Tag Archives: Frankrike

VMs stygge andunge

23.3.2020 - av Mina Finstad

Vi har alle fotballkamper vi aldri glemmer. Vi husker hvor vi var da kampen gikk, hvem vi så den sammen med og kan lagoppstillingene på rams. For meg er en av de kampene VM-finalen 2006. Mange husker VM-finalen 2006 først og fremst som Zinedine Zidanes bitre farvel til fotballen, men den kampen er så uendelig mye mer enn en hodeløst nedskalling. Det er ingen kamper jeg har sett flere ganger enn den finalen, og kampen fortsetter å fascinere meg hver eneste gang jeg ser den.

En av mine favorittradisjoner før jul er nemlig å se VM-finalen 2006 sammen med en av mine beste venninner. Denne adventstradisjonen begynte for mange år siden, og har nå blitt et fast høydepunkt i desember. År et år setter vi oss ned for å se 90 minutter med drama, to intense ekstraomganger og en straffekonk der en venstreback til slutt blir den store helten. Vi mimrer tilbake til den sommeren verden fikk en verdensmester nesten ingen andre enn oss to kunne elske.

Sommeren 2006 var jeg 16 år gammel. Slik jeg husker det var jeg også den eneste som heia på Italia i finalen. Jeg hadde fulgt italiensk fotball i mange år, men ble stadig fortalt av folk rundt meg at italiensk fotball var “feil type” fotball. Fordommene mot italiensk fotball sto sterkt. Italienske spillere var kyniske, destruktive og defensive, samtidig som de var juksemakere og primadonnaer. Catenaccio var ikke videre populært på Lillehammer, og solid defensiv struktur var ikke det som fikk folk til å ville se fotballkamper.

Sommeren 2006 var også en sommer preget av Calciopoli, kampfiksingskandalen som rystet italiensk fotball. For mange rundt meg ble Calciopoli det endelige beviset på at italiensk fotball var noe nesten skittent og uverdig. Jeg har alltid vært sta og aldri hatt noe imot å være kjerringa mot strømmen. Kanskje var det delvis derfor jeg ble så oppslukt av det italienske landslaget den sommeren. De var VMs stygge andunge, en fotballnasjon som lå med brukket rygg og som sårt trengte noe å juble for.

I tillegg hadde det italienske landslaget noen av mine største favorittspillere. Frankrike hadde kanskje større stjerner, men for meg var det Gli Azzurri som var de store heltene.

Fabio Cannavaro ble en av mesterskapets største profiler. (Foto: Scanpix)

I mål, Gianluigi Buffon. I dag er han anerkjent som en av de beste keeperne de siste tiårene. Den sommeren var han (i hvert fall i mine øyne) uten tvil den aller beste. Dette var også den sommeren han for alvor ble en evig helt for Juve-supporterne. Den gamle dame ble straffet hardt etter Calciopoli, og ble degradert til Serie B. Mange stjerner forlot den synkende skuta, men “Gigi” ble værende, lojal til den klubben han senere skulle tilbringe mesteparten av karrieren i.

I midtforsvaret, den lille giganten Fabio Cannavaro. Kun 1.75 cm høy, men likevel en klippe av en midtstopper. Med stødig hånd styrte den italienske kapteinen forsvarsrekka, og det han leverte i finalen og ikke minst i semifinalen mot Tyskland er noe av det råeste jeg har sett fra en midtstopper. Senere samme året ble han en av svært få forsvarsspillere som har vunnet Ballon d’Or. Hans makker i VM skulle egentlig være Alessandro Nesta, men han ble skadet i gruppespillet. Inn kom Marco Materazzi, italiensk fotballs sorte får. Og for å være ærlig, det sa ikke så rent lite på den tiden. Mange italienske spillere har vært upopulære, men få har klart å bli SÅ upopulær som Materazzi. Kongen av tjuvtriks, knallharde taklinger og godt skjulte etterslengere klarte til og med å bli den store skurken i en situasjon der han selv ble stanget i bakken av en illsint Zidane. I finalen var han involvert i absolutt alle nøkkelsituasjonene, i både positiv og negativ forstand. Og kanskje trengte den fintspillende Cannavaro en slu råtass ved siden av seg.

Sentralt på midten hadde vi AC Milan-duoen Andrea Pirlo og Gennaro Gattuso. Pirlo hadde enda ikke blitt den skjeggete kultfiguren han er i dag, men han var en av mine absolutte favorittspillere. Han hadde en eleganse jeg knapt hadde sett maken til, og en pasningsfot av en annen verden. Kontrastene til lagkamerat Gattuso kunne knapt vært større, men de hadde likevel en intern dynamikk som var helt avgjørende for Italia. For at Pirlo skulle kunne sveve fritt rundt på banen som en maestro, var han helt avhengig av å ha Gattuso bak seg som kunne dekke alle de rommene Pirlo til enhver tid etterlot seg. Gattusos jobb var å rydde, som en hissig bulldoser. Gattuso var aldri den mest elegante eller den spilleren med mest talent, men ingen kunne slå ham på ren innsats, vilje og grinta. Han hadde løpt til verden ende for å vinne det VM-gullet, med Pirlo på ryggen hvis det trengtes. En lojal lagspiller som ville ofret livet for lagkameratene sine.

Gattuso var en viktig brikke i det italenske laget. (Foto: Scanpix)

Selv om Italia er et av de få landene som ofte har hatt sine største stjerner i forsvarsrekka, manglet det ikke på krutt offensivt heller. En av dem var Francesco Totti, Romas trofaste Capitano, galleonsfigur og bandiera. En lojal klubbspiller som aldri sviktet sitt kjære Roma, selv om han kunne ha vunnet langt flere trofeer om han hadde latt seg lokke vekk fra den italienske hovedstaden. Luca Toni var hans strake motsetning i så måte, i 2006 nærmet han seg allerede et tosifret antall klubber på CVen. Han hadde gått den lange veien fra Serie C til VM-finale. I ham hadde Italia nesten to meter ren kraft på topp, en gigantisk spiss som fikk de fleste forsvar til å skjelve.

Selv om disse spillerne var blant mine største forbilder, kunne de egentlig ikke måle seg med stjernegalleriet til Frankrike. Spiller for spiller var Frankrike bedre på papiret. Men fotball er først og fremst et lagspill, og i finalen var Italia et bedre lag. Fellesskapet var deres største styrke, kollektivet var langt bedre enn summen av deres individuelle talent. Det var først og fremst laget Italia jeg forelsket meg i den sommeren. Hvert år når vi setter oss ned for å se VM-finalen blir vi enige om at Frankrike har bedre spillere, men Italia er et bedre lag.

I kveld viser TV 2 kamper fra VM 2006. Vi begynner med kvartfinalen mellom England og Portugal kl 14.30. Så følger kvartfinalene Brasil-Frankrike og Tyskland-Argentina, før vi avslutter kvelden med selve høydepunktet; finalen. I kveld skal vi gjenoppleve en av tidenes mest dramatiske VM-finaler. Jeg gleder meg som en unge!

Supertalent mot superveteran

6.7.2018 - av Mina Finstad

Kvartfinale i VM. Åtte lag skal bli til fire, og i den aller første kvartfinalen møtes Frankrike og Uruguay. En av nøkkelduellene blir Diego Godín mot Kylian Mbappé. Hvem som går seirende ut av den duellen blir helt avgjørende for hvem som skal spille semifinale.

Diego Godín og Kylian Mbappé representerer på mange måter motpoler i fotballen. Begge har vist i at de kan være matchvinnere, i hver sin ende av banen. Den stødige og oppofrende midtstopperen mot den lynhurtige og effektive vingen. 19 år gamle Mbappé er VMs nest yngste spiller, og er helt i starten av det som ser ut til å bli en strålende fotballkarriere både for klubb og landslag. Godín har rukket å bli 32 år, og kun Maxi Pereira har flere landskamper for Uruguay i dagens tropp. Mbappé spiller sitt første VM og sitt aller første mesterskap for Frankrike. Godín er med i sitt tredje VM, og har inrømt at dette kan bli hans siste.

Det er en duell der to av fotballens mest hyllede spillertyper møtes. Det unge supertalentet mot den erfarne superveteranen. Ungdommelig fryktløshet mot lederskap og rutine. På mange måter representerer de også inntrykket mange har av landslagene deres. Før VM snakka mange om at Frankrike hadde mer enn nok individuelt talent i troppen. Enkeltspillere med enestående kvaliteter. Men ville de klare å spille som et lag? Mbappé er for all del en lagspiller, men han ser også ut til å være den franske spilleren som har det største individuelle potensialet. I et lag med ekstreme individuelle ferdigheter, er han den som nå skinner mest.

To mål i åttedelsfinalen. Matchvinner. 19 år. (Foto: Scanpix)

Uruguay derimot, er først og fremst et lag. Ja, de har også sine superstjerner på spissplass. Men Tabárez´ Uruguay har hele veien vært et kollektiv. Selv Suarez og Cavani tar de defensive løpene som trengs for å sikre seier. Og selve bildet på kollektivet Uruguay er kaptein Godín. Jeg sier ikke at Godín ikke har talent og glitrende ferdigheter også individuelt. Men han er først og fremst en lagspiller. Hverken for Atlético Madrid eller Uruguay er Godín den store stjerna som skaper flest overskrifter. Likevel er han en nøkkelspiller for å få laget til å fungere, han er hjertet og hjernen som får resten av kollektivet til å skinne.

På tross av sin unge alder, har Mbappé allerede hatt flere strålende sesonger. Han har bøtta inn mål både i Ligue 1 og Champions League. Mot Argentina var han ustoppelig. Han er Frankrikes store håp, og har blitt sammenligna med både Thierry Henry og fenomenet Ronaldo. Innsatsen i VM har fått selveste Arsène Wenger til å sammenligne ham med Pelé. Wenger sier at en lærer ville gitt Mbappé 10 av 10 både på bana og utenfor bana. Han legger også til at han aldri har sett en så ung spiller være så moden. Med tanke på hvor mange spillere Wenger har sett og håndtert i løpet av karrieren sin, er det store ord. Mbappé har begeistra en hel verden med målteft, rå kraft og spektakulære raid. Nå skal han bryne seg på et forsvar som kun har sluppet inn ett mål så langt i VM, med en av de mest rutinerte midtstopperne i verden. Det blir den største testen for ham så langt i VM, men han har talentet som skal til for å lykkes. Det gjenstår å se om han klarer det.

Midtstopper, kaptein og leder. Diego Godín er Uruguays ubestridte sjef på bana. (Foto: Scanpix)

Det blir ikke første gang Diego Godín får ansvar for å stoppe angrepsspillere som ser ut som de er født til å score mål. Han kan ikke matche Mbappé på fart og ungdommelig pågangsmot, men han har erfaringa og fotballhodet som skal til for å ende ungguttens VM-show. Godín er en av dem som nesten alltid ser ut til å være på riktig sted til riktig tid. Spektakulær på sin egen måtte, en spiller som knapt har satt en fot feil så langt i VM. Det sies at Diego Godín alltid finner en løsning på de utfordringene han møter. En av historiene som har blitt brukt for å illustrere det, er fra Godíns barndom. Som fireåring ramla han i elva da han og søstra var på tur med foreldrene. Lille Diego hadde ikke lært å svømme enda, og storesøster løp skrekkslagen av gårde for å hente foreldrene. Da de kom tilbake, hadde Godin klart å komme seg inn til elvebredden på egenhånd. Han hadde skjønt hva han trengte å gjøre for å komme seg ut av en situasjon som virka håpløs. Slik han stort sett alltid gjør også på fotballbana. Mot Frankrike og Mbappé risikerer han å havne på dypt vann igjen. Det store spørsmålet er om han nok en gang klarer å karre seg inn til land uten varige men.

I dag møtes Uruguays trofaste forsvarssjef og Frankrikes Golden Boy til dyst. Det er en duell som har potensialet til å skrive seg inn i VM-historien som et av mesterskapets høydepunkt. Begge vet hva som står på spill. Premien er semifinale i VM. Det blir intenst, spennende og fantastisk. Det er bare å finne fram popcornet og nyte to av de beste VM har å by på.

Deschamps vu?

4.6.2018 - av Mina Finstad

Sommeren 2016 var Frankrike fryktelig nære å bli europamestere på hjemmebane. Denne sommeren har de 20-årsjubileum for sin største fotballtriumf noensinne. Kan de markere jubileet med ny VM-suksess?

12. juli 1998 vant Frankrike sin første og eneste VM-tittel, hjemme på Stade de France. Selv om de hadde kommet til semifinalen i EM to år tidligere, gikk vertsnasjonen på ingen måte inn i turneringa som favoritter. Etter å ha nådd semifinalen i VM både i ‘82 og ‘86, klarte de verken å kvalifisere seg til VM i Italia i 1990 eller USA-VM i 1994. Men hjemme i sin egen bakgård storma de gjennom gruppespillet med tre seiere og full pott. Etter å ha slått ut Paraguay, Italia og Kroatia i sluttspillet var Frankrike klare for finale mot Brasil. Mange hadde regna Brasil som favoritter allerede før VM starta, men foran 80 000 tilskuere kjørte Frankrike over de regjerende verdensmesterne. Etter to nesten identiske hodestøt fra Zinedine Zidane og et mål på overtid signert Emmanuel Petit kunne Frankrike feire at de for første gang i historien var verdensmestere i fotball.

Didier Deschamps har akkurat vunnet VM med Frankrike. Kan han gi Frankrike kollektivt déjà vu? (Foto: Scanpix)

Kapteinen i finalen i 1998 var Didier Deschamps. 20 år etter at han løfta trofeet, er han klar for sitt andre VM som trener for det franske landslaget. Siden de vant i 1998 har Frankrike deltatt i samtlige mesterskap, med finaletapet i 2006 som det beste resultatet siden triumfen på Stade de France. For fire år siden leda Deschamps laget til kvartfinale, der de tapte knepent for Tyskland. I EM for to år siden fikk de revansje mot tyskerne i semifinalen, da to mål fra Antoine Griezmann sendte vertsnasjonen til finalen.

Deschamps reiser til VM med et ungt og spennende lag der mange av spillerne er på vei mot sitt første VM. Troppen er full av fremadstormende spillere som har potensiale til å avgjøre kamper helt på egenhånd. Spørsmålet er om de har erfaringa som skal til for å gå helt til topps.

En som kunne ha bragt erfaring og rutine med seg til Russland er Laurent Koscielny. Men 3. mai fikk det franske landslaget et hardt slag i ansiktet. Arsenal og Atlético Madrid møttes i semifinalen i Europa League, og etter drøyt ti minutter var det tydelig at noe var fryktelig galt med Arsenals kaptein. Midtstopperen vred seg i smerte og hamra i gresset i frustrasjon, før han måtte bæres av bana på båre. Akillesen hadde røket, og Frankrike må klare seg uten sin erfarne forsvarssjef i VM.

Heldigvis for Frankrike har de to yngre midtstoppere i verdensklasse. Selv om Les Bleus kanskje vil savne Koscielnys rutine og lederegenskaper, danner Raphaël Varane (25 år) og Samuel Umtiti (24) et knallsterkt midtstopperpar. Siden de dro fra Frankrike til Spania har begge etablert seg som nøkkelspillere hos hver sin spanske gigant. I år har Umtiti vært helt sentral i Barcelonas vei til serie- og cupgull, mens Varane har vært med på å sikre Real Madrid sitt tredje strake Champions League trofé. Varane er den eneste i forsvarsrekka som også var med for fire år siden, mens Umtiti fikk sin landslagsdebut i kvartfinalen i EM.

Se alt om Frankrike i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Offensivt har Frankrike mer enn nok talent å ta av, og nåløyet for å få bli med til VM har vært trangt. En av dem som likevel har vært regna som selvskrevne er 19 år gamle Kylian Mbappé. Da han debuterte på landslaget våren 2017 ble han den første franske landslagsspilleren som er født etter VM 1998, og etter å ha tatt fotball-Europa med storm forrige sesong var han en av verdens mest ettertrakta spillere. Det ble til slutt PSG som sikra seg supertalentet, for en sum som gjør ham til verdens nest dyreste spiller.

Ousmane Dembélé var også en av fjorårets store overganger da han gikk fra Borussia Dortmund til Barcelona. Selv om den første sesongen i Spania har vært prega av skader, har han mot slutten av sesongen vist de samme tendensene som gjorde at han herja i Tyskland. I Lyon har 24 år gamle Nabil Fekir hatt en strålende sesong, med 18 mål og 7 assist. Florian Thauvin (Marseille) er på sin side den spilleren som har scora flest seriemål etter Cavani, og endte sesongen med hele 22 mål og 11 assist. Dermed er det kanskje ikke så rart at spillere som Anthony Martial og Alexandre Lacazette må bli igjen hjemme.

Et gjennomgangstema for Frankrike i flere mesterskap har vært kontroversiell oppførsel og utenomsportslig drama. For seks år siden var det lite som tyda på at Griezmann en gang skulle reise til VM som en av Frankrikes største stjerner. I 2012 var Frankrikes U21-lag midt i kvalifiseringa til U21-EM og skulle møte Norge over to kamper. Selv om Norge sensasjonelt vant sammenlagt, var det ikke det som skapte de største overskriftene. Griezmann og fire lagkamerater ble oppdaga på nattklubb i Paris da de skulle ha vært sammen med resten av laget i Le Havre. Som straff ble Griezmann og de fire andre unge franskmennene utestengt fra å representere Frankrike i et helt år.

Frankrikes to toppscorere i kvalifiseringa til VM (Foto: Scanpix)

I mars 2014 fikk Griezmann en ny sjanse i den franske landslagsdrakta, og siden den gang har han blitt en av Frankrikes viktigste spillere. I EM ble han kåra til turneringas beste spiller, og ble også toppscorer. I kvalifiseringa til VM i Russland er det han og Olivier Giroud som har scora flest mål for Frankrike. Nå jakter Griezmann sitt første VM-mål, etter å ha måttet reise hjem fra Brasil uten scoring.

Frankrike åpner VM mot Australia, før de møter Peru og så avslutter mot Danmark.VM-trekninga må ha bragt fram gamle minner for Deschamps. Også i gullåret 1998 var Frankrike plassert i gruppe med Danmark, og også i 1998 var oppgjøret mot Danmark den siste kampen i gruppespillet. Den gangen vant Frankrike 2-1, og sikra seg dermed førsteplassen i gruppa foran Danmark. Det store spørsmålet er om Deschamps kan gi Frankrike en ny triumf i jubileumsgave.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Australia.