Sykkelsesongen bygger seg opp. Så langt har oppmerksomheten rundt sporten skutt fart – mye takket være Lance Armstrong og hans dristige comeback. Men, vi ser også konturene av et generasjonsskifte i toppen, kombinert med nye lag som utfordrer de etablerte. Og, jeg syns også vi ser de første virkelige resultatene av dopingkampen. Det er langt vanskeligere å lure systemet, og for meg virker det som rytterne blir mer normalt slitne. Som på de hardeste etappene i Paris-Nice.
Milano – San Remo var den første endagsklassikeren, og ble som ventet en kamp mellom «gladiatorene» – de beste spurterne. Mark Cavendish bekreftet sin råhet, men det var på hengende håret at Heinrich Haussler ikke stakk av med potten. Han har for meg vært vårens store rytter. Hans offensivitet har fascinert meg i flere år, men han var i ferd med å gli over i kategorien «lovende, men en som ikke tok det siste steget». Dette selv om han har etappeseire i Vueltaen og Dauphine Libere. Men en gutt som flytter fra foreldrene i Australia til bestemor i Cottbus 14 år gammel for å bli syklist må ha «galskapen» som ofte er nødvendig for lykkes. Nå er han der.
Jeg har sagt det før, Cervélo er vårens vinner. De har kjørt med stor selvtillit og som et lag fra Tour of Qatar. To mann på pallen i MSR var bekreftelse god nok, og hyggelig for Thor med sin andre pallplass i rittet. Nå er det stille fjorten dager «før stormen» med Flandern rundt, Gent-Wevelgem og Paris-Roubaix i løpet av åtte dager. Cervélo-gutta har vist at de behersker brostein, noe CV`en til rytterne også viser med tidligere gode resultater i de nevnte rittene. Da sammensetningen av laget ble offentliggjort, var Thor den store vinneren for meg. For Jean-Paul van Poppel og folkene rundt laget har virkelig satt sammen et lag for de store klassikeropplevelser. Lykkes ikke den ene, står det andre klar til å overta. Thor er kapteinen, men Haussler er også god nok til å vinne. Hvem som er best av de to er jeg jammen ikke sikker på, og det spiller liten rolle – konkurrentene får dermed mer å bekymre seg over. I tillegg har Andreas Klier og Roger Hammond tidligere stått på pallen i de samme rittene.
En honnør til Gabriel Rasch, gutten fra Hole på Ringerike, kommunen som til dels drives av skattepengene til Olaf Thon. Gabba har kjørt sterkt og er selvskreven på laget om fjorten dager. Jeg ville også satset på ham i Tour de France. Mannskapet til Cervélo kan vinne etappeseirer, og da er Gabba god å ha i tilretteleggingen på de aktuelle etappene.
Sportsdirektør Patrick Lefevre i Quick Step bør bekymres etter det som er vist så langt. Laget hans vant både Flandern rundt (Stijn Devolder) og Paris-Roubaix (Tom Boonen) i fjor. Sesongen er langt på vei mislykket hvis ikke minst én av triumfene gjentas i år. Devolder og Boonen er etter skjema, de har fått Allan Davis, som er god tilvekst, men neppe som en vinner. Devolder vinner kun hvis han kan gå løs alene, som han gjorde i fjor. Men, feltet vil på en helt annen måte være obs i år. Det er et sterkt lag, men de er avhengig av en Boonen i superform. Det er mange andre selvsagt: Rabobank har et godt lag, og det er andre gode ryttere uten de helt gode medspillerne. Erfaring tilsier at seire i Flandern rundt og Paris-Roubaix havner i lag med topp avslutningskompetanse kombinert med et bredt og godt lag. Gled dere TV-seere – vi viser alt på vår kanal.
Søndag starter femdagersrittet Vuelta Castilla Y Leon, også det på TV2 SPORT. Der Astana spiller ut fjorårsvinner Alberto Contador, supplert med Lance Armstrong og Levi Leipheimer. Alejandro Valverde møter med et godt lag, det samme gjør Rabobank med Denis Mentsjov i spissen. Tredje etappe har mål på en fjelltopp, og der får vi virkelig se hvor langt Lance er kommet i forberedelsene.
Også dukker Carlos Sastre opp med flere av sine antatte støttespillere i Touren. Når rytterne er i mål i Valladolid neste søndag kan vi gjøre opp en status over etapperittferdighetene så langt. Det blir spennende å se Sastre. Jeg forventer ikke at han vil være i fremste rekke, det er han aldri på denne tiden av sesongen. Men, vi får en pekepinn om Cervélo også vil ha et lag som gir pallplass i de virkelige harde etapperittene. I Paris-Nice ble bestemann nr. 55(Haussler) og de hadde ingen som maktet de harde bakkene i Provence. I Tirreno-Adriatico var Gabriel best som nr. 42. Når vi har sett hva som skjer vakre Castilla-Leon vet vi mer. Foreløping står jeg på at Cervélo så langt er årets beste klassikerlag, og har ryttere som vil vinne etapper. Og da vet vi også om Astana har mer å kjøre med enn i Paris-Nice. Det må ha vært et skremmeskudd. Gled dere.
En liten fotnote og hyllest til Edvald Boasson Hagen – en flott tempoetappe i Tirreno. Videreutvikl tempoferdighetene, da blir OL i London en opplevelse for Norge.