Får vi vite sannheten om Puerto- saken?

I dag startet høringen i Puerto- saken i Spania. En dopingavsløring fra 2006, som foreløpig har ført til utestegning av kjente sykkelnavn som Valverde, Basso, Ullrich,  Scarponi med flere. Det sies at rundt 50 sykkelryttere er involvert i saken rundt gynekologen Eufemiano Fuentes og hans tvilsomme praksis i Madrid.  Blant dem som er forventet å vitne er blant andre Tyler Hamilton og Alberto Contador. Hamilton har innrømmet samarbeid med Funtes. Contador er blant dem som mistenkes.
Blant kilder, vitner og fra Fuentes sies det at store idrettsnavn fra fotball, tennis, roing, svømming og friidrett også var på kundelista. Totalt skal det være snakk om rundt 200 navn.
Spanske myndigheter har vært lite villige til å samarbeide og dele dokumentasjon med internasjonale forbund og antidopingmyndigheter. Utrolig nok ble utestegningen av spanjolen Valverde en realitet etter initiativ fra den italienske olympiske komiteen. Først ble den spanske sykkelstjernen stengt ute fra sykkelritt i Italia, senere fulgte det internasjonale sykkelforbundet opp og utestengte den populære spanjolen fra all internasjonal sykkelsport i to år.
Verd å merke seg er at doping på tiden for avsløringen ikke var forbudt under lov i Spania. Funtes er derfor siktet for brudd mot folkehelsa.
Verdens Anti Doping Byrå (WADA) rister oppgitt på hodet over Spanias manglende evnen til samarbeid. WADA ønsker innsyn i dokumentasjonen fra politietterforskningen og frykter at altfor mange dopede utøvere har konkurrert fritt etter at skandalen var et faktum.
WADA beskriver prosessen som å stange hodet mot veggen. Dessverre tror jeg den pågående rettssaken forblir en farse og at vi aldri får vite sannheten rundt dopingnettverket.
For eksempel er det sjokkerende hvilke premisser spanske myndigheter setter for at saken i det hele tatt skal opp i retten. Ingen andre idretter enn sykkelsporten skal brukes som bevis. Prosessen skal konsentreres om belysing av dopingpraksisen i sykkelsporten, og om Fuentes metoder var helseskadelig. Den tidligere sykkelrytteren Jesus Manzano er sannsynligvis et av vitnene som ikke styrker Fuentes sak. I 2003 kollapset spanjolen på en etappe av Tour de France etter en injeksjon av et tvilsomt blodpreparat. Den tidligere Kelme- proffen ble den første som snakket om idrettssvindelen og det omfattende dopingmisbruket.
Fuentes skal selv ha skrytt av at han ”behandlet” kjente navn innenfor tennis og fotball. Han sier også at han har fått tre drapstrusler av fotballmiljøet, og at han derfor ikke vil nevne navn innen fotballsirkuset. Heldigvis for Fuentes at Spanske myndigheter er like feige. De virker lite villige til å få frem alle sider av saken.  Kanskje ikke så rart? Det er vanlig at politikere skårer politisk mynt når landets idrettshelter har suksess på den internasjonale idrettsarenaen. I tillegg fryktes det at maktpersoner og store pengesummer bidrar til å påvirke prosessen negativt.
Med Puerto –saken kan internasjonal idrett ta et viktig steg i kampen mot doping. Om muligheten misbrukes kan det føre til ytterligere dessillusjon blant utøvere og publikum.  Forhåpentligvis kan idretten ta ansvar om saken ender full av halvsannheter. En løsning kan være den internasjonale olympiske komité. IOC har mulighet til å vise at de mener alvor i kampen for ren idrett. Om spanske myndigheter ikke ønsker å rydde opp i eget dopingreir kan IOC vise et eksempel ved å nekte Spania deltagelse i de olympiske leker. Et tydelig signal, som også kan føre til full oppklaring rundt den spanske dopingskandalen. La oss slippe nok en sak hvor urettferdighet i idretten skjules bak korrupt og feig adferd på ledernivå.

Mads

Mens vi venter på Lance og Oprah

Natt til fredag kommer intervjuet mange venter på.

Millioner av tilskuere ser frem til det over to timer lange intervjuet mellom talkshowdronningen Oprah Winfrey og den fallerte idrettsstjernen Lance Armstrong. Er mange spekulasjoner om hva som blir sagt, og hvorfor Armstrong velger å gå ut akkurat nå. Selv vet jeg lite annet enn hva som er kommet frem gjennom media. Men vi vet temmelig sikkert at Armstrong innrømmer doping og at han under intervjuet beklaget misbruket. I tillegg var han nylig på besøk i lokalene til Livestrong. Beklagelsen han kom med der bekrefter at han er i ferd med å innrømme bruk av ulovelige preparater for å lykkes som Tour de France-vinner.

1286

Hvorfor velger Armstrong å snakke nå? Igjen, de færreste vet hvorfor. Er det en beslutning tatt etter nøyaktige overveielser – og del av en strategi – eller er det fordi han tynges av skyldfølelse og anger?

Jeg velger å tro på det første, og at svært mye står på spill. Hva som kommer frem hos Oprah er sannsynligvis veloverveide ord som skal bidra til å bygge ny troverdighet, uten signaler som øker motivasjonen og selvsikkerheten fra partene som vurderer søksmål. Vi vet at Armstrong balanserer på en hårfin balanse og at det spekuleres i om mulige søksmål med summer opp i 100 millioner dollar.

Selv om Oprah sier hun har gjennomført betydelige forberedelser, og utsetter Armstrong for et kritisk intervju, tror jeg seansen inneholder lange tillits- og sympativekkende monologer fra Armstrong. Som jeg har sagt, selv Armstrongs verste kritikere kan bli lurt av hans enestående taleevner. Om han igjen fanger publikum hos Oprah, er han i så fall i gang med å redde stumpene av sitt tidligere suverene merkenavn, som gjorde han til en av sportshistoriens aller største og mest populære personligheter.

Om et vellykket intervju hos Oprah er nok til å unngå at han blir saksøkt for millioner av dollar, og i verste fall havner i fengsel, er derimot ikke sannsynlig. Men også statlige institusjoner påvirkes av stemninger i media og følelser blant folket. En følelsesladet og gripende tv – sending kan derfor bli særdeles viktig for fremtiden til Armstrong.

Hva med sykkelsporten? Ja, den lider under påkjenningen av Armstrong- saken. Mange mener at sykkelsporten kan takke texaneren for hans rolle som sykkelrytter. Ja, på kort sikt brakte han sykkelsporten opp på et nytt nivå hva gjelder internasjonal oppmerksomhet. Pengene flommet inn gjennom sykkelsalg, økte sponsor- og TV-rettigheter. Men i dag betaler dagens utøvere prisen ved at sportens omdømme er på et bunnivå. Selv rene utøvere må finne seg i å bli mistenkeliggjort kun fordi de sykler.
Var alt dopingmisbruket og metodene bak de syv Tour de France-seierne verdt det?

Svaret er nei. Metodene undergravde idrettens verdier, ærlige utøvere ble frastjålet sine muligheter og sporten har fått et betydelig omdømme problem som særlig rammer dagens utøvere. For Armstrong har all suksessen endt i en skikkelig bakrus som må oppleves som det rene mareritt for den vanlige mannen i gata.
I fremtiden kan Armstrong saken føyes inn blant de mange dårlige eksempler om hva som skjer når grådigheten tar overhånd. Armstrong er heldigvis ikke alene i dette tvilsomme selskapet.

Samtidig, det kan komme noe positiv ut av skandalen og alle de triste historiene som ligger bak fallet fra tronen? Helt riktig blir Armstrong betegnet som et monster muliggjort av et råttent system. Med et slikt perspektiv bør han tilgis og hans historie bidra til bygging av en ny idrettsstruktur. Kanskje sykkelsporten trengte sjokket for å gjennomføre hestekuren nødvendig for å rydde opp slik at vi får fortgang i kampen mot dopingondet?  Jeg tror vi kan lære mye av skandalen og jeg velger å tro at et slikt trist kapittel måtte komme før det kan bli bedre. Det er lov å håpe, og for oss som tror på idrettens verdier er det verdt å kjempe for.

Mads!

Antall visninger