Årets beste lagspiller

Landets mest fortjente utøvere har nylig mottatt sine velfortjente priser i Hamars olympiske amfi, og John Carew fikk prisen til beste lagspiller. Kåringen kan forstås “store John” var en viktig brikke i et norsk landslag som tidvis presterte bra, men som ikke nådde målet om plass i årets EM-sluttspill. Ikke blant Europas 16 beste lag er status, hvilket for andre idretter i beste fall betyr middels nivå.Objektiviteten i kåringer som den på Hamar kan diskuteres. Fordi det finnes få kriterier å måle kandidatene mot hverandre. Det synses blant flere kvalifiserte, og flest i juryen synset for Carew. Greit nok.

Jeg vil heller fokusere på lagspill i en videre betydning. Sykkelsporten har økt voldsomt i popularitet i Norge. De fleste, som følger med, forstår at sykkel er lagsport så god som noen. Det er individuelle resultatlister, men lagene konkurrerer mot hverandre i et taktisk spill som ikke ligger tilbake for de tradisjonelle lagidrettene. Hver rytter har sin rolle med tilhørende oppgaver med 100% ansvar for å fylle sin rolle. Den enkelte måles på sitt bidrag til kapteinens suksess. Lance Armstrong sa det slik: “Når jeg står på podiet på Champs Elysees i den gule trøya etter 3500km beinhard kamp, føler jeg at det kun er glidelåsen i trøya jeg fortjener. Resten- ermer, front og rygg- er de andre på lagets fortjeneste?. Sykkellaget har et felles mål – å bringe lagets trøye først over mål.De fysiologiske faktorene er sentrale i et sykkelritt. På grunn av luftmotstanden er det vesentlig mindre krevende å ligge beskyttet i feltet. Sammenlignet med å ligge i front, dreier det seg om 25-30 prosent mindre luftmotstand. Det betyr at rytterne i front har høyere hjertefrekvens og ligger på en belastning hvor det forbrennes karbohydrater, som er “høyoktanbrennstoffet”. Forbrenning av karbohydrater kan, for en topptrent rytter, kun opprettholdes i halvannen time. Deretter reduseres farten av naturlige grunner. Kapteinen, som ligger beskyttet i feltet, kjører på lavere intensitet hvor fett er den vesentligste forbrenningskilden, og som kan opprettholdes vesentlig lenger. Dermed spares karbohydrater til den avgjørende fasen av rittet.

Ettersom sykkelritt varer så lenge, dreier mye seg om et taktisk spill for å bevare ressurser til avslutningen. Ekstrem varme og høy relativ luftfuktighet gjør belastningen enda hardere. Hele laget opptrer slik at kapteinen kan kjøre mest mulig beskyttet og jevnt underveis. Punkterer eller velter han, slipper flere av lagets ryttere seg ned for å hjelpe vedkommende opp i feltet igjen. Hvis det er problemer med sykkelen, og servicebilen ikke kommer frem, gir hjelperytteren fra seg sin egen sykkel slik at kapteinen kan komme raskt i gang igjen. Og, de tapre hjelpere slipper seg tilbake til følgebilen for å hente vått og tørt til den kommende vinner. Ruller feltet i 60km/t på flatene, forstår vi lett at hjelperen må gi mye bare for å komme opp i feltet igjen. Det er begrenset hvor ofte et slikt stunt kan gjøres i løpet av et ritt. Og, skal det spurtes for seier, ofrer hjelperytterne seg i front for å plassere kapteinen i posisjon for det avgjørende støtet. Som på fotball-laget, alltid opptatt av lagets beste.

Sykkellaget har også sine lagdeler. Forsvarsspillerne holder farten oppe i de lettere partiene, skjermer kapteinen for vind, henter inn brudd og henter frem mat og drikke. Midtbanen kjører med kapteinen så langt de makter i fjellene. Og, John Carews rolle er kapteinens- målscorerens. Publikum hyller vinneren, som de hyller målscoreren. De innvidde forstår at vinneren som oftest kommer fra det mest velfungerende laget- det som er best organisert, og hvor de forskjellige egenskapene og ferdighetene er satt sammen i et velfungerende hele.Team CSC er verdens beste sykkellagfordi de har toppet lagrankingen de siste to sesongene. Oversatt til et forståelig språkhar de vunnet syklings Champions League to år på rad. De er verdensener i en stor internasjonal idrett. Motoren i laget er en nordmann- Kurt Asle Arvesen. Han har en kjørestyrke kombinert med taktisk blikk og kapteinegenskaper som gjør at han er rytteren som styrer lagets bruk av ressurser underveis etter instrukser fra lagets sportsdirektør. Hans spisskompetanse er også av høy kvalitet, hvilket han viste forrige sesong ved å vinne etappe i Giro d`Italia og Danmark Rundt totalt. Men, i de største rittene kan ikke Kurts muligheter realiseres på bekostning av lagets suksess.

En annen grunn til at Team CSC lykkes, er at laget jobber bevisst med verdibasert lagbygging. Rytterne og støtteapparatet trener på, og lever etter de fire verdiene: Kommunikasjon, respekt, lojalitet og forpliktelse. Ingen har en fremtid i laget hvis man ikke etterlever de prioriterte verdiene i konkurranser og på trening, og ellers i livet.For meg er Kurt Asle Arvesen årets lagspiller- han er vel den eneste nordmann som “spiller på” verdens beste lag i sin idrett. Kanskje juryen må tenke i nye baner til neste års kåring?