Selv om en fotballkamp varer i 90 minutter, er det ofte et øyeblikks magi eller idioti som blir stående igjen som det vi husker. Øyeblikkene som avgjorde kampen, og som kanskje kan avgjøre en hel sesong. Sekundene som skiller vill jubel fra dyp fortvilelse. Watford brukte 58 sekunder på å senke Wolverhampton. 30 sekunder skilte Mourinho fra en sårt etterlengta triumf på Stamford Bridge.
Her er de fem øyeblikkene jeg kommer til å huske best fra denne fotballhelga:
1. 30 sekunder
Så nære var Mourinho å vinne på Stamford Bridge. En bragd ingen Manchester United-trener har klart siden Sir Alex Ferguson. I fotball kan 30 sekunder være forskjellen på himmel og helvete. Marginene avgjør. Et par ukonsentrerte sekunder straffes knallhardt. Som da Paul Pogba glapp i markeringa på corner, og Rudiger satte inn 1-0. Man så tydelig hvor sint og frustrert Pogba var etterpå. Jeg håper det var ham selv kjeftinga var retta mot, for målet er ene og alene hans ansvar. En annen som nok sliter med å se seg selv i speilet etter storkampen, er Marcos Alonso. Da Martial satte inn 1-1, lå Alonso på gresset og hadde vondt. Det er lov å få vondt i en fotballkamp. Men du skal ha utrolig vondt for å ikke klare å komme deg opp og gjøre et forsøk på å hindre scoring i en sånn kamp. Da skal du ha så vondt at du ikke kan spille videre. Men Alonso var oppe på beina igjen kort tid etterpå, og kunne fint spille resten av kampen. Mange mener han prøver å få dommeren til å blåse av for hodeskade. Det gjør det bare verre. Chelseas supportere har all grunn til å være forbanna etter en slik opptreden.
Martial fiksa 2-1, og kunne ha blitt den virkelig store helten. Triumfen var bare 30 sekunder unna. Så dukka Ross Barkley opp som tidenes party pooper for alle som har hjerte sitt i den røde delen av Manchester. 2-2, og fullt fyr på brua. Marco Ianni hissa på seg Mourinho, og også ute på banen ble det i overkant amper stemning. I etterkant har Sarri fått Ianni til å beklage overfor Mourinho. Sett i lys av det rullebladet José selv har, burde det ikke være veldig vanskelig å få tilgivelse. Det er selvsagt ikke bra at man får tilløp til håndgemeng på sidelinja. Samtidig er det deilig å se hvor mye slike kamper betyr for de involverte. Fotball er følelser, enten man er supporter på tribuna, eller manager på sidelinja. Som supporter ville jeg heller hatt en trener som klikker i vinkel når kampen avgjøres på overtid, enn en trener som sitter rolig på benken og ser ut som han knapt bryr seg.
Mourinho og Sarri skværer opp etter kampen. (Foto: Scanpix)
2. Historiske Sessegnon
Det var mye optimisme rundt Fulham før sesongen, men de har fått et tøft gjensyn med Premier League. De lekker som en sil bakover, og har allerede sluppet inn 25 mål. Det er så ille at ingen andre lag i topp fem-ligaene har sluppet inn flere mål så langt. Du vet du har problemer defensivt når Cardiff scorer fire mål mot deg. Men selv om Cardiff vant 4-2, fikk Fulham-supporterne med seg et historisk øyeblikk som et lite plaster på såret.
Før sesongstart snakka vi mye om Ryan Sessegnon. Vidunderbarnet alle storklubbene sikla etter. Gutten som allerede hadde spilt seg inn i Fulhamsupporternes hjerter. Sessegnon fillerista forsvarsrekker i Championship i fjor, og scora totalt 16 mål. På lørdag kom den aller første scoringa i Premier League. Dermed ble han ikke bare Fulhams yngste målscorer i Premier League. Han ble også den første spilleren født på 2000-tallet som har scora i Premier League.
3. Lamela skrur tiden tilbake
Finnes det silkemyke headinger? Ja. Érik Lamela beviste det i helga. Touchen er så perfekt. Han har full kontroll, og styrer ballen i hjørnet med et deilig lite nikk. Forarbeidet fra Sissoko er også glitrende, og som @magneme skrev på twitter: “Sissoko til Lamela. 60 millioner utskjelte pund”. Begge spillerne har fått mye kritikk, men sammen ble de matchvinnere nå i helga. Og selv om mange kanskje hadde gitt opp Lamela før denne sesongen, ser det ut til at det fortsatt ikke er for sent for 26-åringen. Det har nemlig skjedd noe med Lamela i år. Potensialet har alltid vært der, men skader og sviktende form har gjort at han aldri har fått det helt til i Tottenham. Nå begynner han å minne om den spilleren han var i Roma. Når Lamela i form, er det en nytelse å se ham spille. På de siste åtte kampene han har spilt for Tottenham, har han fem mål og tre målgivende pasninger. Det ser ut til at Pochettino endelig får betalt for å ha beholdt troen på den lekne argentineren.
Øyeblikker der Lamela sikrer tre poeng for Tottenham. (Foto: Scanpix)
4. Watfords drømmemål
Har du ennå ikke sett Watfords to scoringer mot Wolverhampton? Da må du gjøre det sporenstreks! Watford brukte bare 58 sekunder på å score to av helgas mest spektakulære mål. Første Étienne Capoue, som tydeligvis lever etter mottoet “den som intet våger, intet vinner”. Fra rundt 30 meter lada han slegga, og skuddet var så hardt at Rui Patricio knapt rakk å reagere. Et snaut minutt senere var det klart for Roberto Pereyra-show. Han fikk ballen rett utenfor 16-meteren, brukte én touch på å få med seg ballen videre og skrudde ballen i mål med utsiden av foten. Det er en helt fantastisk avslutning. Et mesterverk. Dermed gikk Wolverhampton på sesongens andre tap, og Watford fikk sin første seier siden 2. september.
5. Kevin er tilbake
Manchester City vant oppskriftsmessig mot Burnley, og ga seg ikke før det sto 5-0. De er fortsatt à poeng med Liverpool, men har en helt overlegen målforskjell. Med et målsnitt på 2,9 per kamp og kun 3 innslupne mål så langt i Premier League, skulle man kanskje tro at Manchester City allerede har alt de trenger. Likevel finnes det ikke et lag i verden som ikke blir bedre av å kunne bruke Kevin De Bruyne. Han har vært blant Premier Leagues aller beste spillere i flere år, og er en av Peps mest betrodde menn. Etter 66 dager ute med skade var han endelig tilbake på banen på lørdag. I hans fravær har Eden Hazard seila opp som en tidlig favoritt til å vinne årets spiller. Kanskje skal De Bruyne nå vise hvem som er den beste belgieren i England. Han var Manchester Citys beste spiller i fjor, og hadde sannsynligvis vunnet prisen hvis ikke Salah hadde scora i så og si hver eneste kamp. Nå som Kevin er tilbake, har Manchester City et ekstra våpen i et allerede imponerende arsenal.
Selv om runden allerede har gitt oss mer enn nok drama, drømmescoringer og herlige prestasjoner er runde fremdeles ikke over. I kveld tar Arsenal i mot Leicester. Med seier i den kampen er Emerys gutter à poeng med rivalene i Chelsea og Tottenham, to små poeng bak Liverpool og Manchester City. Her er det bare å finne fram popcornet og benke seg foran TVen!