til 8. plass i sin første hele sesong, for så å få sparken da de var nummer 15 i desember i den påfølgende.
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken kommende sesong, men den etter der igjen - Sesongskonklusjon: Sju klubber ansatte åtte managere for å redde seg.
- Én rutinert brite reddet plassen og gav seg deretter frivillig i klubben (Pulis, Crystal Palace)
- Én urutinert brite reddet plassen, og fikk beholde jobben også hele den neste sesongen (Monk, Swansea)
- To urutinerte ikke-briter reddet plassen, men begge fikk sparken enten før eller i løpet av den påfølgende sesongen (Poyet, Sunderland og Mel, WBA)
- Tre urutinerte ikke-briter rykket ned og fikk deretter sparken i løpet av den neste sesongen (Magath og Meulensteen, Fulham og Solskjær, Cardiff)
- Én urutinert brite rykket ned og fikk deretter sparken i løpet av den neste sesongen (Adams, Norwich)
- Crystal Palace sparket Neil Warnock da de lå på 18. plass i desember, og erstattet ham med rutinerte Alan Pardew i januar. Engelskmannen ledet dem til 10. plass, klubbens beste plassering i Premier League noensinne. Den påfølgende sesongen ledet ham dem til FA-cupfinale og 15. plass, for så å få sparken i desember i sin tredje sesong.
Konklusjon: Rutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken neste sesong - WBA sparket Alan Irvine da de lå på 16. plass i desember og ansatte rutinerte Tony Pulis i januar. Waliseren ledet dem til 13. plass og sikker plass i sin første sesong, 14. plass i sin andre og 10. i sin tredje. Fikk deretter sparken da klubben lå på 17. plass i november i år.
Konklusjon: Rutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken neste sesong - QPR sparket Harry Redknapp da de lå på 19. plass i februar, og erstattet ham med Chris Ramsey fra eget trenerteam. Engelskmannen var uprøvd som sjef på dette nivået, og ledet laget til 20. plass og nedrykk. Han fikk deretter sparken i november det påfølgende året da laget slet på nivået under.
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det dårligere og rykket ned – fikk sparken neste sesong - Aston Villa sparket Paul Lambert da de lå på 18. plass i februar, og erstattet ham med Tim Sherwood. Engelskmannen hadde et drøyt halvårs erfaring som manager for Tottenham, men må allikevel kunne sies å være relativt urutinert som sjef på dette nivået. Han ledet allikevel Villa til 17. plass og ny kontrakt, men gikk saftig på trynet og fikk sparken i oktober i den påfølgende sesongen som endte med nedrykk for storklubben.
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - Sunderland sparket Gustavo Poyet da de lå på 17. plass i mars, og erstattet ham med Dick Advocaat. Den rutinerte nederlender var uprøvd i Premier League-sammenheng, men ledet nok en mirakuløs Sunderland-redningsaksjon og endte på 16. og sikker plass til slutt. Fikk dog sparken i oktober den påfølgende sesongen.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - I tillegg mistet Newcastle Alan Pardew til Crystal Palace i januar, da de var nummer ti på tabellen. De erstattet ham midlertidig med assistent-manager John Carver, som ledet dem til 15. plass etter å ha sikret plassen i siste runde, og til tross for at dette i utgangspunktet ikke var en ansettelse foretatt for å redde plassen, er den såvidt innlemmet i dette regnestykket. Engelskmannen måtte uansett gå etter sesongslutt
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det dårligere, men rykket ikke ned – fikk sparken før neste sesong - Sesongskonklusjon: Seks klubber ansatte seks managere for å redde seg.
- To rutinerte briter reddet plassen og ble deretter værende også hele påfølgende sesong (Pulis, WBA og Pardew, Crystal Palace)
- En urutinert ikke-brite reddet plassen, men fikk sparken i løpet av den påfølgende sesongen (Advocaat, Sunderland)
- To urutinerte briter reddet plassen, men begge fikk sparken enten før eller i løpet av den påfølgende sesongen (Sherwood, Aston Villa og Carver, Newcastle)
- Én urutinert brite rykket ned og fikk deretter sparken den påfølgende sesongen (Ramsay, QPR)
- I tillegg rykket Burnley og Hull ned med Sean Dyche og Steve Bruce som managere gjennom hele sesongen. De to klubben rykket deretter opp igjen i den påfølgende sesongen, med de samme to ved sjefsroret.
- Sunderland sparket Dick Advocaat da del lå på 19. plass, og erstattet ham med rutinerte Sam Allardyce i oktober. Engelskmannen ledet dem til 17. plass og fornyet plass, for så å forlate jobben til fordel for den engelske landslagssjefsjobben påfølgende sommer.
Konklusjon: Rutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken neste sesong - Aston Villa sparket Tim Sherwood da de lå på 19. plass i oktober, og erstattet ham med franskmannen Rémi Garde i november. Franskmannen lyktes ikke i sin første Premier League-jobb som manager, og fikk selv sparken i mars. Da var Villa i praksis allerede rykket ned.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det dårligere og fikk sparken – klubben rykket deretter ned - Villa sparket Garde da de var nummer 20, og midlertidig manager de siste sju kampene av sesongen ble førstelagstrener Eric Black – uprøvd som manager på dette nivået. Da var laget allerede tolv poeng bak sikker plass, og det endte som det måtte med nedrykk. Black forlot deretter Villa påfølgende sommer.
Konklusjon: Uprøvd brite – gjorde det ikke bedre og rykket ned – fikk sparken før neste sesong - Swansea sparket Garry Monk da de lå på 15. plass i desember, og etter å ha blitt ledet av midlertidig manager Alan Curtis i en drøy måned og falt til 18. plass, ansatte de italieneren Francesco Guidolin i januar. Den rutinerte Serie A-manageren hadde aldri hatt en Premier League-jobb, men ledet dem til 12. plass til slutt. I den påfølgende sesongen fikk han dog sparken allerede i oktober.
Konklusjon: Uprøvd ikke-brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - Newcastle sparket Steve McClaren da de lå på 19. plass i mars, og erstattet ham med Premier League-ringreven Rafa Benitez. Spanjolen løftet dem noe, men ikke nok til å sikre plassen og endte på 18. plass og nedrykk til slutt. Den påfølgende sesongen ledet ham dem dog opp igjen fra Championship på første forsøk.
Konklusjon: Rutinert ikke-brite – gjorde det bedre, men rykket ned – har fremdeles jobben i sin tredje sesong i klubben - Sesongskonklusjon: Fire klubber ansatte fem managere for å redde seg:
- Én rutinert brite reddet plassen og gav seg deretter frivillig i klubben (Allardyce, Sunderland)
- Én urutinert ikke-brite reddet plassen, men fikk sparken i løpet av den påfølgende sesongen (Guidolin, Swansea)
- Én urutinert ikke-brite og en urutinert brite sørget i samarbeid for at en klubb rykket ned (Garde og Black, Aston Villa)
- Én rutinert ikke-brite rykket ned, men beholdt jobben og rykket deretter opp igjen på første forsøk (Benitez, Newcastle)
- I tillegg rykket Norwich ned med Alex Neil som manager hele sesongen. Skotten fikk sparken i mars sesongen etter, da de var nummer åtte i Championship.
- Swansea sparket Francesco Guidolin da de var nummer 17 i oktober, og ansatte amerikaneren Bob Bradley. Uprøvd på nivået, fikk den tidligere Stabæk-sjefen det knalltøft, og fikk selv sparken da waliserne var nummer 19 i desember.
Konklusjon: Urutinert ikke-brite – gjorde det dårligere – fikk sparken før neste mann i rekken reddet lagets plass - Swansea sparket deretter altså Bradley da da var nummer 19 i desember, og ansatte Paul Clement i det som var den tidligere Chelsea, -PSG, – og Real Madrid-assistentens bare andre permanente managerjobb. Under engelskmannen ble det bedring og 15. plass til slutt, men tidligere i desember fikk han altså sparken.
Konklusjon: Urutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - Crystal Palace sparket Alan Pardew og ansatte Sam Allardyce da de var nummer 17 i desember. I sin første jobb etter missæren rundt den engelske landslagssjefsjobben, ledet Big Sam Palace til 14. plass og trygg grunn ved sesongslutt, for så å trekke seg fra stillingen noen dager senere.
Konklusjon: Rutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk ikke sparken neste sesong - Hull sparket Mike Phelan og erstattet ham med portugisiske Marco Silva da de lå på 20. plass tre poeng bak sikker plass i januar. Til tross for en lovende start under Silva, endte det med nedrykk, seks poeng bak sikker plass til slutt, og 18. plass. Portugiseren forlot deretter jobben til fordel for Watford i sommer.
Konklusjon: Urutinert ikke-brite – gjorde det tabellmessig bedre, men rykket ned – forlot klubben før neste sesong - Leicester sparket Claudio Ranieri da de lå på 17. plass i mars, og erstattet ham med assistent-manager Craig Shakespeare. Engelskmannen ledet den regjerende mesteren til 12. plass til slutt i sin debutsesong som manager, men fikk sparken to måneder ut i den påfølgende sesongen.
Konklusjon: Urutinert brite – gjorde det bedre og reddet plassen – fikk sparken neste sesong - Middlesbrough sparket Aitor Karanka og erstattet ham med assistentmanager Steve Agnew da de lå på 19. plass – tre poeng bak sikker plass med elleve kamper igjen å spille – i mars. De endte til slutt på samme plassering, tolv poeng bak sikker plass, og engelskmannen fikk ikke fortsette i jobben i divisjonen under.
Konklusjon: Urutinert brite – gjorde det dårligere og rykket ned – fikk ikke fortsette neste sesong - Sesongskonklusjon: Fem klubber ansatte seks managere for å redde seg:
- Én rutinert brite reddet plassen og gav seg deretter frivillig i klubben (Allardyce, Crystal Palace)
- To urutinerte briter reddet plassen,men fikk sparken i løpet av den påfølgende sesongen (Shakespeare, Leicester og Clement, Swansea)
- Én urutinert ikke-brite ble ansatt, gjorde klubben tabellmessig dårligere stilt og fikk sparken igjen, for så å se sin erstatter redde klubben (Bradley, Swansea)
- Én urutinert ikke-brite rykket ned og gav seg deretter frivillig i klubben (Silva, Hull)
- Én urutinert brite rykket ned og var deretter ferdig i klubben før neste sesong (Agnew, Middlesbrough)
- I tillegg rykket Sunderland ned med David Moyes som manager gjennom hele sesongen. Skotten var også ferdig i jobben etter sesongslutt.
- Crystal Palace sparket Frank de Boer da de lå på 19. plass uten både mål og scoringer tidlig i september, og erstattet ham med den rutinerte engelskmannen Roy Hodgson. Sist han prøvde seg på tilsvarende redningsaksjon var i 2010/11, da han overtok WBA på da de lå på 17. plass på tabellen i februar 2011 og ledet dem til sin høyeste tabellplassering på tre tiår i form av en 11. plass til slutt. I sin andre tilsvarende redningsaksjon i 2007/2008 overtok han et Fulham-lag som lå med brukket rygg og kun to triumfer i ligaen i desember, og reddet plassen i siste serierunde for så å heve dem til sine beste år i moderne tid. Med Palace ligger han i skrivende stund på 16. plass på tabellen.
Foreløpig konklusjon: Det ser betydelig bedre ut - Leicester sparket Craig Shakespeare da da lå på 18. plass i oktober, og erstattet ham med forrige sesongs Southampton-manager Claude Puel. Ligger i skrivende stund på 8. plass på tabellen.
Foreløpig konklusjon: Det ser betydelig bedre ut - Everton sparket Ronald Koeman da de lå på 18. plass i oktober, og erstattet ham med rutinerte Sam Allardyce en drøy måned senere i november. Big Sams tilsvarende redningsaksjoner i andre klubber er veldokumenterte, og hans Everton ligger i skrivende stund på 9. plass på tabellen.
Foreløpig konklusjon: Det ser betydelig bedre ut - West Ham sparket Slaven Bilic da de lå på 18. plass tidlig i november, og erstattet ham med David Moyes. Moyes har kun en gang tidligere kommet inn i en klubb midtveis i en sesong, da han overtok et Everton-lag som lå kun målforskjellen over nedrykksstreken i mars 2002. Sesongen endte med 15. plass og sju poengs margin til streken, og han ble værende på Merseyside i ytterligere elleve sesonger før nedturen startet i Manchester United, Real Sociedad og Sunderland. Hans West Ham ligger i skrivende stund på 17. plass på tabellen og har kun ett tap på de siste fem etter en smal start.
Foreløpig konklusjon: Det ser marginalt bedre ut - WBA sparket Tony Pulis da de lå på 17. plass i november, og ansatte Alan Pardew. Pardew har som nevnt altså reddet Palace i nyere tid, men mislyktes da han forsøkte tilsvarende redningsaksjon med Charlton i Premier League i 2006/07. Han har fått en tung start, med kun tre poeng på sine første seks kamper, og de ligger nå på 19. plass.
Foreløpig konklusjon: Det ser marginalt dårligere ut/status quo - Swansea sparket altså Paul Clement 20. desember, og ligger sist i ligaen fremdeles. Under midlertidig sjef, midtbanespiller -og Clement-assistent Leon Britton, er det blitt ett poeng på to kamper til nå.
Ser en bort fra tallene for inneværende sesong, gir funnene følgende fordeling:
-
Fem ansettelser av rutinerte briter har
- Alle gitt sikker plass og ingen påfølgende behov for ny nødløsning grunnet sparking av samme mann kommende sesong (Pulis i Crystal Palace og WBA, Allardyce i Sunderland og Crystal Palace og Pardew i Crystal Palace)
-
Av totalt ni ansettelser av urutinerte briter, har:
- Én ansettelse både gitt sikker plass og ført til at samme mann har ledet sin klubb også hele den påfølgende sesongen (Monk i Swansea)
- Fire ansettelser ført til at klubben har holdt plassen, for så at manageren har fått sparken etter sesongen eller i løpet av neste sesong (Sherwood i Aston Villa, Carver i Newcastle, Shakespeare i Leicester og Clement i Swansea)
- Fire ansettelser både gitt nedrykk og påfølgende sparking/bytte av manageren etter sesongen eller i løpet av neste sesong (Adams i Norwich, Ramsay i QPR, Black i Aston Villa, Agnew i Middlesbrough
-
Av totalt ti ansettelser av urutinerte briter, har:
- Fem ansettelser både gitt nedrykk og påfølgende sparking/bytte av manageren etter sesongen eller i løpet av neste sesong (Magath og Meulensteen i Fulham, Solskjær i Cardiff, Garde i Aston Villa og Silva i Hull)
- Fire ansettelser ført til at klubben har holdt plassen, men i samtlige av disse tilfellene har manageren fått sparken etter sesongen eller i løpet av neste sesong (Poyet og Advocaat i Sunderland, Mel i WBA, Guidolin i Swansea)
- Én ansettelse ikke blitt utslagsgivende for nedrykk, da han fikk sparken igjen før sesongen var omme og hans erstatter reddet plassen (Bradley i Swansea)
-
Av totalt én ansettelse av rutinerte ikke-briter, har:
- Den ene ansettelsen (Benitez i Newcastle) ført til nedrykk, men han fikk beholde jobben og rykket opp igjen på første forsøk.
Med andre ord har kun seks av 25 ansettelser ført både til at plassen er blitt sikret og at man har sluppet å sparke redningsmannen i løpet av den påfølgende sesongen. Og i fem av disse seks tilfellene (Garry Monk det hederlige unntaket) har redningsmannen hatt merkelappen «rutinert britisk manager» og vært enten Sam Allardyce, Tony Pulis eller Alan Pardew.
UNNTAKET: Kun Garry Monk har som ikke-rutinert britisk manager klart både å sikre plassen og beholde jobben hele den påfølgende sesongen etter å ha kommet inn underveis i sesongen og reddet en klubb som kunne rykket ned. Her med tidligere Manchester United-manager Louis van Gaal, som også nevnes som en outsider til Monks gamle jobb i Swansea. Foto: AFP/Paul Ellis
Kun seks av 25 ansettelser har ført både til at plassen er blitt sikret og at man har sluppet å sparke redningsmannen i løpet av den påfølgende sesongen. I fem av disse seks tilfellene har redningsmannen hatt merkelappen «rutinert britisk manager»
Så da er det kanskje ikke så rart at lagene som sliter i bunnen denne sesongen har valgt de gamle traverne allikevel?
Det å promotere ungdomstrenere, assistent-trenere eller førstelagstrenere har vist seg lite effektivt, og i de tilfellene der det har gått bra ut den aktuelle sesongen har det stort sett alltid ført til at samme mann har måttet forlate sin post å gå i løpet av den neste sesongen. Everton forsøkte en liten stund denne sesongen å støtte seg til sin David Unsworth, men u-lagstrenerens tid i den ypperste sjefsstolen virket alltid å være lånt, og da kontraktsforhandlingene med «Big Sam» endelig var sluttførte, forsvant den tidligere forsvarskjempen raskt bort fra dugout’en på Goodison Park.
Så gjenstår det selvsagt å se hvem Swansea går for (*), nå som Tony Pulis er utelukket. Foruten de allerede gjennomgåtte fem siste sesonger, er de to siste britiske managerne som lyktes i å overta lag som slet, for så å lede dem til sikker plass Martin O´Neill (Sunderland) og Mark Hughes (QPR) – begge i 2011/12-sesongen.
O´Neill er nå irsk landslagssjef, men potensielt kanskje aktuell for en retur til manageryrket all den tid irene mislyktes i å kvalifisere seg til VM, mens Hughes er den som etter Arsène Wenger har sittet lengst sammenhengende i en og samme Premier League-managerjobb, siden ansettelsen i Stoke i mai 2013.
Waliseren lever dog potensielt farlig, da hans pottemakere kun er tre poeng over trygg plass på tabellen i skrivende stund. Så kanskje kan en av de to være aktuelle i enten Swansea eller en annen Premier League-klubb som velger å kvitte seg med manageren sin etter hvert? Eller kanskje «det hederlige unntaket», nettopp Garry Monk, kan stå overfor et smått sensasjonelt comeback hos sin gamle arbeidsgiver?
Det gjenstår å se. Godt nyttår da, folkens! Både med og uten nisselue!
PS! Jeg har fullstendig selvinnsikt på at statistikk er selektivt, og jeg har ikke inkludert managerskifter for lag som ikke har vært involvert i nedrykksstrid i denne oversikten.