Tag Archives: Serie A

Perfekt timing?

Fotballen er full av tilfeldigheter, men av og til ser det ut som alle brikkene plutselig bare faller på plass. Det var litt den følelsen jeg hadde da det begynte å gå rykter i Italia om at Milan var interessert i Jens Petter Hauge. Alt ligger nemlig til rette for at Hauge kan lykkes i Milano. Nå er det opp til ham selv å bevise at han faktisk er klar for å ta det steget. 

Det er umulig å vite hva som hadde skjedd hvis Jens Petter Hauge faktisk hadde gått til Cercle Brugge i sommer. Likevel ser det ut til at avgjørelsen om å bli værende i Bodø har gitt full uttelling. Ikke et vondt ord om belgisk fotball og Cercle Brugge, men Serie A og AC Milan har en helt annen schwung over seg. I tillegg er dette sannsynligvis det perfekte tidspunktet for å gå til AC Milan.

Den gamle storheten har lenge ligget nede med brukket rygg. I flere år har klubben vært preget av voldsomme omveltninger og drama på eiersiden, hyppige trenerbytter, økonomisk trøbbel og skuffende sportslige prestasjoner. Nå ser det imidlertid ut som Rossoneri omsider har fått skuta på rett kjøl igjen. Jens Petter Hauge kommer nå til en klubb der alle pilene peker oppover. 

Milan var et av Italias aller beste fotballag etter korona-pausen. Manager Stefano Pioli har etterhvert stablet på plass et slagkraftig lag som ikke har tapt en eneste fotballkamp siden mars. Den gode nyheten for Hauges del er at Pioli og Milan også har satt sammen et ungt lag der unge spillere får spilletid, tillit og ansvar. Milan har nå det yngste laget i Serie A, og mange av nøkkelspillerne i dette Milan-laget er i starten av 20-årene.

Etter at Zlatan Ibrahimović kom tilbake til klubben i januar har flere av de unge spillerne virkelig blomstret under hans vinger. Man kan mene mye om den sagnomsuste svensken, men det er ingen tvil om at han har hatt en enorm betydning for Milans utvikling det siste året. Han har brakt en helt ny mentalitet inn i garderoben, og flere av de unge spillerne i Milano har åpent fortalt hvor viktig Zlatan har vært som kravstor mentor og general. De spillerne som er villige til å lytte og lære, og som tåler en skyllebøtte i ny og ne, kan få enormt mye ut av å spille og trene med en av fotballens største vinnerskaller.

Zlatan stiller knallharde krav både til seg selv og andre (Foto: Scanpix)

Selv mener Hauge at han nå er klar for å teste seg på et nytt nivå. Spranget fra Eliteserien til Serie A er selvsagt enormt, men Hauge viste forrige uke at han har selvtilliten, motet og ferdighetene til å kunne lykkes på en langt større arena enn Aspmyra. Bodøs stolthet leverte en helt enorm kamp på San Siro og skapte tidvis voldsomt mye trøbbel for Milan. Hvis Hauge kan bygge videre på den prestasjonen, kan han selvsagt prestere også i Serie A. Det var en grunn til at Pioli trakk ham fram etter kampen og mente at Hauge er en spiller på “europeisk nivå”.

Spilletid er alltid viktig, spesielt for unge spillere som er helt i startfasen av karrieren. Selv om Milan har vært et meget sterkt lag i sommer, er vingene den lagdelen det sannsynligvis er lettest å spille seg inn i. Dette gjelder spesielt på høyrevingen, der hverken Samu Castillejo eller Alexis Saelemaekers helt har klart å gjøre posisjonen til sin. Castillejo har vært svak i det siste og har vært en kilde til frustrasjon for mange Milan-supportere. 21 år gamle Saelemaekers var et relativt ubeskrevet blad da han kom til Milano i januar, men har likevel fått en god del spilletid. Den unge belgieren gjør stort sett en helt ok jobb når han får sjansen, uten å imponere voldsomt. 

Hauges foretrukne posisjon er selvsagt på venstrevingen, men der er også konkurransen litt hardere. Ante Rebić har virkelig fått fart på Milan-karrieren etter at Zlatan kom inn i laget og var førstevalget på venstrevingen i sommer. Men kroaten har også vikariert som spiss i Zlatans fravær og brukes mye på høyrekanten på det kroatiske landslaget. Det er ikke umulig å se for seg at Rebić brukes mer på høyrevingen denne sesongen, samt som spiss når man vil la Zlatan hvile litt.

21 år gamle Rafael Leão er et annet alternativ på venstre flanke. Portugiseren er egentlig først og spiss, men kan også brukes på venstrevingen. Det var sannsynligvis Piolis plan denne sesongen. Leão har stort potensiale, men har fortsatt til gode å virkelig eksplodere i Milan-drakta. Hvis Leão og Hauge blir de to spillerne som skal konkurrere om venstrevingen, kan det bli en veldig spennende duell som kan pushe Hauge til å ta nye steg. 

Rafael Leão blir sannsynligvis en av Hauges konkurrenter på venstrevingen. (Foto: Scanpix)

Hvis Hauge blir Milan-spiller denne uka, kan debuten i Milan-drakta komme fortere enn mange kanskje vil tro. Zlatan Ibrahimović er fortsatt ute fordi han testet positivt på korona før kampen mot Bodø/Glimt. Ante Rebić skadet armen mot Crotone på lørdag, og det er usikkert når han er tilbake. Rafael Leão er tilbake igjen etter å ha vært ute lenge på grunn av korona, men han er langt unna perfekt kampform. Jens Petter Hauge er midt i sesong og i strålende form. På torsdag skal Milan spille Europa League-kvalik mot Rio Ave, og på søndag er det hjemmekamp i ligaen mot nyopprykkede Spezia. 

Spranget fra Bodø til Milano, fra Eliteserien til Serie A, fra Aspmyra til San Siro er selvsagt vanvittig stort. Men timingen kunne knapt vært bedre for Hauges del. Han kommer til en gammel storklubb som etter mange tunge år nå omsider ser lyset i enden av tunnelen. Han kommer til en klubb som har en uttalt strategi om å satse på unge talenter, og som har vist det siste året at de faktisk er villig til å gi unge spillere både ansvar og tillit. 

Kun to andre nordmenn har spilt for Milans herrelag. Per Bredesen ble den første og hittil eneste nordmannen som har vunnet Scudettoen da han vant seriegull med Milan i 1957. Steinar Nilsen gikk rett fra Tromsø til Milan i 1997 og rakk å score et nydelig mål mot Inter før han dro videre til Napoli. Nå kan Jens Petter Hauge ta over stafettpinnen, og timingen for overgangen kunne knapt vært mer perfekt. Jeg gleder meg vanvittig mye til å se hva fenomenet fra Bodø kan utrette i Italia.

Den gamle dame halter mot seriegull

I kveld kan Juventus ta sin niende strake Scudetto. Det er ikke ofte et seriegull har skapt så lite entusiasme i Torino. Selv om de haler i land nok et seriemesterskap nå i kveld, har Maurizio Sarri fortsatt til gode å begeistre Juventus-supporterne. Den brutale sannheten er at Sarris Juventus sjelden imponerer.

Mange var usikre på om Sarri var rett mann til å lede Juventus. Der forgjengeren Max Allegri først og fremst var en pragmatiker, har Sarri pleid å ha en langt mer helhetlig fotballfilosofi og spillestil. Juventus har lenge lagt sin stolthet i solid forsvarsspill. Sarris tilnærming har vært langt mer offensiv. Juventus’ viktigste egenskap har vært den enorme vinnerkulturen, evnen til å få med seg det resultatet de trenger koste hva det koste vil. Sarri tok sitt aller første store trofé så sent som i fjor, da han vant Europa League med Chelsea. Potensialet for kulturkræsj har alltid vært der. 

Sarri er på mange måter en fotballromantiker. I Juventus har det sjeldent vært plass til romantikk hvis den ikke også gir trofeer. Det er ikke uten grunn at Juventus sitt motto er “Fino alla fine” (“helt til slutten”). Siden Antonio Conte ledet dem tilbake opp på fotballtronen i Italia har nettopp evnen til å stå løpet ut kjennetegnet Juventus. De har vært klubben som alltid finner en måte å vinne på, selv på dager der det meste går galt. 

Der klubber som Barcelona og Ajax gjerne legger vekt på en spesifikk måte å spille fotball på har Juventus alltid vært langt mer pragmatiske. Det viktigste er å vinne, ikke hvordan det skjer. Nettopp derfor var jeg overrasket da Juventus valgte å hente Sarri i fjor sommer. Når man henter Sarri henter man ikke først og fremst er en garantist for gode resultater. Man henter en trener som er kjent for en helt spesiell type fotball. På sitt beste kan Sarris fotball virkelig ta pusten fra deg. Dessverre har man denne sesongen kun sett små glimt av den fotballen som gjorde Napoli til et av Europas morsomste fotballag for et par år siden. 

Sarri prøver seg fortsatt fram i Juventus (Foto: Scanpix)

Det er ingen hemmelighet at Sarri trenger tid for å få systemet sitt til å fungere, men i Juventus kom han til en klubb og en tropp som var rigga for umiddelbar suksess. Mye av stammen i laget består av spillere som enten er på vei inn i tredveårene eller allerede har passert tredve. Cristiano Ronaldo ble hentet for å vinne Champions League, og man bruker ikke drøyt hundre millioner euro på en 33-åring uten å forvente umiddelbare resultater.

På mange måter har Juventus de siste årene satt en standard som har gjort både klubben og supporterne litt bortskjemte. Det er ikke nok å vinne Serie A når man har gjort det åtte år på rad. Seriegull har nærmest blitt en selvfølge i Torino. Vi har kommet til et punkt der det før sesongen har føltes som om de eneste som kan hindre Juventus i å ta seriegull er Juventus selv. 

Denne sesongen så det lenge ut som om Juventus faktisk skulle bli skjøvet ned fra tronen. Inter så ut til å ha fått en helt ny vår under Antonio Conte, før de i klassisk stil begynte å spenne bein for seg selv og sakke akterut. Lazio var i kjempeform før Italia ble stengt ned, og lå helt i ryggen på de regjerende mestrene før pausen. Etter at fotballen begynte å rulle igjen i juni har Lazio falt totalt sammen. Med ett poeng på de siste fem kampene har de spilt seg helt ut av tittelkampen. Atalanta har vært Italias beste lag i 2020, men ga bort litt for mange poeng tidligere i sesongen. 

Den gamle Juventus-legenden Giampiero Boniperti oppsummerte klubbens vinnermentalitet perfekt da han sa at “Å vinne er ikke viktig, det er det eneste som betyr noe!” Likevel kan man ikke å unngå å legge merke til at Juventus er i ferd med å vinne seriegull mer på tross av enn på grunn av sine egne prestasjoner. 

Juventus har vunnet én av sine fire siste kamper. De har ikke holdt nullen på seks kamper, og de har sluppet inn 36 mål på de 34 seriekampene som er spilt så langt. Det er klubbens svakeste defensive tall siden 2010/ 2011-sesongen. Klubben som har vært mestere i å holde på en ledelse har i to bortekamper på rad klart å gi fra seg en tomålsledelse. 

Miralem Pjanic har vært en skygge av seg selv i det siste. (Foto: Scanpix)

Det største problemet har imidlertid vært at Juventus store deler av sesongen ikke har hatt en fungerende midtbane. Verken Aaron Ramsey eller Adrien Rabiot har vært noen umiddelbar suksess i Italia. Sami Khedira har vært skadet mesteparten av sesongen, mens Blaise Matuidi ikke har holdt det nivået vi har sett tidligere. Miralem Pjanic har hatt en direkte svak sesong. Både i Serie A og Champions League har midtbanen flere ganger vært Juventus’ akilleshæl. Vi så det blant annet helt tydelig i det første oppgjøret mot Lyon. Etter å ha tapt 0-1 i Frankrike mot et skadeskutt Lyon står Juventus nå i fare for å ryke ut allerede i åttedelsfinalen for første gang siden 2016. I utgangspunktet var Juventus store favoritter til å gå videre, og Sarri vet så altfor godt at det å ryke mot et lag som Lyon kan bli i overkant tungt å svelge for mange juventini. 

Selv om Juventus’ DNA sier at det er viktigere å vinne enn måten det skjer på, betyr ikke det at prestasjoner er irrelevante. Denne sesongen har Juventus’ prestasjoner gitt flere feilskjær enn man bør være komfortabel med. Tapet i supercupen mot Lazio og cupfinalen mot Napoli viste med all tydelighet at Juventus ikke lenger er uovervinnelige. Altfor ofte denne sesongen har de vært avhengig av individuelle prestasjoner fra spillere som evigunge Cristiano Ronaldo eller en revitalisert Paulo Dybala. 

I kveld kan Juventus slå sin egen rekord fra i fjor. For aller første gang kan et lag vinne ni strake seriemesterskap i Italia. Ingen har i det hele tatt vært i nærheten av en slik bragd tidligere. De har i dag vært regjerende italienske mestere i 3000 dager i strekk . Det er en helt enorm prestasjon, og det sier mye om det hegemoniet Juventus har bygd at seriegull nå nærmest sees på som en selvfølge. Likevel har denne sesongen minnet oss på at intet tre vokser inn i himmelen. Om den gamle dame ikke passer seg, kan yngre krefter rive dem ned fra tronen allerede neste sesong.

Se Udinese – Juventus torsdag kveld fra kl 19:25 på TV 2 Sport 1 og TV 2 Sumo