Nations League har blitt diskutert opp og ned og i mente siden UEFA annonserte at landslagsfotballen skulle reformeres. Vi har satt opp utallige ulike scenarier for å vise hvordan Norge kan nå playoff via den nye turneringa, og vi debatterer hva Nations League-trofeet betyr eller ikke betyr for topplagene. Mye kan virke uklart. Men én ting er sikkert: For enkelte lag er Nations League tidenes mulighet. Et av de lagene er Luxembourg.
Belgia, Tyskland og Frankrike er alle stolte fotballnasjoner. Klemt inn mellom disse tre landene finner vi verdens eneste storhertugdømme. Lille Luxembourg er på størrelse med Vestfold fylke, og har rundt 600 000 innbyggere. Bare drøyt 300 000 av dem er luxemburgske statsborgere. Siden de tapte for sine franske naboer i sin aller første landskamp i 1911, har Luxembourg stort sett vært en kasteball for større og sterkere landslag. Det kan ikke alltid ha vært lett å være Luxembourg-supporter, for eksempel da de ikke vant en eneste fotballkamp mellom 1995 og 2007. Nå er det imidlertid nye tider for fotballgale luxemburgere.
Oppturen starta allerede i fjor høst. På bortebane mot Frankrike dro de i land et knallsterkt 0-0-resultat. Verken Griezmann, Mbappé, Giroud eller Pogba klarte å bryte ned den luxemburgske muren. Et par dager tidligere hadde de slått Hviterussland på hjemmebane. De har kun tapt to av sine siste 11 kamper, og har det siste året blant annet slått Ungarn og spilt uavgjort mot Senegal og Bulgaria. F91 Dudelange har blitt det første luxemburgske laget som har kvalifisert seg for gruppespillet i Europa League, og debuterte med et hederlig 0-1-tap mot selveste AC Milan. Og ikke minst: Luxembourg herjer i Nations League.
Luxembourg får sin velfortjente hyllest etter å ha spilt uavgjort mot Frankrike i Toulouse. (Foto: Scanpix)
Nivå D i Nations League er på mange måter det mest interessante. Her finner vi de lavest rangerte nasjonene, som Kasakhstan, Georgia, Malta, Armenia og Færøyene. Mange av disse landene er vant til å være underdogen alle forventer å slå. Nå skal de plutselig møte langt jevnere motstand. Luxembourgs “røde løver” er i gruppe med Hviterussland, Moldova og San Marino. De har vunnet begge de to første kampene, og har sammen med Spania den beste målforskjellen av alle lagene i Nations League. Og nettopp Nations League kan være Luxembourgs vei til et fotballeventyr man knapt kunne sett for seg for noen år siden.
Mange syns Nations League er komplisert. Men det er en ting som er viktig å forstå: ett av lagene på nivå D kommer til å spille EM i 2020. De fire gruppevinnerne fra nivå D møtes til et eget playoff-sluttspill der de kjemper om én VM-billett. Akkurat nå er de fire gruppelederne Luxembourg, Georgia, Kosovo og Makedonia. Ingen av dem har deltatt i EM tidligere. Blant de 16 lagene på nivå D er det faktisk kun Latvia som har EM-erfaring. De var med i 2004, etter å ha danka ut Tyrkia i playoffen. Når Luxembourg i dag møter Hviterussland, er det ikke bare ære og stolthet som står på spill. Luxembourg spiller for EM-playoff.
Og det ser ut til at timingen er perfekt for det lille storhertugdømmet. Langsiktig arbeid for å få frem unge talenter ser endelig ut til å bære frukter. Selv om de er et lite land, vet de at de kan fostre talenter av ypperste klasse. Beviset på det er Miralem Pjanić. Juventusstjerna kom til Luxembourg som 2-åring, og spilte for aldersbestemte landslag i Luxembourg før han valgte å representere Bosnia. Selv om han ble henta til franske Metz allerede som 14-åring, var det i Luxembourg han begynte å spille fotball. Det er mulig å lykkes, selv om man vokser opp i et bittelite land med en liga de færreste har hørt om.
Ungdomsfotballen i Luxembourg har blitt mer organisert og profesjonalisert det siste tiåret. På starten av 2000-tallet ble det oppretta en nasjonal fotballskole for ungdom i alderen 13 til 19 år. I dag har Luxembourg et av Europas yngste landslag, og mange av dagens landslagsspillere har gått på denne fotballskolen.
Et av Luxembourgs store talenter er 21 år gamle Daniel Sinani. Her i duell med Marc Bartra i Europa League. (Foto: Scanpix)
På landslaget finner vi også en norsk representant. Lars Christian Krogh Gerson er barnebarnet til NRK-journalisten Lars-Jacob Krogh, og har spilt på A-landslaget til Luxembourg siden 2008. Mange husker ham kanskje fra tida i Kongsvinger, men i dag spiller han i IFK Norrköping i Allsvenskan. Jeg tok kontakt med ham for å få vite litt mer om hva som egentlig har skjedd med Luxembourg de siste årene, og hva de tenker om Nations League.
Gerson beskriver Nations League som en fantastisk og realistisk mulighet for et land på deres nivå til å endelig komme seg til et mesterskap. Han påpeker at Hviterussland blir sett på som et sterkere lag enn dem, og at det blir en tøff bortekamp i kveld. Men hvis de klarer å få med seg ett poeng, begynner det virkelig å se bra ut. Og som han sier: “Det er klart vi håper på play-off etter den fine starten vi har fått”. Selv er han dessverre usikker til kveldens kamp etter å ha fått seg en liten smell forrige klubbkamp. Han har allerede rukket å spile 64 landskamper for Luxembourg, men beskriver kveldens kamp som den viktigste hittil i landslagskarrieren. Selv om han ikke vet om han blir spilleklar, er han mer enn villig til å fortelle om hva som har forandra seg i løpet av de ti årene han har vært en del av det luxemburgske landslaget.
Han forklarer at Luxembourg har jobba systematisk med yngre landslag i flere år nå, og at de opplever at flere og flere unge spillere markerer seg. Da han var med på A-landslaget for første gang for ti år siden var de tre stykker som spilte utenfor Luxembourg. I dag har de en tropp der 16 av 23 spillere spiller i utenlandske ligaer. Selv om det varierer hvor høyt nivå utenlandsproffene spiller på, er det åpenbart et tegn på at ting har gått i riktig retning. I fjor var den luxemburgske ligaen rangert som nummer 44 i Europa, bak blant andre Island, Liechtenstein og Malta.
Krogh Gerson i aksjon for IFK Norrköping i Allsvenskan. (Foto: Bildbyrån)
Også taktisk har ting utviklet seg. Gerson forteller at de i starten spilte en defensiv 4-5-1-formasjon. Man var fornøyd med ett poeng, og hovedmålet var å krige og kjempe så godt det lot seg gjøre. Nå spiller de 4-4-2, og har til og med prøvd 3-4-3 mot nasjoner som Frankrike og Spania. Apparatet rundt spillerne er bedre enn før, og i fjor fikk de inn en egen person som jobber dedikert med analyse av motstandere og til og med klipper sammen filmer fra deres egne treninger. Til dagens oppgjør i Hviterussland har de for første gang med seg egen kokk på bortekamp. Gerson mener det kanskje henger sammen med at 20 av 23 spillere fikk magesjau da de spilte bortekamp i Hviterussland for noen år siden, men at det kanskje blir mer kokkemat også i fremtiden. Totalt er det mange små detaljer og forbedringer som i sum gjør at de nærmer seg de større fotballnasjonene.
Nations League har så langt hvert en positiv opplevelse for Luxembourg. Gerson påpeker at de nå spiller mot den typen land de slår i blant, og der de ikke lenger er underdogs. De får trent mer på sitt eget spill, og som Gerson sier: “Det er ålreit å være favoritter for en gang skyld også”.
I kveld kan Luxembourg få sin fjerde strake seier. Det er en setning som ville vært utenkelig for et par år siden. Uansett hva man mener om Nations League, er en ting klinkende klart. Nations League er tidenes mulighet for lagene på nivå D. Kanskje er Nations League starten på en ny vår for luxemburgsk fotball. Kanskje blir Gerson og co EM 2020s Island. Nå er det i hvert fall lov å drømme.