Både Manchester City og Liverpool vinner, Arsenal vinner terreng i kampen om Champions League neste sesong og Fulham synker enda dypere ned i gjørma. Southampton har en hemmelig joker på tribuna, mens Burnley varter opp med latin-amerikanske takter på Anfield. Runde 30 er historie, men for noen fantastiske øyeblikk vi fikk gjennom helga!
Arsenal satte en kontant stopper for Solskjærs triumfmarsj i Premier League, og ble helgas store vinner i kampen om topp fire. Lukaku brant noen helt eventyrlige sjanser, og David de Gea ble rundlurt av Granit Xhaka. Dermed gjenerobret Arsenal fjerdeplassen, etter at både Tottenham og Chelsea hadde avgitt poeng. Chelsea så lenge ut til å tape kampen mot Wolverhampton, men Eden Hazard sørga for at de i det minste fikk med seg ett poeng mot ulvene.
Tottenham hadde endelig Dele Alli tilbake fra start, og tok oppskriftsmessig ledelsen mot Southampton etter en snau halvtime. De visste dog ikke at Southampton hadde et hemmelig ess i ermet. På tribuna satt nemlig bestemora til Oriol Romeu, og spanjolen kunne etter kamp avsløre at Southampton enda ikke har tapt med bestemor på plass på St. Mary’s. Yan Valery scora i sin andre kamp på rad, mens James Ward-Prowse leverte mål i sin tredje strake kamp. Det betyr at Southampton klatrer opp på 16. Plass, mens Tottenham nå bare er ett poeng foran erkerivalene Arsenal.
Raheem Sterling var alles gullgutt på Etihad. (Foto: Scanpix)
Raheem Sterling ble den store helten på Etihad, og scora alle tre målene mot Watford. Javi Garcia hadde i praksis gitt opp kampen allerede før start, og sparte mange av de viktigste spillerne sine til helgas cupkamp mot Crystal Palace. Troy Deeney og Gerard Deulofeu ble bytta inn etter en drøy time, og brukte ikke et minutt en gang på å skape spenning i kampen. Likevel dro City til slutt i land en komfortabel 3-1-seier.
I nedrykksstriden er Huddersfield nå definitivt fortapt, etter å ha tapt mot et revitalisert Bournemouth. Med Callum Wilson tilbake fra skade gikk det som det måtte gå. Det ser heller ikke ut til å være noen vei tilbake for Fulham, som røyk på sitt sjette strake tap. Cardiff i tillegg tok en livsviktig seier mot West Ham, er bare to poeng unna trygg grunn. Dermed er to av tre nedrykkslag så godt som klare, mens kampen om å unngå 18. plassen fortsatt er vidåpen.
Rundens øyeblikk
Fotballens hellige gral kan være så mangt. De øyeblikkene der en spiller gjør noe så utrolig at du blir sittende igjen og måpe. For noen er det et perfekt brassespark, for andre er det et ekte hattrick, en ellevill feberredning eller et strøkent dribleraid som etterlater seg en sti av forvirrede og utspilte forsvarsspillere. For meg er det én ting som henger høyere enn alt annet. Fotballens hellige gral for meg er et ekte gol olímpico.
Begrepet “gol olímpico” kommer fra Latin-Amerika og beskriver det å score direkte på corner, uten at ballen er borti noen andre spillere. Uttrykket er snart 100 år gammelt, og oppsto på 20-tallet. I oktober 1924 spilte Argentina mot Uruguay, som samme sommer hadde tatt OL-gull i Paris. I det 15. minutt fikk Argentina corner. Cesáreo Onzari sendte corneren rett i mål, med så mye skru at keeperen ble rundlurt. Den argentinske pressen kalte scoringa “gol olímpico”, i og med at motstanderne var olympiske mestere.
Noe av det som gjør et gol olímpico så spesielt for meg og mange andre, er at de er så vanvittig sjeldne. Dette er mål man husker, noe ekstraordinært og helt spesielt. Det tar deg alltid på senga, det er noe man aldri forventer at skal skje i en kamp. Før kampen går i gang, kan du alltids se for deg at en spiller scorer hattrick, har et nydelig dribleraid eller scorer på et akrobatisk brassespark. Men et gol olímpico? Glem det! Derfor er det ingen tvil om hva som var rundens øyeblikk for meg. Jeg kunne aldri i min villeste fantasi ha sett for meg at Burnley og Ashley Westwood skulle varte opp med et slikt type mål.
Tarkowski holder Alisson unna, mens Ben Mee følger innser at ballen faktisk er på vei inn. (Foto: Scanpix)
La gå at det skulle vært frispark til Alisson. Han blir definitivt holdt nede og hindra. Likevel, at Burnley skulle ta ledelsen på Anfield allerede etter seks minutter er i seg selv oppsiktsvekkende. Når det skjer på denne måten, blir det et øyeblikk som brenner seg inn i hukommelsen. En corner slått med akkurat nok skru og dupp til å kunne snike seg inn i lengste hjørne. Westwood får kanskje hjelp av vinden, og han får definitivt hjelp av lagkameratene som resolutt hindrer Alisson og holder van Dijk unna. Likevel er det en fantastisk slått dødball. Og noe av det som kjennetegner et gol olímpico er at absolutt alt må klaffe for å få det til. Du må rett og slett ha litt flaks, i tillegg til en god fot.
Ashley Westwoods magiske mål hjalp til slutt lite. Liverpool vant 4-2, og Burnley måtte reise hjem med null poeng. Likevel kommer scoringen til å bli stående igjen som et av de mest spektakulære øyeblikkene i årets sesong. I en liga der vi hele tiden sier at alt kan skje, var dette målet beviset på at også det utenkelige kan skje. Jeg skulle likt å vite hva som var oddsen på at Westwood skulle score direkte fra corner. Om noen faktisk har klart å sette penger på det, tipper jeg de nå har råd til å kjøpe seg en helt egen tropeøy, og kalle den “Westwood Island”.